Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar pei


RaW_DeNiM
 Share

Recommended Posts

Litt om Rasens Opprinnelse og alder

Det sies at shar pei stammer fra Guangdongprovinsen i det sørlige Kina, der den skal ha eksistert i flere århundrer, men mange mener det er mer korrekt å plassere den til kystprovinsene som ligger ved Sørkinahavet. Noen hevder at rasen kan være så gammel som 2 000 år eller mer, og dette støttes nå av en studie publisert i Science den 21. mai 2004[1]. Rasen viser seg å være nært beslektet med ulv. Den har blåsvart tunge, noe som klart indikerer et felles opphav med chow-chow. Studien viser imidlertid også at shar pei har molosserblod i årene, om enn i langt mindre grad enn ventet.

Hunderasen ble forbudt i Kina i 1974, men noen hunder ble eksportert fra Hong Kong til USA i 1970, og til Europa i 1980. Disse hundene har så dannet stammen i vestlig oppdrett av rasen, som klart har undergått endel forandringer i eksteriøret etter at den kom til vesten. Rasen har således blant annet fått flere og større hudfolder enn den opprinnelig hadde, noe som blant annet har ført til problemer med eksem.

Utseende, anatomi og fysikk

Shar pei er en kompakt og kraftig molosserhund med en kvadratisk profil, kraftig lend, kort pels og masser av løshud og hudfolder på framparten av kroppen og hodet. Hodet er forøvrig massivt og typisk molosser. Ansiktet er fullt av hudfolder, slik at øynene av og til kan være vanskelige å se - spesielt hos valper. Ørene er små og høyt ansatte, ganske tykke, og hengende. Halsen er kraftig, men hudfolder som kan strekke langt ut på ryggen, som er kort. Den har meget kraftig benstamme og kompakte labber. Halen er middels lang og bæres som regel i en oppreist bue over ryggen.

Pelsen er svært kort og føles ekstremt stiv ved berøring. Kun ensfargede hunder anerkjennes, i fargene sort, tan, brun, beige og gulbrun (ostebrun). Idealhøyden er 44-51 cm målt på skuldrene. Hannene er gjerne litt større enn tispene, men standarden sier ingen ting om vekten. Det er imidlertid vanlig at shar pei veier ca. 18-25 kg.

Bruksområde

Hunderasen har i Kina vært benyttet til såvel kamphund og vakthund, som til jakthund på villsvin og vokterhund for bufe. Man kan derfor slutte at den en gang i tiden må ha vært allsidig, og det er ingen ting som peker mot at den ikke fortsatt skulle være nettopp det.

Shar pei passer nok allikevel best som familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vil naturlig bli en god vakthund og kan godt brukes som kløvhund, men da må man ta hensyn til at hudfoldene som gjerne finnes utover ryggen kan skape problemer og sårskader. Forøvrig kan den brukes til en rekke former for hundesport, samt som utstillingshund.

Lynne og væremåte

Shar pei skal være en ypperlig familiehund, men den er ofte svært dominant ovenfor andre hunder. Den trenger derfor tidlig dressur og mye sosialisering med andre hunder i tidlig alder. Den passer derfor også best som familiehund for folk med erfaring. Som familiehund er den gjerne rolig, nærmest makelig anlagt, og lojal. Den skal være svært flink med barn, men som alle rovdyr skal man aldri la den omgås barn uten tilsyn fra voksne. Rasen trenger ellers daglig mosjon.

Annet

På grunn av de mange hudfoldene trenger rasen ettersyn jevnlig (også for øregangene), slik at det ikke oppstår eksem som ikke blir behandlet. Det er også kjent at rasen kan ha stoffskiftesykdommer og bittfeil.

Kilde: wikipedia

RASEBESKRIVELSE FOR SHAR PEI

Opprinnelsesland: Kina

Hjemland: FCI

Helhetsinntrykk

Aktiv, kompakt. Godt samlet og kvadratisk bygget, middels

stor. Rynker over skallen og manken, små ører og et

”flodhest-liknende” snuteparti som gir et særpreget utseende.

Hannhunder større og kraftigere enn tisper.

Viktige proporsjoner:

Kroppslengden (fra brystbenspissen til sittebensknuten)

nesten lik mankehøyden, spesielt hos hannhunder. Snutelengden

lik skallelengden.

Adferd/temperament

Rolig, uavhengig, lojal og hengiven.

Hode:

Ganske stort i forhold til kroppen. Folder i pannen og kinn danner løs halshud.

Skalle: Flat, bred.

Stopp: Moderat.

Nesebrusk: Stor, bred. Sort farge foretrekkes, men enhver farge tilpasset pelsfargen tillatt. Vide og åpne nesebor.

Snuteparti: Meget rasetypisk. Bred fra ansatsen til snutespissen uten antydning til å avsmalne. Lepper og neserygg godt utfylt. Bulk på snuteansatsen tillatt.

Lepper: Blåsort tunge, tannkjøtt og lepper foretrekkes, rosa flekket tunge tillatt. Rosa tunge meget uønsket. Lysere farget hunder har ensfarget lavendelfarget tunge.

Kjever/tenner: Kraftige kjever. Perfekt, jevnt saksebitt, rette tenner. Overleppens folder ikke så tykke at de hindrer bittet.

Øyne: Mørke, mandelformede med et spesielt uttrykk. Lysere øyne tillatt hos lysere hunder. Øyelokk og syn skal ikke forstyrres av omliggende hud, rynker eller pels. Alle tegn på irritasjon av øynene er høyst uønsket. Ikke entropion.

Ører: Meget små, ganske tykke, formet som en likesidig trekant, lett rundet i tuppen. Høyt ansatte, tuppene peker forover mot øynene. Bredt plassert, ligger tett til skallen. Stående ører meget uønsket.

Hals: Middels lang, kraftig, godt ansatt mot skuldrene. Den løse halshud må ikke være overdrevent.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, moderat lange, god benstamme. Ikke rynker på forbena.

Skulder: Muskuløs, godt tilbakelagt, skråstilt.

Mellomhånd: Lett skråstilt, kraftig og smidig.

Poter: Middels store, kompakte, ikke sprikende. Godt knyttede.

Kropp: Overdrevent hud på kroppen hos voksne hunder er meget uønsket, bortsett fra moderate folder på manken og

haleansatsen.

Overlinje: Lett markert dip, svak lendebue.

Rygg: Kort, sterk.

Lend: Kort, bred, lett hvelvet.

Kryss: Ganske flatt.

Bryst: Bredt og dypt. Rekker til albuene.

Underlinje: Lett opptrukket under lenden.

Hale: Tykk og rund ved ansatsen, avsmalnende til en fin tupp. Karakteristiskt meget høyt ansatt. Kan bæres høyt og bøyet, tett rullet eller bøyet over til en av sidene av ryggen. Høyst uønsket med helt eller delvis manglende hale.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og muskuløse. Moderat vinklet. Sett bakfra rette og parallelle. Uønsket med hudfolder på lår, underlår og haser, samt tykk hud på hasene.

Haser: Lavt ansatt.

Poter: Som forpotene. Ikke sporer.

Bevegelser:

Trav foretrekkes. Frie og harmoniske, energiske, med god

steglengde i fronten og godt driv bak. Tendens til å snore når farten øker. Stive bevegelser uønsket.

Pels:

Hårlag:

Rasetypiskt kort, hardt og stritt på kroppen, vanligvis flatere på ekstremitetene. Ingen underull. Lengden kan variere fra 1cm til 2,5 cm. Aldri trimmet.

Farge:

Alle ensfargete akseptert, bortsett fra hvit. Halen og baksiden av lårene vanligvis lysere. Tillatt med mørkere

avskygninger ned langs ryggen og på ørene.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: 44 - 51 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil:

- Avvikelser fra saksebitt (lett overbitt tillatt).

- Snipete snute.

- Flekket tunge (unntatt rosa flekket).

- Store ører.

- Lavt ansatt hale.

- Pels lenger enn 2,5 cm.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

- Flat snute med stort overbitt; underbitt.

- Ensfarget rosa tunge.

- Innrullet underleppe som forstyrrer bittet.

- Runde, utstående øyne. Entropion, ektropion.

- Hud, folder eller pels som irriterer øyet.

- Stående ører.

- Manglende hale, stumphale.

- Store hudfolder på kropp (bortsett fra manke og haleansats)

og ben.

- Ikke ensfarget (albino, brindle, flekket, black-and-tan, markert sadel)

NB

Ethvert inngrep gjort for å endre rasen (spesielt lepper og øyelokk) eliminerer hunden

fra konkurranse.

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Hentet fra nkk sine sider.

Horsecoat Shar pei

horsecoat.jpg

Bearcoat Shar pei

Beerus1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...