Gå til innhold
Hundesonen.no

Over the rainbowbridge


Linevh

Recommended Posts

Over the rainbowbrigde

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.

When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge.

There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together. There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable.

All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor; those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by.

The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.

They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent; His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster.

You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart .

Then you cross the Rainbow Bridge...together...

Original tittel: Over the Rainbow Brigde Forfatter: ukjent

==================================================

===========

Her kommer den på Norsk

På den vakreste plassen i himmelen finnes regnbuebroen

Når et høyt elsket dyr dør,kommer det til regbue broen.

Der finnes det store gress sletter,

vakre innsjøer og høye fjell hvor de kan leke så mye de vil sammen.

Det er masse mat og drikke, og solen skinner hele dagen.

Alle dyr som har vært syk blir helbredet og alle som er skadet blir

igjen friske og sterke,akkurat slik vi husket dem.

Alle dyrene er lykkelige og koser seg.

Men en ting vil de aldri glemme: Den personen som elsket dem høyest.

Og de savner den personen grusomt.

De løper rundt og leker sammen hver dag.

Men en dag stopper en av dem opp og myser ut mot horisonten.

Øynene sperres opp og han begynner og skjelve.

Plutselig forlater han de andre og løper

mot det han så på.

Han løper fortere og fortere.

Han har fått øye på deg.

Og når dere møtes hopper han opp på deg og slikker deg vennlig

og overlykkelig i fjeset.

Og dere blir enig om å aldri skilles igjen.

Du holder hodet til det vakre kjæledyret ditt og ser det

dypt inni de glade øynene.

Han har vært vekke så utrolig lenge.

Men har aldri blitt glemt.

Du gir ham en god klem og dere reiser dere opp.

Så går dere over regnbue broen sammen.

-Det hjelper faktisk, å lese den :) Da vet du at hunden din er i gode og trygge hender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg tror på det :) Men det er litt søtt. Og forestille seg hunden sin der! Det er litt beroliggende, på en måte

Men hvist dette skulle stemme, da har jeg mange som venter på meg...

Begge mine tidligere hunder, Jonas og Rambo er der, hesten min Blue, 5 katter og 4 kaniner, samt 2 chinchillaer. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvist dette skulle stemme, da har jeg mange som venter på meg...

Begge mine tidligere hunder, Jonas og Rambo er der, hesten min Blue, 5 katter og 4 kaniner, samt 2 chinchillaer. :rolleyes:

hehe, da blir det folksomt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo trist. sånn er visst verden ;)

Men er det noen som har tips om "hvordan komme over en hund"? I så fall trenger jeg de ganske så fort :)

Men.. noe jeg lurer på, er det ikke normalt at vet. sier i fra om urnen med hunden blir forsinket? Nå har det gått 4 uker, og det skulle ha gått 3 uker.. Vi skulle liksom få beskjed om å hente den i den tredje uka.. hmm

synes det er litt respektløst å ikke ringe og si i fra:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...