Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt om Rasens Opprinnelse og alder

Det sies at shar pei stammer fra Guangdongprovinsen i det sørlige Kina, der den skal ha eksistert i flere århundrer, men mange mener det er mer korrekt å plassere den til kystprovinsene som ligger ved Sørkinahavet. Noen hevder at rasen kan være så gammel som 2 000 år eller mer, og dette støttes nå av en studie publisert i Science den 21. mai 2004[1]. Rasen viser seg å være nært beslektet med ulv. Den har blåsvart tunge, noe som klart indikerer et felles opphav med chow-chow. Studien viser imidlertid også at shar pei har molosserblod i årene, om enn i langt mindre grad enn ventet.

Hunderasen ble forbudt i Kina i 1974, men noen hunder ble eksportert fra Hong Kong til USA i 1970, og til Europa i 1980. Disse hundene har så dannet stammen i vestlig oppdrett av rasen, som klart har undergått endel forandringer i eksteriøret etter at den kom til vesten. Rasen har således blant annet fått flere og større hudfolder enn den opprinnelig hadde, noe som blant annet har ført til problemer med eksem.

Utseende, anatomi og fysikk

Shar pei er en kompakt og kraftig molosserhund med en kvadratisk profil, kraftig lend, kort pels og masser av løshud og hudfolder på framparten av kroppen og hodet. Hodet er forøvrig massivt og typisk molosser. Ansiktet er fullt av hudfolder, slik at øynene av og til kan være vanskelige å se - spesielt hos valper. Ørene er små og høyt ansatte, ganske tykke, og hengende. Halsen er kraftig, men hudfolder som kan strekke langt ut på ryggen, som er kort. Den har meget kraftig benstamme og kompakte labber. Halen er middels lang og bæres som regel i en oppreist bue over ryggen.

Pelsen er svært kort og føles ekstremt stiv ved berøring. Kun ensfargede hunder anerkjennes, i fargene sort, tan, brun, beige og gulbrun (ostebrun). Idealhøyden er 44-51 cm målt på skuldrene. Hannene er gjerne litt større enn tispene, men standarden sier ingen ting om vekten. Det er imidlertid vanlig at shar pei veier ca. 18-25 kg.

Bruksområde

Hunderasen har i Kina vært benyttet til såvel kamphund og vakthund, som til jakthund på villsvin og vokterhund for bufe. Man kan derfor slutte at den en gang i tiden må ha vært allsidig, og det er ingen ting som peker mot at den ikke fortsatt skulle være nettopp det.

Shar pei passer nok allikevel best som familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vil naturlig bli en god vakthund og kan godt brukes som kløvhund, men da må man ta hensyn til at hudfoldene som gjerne finnes utover ryggen kan skape problemer og sårskader. Forøvrig kan den brukes til en rekke former for hundesport, samt som utstillingshund.

Lynne og væremåte

Shar pei skal være en ypperlig familiehund, men den er ofte svært dominant ovenfor andre hunder. Den trenger derfor tidlig dressur og mye sosialisering med andre hunder i tidlig alder. Den passer derfor også best som familiehund for folk med erfaring. Som familiehund er den gjerne rolig, nærmest makelig anlagt, og lojal. Den skal være svært flink med barn, men som alle rovdyr skal man aldri la den omgås barn uten tilsyn fra voksne. Rasen trenger ellers daglig mosjon.

Annet

På grunn av de mange hudfoldene trenger rasen ettersyn jevnlig (også for øregangene), slik at det ikke oppstår eksem som ikke blir behandlet. Det er også kjent at rasen kan ha stoffskiftesykdommer og bittfeil.

Kilde: wikipedia

RASEBESKRIVELSE FOR SHAR PEI

Opprinnelsesland: Kina

Hjemland: FCI

Helhetsinntrykk

Aktiv, kompakt. Godt samlet og kvadratisk bygget, middels

stor. Rynker over skallen og manken, små ører og et

”flodhest-liknende” snuteparti som gir et særpreget utseende.

Hannhunder større og kraftigere enn tisper.

Viktige proporsjoner:

Kroppslengden (fra brystbenspissen til sittebensknuten)

nesten lik mankehøyden, spesielt hos hannhunder. Snutelengden

lik skallelengden.

Adferd/temperament

Rolig, uavhengig, lojal og hengiven.

Hode:

Ganske stort i forhold til kroppen. Folder i pannen og kinn danner løs halshud.

Skalle: Flat, bred.

Stopp: Moderat.

Nesebrusk: Stor, bred. Sort farge foretrekkes, men enhver farge tilpasset pelsfargen tillatt. Vide og åpne nesebor.

Snuteparti: Meget rasetypisk. Bred fra ansatsen til snutespissen uten antydning til å avsmalne. Lepper og neserygg godt utfylt. Bulk på snuteansatsen tillatt.

Lepper: Blåsort tunge, tannkjøtt og lepper foretrekkes, rosa flekket tunge tillatt. Rosa tunge meget uønsket. Lysere farget hunder har ensfarget lavendelfarget tunge.

Kjever/tenner: Kraftige kjever. Perfekt, jevnt saksebitt, rette tenner. Overleppens folder ikke så tykke at de hindrer bittet.

Øyne: Mørke, mandelformede med et spesielt uttrykk. Lysere øyne tillatt hos lysere hunder. Øyelokk og syn skal ikke forstyrres av omliggende hud, rynker eller pels. Alle tegn på irritasjon av øynene er høyst uønsket. Ikke entropion.

Ører: Meget små, ganske tykke, formet som en likesidig trekant, lett rundet i tuppen. Høyt ansatte, tuppene peker forover mot øynene. Bredt plassert, ligger tett til skallen. Stående ører meget uønsket.

Hals: Middels lang, kraftig, godt ansatt mot skuldrene. Den løse halshud må ikke være overdrevent.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, moderat lange, god benstamme. Ikke rynker på forbena.

Skulder: Muskuløs, godt tilbakelagt, skråstilt.

Mellomhånd: Lett skråstilt, kraftig og smidig.

Poter: Middels store, kompakte, ikke sprikende. Godt knyttede.

Kropp: Overdrevent hud på kroppen hos voksne hunder er meget uønsket, bortsett fra moderate folder på manken og

haleansatsen.

Overlinje: Lett markert dip, svak lendebue.

Rygg: Kort, sterk.

Lend: Kort, bred, lett hvelvet.

Kryss: Ganske flatt.

Bryst: Bredt og dypt. Rekker til albuene.

Underlinje: Lett opptrukket under lenden.

Hale: Tykk og rund ved ansatsen, avsmalnende til en fin tupp. Karakteristiskt meget høyt ansatt. Kan bæres høyt og bøyet, tett rullet eller bøyet over til en av sidene av ryggen. Høyst uønsket med helt eller delvis manglende hale.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige og muskuløse. Moderat vinklet. Sett bakfra rette og parallelle. Uønsket med hudfolder på lår, underlår og haser, samt tykk hud på hasene.

Haser: Lavt ansatt.

Poter: Som forpotene. Ikke sporer.

Bevegelser:

Trav foretrekkes. Frie og harmoniske, energiske, med god

steglengde i fronten og godt driv bak. Tendens til å snore når farten øker. Stive bevegelser uønsket.

Pels:

Hårlag:

Rasetypiskt kort, hardt og stritt på kroppen, vanligvis flatere på ekstremitetene. Ingen underull. Lengden kan variere fra 1cm til 2,5 cm. Aldri trimmet.

Farge:

Alle ensfargete akseptert, bortsett fra hvit. Halen og baksiden av lårene vanligvis lysere. Tillatt med mørkere

avskygninger ned langs ryggen og på ørene.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: 44 - 51 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil:

- Avvikelser fra saksebitt (lett overbitt tillatt).

- Snipete snute.

- Flekket tunge (unntatt rosa flekket).

- Store ører.

- Lavt ansatt hale.

- Pels lenger enn 2,5 cm.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

- Flat snute med stort overbitt; underbitt.

- Ensfarget rosa tunge.

- Innrullet underleppe som forstyrrer bittet.

- Runde, utstående øyne. Entropion, ektropion.

- Hud, folder eller pels som irriterer øyet.

- Stående ører.

- Manglende hale, stumphale.

- Store hudfolder på kropp (bortsett fra manke og haleansats)

og ben.

- Ikke ensfarget (albino, brindle, flekket, black-and-tan, markert sadel)

NB

Ethvert inngrep gjort for å endre rasen (spesielt lepper og øyelokk) eliminerer hunden

fra konkurranse.

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Hentet fra nkk sine sider.

Horsecoat Shar pei

horsecoat.jpg

Bearcoat Shar pei

Beerus1.jpg

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...