Gå til innhold
Hundesonen.no

"Pusen"


BjørnV
 Share

Recommended Posts

Pusen døde her om dagen, den 28.05.08 . Hun ble kjørt over like nede i veien her, og vi fant henne like etter påkjørselen. Bilføreren kjørte bare videre, så vi vet ikke hvem som har gjort dette. Det er utrolig fort gjort å kjøre over en katt, men å la en katt ligge etter man har kjørt over den er forskammelig. Pusen hadde og halsbånd med mobilnr og addresse på. Men heldigvis fant vi jo ho like etter ulykken, det var en helt forferdelig følelse å løfte ho opp fra veien. Heldigvis døde hun med engang, det kan ihvertfall virke slik. Pusen var kjørt over rett ved mage regionen, så hun var ok rimlig knust innvendig. Heldigvis blødde hun ikke, og døde hun med engang ble hun hverfall ikke pint ihjel.

Pusen ble ikke 2 år engang. I mars 2007 tok vi henne inn etter at dun så og si hele vinteren hadde gått fra hus til hus og fått noe mat av hver nabo, for det var ingen som eide hu.. pusen antases å være født sommeren 2006 engang. Første gang vi så henne i nabolaget her var i oktober/november 06. Men i mars 2007 bestemte vi da og ta ho til oss, katten var da gravid og hadde mark, var syltynn og trengte et sted å bo. ingen naboer ville , eller kunne ha katten , så vi tok hu inn til oss!

Hun ble da kastert og vi tok abort på kattungene før de ble store nok til å fødes. Fra mars 2007 til 28.5.08 er den beste tiden jeg har tilbragt med en katt før. Hun var så snill, sjelen, akkurat som et lite barn for hun kunne si ifra hvis hun ville ha noe, hun var veldig lett å fortstå :hmm: Hun var svært leken, og fanget rotter og mus i store hauger! Godt likt av alle naboer, og utrolig godt likt av meg og samboeren min. De siste dagene har vært veldig trist, vi kan ikke helt skjønne at pusen vår er borte. Det eneste vi kan trøste oss med er alle de fine stundene vi hadde sammens med pusen vår, for det glemmer vi aldri, og det er bare vi og pusen som visste hvor godt vi hadde det sammen, og hvor glad vi var i hverandre. Det kan ingen ta fra oss, og vi håper pusen har det bra der ho er nå, men jeg vet ho hadde hatt det mye bedre her hos oss idag.

Pusen ble begravet i hagen samme dag, kun noen timer etter ulykken.

Hvil i Fred Pusen, mamma og pappa er veldig glad i deg! Du er det beste vi har hatt sammen! :hmm:

DSC00250.jpg

Bilde.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...