Gå til innhold
Hundesonen.no

Fugleunge!


Walla

Recommended Posts

I dag da jeg skulle gå hjem fra skolen så jeg en liten skjære unge i grøfta. Jaja tenkte jeg og så på den mens jeg gikk forbi. Men den verken fløy eller rørte på seg. Jeg stoppet og så på den og den var så pjuskete og redd stakkar. Jeg så etter et rede oppi trærne som jeg kanskje tenkte den kunne ha falt ned fra men kunne ikke se noen. Jeg har ikke hjerte til å gå fra en sånn nydelig skapning så jeg tok den med hjem.. :rolleyes:

Jeg satt den i en rund balje med litt gress og en skål med vann i. Har et tynt laken over når jeg ikke er hos den sånn at den får litt fred. Men jeg lurer egentlig på hva jeg skal gjøre. Har noen av dere funnet en fugle unge none gang og i tilfelle hva gjorde dere med den..? Jeg gravde opp mark og la litt brød hos den, men den drikker bare. Den har ikke villet spise enda.. =/

Jeg lagde et "rede" til den ;P. Tok en halvdel av et påske egg og la litt bomull nederst og gress og kvister oppi :) Sånn at den har noe å sove i...

Tok noen bilder med mobilen;

fugleungegm1.png

fugleunge2om3.png

Edit; gjorde bildene mindre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg satt den tilbake der jeg fant den. Det var litt vanskelig å bare gå fra den da jeg så den, men nå skjønner jeg jo at jeg ikke skulle rørt den en gang.. Er litt etter klok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at jeg skulle treffe på denne tråden nå. Jeg fant nemlig en skjæreunge i dag jeg også. Stod i solsteken midt i veien. Tok den opp og løftet den noen meter unna inn i skyggen og vekk fra veien. Var ikke måte på skrik og skrål fra foreldrene, så de passet godt på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe foreldrene til den jeg fant finner ungen sin igjen også :) Håper ikke de tenker sånn; huff den lukter menneske, den vil vi ikke ha lenger.. :)

At fugler tenker sånn er visst bare en myte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Låner denne tråden litt jeg. Jeg og en kompis fant en fugleunge(måke?) igår, og den var på en lager plass, gjemte seg bak noen paller. Og vi tok den med......utrolig dumt gjort av oss sikkert, men den løp rundt der alene i mange timer, og når vi tok den opp fløy det noen måker over oss, men så ikke ut som de brydde seg noe særlig. Vi ga den litt makrell og vann, og den spiste, så nå lurer jeg på om vi skal fortsette å mate den hos kompisen min(der den er nå), eller sette den tilbake å la naturen gå sin gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner denne tråden litt jeg. Jeg og en kompis fant en fugleunge(måke?) igår, og den var på en lager plass, gjemte seg bak noen paller. Og vi tok den med......utrolig dumt gjort av oss sikkert, men den løp rundt der alene i mange timer, og når vi tok den opp fløy det noen måker over oss, men så ikke ut som de brydde seg noe særlig. Vi ga den litt makrell og vann, og den spiste, så nå lurer jeg på om vi skal fortsette å mate den hos kompisen min(der den er nå), eller sette den tilbake å la naturen gå sin gang?

Det med å la naturen gå sin gang lurte jeg også på.. Vi ringte til disse dyre folka.. (husker ikke hva det heter) som man skal ringe til hvis man finner er skadet dyr eller no, og han mannen som tok telefonen var driit forbanna for at jeg hadde tatt den med hjem :lol: Han var streng og sa med en gang at jeg måtte legge den tilbake der jeg fant den. De har jo sikkert litt peiling så det er kanskje det beste tenkte jeg og satte den tilbake..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å la naturen gå sin gang lurte jeg også på.. Vi ringte til disse dyre folka.. (husker ikke hva det heter) som man skal ringe til hvis man finner er skadet dyr eller no, og han mannen som tok telefonen var driit forbanna for at jeg hadde tatt den med hjem :) Han var streng og sa med en gang at jeg måtte legge den tilbake der jeg fant den. De har jo sikkert litt peiling så det er kanskje det beste tenkte jeg og satte den tilbake..

Hm, nå har denne vært hos han i garasjen. Den blir matet med makrell (i tomat, uten tomatsausen)... Jeg ska opp der idag da han er på ferie, men kan jeg ennå sette den tilbake, eller er det å drepe den...? Kan den få et godt liv selv om den vokser opp hos mennesker? Eller er det veldig dårlig gjort mot den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo fostret opp en skogsdueunge for et par år siden. Det var ganske tidkrevende, men dua ble stor og flott og kommer tilbake hvert år (de merket den). I dette tilfellet fikk de tips av "fagfolk" om hvordan de skulle gå fram. Det gikk altså fint, og fuglen lærte seg å fly som bare det. Årsaken til at denne ble tatt inn var at mora ble drept da vaktmesteren på barneskolen her hugget ned et digert tre der de hadde bygget rede. Moren ble rett og slett skviset av treet.

F.eks. gråtrostunger ser jeg ikke poenget med å prøve å oppfostre. Det er så mange av dem, og det er en del av naturens gang at noen av dem dør. De er dessuten svært vanskelige å fostre opp - snakker av erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en svaleunge i stallen en sommer. Den var nesten uten fjær, og halvdau..

Svak som jeg er, så tok jeg den med hjem, lagde "rede" og fanget så mange fluer og mygg jeg klarte.. Måtte tvangsfore den de første gangene (brukte pinsett) men etter hvert begynnte den å pipe og gape hver gang den så meg! Vi fikk kjøpt flust med fluelarver (mange var blitt til fluer) i sportsbuttikken, og det gikk ned som bare fy!

Jeg hadde han (døpte han Ludvik) i en uke, og på den uka fikk han fjør, og begynnte å fly!

Så tok vi han med tilbake i stallen, og lot han velge selv hva han ville gjøre, og da fløy han rett opp til familien sin igjen!

Han kom også tilbake til stalle hvert år:D

Det var en skikkelig solskinnhistorie faktisk:D

Er mange år siden nå, men husker han godt ennå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjære unger fortalter redet tidlig.. og hopper gjerne rundt på bakken en periode. Foreldrene passer godt på og mater ungene sine. Sett dette i flere tilfeller.. Ofte sett skjæreunger på bakken utenfor her, i trærne.. og rundt om. Og foreldrene er ikke langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...