Gå til innhold
Hundesonen.no

Hesten min er redd for å gå på hengeren!


GunhildM

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Jeg trenger tips om hvordan jeg kan få hesten min til å gå på henger.

Jeg har aldri sett han gå innpå selv (ikke lenge siden jeg fikk ham) men jeg hadde planlagt å reise vekk i helgen, men måtte avlyse fordi alle sa at han var så redd for å gå på hengeren og sa ting som: han stailer innpå, svetter, spenner seg, kan skade seg og en sa at hvis jeg hadde sett ham selv hadde jeg skjønt det.

Jeg vil gjerne ta han med meg til andre steder både på ferie for oss begge og på stevner andre steder.

Er det noen som har opplevd dette, eller vet hva jeg kan gjøre for å få ham til å gå fint innpå??

på forhånd takk;)

Skrevet
Hei alle sammen!

Jeg trenger tips om hvordan jeg kan få hesten min til å gå på henger.

Jeg har aldri sett han gå innpå selv (ikke lenge siden jeg fikk ham) men jeg hadde planlagt å reise vekk i helgen, men måtte avlyse fordi alle sa at han var så redd for å gå på hengeren og sa ting som: han stailer innpå, svetter, spenner seg, kan skade seg og en sa at hvis jeg hadde sett ham selv hadde jeg skjønt det.

Jeg vil gjerne ta han med meg til andre steder både på ferie for oss begge og på stevner andre steder.

Er det noen som har opplevd dette, eller vet hva jeg kan gjøre for å få ham til å gå fint innpå??

på forhånd takk;)

Et par enkle tips kan være:

1. Bruke en stor henger. Evnt. sette midt bommen så mye som mulig til den ene siden, da blir hengeren større bakover på den andre siden.

2. La han se en annne hest som han er trygg på og som er trygg på hengeren gå inn i hengeren først.

3. Tålmodighet.

Skrevet
Et par enkle tips kan være:

1. Bruke en stor henger. Evnt. sette midt bommen så mye som mulig til den ene siden, da blir hengeren større bakover på den andre siden.

2. La han se en annne hest som han er trygg på og som er trygg på hengeren gå inn i hengeren først.

3. Tålmodighet.

Disse grund tips til at laste en hest er meget nyttige, nå du prøver at laste hesten, finder du ud af mere om den, da nogle heste er bange for mørket i traileren eller rampens højde etc, så det er vigtigt at der måske står en på sidelinjen der ikke hjælper, men observerer den, så i kan finde ud af disse ting.

Hvilken trailer model skal i bruge til det, det kan også have noget at sige.

Edit: Husk at i skal prøve en dag hvor i har god tid, og ingen stress, kan være at lastningen ha været et stort stess førud

Skrevet

Det jeg har brukt å gjøre er å sette heste hengeren på ridebanen, med bil... Så legger jeg mat inni hengeren. Så kan den få lov til å stå der en stund alene og fundere litt på om den skal gå inn eller ikke. Hesten er da ikke stressa og det er ingen som prøver å få den inn. Men den kan da velge det helt selv.. Og det har som regel funket. Gi den litt tid.

Skrevet

Slenger meg på det de andre sier her, og legger til:

Ikke dra han inn på hengeren, så han blir mer redd. Da blir han som oftest usikker på deg også. Og det vil du ikke.. :thumbs:

La han få lukte litt å se at det ikke er så farlig. Ha GOD tid og tålmodighet - Viktig!

Når du først får han opp på hengeren la han gå ut igjen med en gan, så litt lengre tid inni for hver gang.

Lykke til :banana:

Skrevet

Skulle sende tilbake en hest en gang. Tror vi brukte tre fire timer for å få henne inn på hengeren.

Leide inn en annen hest først.. og vips så tuslet hun etter!

Kanskje det kunne vært en ting å prøve :thumbs:

Skrevet
Skulle sende tilbake en hest en gang. Tror vi brukte tre fire timer for å få henne inn på hengeren.

Leide inn en annen hest først.. og vips så tuslet hun etter!

Kanskje det kunne vært en ting å prøve :thumbs:

Dette hjælper som regel ikke på heste der er bange for hængeren, kun hvis de ikke er vant til at blive læsset, da traileren virker mørkere og har mindre plads, husk at de er flugt dyr, så det er en naturlig reaktion på små mørke rom.

Jo større og lysere hængeren er jo mere trygge føler de sig.

Skrevet

Takk for alle tipsene :angry:

Har ikke fått mulighet til å prøve de ut enda, men jeg gikk tilfeldigvis mot en åpen henger og måtte bare se om han var så redd dom de skulle ha det til.. Jeg stod på lemmen og han kom etter med en gang, men jeg stoppet der siden det ikke var min henger :rolleyes:

De har tydeligvis prøvd å ta en hest innpå før ham, men det har ikke virket sier de..

Det jeg synes er rart er at hvis jeg vil ha ham med meg på stevne så er det helt greit, men hvis jeg vil ta ham med meg på beite så får jeg denne kommentaren: jeg synes det er unødvendig å skade den beste skolehesten (han er privateid skolehest) de har bare for at du skal få viljen din... :icon_redface:

Skrevet

Lyder rart at du gerne må det ene, men ikke det andet.

Problemet er helt sikkert at de på et eller andet tidspunkt har tvunget hesten i hængeren, og det kan skabe frygt.

Men lån hænger en dag og ikke stress, sørg for at du har god tid gør hængeren så stor og lys som muligt, hvis den ha en sidedør, så åben den og evt fjern skillerummet, tag hesten så tæt på hængeren den selv ønsker at gå, og lad slappe af der, i går kun et skridt fremover, når hesten slapper af og føler sig tryg, oftest må man selv rykke et ben frem på den ad gangen og hold den da i ro til den føler sig tryg(den må ikke bakke væk) hyg med den, hav noget godt hø/foder/gulerødder etc du kan give den.

Når i får hesten ind første gang så luk bag den, men ikke kør med den, bare last den ud efter at den har stået der et par minutter i ro, og gentag det nogle flere gange før i kører en tur med den , men hvis i har mulighed for at træne et par gange om ugen, så den lærer at stole på dig og at det ikke er farligt.

Skrevet

Det kan sikkert stemme at han er blitt tvunget innpå. De har sagt at de har brukt to longeliner bak ham og en som dro ham innpå...

Ridelæreren min tror han har hatt en dårlig opplevelse på henger, men det er ingen som vet hva som har skjedd hvis det er derfor han er redd <_< Hun sa også at det ikke er noe vits i å trene ham fordi hun mener at hester over 11 år ikke kan trenes til å gå på henger, men det har jeg aldri hørt om og andre jeg har spurt sier at det bare er tull :icon_redface:

Må jeg bruke beskyttelse på ham når jeg trener på å gå på henger??

Skrevet
Det kan sikkert stemme at han er blitt tvunget innpå. De har sagt at de har brukt to longeliner bak ham og en som dro ham innpå...

Ridelæreren min tror han har hatt en dårlig opplevelse på henger, men det er ingen som vet hva som har skjedd hvis det er derfor han er redd <_< Hun sa også at det ikke er noe vits i å trene ham fordi hun mener at hester over 11 år ikke kan trenes til å gå på henger, men det har jeg aldri hørt om og andre jeg har spurt sier at det bare er tull :)

Må jeg bruke beskyttelse på ham når jeg trener på å gå på henger??

Brug gerne et par gamacher og et par klokker så den ikke får trådt på sig selv.

Står hesten her i bergen?

Så kunne jeg gerne tage med ud at se på den en dag, med hensyn til læsning.

Det at bruge longer er et godt hjælpeværktøj, hvis man ved hvordan man skal bruge dem som støtte, og ikke tvang som oftest er en kæmpebrøler, og bliver gjodt hvis man har travlt.

Skrevet

Jeg vet om flere med samme problem som har brukt target stick (som vi bruker i klikkertrening) for å få hesten på hengeren. Det kan ta litt tid siden jeg regner med at hesten ikke er klikkertrent fra før av, og ikke har lært selv å være kreative. Allikevel er hester veldig enkle dyr å klikkertrene.

Det starter at du har en lang pinne (hva som helst, så lenge den er 30-50 cm ca) med en signaliserende ende.

Target stick: http://dogtraining.dk/shop/images/Thekla-med-target.jpg

Når jeg har lært target stick på hest har vi brukt en ende som er laget av stoff, slik at den blir mykere og mer egnet for hestens mule.

Målet er å lære hesten å berøre enden av target med mulen slik at den følger etter den for å oppnå godis.

Prøv med sukkerbiter, gulerotbiter og det hesten din liker best, og klikk med en klikker hver gang den ser på targeten/berører den litt eller nærmer seg den. Du skal nå "shape" inn atferden "touch på target", hvor du klikker og belønner for atferd som ligner mer og mer sluttmålet (at hesten skal touche target med mulen). Hesten vil etterhvert som den forstår poenget følge etter target for å nå borti den, få klikk og deretter godis.

Tren på at hesten følger etter target rundt omkring (varier på hvilket terreng den skal følge) og belønn godt hver gang den er borti. Da vil det å nå i target assosieres med noe positivt.

Når du da fører target bort til hengeren vil det bli mye mindre skummelt for hesten å nærme seg ("den kule target er på hengeren, da må jo hengeren være et kult sted å være"). Hold target på et sted hvor hesten tør å våge seg (f.eks starten på rampen). Ikke tving hesten til noe, men vær tålmodig og la den selv bestemme når den vil touche target. Når den ikke føler noe press, men gjør det på eget intiativ, vil treningen bli vellykket. Når hesten toucher får den verdens kuleste belønning, og rampen assosieres med noe positivt. Gjør dette flere ganger og flytt target lengre og lengre oppover rampen, for så helt inn i hengeren. Husk at den alltid skal belønnes når den gjør noe den ikke ville turt tidligere, og når den toucher target. Det er viktig å ikke kreve for mye av hesten. Blir det for skummelt trekker den seg tilbake og du må også gå tilbake i treningen. Gjør heller hesten gradvis trygg.

Neste gang du tar hesten på hengeren vil dette gå enda fortere, siden hesten nå vet hva som venter den dersom den går på rampen. Rampen og hengeren vil bare bli kulere, fordi hesten vet at rampe+henger=godis.

  • 1 month later...
Skrevet

Min forrige hest skal visstnok ha vært et helvette å få på henger hos de forrige eierne.... Det jeg gjorde var å trene endel på det på rolige vindstille kvelder, når det ikke var så mye folk til stede.... Sette opp paller for å lage en "tunnel" inn til hengeren og rett og slett ta tiden til hjelp ved å gå mot hengeren, uten å se på han (ikke se på hesten i dte hele tatt, og ikke snakk før den er på hengeren og ikke napp i tauet, bare lag motstand), feste leietauet under mulen og rett og slett holde fast sålenge han sto stille eller gikk bakover og slippe opp når han gikk fremover, slik sto vi og styra frem og tilbake en liten time den første gangen... de neste gangene en halvtime, så et kvarter... De siste to årene jeg hadde han brukte jeg aldri mer enn 5 minutter på å få han lastet, og han var ikke redd i det hele tatt...

Sørget også for at hengeren sto stille og at han fikk mat en stund etter at han var lastet før vi kjørte.

Så om du har god tid og ikke har sansen for longelinemetoden e.l kan det annbefales å anngripe det på en sånn måte :icon_confused:

Skrevet
Et par enkle tips kan være:

1. Bruke en stor henger. Evnt. sette midt bommen så mye som mulig til den ene siden, da blir hengeren større bakover på den andre siden.

2. La han se en annne hest som han er trygg på og som er trygg på hengeren gå inn i hengeren først.

3. Tålmodighet.

Signerer den helt klart!

  • 1 month later...
Skrevet

Hei... som de andre sier er det viktig gå bruke lang tid, ikke stress da blir hesten også stressa.. la hesten snuse litt på hengeren.. få den til å gå mot den.. og når hesten stopper så rygger du den... og når hesten først kommer inn på hengeren, så ryg den ut igjen... gjør det mange ganger... så er det bare å lukke den å kjøre... måtte gjøre dette med min gamle hest...

Skrevet

Ser det anbefales å skyve skilleveggen til sides. Jeg er uenig i det.

Den MÅ stå på plass for at man skal få bakbommen på plass, og mange heste ruser baklengs ut når skilleveggen skyves inntil igjen.

Senest for en uke siden ble jeg vitne til det. Ponnien raste baklengs ut, mistet balansen og datt bokstavlig talt på rævva. Resultat: Blødende sår på begge hasene. Halt i begge bakben.

Det beste rådet jeg kan gi er: Bruk tid. Ha tålmodighet, og tren jevnlig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...