Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjøt naboens hund.


Sissi

Recommended Posts

I følge en annen artikkel jeg fant på nett i natt, så var visst denne hunden en gjenganger i beitet... Så det har vel kanskje vært en kombinasjon av en triggerhappy bonde, dårlig naboskap og hundeeier som ikke helt var snakkende til?

Min bekjente var den første som kom bort til "årstedet", og da sa bonden at han aldri hadde sett hunden før. Så ble historien noe annet i etterkant, det er jo ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Det ironiske er at denne bonden selv har sin hund løs, og det er mange i bydga som har måttet kjøre den hjem. Min bekjente er en av de, da hunden hans nektet å forlate hans/hennes område på grunn av løpetid på en av hundene. Dette har skjedd flere ganger.

Som Argyros sa, faren var avverget idet han fikk tak i hunden. En slik henrettese var fullstendig unødvendig, og jeg synes faktisk den bør vekke reaksjoner. Han kan ha loven i hånda så mye han vil (om han nå egentlig har det), det er fortsatt helt unødvendig å skyte.

Jeg synes denne hendelsen er kritikkverdig, og jeg er bittelitt overrasket over at engasjerte hundeeiere som oss her inne har så stor forståelse for bonden. Dess mer jeg tenker på hendelsen, dess mer opprørt blir jeg. (Om det jeg har blitt fortalt stemmer selvsagt) Jeg håper saken går videre, og at den får konsekvenser for bonden. Hundeeier har betalt nok synes jeg, jeg regner med at han har lært leksa si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden var lett å få under kontroll, og jeg skjønner ikke hvorfor den da skulle møte med livet i etterkant av det inntrufne.

Det hadde neppe blitt mindre ståhei om han skjøt hunden FØR den jaget kalvene/kyrne. Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe bort*

,og jeg er bittelitt overrasket over at engasjerte hundeeiere som oss her inne har så stor forståelse for bonden. Dess mer jeg tenker på hendelsen, dess mer opprørt blir jeg

*klippe mer*

Jeg tror de fleste har en viss forståelse HVIS bonden hadde skutt i nødverge, er jo klart han er int. og beskytte dyra sine, på samme måte vi ville sikkert beskyttet våre. Men var jo som jeg sa i starten, at jeg kan ikke forstå det er noe nødverge når situasjonen tydlivis har roet seg, bonden har fått hunden til seg , for så og få på den masken, og så ta livet dens. Jeg syntes i det store og det hele han ikke høres helt god ut, hvem i alle dager går med en slaktemaske bare i tilfelle man treffer på dyr som lider? :hmm: er det så ofte man kommer over slikt da? Skal alle begynne og gå rundt med våpen i lommen av den grunn?.. fordi vi kanskje treffer på noen skade og lidene dyr som trenger og drepes? syntes hele greia høres merkelig ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjenner jo ikke situasjonen skikkelig, bare fra media. At bonden ble forbanna er vel forståelig. Ser at en del reagerer på at han brukte maske, samt noen sier at han måtte ta på maska etc. En tar ikke på en slik maske for å si det sånn (det er ikke en gorillamaske).

Effekten er vel forøvrig like god som om han hadde benyttet en rifle, eller revolver etc., så akkurat det blir litt tullball og henge seg opp i.

Jeg hadde nok som naturlig er reagert ja om noen hadde skutt hunden min, men det vil jo ikke si at motparten ( bonden i dette tilfellet) gjorde noe som er så uffattelig grusomt og galt som mange nevner.

En bør vel heller diskutere den idiotiske hundeeieren i dette tilfellet.

Eller er det slik at vi hundeeiere automatisk tar en annan hundeeiers part, uansett hvor idiotiske de er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Wulfi nevner, hadde det nok ikke blitt noe mindre oppstyr uansett når og hvordan hunden ble skutt...

Selv om jeg er hundeeier selv, så tar jeg ikke automatisk parti med andre hundeeiere. Som en del har en tendens til å gjøre. De fleste av oss kjenner saken bare gjennom media, og gjør opp meninger ut fra hva vi leser der. Det varierer sikkert fra kilde til kilde, og om det stemmer med sannheten eller ikke, veit vel bare bonden 100% egentlig. Ut i fra det jeg har lest i media så har hunden vært en gjenganger i beitet, og bonden mistet tålmodigheta (og ut fra det handler resten av innlegget om...).

Ja, jeg har forståelse for bonden. Jeg har vært og leita etter sauer alt for mange ganger til at jeg klarer å hente fram den største sympatien for en hundeeier med en løs hund som jager husdyr og som mister bikkja si av den grunn. Det er ikke noe trivelig å måtte få lappa sammen dyr fordi en eller annen idiot ikke klarer å ha kontroll på dyret sitt eller respektere båndtvangen. Det er tross alt det nå, og selv om de aller fleste bryter den til stadig, så må vi faktisk regne med at dersom man gjør det, så kan det komme reaksjoner på det. Det virker ofte litt sånn at det faktisk at enkelte hundeeiere synes at det er OK at hundene løper litt etter dyra, så lenge ingen skade er skjedd. Men tidvis kan det gå veldig fort fra at det ikke har skjedd noe, til at noen dyr må bøte med livet.

Det er garantert ikke noe trivelig å miste kjæledeggen sin på den måten, men av og til kan det skremme meg at oppegående hundefolk tar hundens parti nesten uansett hva som har skjedd. Når har man jo lest "et par" diskusjoner på nettet gjennom årene, og det som jeg synes ofte er en fellesnevner, er at det er hundens parti alle tar. Bortsett fra da et av forumsmedlemmenes barn ble bitt av en hund, da var det hundens feil, selv om det var akkurat samme situasjon som de fleste tok hundens parti ellers.

Nå kjenner jeg hverken til beitene, området, antall dyr etc etc, men har selv vært på fjellet og sett til sauer sommerstid, og da hadde vi alltid med rifle for å kunne skyte dyr som eventuelt var skadet. Så det i seg selv er vel ikke så ekstremt unormalt vil jeg tippe på.

Men uansett så håper jeg selvfølgelig at det blir etterforskning av saken og full pakke. Det bør det være en automatikk i det når slike ting skjer for å avdekke alt. Og dersom man får avdekket alt, så kan det hende mange av oss forandrer mening om akkurat denne saken. Men akkurat "gjenganger i beitet som blir avlivet", ja da skjønner jeg at man kan miste besinnelsen og "tar det man haver" for å bli kvitt problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om bonden bare gjorde det han hadde lysst til og følte han hadde rett til/hadde rett til...

Men dersom barn blir skremt av de løse kyrne/oksene man ser til alle tider her borte,som kommer i hagen og koser seg...

Skal jeg da få lov å skyte dem på stedet jeg og eller?Selv om de ikke skader noen fysisk?

Det hadde jeg aldri gjort altså..Jeg liker kyr veldig godt,og har jobbet mye med kyr.

Og de er ikke særlig lettskremte nei,det er helt sikkert..

Det kan jeg si som har sett og jobbet med omlag 400 kyr i en del år.

Så jeg synes bondens lille grunn er alt for tynn.

Han fikk hunden inn,og kunne sagt skarpt til eieren at hunden hans var milimeter fra å bli skutt,men at siden ingen skade var skjedd og hunden lot seg fange så fikk det bli med denne gang..Men at neste gang ville han kanskje være føre var.Men men..Nå er det jo skjedd.Trist er det.Håper flere hundeeiere lærer at bønder vil med all makt beskytte sine dyr,og at hundeeiere må det samme..Fra både bønder,og andre skumle saker;-)

En annen ting er at kyr kan løpe om de føler at det passer dem.

Og det gjelder gravide som alt annet.Det har jeg opplevd mange ganger da "Ku-mafiaen" ikke ville inn,og fant ut at de skulle planlegge å stikke åt *******.Noe de gjorde med en svett meg i hælene.

Her jeg bor er vel de fleste bønder ganske greie,om de ikke alltid har kontroll på egne dyr..

De kommer ikke med hagla for ingenting,men sprer rykter med jungeltelegrafen om hunden de observerer,og lurer på om den er en sauedreper..Så drar de kanskje ut og jager den..eller fanger den.

Selv går mine hunder løse her og spiser og plager ikke kyr spesielt,selv om de syns det er gøy å løpe bort til dem og sirkulere litt rundt dem..Kyrne beveger seg knapt nok..De omringer vel heller,og trør bare en liten halvmeter tilbake ved en kjapp bevegelse de er usikker på,eller så kaster de på hodet..

Så hadde de villet hadde de hoppet langt mer,de er ikke sååå lame.

Det betyr ikke at man ikke skal passe på hunden..men bare det at det er ikke verdenskrise om en hund løper litt etter kyr liksom..Syns bonden tok for hardt i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men av og til kan det skremme meg at oppegående hundefolk tar hundens parti nesten uansett hva som har skjedd.

1. Bonden har selv sin hund løs, og folk har gjentatte ganger måttet levere hunden tilbake til gården hans.

2. Bonden har tidligere uttrykt sin forakt for andres hundehold. Han klagde og til slutt anmelte naboen for å ha hundene sine løs på egen eiendom, en eiendom som var omgjerdet av et 1,70m høyt gjerde.

Det går så langt som at bonden truer med å skyte hundene.

3. Hunden gjorde ikke skade på bufeet. Til vitner på stedet sier bonden at han aldri har sett denne hunden før.

4. Bonden får hunden ut av situasjonen, slik at den lengre ikke er en fare for dyrene hans, og velger han å skyte. Akkurat det synes jeg vitner om dårlig impulskontroll og lite kontrollert sinne.

Jeg tar ikke alltid hundens parti, langt derifra. Men jeg mener alikevel at vi kan kreve såpass respekt for dyrene våre, at vi ikke tillater at de blir henrettet etter at situasjonen er avverget.

I tillegg vil jeg nevne at hunder som jager dyr er et ganske lite problem i Norge. "...hundeholdet neppe har særlig betydning for den irregulære avgangen av vilt og husdyr, sammenliknet med andre skadeårsaker." (ref. Justis og Politidepartementet)

Det er fullstendig mulig at jeg tar feil, Nirm, og at bonden kunne plaffe i vei med all etikk og moral i bakhånd. Men sånn som jeg kjenner saken, så er den kritikkverdig. I hvilken grad får det offentlige avgjøre. Det kan hende jeg forandrer mening også, om jeg får enda fler opplysninger om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Bonden har selv sin hund løs, og folk har gjentatte ganger måttet levere hunden tilbake til gården hans.

2. Bonden har tidligere uttrykt sin forakt for andres hundehold. Han klagde og til slutt anmelte naboen for å ha hundene sine løs på egen eiendom, en eiendom som var omgjerdet av et 1,70m høyt gjerde.

Det går så langt som at bonden truer med å skyte hundene.

3. Hunden gjorde ikke skade på bufeet. Til vitner på stedet sier bonden at han aldri har sett denne hunden før.

4. Bonden får hunden ut av situasjonen, slik at den lengre ikke er en fare for dyrene hans, og velger han å skyte. Akkurat det synes jeg vitner om dårlig impulskontroll og lite kontrollert sinne.

Jeg tar ikke alltid hundens parti, langt derifra. Men jeg mener alikevel at vi kan kreve såpass respekt for dyrene våre, at vi ikke tillater at de blir henrettet etter at situasjonen er avverget.

I tillegg vil jeg nevne at hunder som jager dyr er et ganske lite problem i Norge. "...hundeholdet neppe har særlig betydning for den irregulære avgangen av vilt og husdyr, sammenliknet med andre skadeårsaker." (ref. Justis og Politidepartementet)

Det er fullstendig mulig at jeg tar feil, Nirm, og at bonden kunne plaffe i vei med all etikk og moral i bakhånd. Men sånn som jeg kjenner saken, så er den kritikkverdig. I hvilken grad får det offentlige avgjøre. Det kan hende jeg forandrer mening også, om jeg får enda fler opplysninger om saken.

Problemet med denne saken er at ingen av oss egentlig veit sannheten vel? Noen sier ditt, andre sier datt. Og det er vanskelig å vite hva man skal tro når historiene spriker så veldig. Men som jeg skrev i forrige innlegget, så baserte jeg det på at bonden har tatt livet av en gjenganger i beitene. Så får myndighetene finne ut hva som er sannheten.

Om du leser innlegget til Inustaff, så viser det jo at enkelte har en holdning om at det er ikke så farlig at hunder løper etter husdyr. Det ER ikke ok at hunder løper etter husdyr, uansett hvor stort eller lite problem det er. Det er båndtvang faktisk. Og enkelte hundeeiere tar det ikke seriøst selv om man truer med å skyte bikkjene. Men selv om bøndene skyter de mens de faktisk skader dyrene, så er det det samme styret og hetsen av bonden.

Men veldig mange hundeeiere har en tendens til å ta hundens parti okke som. I hvert fall på nettet, kan jo hende folk klarer å ha litt mer nyansert syn i det virkelige liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ØH..

Jeg synes ikke det er greit at "eierløse" hunder løper etter kyr eller andre dyr,men ser ikke akkurat noe krise med det heller når det kommer til kyrne her.

Ja mine løper/går/lunter..alt ettersom..til kyrne når det passer dem på en av våres turer..

Dette er rett og slett fordi vi bor slik til at det er kyr overalt.Ja til og med i hagen dukker de opp..

Vi sitter å griller i hagen og gjerdet som går rundt hagen er grensa til kyrne.De er overalt,ganske enkelt.

Bøndene her er ikke desperadoer med våpen og det har såvidt jeg vet aldri blitt skutt en eneste hund,selv om det daglig løper løshunder av alle mulige slag overalt.Fordi ingen har bånd..Forsåvidt nesten bare meg som går tur også,så de andre hundene får stort sett trimme seg selv.

Så om du tilegger meg holdninger jeg ikke har så blir jeg irritert.Det er faktisk bare noe jeg forteller.

Og jeg sier at kyr ikke er lettskremte og at de kan løpe fort når det passer dem fordi noen påpekte at det var så synd på dem stakkars siden de ikke kan løpe og at de sikkert ble så skremte..eller noe i den duren.

Ikke mye skremte kyr jeg har sett i mitt liv nei..Sauer derimot..Ja det er en annen sak.At sauebønder er litt ekstra på hogget vil jeg si er ganske naturlig(selv om en del av disse også grenser til idioter)men denne saken der bonden henrettet hunden for at den liksom skal ha skremt/skadet kyrne såpass at det var nødvendig.Nei det skjønner jeg ikke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Wulfi nevner, hadde det nok ikke blitt noe mindre oppstyr uansett når og hvordan hunden ble skutt...

Selv om jeg er hundeeier selv, så tar jeg ikke automatisk parti med andre hundeeiere.

Det gjør ikke jeg heller. Jeg konstaterer at han allerede hadde situasjonen under kontroll da han bestemte seg for å sette slaktemaska i panna på bikkja. I min verden, så foregår ikke en nødavlivning av typen "hindre pågående angrep" med slaktemaske uansett. Og som jeg sa - når man vet at man har en hundehatende bonde med slaktemaske i lomma i nærheten, så kan man faktisk skylde seg selv. JEG hadde ihvertfall aldri kunnet tilgi meg selv (men heller ikke bonden, når han går utover sine rettigheter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av det jeg har sett om denne saken så synes jeg det mest av alt virker som om bonden her skulle sette et eksempel en gang for alle. Det sto jo også at den drektige kviga jaget hunden, så noen umiddelbar fare tror jeg ikke det var for henne. Og når det gjelder hund, ja det er forskjell på kyr og sauer.

Greit at hundeeieren burde hatt hunden sin under kontroll, han la seg jo også paddeflat på det området. Men altså, det var både unødvendig og grusomt av bonden å skyte nabohunden på en sånn måte. Hadde hunden vært i fullt driv inne blant kyrne, helt vill, og ikke til å få tak i så hadde det vært annerledes. Men sånn var det jo ikke. Bufeet var slett ikke nær ved å bli ofre for hunden, sånn som jeg leste historien ihvertfall.

Jeg kunne nok ha handla likedan jeg, når jakthunden til hyttenaboen kom og sirkla rundt uteburet til marsvina mine, og jeg skulle bort. Men fordi jeg har en viss forståelse for andres situasjon, og heller ikke lider av overdrevne drapslyster, så låste jeg marsvina inn på soverommet, dro opp til naboen og fortalte hvor hunden var, og så dro jeg på fest. Man er ikke nødt til å oppføre seg ubarmhjertig og drittsekkaktig, selv om man kanskje har lov til det. Neste gang kan det være min tur til å ha bruk for en tolerant nabo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Argyros er inne på: Les loven, den sier VELDIG klart fra om når en grunneier kan avlive dyr på stedet - og da er det liksom ikke noe mer å diskutere. Du dreper ikke en hund i aksjon med slaktermaske, den er brukt lenge etter at nødsituasjonen var over.

Loven er loven, denne bonden burde siktes for det lovbruddet han har begått - uten å se på alt det andre dersomatte hvisomatte rundt, det er sidesaker; det viktige er den paragrafen som Argyros siterte ganske tidlig her - den gir ikke rom for alskens fortolkninger.

Så gjenstår det å se om politijuristene gidder å følge loven, eller om de bare lar bonden få ture frem. Jeg aner hva som vil skje, dessverre.

Som sagt, bonden bryter loven. At hundeeieren også har gjort det, gjennom å ha hunden løs, rettferdiggjør ikke neste lovbrudd. Det korrekte hadde vært at bonden, når han først fikk tak i hunden, kontaktet politi/lensmann, anmeldte båndtvangsbruddet og husdyrjagingen og krevde hunden avlivet, og så fikk loven avgjøre situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...