Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pusen døde her om dagen, den 28.05.08 . Hun ble kjørt over like nede i veien her, og vi fant henne like etter påkjørselen. Bilføreren kjørte bare videre, så vi vet ikke hvem som har gjort dette. Det er utrolig fort gjort å kjøre over en katt, men å la en katt ligge etter man har kjørt over den er forskammelig. Pusen hadde og halsbånd med mobilnr og addresse på. Men heldigvis fant vi jo ho like etter ulykken, det var en helt forferdelig følelse å løfte ho opp fra veien. Heldigvis døde hun med engang, det kan ihvertfall virke slik. Pusen var kjørt over rett ved mage regionen, så hun var ok rimlig knust innvendig. Heldigvis blødde hun ikke, og døde hun med engang ble hun hverfall ikke pint ihjel.

Pusen ble ikke 2 år engang. I mars 2007 tok vi henne inn etter at dun så og si hele vinteren hadde gått fra hus til hus og fått noe mat av hver nabo, for det var ingen som eide hu.. pusen antases å være født sommeren 2006 engang. Første gang vi så henne i nabolaget her var i oktober/november 06. Men i mars 2007 bestemte vi da og ta ho til oss, katten var da gravid og hadde mark, var syltynn og trengte et sted å bo. ingen naboer ville , eller kunne ha katten , så vi tok hu inn til oss!

Hun ble da kastert og vi tok abort på kattungene før de ble store nok til å fødes. Fra mars 2007 til 28.5.08 er den beste tiden jeg har tilbragt med en katt før. Hun var så snill, sjelen, akkurat som et lite barn for hun kunne si ifra hvis hun ville ha noe, hun var veldig lett å fortstå :hmm: Hun var svært leken, og fanget rotter og mus i store hauger! Godt likt av alle naboer, og utrolig godt likt av meg og samboeren min. De siste dagene har vært veldig trist, vi kan ikke helt skjønne at pusen vår er borte. Det eneste vi kan trøste oss med er alle de fine stundene vi hadde sammens med pusen vår, for det glemmer vi aldri, og det er bare vi og pusen som visste hvor godt vi hadde det sammen, og hvor glad vi var i hverandre. Det kan ingen ta fra oss, og vi håper pusen har det bra der ho er nå, men jeg vet ho hadde hatt det mye bedre her hos oss idag.

Pusen ble begravet i hagen samme dag, kun noen timer etter ulykken.

Hvil i Fred Pusen, mamma og pappa er veldig glad i deg! Du er det beste vi har hatt sammen! :hmm:

DSC00250.jpg

Bilde.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...