Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hunder med ukjent opphav.


ida

Recommended Posts

Nå har jeg vel aldri sagt at jeg er for kastrering på generellt grunnlag.I vårt samfunn er det ikke ønskelig med flere bastarder enn vi allerede har og i særdeleshet ikke blandinger med ukjent genetisk ballast. Dermed er ikke kastrering noe man bare bør se på som en individuell greie, men i samfunnsperspektiv, som det er helt legitimt å gjøre når man diskuterer import av de samme hundene.

Ja, jeg mener at en hund ikke kan ha personlighet. Det er å menneskligjøre hunden. En person har personlighet. For hunder får man eventuellt finne på et annet begrep, men personlighet er det definitivt ikke.

Nå har vel du selv kommet med egen erfaring på at det å kastrere en hund for å kurere fryktagressiv atferd ikke var noe sjakktrekk, så det argumentet er i tillegg til å bli bekreftet av meg, gjentatt nå for minst tredje gang. Det er kanskje litt dumt å krangle om noe man er enig i?

Men du sier heller ikke denne gangen noe om at en hund blir mindre dyktig til de oppgavene den skal brukes til, selvom den skulle bli kastrert. Fremdeles venter jeg på dette argumentet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Nå har jeg vel aldri sagt at jeg er for kastrering på generellt grunnlag.I vårt samfunn er det ikke ønskelig med flere bastarder enn vi allerede har og i særdeleshet ikke blandinger med ukjent genetisk ballast. Dermed er ikke kastrering noe man bare bør se på som en individuell greie, men i samfunnsperspektiv, som det er helt legitimt å gjøre når man diskuterer import av de samme hundene.

hehe - I den samme ideelle verden som du ønsker deg, hvor folk tar ansvar for drittbikkjene sine når de bøller med svakere hunder, skulle jeg ønske at selv bastardeiere klarte å ta såpass ansvar for hundene sine at man ikke trengte å skjære av de forplantningsorganer for at de ikke skal kunne forplante seg.

Og så vidt jeg kan se, prøver du å argumentere for kastrering av blandingshunder på generelt grunnlag, sett i et samfunnsperspektiv fordi vi ikke ønsker flere bastarder enn vi allerede har?

Ja, jeg mener at en hund ikke kan ha personlighet. Det er å menneskligjøre hunden. En person har personlighet. For hunder får man eventuellt finne på et annet begrep, men personlighet er det definitivt ikke.

Hvordan kan noen miste noe du mener de ikke har? Siden du presenterte det som en myte ang. kastrering.

- Jeg mener dog at du tar feil, hunder kan fint ha personlighet, slik mennesker har det. Det er ikke artsbestemt for min del, og har ikke noe med det å være en person å gjøre. Jeg kjenner flere hunder (og katter, hester og fugler, faktisk) som har vært litt av noen personligheter, et par av de har til og med vært eller er i mitt eie. Det er ikke å menneskeliggjøre dem, jeg foretrekker dyr nettopp fordi de er dyr jeg.. Det er det som er fascinerende med de.

Personlighet betyr forøvrig: summen av de (verdifulle) egenskaper som særmerker en person. Det er mulig du heller vil finne opp et fjolleuttrykk som hundlighet eller noe, men personlighet dekker det jeg mener når jeg snakker om summen av de egenskapene som særmerker mine dyr, så jeg kan ikke helt se noe poeng med det heller, jeg..

Nå har vel du selv kommet med egen erfaring på at det å kastrere en hund for å kurere fryktagressiv atferd ikke var noe sjakktrekk, så det argumentet er i tillegg til å bli bekreftet av meg, gjentatt nå for minst tredje gang. Det er kanskje litt dumt å krangle om noe man er enig i?

Det er merkelig at man kan klage over at folk er slemme mot en når man er personlig i en og samme tråd som man bruker slike "slemme" metoder selv? Jeg tror forøvrig jeg skreiv at det var en sum av forskjellige ting som gjorde at vi valgte å prøve kastrering på min fryktaggressive hund? Kanskje ikke fryktaggresjonen hans var grunnen til at vi prøvde kastrering?

Etter nesten 2 år med konstant trening av den hunden uten at det hjalp det spøtt, snarere tvert i mot, så sto jeg med valget mellom å kastrere eller å avlive. Jeg valgte å prøve å kastrere først.. Og jeg syns det er svært merkelig at du prøver å bruke det som et argument i en diskusjon FOR kastrering, når jeg forteller at kastrering ikke hjalp? Du har sikkert en logikk bak det?

Men du sier heller ikke denne gangen noe om at en hund blir mindre dyktig til de oppgavene den skal brukes til, selvom den skulle bli kastrert. Fremdeles venter jeg på dette argumentet.

Hvorfor skulle det være et argument? De blir ikke nødvendigvis mer dyktig til de oppgavene de skal brukes til av å kastreres heller? I såfall, hva for slags oppgaver har grekeren din blitt dyktigere i etter at du kastrerte ham?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der er dessverre du i mine øyne, Ida - du "forelsket" deg i en gatehund, ville ha den sjøl, og tror altså ikke at du klarer å holde hannhund og tispe skilt i under en uke, som er den parringsvillige tiden hos tispen. Det høres veldig lettvint ut. Når du hadde tispe og tror du ikke evner såpass, burde du funnet et nytt og bedre hjem til hannhunden - enn til å velge noe så lettvint.

Unnskyld meg...

Mener du at det var en ego handling å kastrere hunden? Vi gjorde det da for hans skyld, for at han skulle få det bedre, å slippe å stå innestengt på et rom å trippe to uker i året. Det er frustrerende for både hunder og eiere.

Når man har en blandingshund med ukjent opphav, som man uansett aldri skal ha valper på, ser jeg heller ingen grunn til å ikke kastrere.

Hvis dere er imot "ikke-planlagte" valper, hvorfor er dere imot kastrering? Det er jo for å unngå nettopp dette at vi kastrerte, fordi uhell faktisk kan skje, selvom man passer aldri så godt på.

Jeg synes det begynner å bli utrolig mange meningsløse argumenter i denne tråden nå... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg...

Mener du at det var en ego handling å kastrere hunden? Vi gjorde det da for hans skyld, for at han skulle få det bedre, å slippe å stå innestengt på et rom å trippe to uker i året. Det er frustrerende for både hunder og eiere.

Når man har en blandingshund med ukjent opphav, som man uansett aldri skal ha valper på, ser jeg heller ingen grunn til å ikke kastrere.

Unnskyld meg... men er ikke nettopp DET - at hannhunder faktisk stresser seg opp når det er løpetisper hjemme - ETT av de punktene man faktisk bør vurdere før man velger å gå til anskaffelse av en hannhund ? Og om man ikke greier å håndtere både tisper og hannhunder i de situasjonen UTEN å måtte skjære ballene av dem, så er det kanskje ikke hannhund man burde skaffe seg ? Eller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg... men er ikke nettopp DET - at hannhunder faktisk stresser seg opp når det er løpetisper hjemme - ETT av de punktene man faktisk bør vurdere før man velger å gå til anskaffelse av en hannhund ? Og om man ikke greier å håndtere både tisper og hannhunder i de situasjonen UTEN å måtte skjære ballene av dem, så er det kanskje ikke hannhund man burde skaffe seg ? Eller ?

Det er vel ikke alltid sånn at en eventuell kastrering kan sees på som den største katastrofen for en hund. Nå er det heller ikke sånn at alle alltid har den muligheten til å vurdere og tenke og bestemme seg og ombestemme seg før man må ta en avgjørelse om man skal gå til anskaffelse av en hund. Det er ikke snakk om å ikke greie å håndtere, men ulike måter å ta ansvar på. Det er ikke lettvint å kastrere, men i mine øyne kan det - i enkelte tilfeller - være fornuftig.

Det er da hunder vi snakker om, ikke mennesker. Bevares.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...