Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar pei


RaW_DeNiM
 Share

Recommended Posts

Litt om Rasens Opprinnelse og alder

Det sies at shar pei stammer fra Guangdongprovinsen i det sørlige Kina, der den skal ha eksistert i flere århundrer, men mange mener det er mer korrekt å plassere den til kystprovinsene som ligger ved Sørkinahavet. Noen hevder at rasen kan være så gammel som 2 000 år eller mer, og dette støttes nå av en studie publisert i Science den 21. mai 2004[1]. Rasen viser seg å være nært beslektet med ulv. Den har blåsvart tunge, noe som klart indikerer et felles opphav med chow-chow. Studien viser imidlertid også at shar pei har molosserblod i årene, om enn i langt mindre grad enn ventet.

Hunderasen ble forbudt i Kina i 1974, men noen hunder ble eksportert fra Hong Kong til USA i 1970, og til Europa i 1980. Disse hundene har så dannet stammen i vestlig oppdrett av rasen, som klart har undergått endel forandringer i eksteriøret etter at den kom til vesten. Rasen har således blant annet fått flere og større hudfolder enn den opprinnelig hadde, noe som blant annet har ført til problemer med eksem.

Utseende, anatomi og fysikk

Shar pei er en kompakt og kraftig molosserhund med en kvadratisk profil, kraftig lend, kort pels og masser av løshud og hudfolder på framparten av kroppen og hodet. Hodet er forøvrig massivt og typisk molosser. Ansiktet er fullt av hudfolder, slik at øynene av og til kan være vanskelige å se - spesielt hos valper. Ørene er små og høyt ansatte, ganske tykke, og hengende. Halsen er kraftig, men hudfolder som kan strekke langt ut på ryggen, som er kort. Den har meget kraftig benstamme og kompakte labber. Halen er middels lang og bæres som regel i en oppreist bue over ryggen.

Pelsen er svært kort og føles ekstremt stiv ved berøring. Kun ensfargede hunder anerkjennes, i fargene sort, tan, brun, beige og gulbrun (ostebrun). Idealhøyden er 44-51 cm målt på skuldrene. Hannene er gjerne litt større enn tispene, men standarden sier ingen ting om vekten. Det er imidlertid vanlig at shar pei veier ca. 18-25 kg.

Bruksområde

Hunderasen har i Kina vært benyttet til såvel kamphund og vakthund, som til jakthund på villsvin og vokterhund for bufe. Man kan derfor slutte at den en gang i tiden må ha vært allsidig, og det er ingen ting som peker mot at den ikke fortsatt skulle være nettopp det.

Shar pei passer nok allikevel best som familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vil naturlig bli en god vakthund og kan godt brukes som kløvhund, men da må man ta hensyn til at hudfoldene som gjerne finnes utover ryggen kan skape problemer og sårskader. Forøvrig kan den brukes til en rekke former for hundesport, samt som utstillingshund.

Lynne og væremåte

Shar pei skal være en ypperlig familiehund, men den er ofte svært dominant ovenfor andre hunder. Den trenger derfor tidlig dressur og mye sosialisering med andre hunder i tidlig alder. Den passer derfor også best som familiehund for folk med erfaring. Som familiehund er den gjerne rolig, nærmest makelig anlagt, og lojal. Den skal være svært flink med barn, men som alle rovdyr skal man aldri la den omgås barn uten tilsyn fra voksne. Rasen trenger ellers daglig mosjon.

Annet

På grunn av de mange hudfoldene trenger rasen ettersyn jevnlig (også for øregangene), slik at det ikke oppstår eksem som ikke blir behandlet. Det er også kjent at rasen kan ha stoffskiftesykdommer og bittfeil.

Kilde: wikipedia

RASEBESKRIVELSE FOR SHAR PEI

Opprinnelsesland: Kina

Hjemland: FCI

Helhetsinntrykk

Aktiv, kompakt. Godt samlet og kvadratisk bygget, middels

stor. Rynker over skallen og manken, små ører og et

”flodhest-liknende” snuteparti som gir et særpreget utseende.

Hannhunder større og kraftigere enn tisper.

Viktige proporsjoner:

Kroppslengden (fra brystbenspissen til sittebensknuten)

nesten lik mankehøyden, spesielt hos hannhunder. Snutelengden

lik skallelengden.

Adferd/temperament

Rolig, uavhengig, lojal og hengiven.

Hode:

Ganske stort i forhold til kroppen. Folder i pannen og kinn danner løs halshud.

Skalle: Flat, bred.

Stopp: Moderat.

Nesebrusk: Stor, bred. Sort farge foretrekkes, men enhver farge tilpasset pelsfargen tillatt. Vide og åpne nesebor.

Snuteparti: Meget rasetypisk. Bred fra ansatsen til snutespissen uten antydning til å avsmalne. Lepper og neserygg godt utfylt. Bulk på snuteansatsen tillatt.

Lepper: Blåsort tunge, tannkjøtt og lepper foretrekkes, rosa flekket tunge tillatt. Rosa tunge meget uønsket. Lysere farget hunder har ensfarget lavendelfarget tunge.

Kjever/tenner: Kraftige kjever. Perfekt, jevnt saksebitt, rette tenner. Overleppens folder ikke så tykke at de hindrer bittet.

Øyne: Mørke, mandelformede med et spesielt uttrykk. Lysere øyne tillatt hos lysere hunder. Øyelokk og syn skal ikke forstyrres av omliggende hud, rynker eller pels. Alle tegn på irritasjon av øynene er høyst uønsket. Ikke entropion.

Ører: Meget små, ganske tykke, formet som en likesidig trekant, lett rundet i tuppen. Høyt ansatte, tuppene peker forover mot øynene. Bredt plassert, ligger tett til skallen. Stående ører meget uønsket.

Hals: Middels lang, kraftig, godt ansatt mot skuldrene. Den løse halshud må ikke være overdrevent.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, moderat lange, god benstamme. Ikke rynker på forbena.

Skulder: Muskuløs, godt tilbakelagt, skråstilt.

Mellomhånd: Lett skråstilt, kraftig og smidig.

Poter: Middels store, kompakte, ikke sprikende. Godt knyttede.

Kropp: Overdrevent hud på kroppen hos voksne hunder er meget uønsket, bortsett fra moderate folder på manken og

haleansatsen.

Overlinje: Lett markert dip, svak lendebue.

Rygg: Kort, sterk.

Lend: Kort, bred, lett hvelvet.

Kryss: Ganske flatt.

Bryst: Bredt og dypt. Rekker til albuene.

Underlinje: Lett opptrukket under lenden.

Hale: Tykk og rund ved ansatsen, avsmalnende til en fin tupp. Karakteristiskt meget høyt ansatt. Kan bæres høyt og bøyet, tett rullet eller bøyet over til en av sidene av ryggen. Høyst uønsket med helt eller delvis manglende hale.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og muskuløse. Moderat vinklet. Sett bakfra rette og parallelle. Uønsket med hudfolder på lår, underlår og haser, samt tykk hud på hasene.

Haser: Lavt ansatt.

Poter: Som forpotene. Ikke sporer.

Bevegelser:

Trav foretrekkes. Frie og harmoniske, energiske, med god

steglengde i fronten og godt driv bak. Tendens til å snore når farten øker. Stive bevegelser uønsket.

Pels:

Hårlag:

Rasetypiskt kort, hardt og stritt på kroppen, vanligvis flatere på ekstremitetene. Ingen underull. Lengden kan variere fra 1cm til 2,5 cm. Aldri trimmet.

Farge:

Alle ensfargete akseptert, bortsett fra hvit. Halen og baksiden av lårene vanligvis lysere. Tillatt med mørkere

avskygninger ned langs ryggen og på ørene.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: 44 - 51 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil:

- Avvikelser fra saksebitt (lett overbitt tillatt).

- Snipete snute.

- Flekket tunge (unntatt rosa flekket).

- Store ører.

- Lavt ansatt hale.

- Pels lenger enn 2,5 cm.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

- Flat snute med stort overbitt; underbitt.

- Ensfarget rosa tunge.

- Innrullet underleppe som forstyrrer bittet.

- Runde, utstående øyne. Entropion, ektropion.

- Hud, folder eller pels som irriterer øyet.

- Stående ører.

- Manglende hale, stumphale.

- Store hudfolder på kropp (bortsett fra manke og haleansats)

og ben.

- Ikke ensfarget (albino, brindle, flekket, black-and-tan, markert sadel)

NB

Ethvert inngrep gjort for å endre rasen (spesielt lepper og øyelokk) eliminerer hunden

fra konkurranse.

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Hentet fra nkk sine sider.

Horsecoat Shar pei

horsecoat.jpg

Bearcoat Shar pei

Beerus1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...