Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hunder med ukjent opphav.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vel aldri sagt at jeg er for kastrering på generellt grunnlag.I vårt samfunn er det ikke ønskelig med flere bastarder enn vi allerede har og i særdeleshet ikke blandinger med ukjent genetisk ballast. Dermed er ikke kastrering noe man bare bør se på som en individuell greie, men i samfunnsperspektiv, som det er helt legitimt å gjøre når man diskuterer import av de samme hundene.

Ja, jeg mener at en hund ikke kan ha personlighet. Det er å menneskligjøre hunden. En person har personlighet. For hunder får man eventuellt finne på et annet begrep, men personlighet er det definitivt ikke.

Nå har vel du selv kommet med egen erfaring på at det å kastrere en hund for å kurere fryktagressiv atferd ikke var noe sjakktrekk, så det argumentet er i tillegg til å bli bekreftet av meg, gjentatt nå for minst tredje gang. Det er kanskje litt dumt å krangle om noe man er enig i?

Men du sier heller ikke denne gangen noe om at en hund blir mindre dyktig til de oppgavene den skal brukes til, selvom den skulle bli kastrert. Fremdeles venter jeg på dette argumentet.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Nå har jeg vel aldri sagt at jeg er for kastrering på generellt grunnlag.I vårt samfunn er det ikke ønskelig med flere bastarder enn vi allerede har og i særdeleshet ikke blandinger med ukjent genetisk ballast. Dermed er ikke kastrering noe man bare bør se på som en individuell greie, men i samfunnsperspektiv, som det er helt legitimt å gjøre når man diskuterer import av de samme hundene.

hehe - I den samme ideelle verden som du ønsker deg, hvor folk tar ansvar for drittbikkjene sine når de bøller med svakere hunder, skulle jeg ønske at selv bastardeiere klarte å ta såpass ansvar for hundene sine at man ikke trengte å skjære av de forplantningsorganer for at de ikke skal kunne forplante seg.

Og så vidt jeg kan se, prøver du å argumentere for kastrering av blandingshunder på generelt grunnlag, sett i et samfunnsperspektiv fordi vi ikke ønsker flere bastarder enn vi allerede har?

Ja, jeg mener at en hund ikke kan ha personlighet. Det er å menneskligjøre hunden. En person har personlighet. For hunder får man eventuellt finne på et annet begrep, men personlighet er det definitivt ikke.

Hvordan kan noen miste noe du mener de ikke har? Siden du presenterte det som en myte ang. kastrering.

- Jeg mener dog at du tar feil, hunder kan fint ha personlighet, slik mennesker har det. Det er ikke artsbestemt for min del, og har ikke noe med det å være en person å gjøre. Jeg kjenner flere hunder (og katter, hester og fugler, faktisk) som har vært litt av noen personligheter, et par av de har til og med vært eller er i mitt eie. Det er ikke å menneskeliggjøre dem, jeg foretrekker dyr nettopp fordi de er dyr jeg.. Det er det som er fascinerende med de.

Personlighet betyr forøvrig: summen av de (verdifulle) egenskaper som særmerker en person. Det er mulig du heller vil finne opp et fjolleuttrykk som hundlighet eller noe, men personlighet dekker det jeg mener når jeg snakker om summen av de egenskapene som særmerker mine dyr, så jeg kan ikke helt se noe poeng med det heller, jeg..

Nå har vel du selv kommet med egen erfaring på at det å kastrere en hund for å kurere fryktagressiv atferd ikke var noe sjakktrekk, så det argumentet er i tillegg til å bli bekreftet av meg, gjentatt nå for minst tredje gang. Det er kanskje litt dumt å krangle om noe man er enig i?

Det er merkelig at man kan klage over at folk er slemme mot en når man er personlig i en og samme tråd som man bruker slike "slemme" metoder selv? Jeg tror forøvrig jeg skreiv at det var en sum av forskjellige ting som gjorde at vi valgte å prøve kastrering på min fryktaggressive hund? Kanskje ikke fryktaggresjonen hans var grunnen til at vi prøvde kastrering?

Etter nesten 2 år med konstant trening av den hunden uten at det hjalp det spøtt, snarere tvert i mot, så sto jeg med valget mellom å kastrere eller å avlive. Jeg valgte å prøve å kastrere først.. Og jeg syns det er svært merkelig at du prøver å bruke det som et argument i en diskusjon FOR kastrering, når jeg forteller at kastrering ikke hjalp? Du har sikkert en logikk bak det?

Men du sier heller ikke denne gangen noe om at en hund blir mindre dyktig til de oppgavene den skal brukes til, selvom den skulle bli kastrert. Fremdeles venter jeg på dette argumentet.

Hvorfor skulle det være et argument? De blir ikke nødvendigvis mer dyktig til de oppgavene de skal brukes til av å kastreres heller? I såfall, hva for slags oppgaver har grekeren din blitt dyktigere i etter at du kastrerte ham?

Skrevet
Og der er dessverre du i mine øyne, Ida - du "forelsket" deg i en gatehund, ville ha den sjøl, og tror altså ikke at du klarer å holde hannhund og tispe skilt i under en uke, som er den parringsvillige tiden hos tispen. Det høres veldig lettvint ut. Når du hadde tispe og tror du ikke evner såpass, burde du funnet et nytt og bedre hjem til hannhunden - enn til å velge noe så lettvint.

Unnskyld meg...

Mener du at det var en ego handling å kastrere hunden? Vi gjorde det da for hans skyld, for at han skulle få det bedre, å slippe å stå innestengt på et rom å trippe to uker i året. Det er frustrerende for både hunder og eiere.

Når man har en blandingshund med ukjent opphav, som man uansett aldri skal ha valper på, ser jeg heller ingen grunn til å ikke kastrere.

Hvis dere er imot "ikke-planlagte" valper, hvorfor er dere imot kastrering? Det er jo for å unngå nettopp dette at vi kastrerte, fordi uhell faktisk kan skje, selvom man passer aldri så godt på.

Jeg synes det begynner å bli utrolig mange meningsløse argumenter i denne tråden nå... :lol:

Skrevet
Unnskyld meg...

Mener du at det var en ego handling å kastrere hunden? Vi gjorde det da for hans skyld, for at han skulle få det bedre, å slippe å stå innestengt på et rom å trippe to uker i året. Det er frustrerende for både hunder og eiere.

Når man har en blandingshund med ukjent opphav, som man uansett aldri skal ha valper på, ser jeg heller ingen grunn til å ikke kastrere.

Unnskyld meg... men er ikke nettopp DET - at hannhunder faktisk stresser seg opp når det er løpetisper hjemme - ETT av de punktene man faktisk bør vurdere før man velger å gå til anskaffelse av en hannhund ? Og om man ikke greier å håndtere både tisper og hannhunder i de situasjonen UTEN å måtte skjære ballene av dem, så er det kanskje ikke hannhund man burde skaffe seg ? Eller ?

Skrevet
Unnskyld meg... men er ikke nettopp DET - at hannhunder faktisk stresser seg opp når det er løpetisper hjemme - ETT av de punktene man faktisk bør vurdere før man velger å gå til anskaffelse av en hannhund ? Og om man ikke greier å håndtere både tisper og hannhunder i de situasjonen UTEN å måtte skjære ballene av dem, så er det kanskje ikke hannhund man burde skaffe seg ? Eller ?

Det er vel ikke alltid sånn at en eventuell kastrering kan sees på som den største katastrofen for en hund. Nå er det heller ikke sånn at alle alltid har den muligheten til å vurdere og tenke og bestemme seg og ombestemme seg før man må ta en avgjørelse om man skal gå til anskaffelse av en hund. Det er ikke snakk om å ikke greie å håndtere, men ulike måter å ta ansvar på. Det er ikke lettvint å kastrere, men i mine øyne kan det - i enkelte tilfeller - være fornuftig.

Det er da hunder vi snakker om, ikke mennesker. Bevares.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...