Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp en hund i nød!


shatique

Recommended Posts

Litt OT, men hvorfor er du så i mot det?

Syns ikke det skal være så lettvindt, syns ikke det er noen bra løsning - så sant det ikke det er en medisinsk årsak som ligger til grunn. Kastrering av hund skal ikke være noe som kanskje kan forbeygge problemer som kanskje kan oppstå i fremtiden.

Sier også som akela: fordi jeg synes det har mentale ulemper jeg ikke liker min hund skal ha!

Diskuterer heller på annen tråd da denne tråden ikke er en kastrering diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Kanskje det er jeg som har litt tungt for det og bare ser alt fra min egen navle. Men helt personlig og subjektivt sett, skulle jeg ikke ha flere bikkjer etter at vår skjønne, lille, Bimbo bedlington vandret til regnbuelandet sitt. Eller han likte ikke regn, så han dro nok til sydenhimmelen. :P Skulle reise, sitte inne og se på regnet som blåste vannrett og godte meg over alle som måtte ut med bikkjene sine og andre lure ting, jeg.

Etter et halvt år, skulle vi bare ha Solo noen dager i en vinterferie og den vinterferien ble verdens lengste, for hun dro jo selvfølgelig aldri igjen. Noen måneder etter det, kom prinsessa (Solos datter) i retur (til oppdretter) for hun var en toller som ikke virket og det gikk bare ikke an å ta sjangsen på at den lille, dønn fortvila prinsessa, skulle bli utsatt for mer traumer enn nødvendig. Tror forresten at vi har henne på prøve enda, jeg. Prøvetida på tollere er vel en ti års tid, forhåpentligvis.

Èn gang i året har jeg unnet meg en to - ukers pause fra tollerlivet, som ble hundre ganger mer krevende enn jeg med min "normalhunderfaring" kunne forutse. Sist sommer kom det et pinnedyr med pels hoppende mot oss første dagen vi kom fra stranda på vår etterlengtede ferie fra jobb og hunder. Ikke minst hunder. I tre dager drev jeg aktiv ignorering, hvis noe kan kalles det, med litt ispedd kos og leketrening. (Jajajablablabla). Tredje dagen hadde jeg en alvorsprat med menneskebarnet mitt og meg selv og så gikk det som det gikk og vi hadde hund på ferie fra hund.

Så ingen av mine tre siste hunder har jeg på noen som helst måte ønsket meg, eller planlagt å gå til anskaffelse av. Men når jeg først tar dem i mot, skal det da skje på en skikkelig måte. Ikke har jeg reddet noen av dem fra noe som helst fordi jeg er så forferdelig snill, heller. Men pusser noen glorien min, så dem om det. Så kan jo dere andre tro at jeg pusser den selv. Er ikke religiøs, jeg.

Men noen FOD hund skal jeg ikke ha. Ikke noen annen hund heller. Jeg er nok av dem som får hunder rekandes på ei fjøl og hvem vet. Kanskje den neste er FOD hund?

Men hvorfor er det så mye værre å importere en hund som har hatt det jævli, enn en hund med gullkanta stamtavle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke sikkert dem er så opptatt med å fremheve det..Hunden er der den er fra,og det er for dumt om man skal "holde kjeft" om hvor hunden kommer fra,i fare for å bli beskyldt for å briefe med det...

Min hund er fra Sverige,så da sier jeg at den er derfra..

Så har jeg en fra Hommersåk og en fra Bergen.Ferdig med det liksom.

Det er vel heller litt den biten at de aldri kommer til "ferdig med det". Av de jeg kjenner med "normale importer" går ingen rundt og kaller bikkja "tyskeren" eller slikt, men de fleste jeg har truffet på med "sydenimporter" gjør nettopp det. Og jeg klarer ikke å bli helt overbevist om at det egentlig ikke betyr så mye at hunden kommer fra Spania, når de omtaler bikkja si som "spanjolen" oftere enn de bruker navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg tror at mange velger "spaniahunder" fremfor FODhunder, betyr ikke at ALLE som gjør det, gjør det fordi det er mer stas

Synes du uttaler deg litt usakelig her,for det første så hvordan kan du vite hvorfor andre gjør det om du ikke har gjordt det selv,så si at andre gjør det pga stas. Patetisk. Folk som tar til seg adopsjonshunder fra andre land,gjør det oftest pga det er mye mere elendighet og tragiedier der enn det er i norge. I spania er det en syk kultur som desverre går ut over dyr,de blir plaget og pint gjennom kamper mot dyr av samme slag. De blir skytt med våpen når eier er lei. De blir hengt i et tre,hivd ned i brønner. Bindt fast i tre for å sultes ut for så å dø av dehydrering og utmagring. De som ikke bryr seg om dette,ja de har et alvorlig problem. Synes jeg blir kvalm over å se hvor mange her inne som velger å snu ryggen til hunder og dyr som lider andre steder i verden. Velger KUN å fokusere på norske dyr,latterlig. Her er det ikke samme pining av dyr som det finnes i andre deler av verden. Jeg sier ikke at jeg ikke bryr meg om hva som skjer i norge,men jeg vil heller velge å ta til meg et dyr som har det verre,for hva er ellers alternativet for den stakkars hunden? Sjangsene for hunder her til lands er så mye mere enn der nede. DESVERRE!

En ting jeg har lagt merke til, er at mange som henter seg hunder fra de sydlige strøkene er veldig opptatt med å få fram akkurat hvor de kommer fra.... Hadde det ikke vært av betydning hvor hunden stammet fra, så hadde man ikke vært så opptatt med å fremheve det?

Det er absolutt ikke derfor folk sier at de kommer fra spania eller andre land. Men blir jo feil å sitte å si at hunden er norsk når hunden har en stor forhistorie av hva den har vært gjennom tidligere. Jeg er absoulutt ikke ute etter å fremheve at hunden jeg skal få er Spansk i den grad som du sitter å legger frem her. Men det er en del av hundens fortid som er viktig å ta med seg i livet til hunden.

Hva du bruker penger på er selvsagt din sak. Men jeg kan alikevel mene at det er feil bruk av ressurser å bruke ti tusentalls kroner på å få én hund inn til Norge, når de samme pengene kunne kjøpt langt flere gode hundeliv enten i hjemlandet, eller her hjemme.

Du vet tydeligvis ikke hva det koster å hente hund fra Julie Rescue iallefall,det koster 4500 kr. Så mye penger er det iallefall ikke snakk om,samme beløp som det koster kanskje for omplasserte hunder her til lands. (+/-) Ikke sitt å uttal deg om ting du tydeligvis ikke har noe greie på da,før du har skjekket grundigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du uttaler deg litt usakelig her,for det første så hvordan kan du vite hvorfor andre gjør det om du ikke har gjordt det selv,så si at andre gjør det pga stas. Patetisk. Folk som tar til seg adopsjonshunder fra andre land,gjør det oftest pga det er mye mere elendighet og tragiedier der enn det er i norge. I spania er det en syk kultur som desverre går ut over dyr,de blir plaget og pint gjennom kamper mot dyr av samme slag. De blir skytt med våpen når eier er lei. De blir hengt i et tre,hivd ned i brønner. Bindt fast i tre for å sultes ut for så å dø av dehydrering og utmagring. De som ikke bryr seg om dette,ja de har et alvorlig problem. Synes jeg blir kvalm over å se hvor mange her inne som velger å snu ryggen til hunder og dyr som lider andre steder i verden. Velger KUN å fokusere på norske dyr,latterlig. Her er det ikke samme pining av dyr som det finnes i andre deler av verden. Jeg sier ikke at jeg ikek bryr meg om hva som skjer i norge,men jeg vil heller velge å ta til meg et dyr som har det verre,for hva er ellers alternativet for den stakkars hunden? Sjangsene for hunder her til lands er så mye mere enn der nede. DESVERRE!

Syns det også er litt patetisk at du velger å klippe bort halve setningen i quoten, men deg om det.

Og jo, det er faktisk mye pining av dyr i Norge. Det er jo ikke lenge siden man f. eks fant denne hunden som var pælma ut i en elv med en murstein festa til halsbåndet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jo, det er faktisk mye pining av dyr i Norge. Det er jo ikke lenge siden man f. eks fant denne hunden som var pælma ut i en elv med en murstein festa til halsbåndet..

Jeg fjerner tekst for å vise hva det er jeg vil kommentere da vet du!

For det første så er det et par saker en skjelden gang som kommer i media her til lands. Men i spania er det dagelig sånne saker,så ja det er verre der nede,uansett hvordan du vrir og vender på det. Barcelonas innbyggere er like stort som hele norge. Antallet dyresaker vil da være så betydelig større enn det som det noengang vil være her til lands. Norge er et utrolig lite land og derav mindre slike saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

For å presisere noe her litt klarere. Nå når alt har gått bra og vi har arveprinsen godt plassert i sofakroken med magen full av Eukanuba og leverpostei, kan jeg si det og mene det. Det er kjempestas, jeg er kjempestolt! Vi har klart det. Han har klart det. Han er her og han er vår! :P Og han er GRESK! :P

Jeg er stolt av alle som har hjulpet oss på veien, jeg er stolt av at han tilpasser seg all verdens nye greier som en selvfølge. T- bane, langline, bånd, Frognerparken, vente hjemme hele dagen, sove hele natten, ikke nafse folk i hånde for å si at han vil ha mat, ikke følge etter alle i tilfelle de vil ta seg av ham, komme på innkalling, lista er uendelig. Dessuten er jeg megestolt av Fibi som har tatt i mot og tatt seg av Scilos fra første øyeblikk som en selvfølge. Selvfølgelig er det stas og selvfølgelig er jeg stolt. Fra dette perspektivet.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var at du tar jo vekk hele meningen og innholdet i setningen når du bryter den opp på den måten :rolleyes:

"At jeg tror at mange velger "spaniahunder" fremfor FODhunder, betyr ikke at ALLE som gjør det, gjør det fordi det er mer stas, eller at det overhodet ikke finnes dem som gjør det av andre grunner."

Skrev det jo nettopp for å vise at jeg IKKE mener at alle som gjør det, gjør det fordi det er stas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller litt den biten at de aldri kommer til "ferdig med det". Av de jeg kjenner med "normale importer" går ingen rundt og kaller bikkja "tyskeren" eller slikt, men de fleste jeg har truffet på med "sydenimporter" gjør nettopp det. Og jeg klarer ikke å bli helt overbevist om at det egentlig ikke betyr så mye at hunden kommer fra Spania, når de omtaler bikkja si som "spanjolen" oftere enn de bruker navnet.

Syns det er kjempestas at Scilos er gresk, jeg. Vi kan ikke skryte av så mye annet med ham, så hvorfor ikke. Gjør det noe? Det blir mange artige samtaler når folk får vite det, også. Men nå når jeg vet at det er plagsomt, skal jeg prøve å legge bånd på meg. Kan snakke om andre bikkjeting, jeg. Freestyle, kanskje, eller utfall. Ja, ikke når det gjelder han, da. Han god til å leke sisten, da. Også plumpa han i går. I Norge. Helt under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet tydeligvis ikke hva det koster å hente hund fra Julie Rescue iallefall,det koster 4500 kr. Så mye penger er det iallefall ikke snakk om,samme beløp som det koster kanskje for omplasserte hunder her til lands. (+/-) Ikke sitt å uttal deg om ting du tydeligvis ikke har noe greie på da,før du har skjekket grundigere.

Og du kan ta sats og hoppe ned fra pidestallen din og slutte å prate ned til folk, det tar seg rett og slett ganske dårlig ut.

Jeg har importert hund fra utlandet, og det kostet langt mer enn 4500kr. Jeg klarer ikke å fatte jeg, at totalprisen for å få en hund fra gata i Spania, innom veterinærkontor for vaksinasjoner, helsesjekk og det som trengs av eventuell behandling er under 5 lapper. For man må også plusse på rabies-vaksinering, titers, flykasse, flybillett og kennelopphold og fôring i de månedene fra hunden kommer inn fra gata til den shippes ut til flyplassen. Selv om de pengerne ikke kommer direkte fra din lomme, så blir pengene fortsatt brukt serru.

Tipper at organisasjonen er sponset i hue og rævva jeg. Av velmenende hardtarbeidende mennesker som deg, og jeg mener det er feil at de ressursene blir brukt på eksport av hunder. Jeg synes det er feil ressursbruk rett og slett. De kunne blitt brukt langt mer effektivt for å bekjempe den faktiske problemstillingen og "reddet" flere hunder.

Lurer på om de 4500 kronene du bruker kanskje kunne reddet de hundene Marthe forteller om jeg. Som Akela foreslo, en fadderordning kan hjelpe langt flere hunder enn masseimport kan. Så kan man samtidig gi en trengende hund i Norge et godt hjem fram til den dagen den vandrer heden.

Bare hos oss er det avlivet tre friske og fine hunder i dag, fordi ingen vil ha de, og fordi at eieren ikke ønsker å betale mer for de. Noe som er helt unødvendig og forferdelig trist.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev det jo nettopp for å vise at jeg IKKE mener at alle som gjør det, gjør det fordi det er stas.

Nå har jeg altså akkurat funnet ut at det er kjempestas og orker ikke å tenke mer på alt som skulle til for å få ham hit. Det var det ikke så mye stas over. Men nå er det stas. Det har jeg tenkt å fortsette med.

Til Mari: Du har jo betalt masse for å importere hund selv, jo.... Hvor mye andre betaler, er vel deres sak. Jeg betalte all medisinsk behandling av Scilos, inkl rabiesvaksine, chip (må ha det), andre vaksiner, utøysbehandling og pass. Opphold på kennel (det var jo rescuehome for katter, fugler og hunder og aller mest kattunger og valper, men hva heter det her, da) og transport til Kiel var gratis, fordi det er mange snille mennesker rundt omkring. Det dyreste var Kielfergen. Bare transporten av oss tre over og med ham tilbake kostet ca 5500,- men vi hadde en flott tur. Men dette har da ikke noe med saken å gjøre. Hvorfor skal andre få på pukkelen for hva de betaler for en hund, mens du ønsker deg (kanskje) svart schæfer som ganske sikkert ikke er verken gratis eller fra FOD? Kanskje du til og med må importere den. Kan ikke andre få lov til å ha sine preferanser?

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Preferanser er da helt ok det - men da bør man kanskje si det rett ut istedenfor å kamuflere det som åh-så-snill-jeg-er-som-redder-hunder-i-Spania?

Jeg hev meg nok uti denne tråden uten å lese alt foran så himla nøye. Prøvde å skryte på meg å ha gjort det, men nå må jeg nok til pers..... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke andre få lov til å ha sine preferanser?

Preferer så mye du vil, for all del. Jeg har jo sagt at du får selvsagt bruke pengene dine på hva du måtte ønske, det er din rett. Men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er feil bruk av penger å bruke titusenvis av kroner (igjen, selv om pengene ikke kommer direkte fra din lomme, så blir de fortsatt brukt), på å importere hunder fra utlandet

Jeg skjønner at du tar dette fryktelig personlig, ida. Det er vel kanskje ikke så rart, men det er da vittelig ikke et personlig angrep på hverken deg, familien din, Scilos eller Fibi. Historien deres vitner om empati og det er da fint og flott. Ingen benekter det. Er det mest effektiv bruk av ressurser? Det tviler jeg på, og det har ingenting med din spesifikke historie å gjøre, uansett hvor stas du måtte synes den er.

I tillegg tror jeg det gjør lite/ingenting med den egentlige problemstillingen. Pengene kunne igjen blitt brukt mer effektivt for å bekjempe de bakenforliggende årsakene. Bruk&kastmentaliten for eksempel. Kastreringstiltak for gatehunder slik at de ikke formerer seg. Mulighetene er mange.

Detfor synes jeg ikke disse reddekampanjene er udelt positive. På grunn av måten jeg ser det store bildet.

For min del handlet min import fra USA om å forsøke å gjøre en investering i rasen, ikke å redde noen. Importerer jeg igjen handler det om ren og skjær egoisme. Jeg ønsker en valp som er såpass forutsigbar som mulig, slik at jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Denne tråden handler om å "redde" hunder fra utlandet, jeg har intet ønske om å redde noe som helst.

Og det er min mening i at om målet er å redde, så kan man donere penger til et fadderopplegg, og heller ta til seg en lidende sjel i Norge. Det er en mer effektliv bruk av ressurser.

I den forrige tråden nevnte du selv hva du trodde skjebnen til Scilos ville bli om du ikke hadde plukket ham opp fra gata og fraktet ham inn i sofaen din. Hvor han sikkert har det fantastisk, og bra er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tenk om myndighetene i sydenland hadde brukt noen av turistpengene sine på å kastrere alle katter og hunder som vandrer rundt. Det hadde vært noe, det!

Nettopp! Det er laaangt mer effektivt for å bekjempe problematikken. Og tenk om alle de pengene som folk bruker til å hente inn enkeltindivider heller kunne blitt donert til lignende tiltak! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Preferer så mye du vil, for all del. Jeg har jo sagt at du får selvsagt bruke pengene dine på hva du måtte ønske, det er din rett. Men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er feil bruk av penger å bruke titusenvis av kroner (igjen, selv om pengene ikke kommer direkte fra din lomme, så blir de fortsatt brukt), på å importere hunder fra utlandet

Jeg skjønner at du tar dette fryktelig personlig, ida. Det er vel kanskje ikke så rart, men det er da vittelig ikke et personlig angrep på hverken deg, familien din, Scilos eller Fibi. Historien deres vitner om empati og det er da fint og flott. Ingen benekter det. Er det mest effektiv bruk av ressurser? Det tviler jeg på, og det har ingenting med din spesifikke historie å gjøre, uansett hvor stas du måtte synes den er.

I tillegg tror jeg det gjør lite/ingenting med den egentlige problemstillingen. Pengene kunne igjen blitt brukt mer effektivt for å bekjempe de bakenforliggende årsakene. Bruk&kastmentaliten for eksempel. Kastreringstiltak for gatehunder slik at de ikke formerer seg. Mulighetene er mange.

Detfor synes jeg ikke disse reddekampanjene er udelt positive. På grunn av måten jeg ser det store bildet.

For min del handlet min import fra USA om å forsøke å gjøre en investering i rasen, ikke å redde noen. Importerer jeg igjen handler det om ren og skjær egoisme. Jeg ønsker en valp som er såpass forutsigbar som mulig, slik at jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Denne tråden handler om å "redde" hunder fra utlandet, jeg har intet ønske om å redde noe som helst.

Og det er min mening i at om målet er å redde, så kan man donere penger til et fadderopplegg, og heller ta til seg en lidende sjel i Norge. Det er en mer effektliv bruk av ressurser.

I den forrige tråden nevnte du selv hva du trodde skjebnen til Scilos ville bli om du ikke hadde plukket ham opp fra gata og fraktet ham inn i sofaen din. Hvor han sikkert har det fantastisk, og bra er det!

Egentlig så vet jeg at denne tråden ikke har så mye med meg eller min hund å gjøre. Det er bare så dødt på sonen om dagen og jeg så mitt snitt til å komme med noen innspill som viser litt av sydenkjøterimportvirkeligheten til noen som har gjort det. Nå var det jo ikke noe planlagt greie fra vår side, men absolutt ren og skjær egoisme. Kjærligheten er ikke veldig objektiv. Men vel værdt å investere i. Kanskje jeg skal sjekke om noen har sagt noe lurt i kastreringstråden?

Men at hunder (og katter) som lever på gata uten tilgang på restaurantmatrester, ly for vær og vind (det blir vinter i flere land enn Norge), behandling for skader og sykdommer, de dør unge. Det er ikke noe jeg sier for å få klapp på skulderen. Det er et faktum. Hadde turistene ikke matet alt som tagg rundt beina på dem, hadde myndighetene vært seg sitt ansvar bevisst og hadde flere forbarmet seg over de som trenger det mest, ville statistikken i sydenland, kanskje kommet på vårt nivå sånn om en tjue års tid. Forhåpentligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at hunder (og katter) som lever på gata uten tilgang på restaurantmatrester, ly for vær og vind (det blir vinter i flere land enn Norge), behandling for skader og sykdommer, de dør unge. Det er ikke noe jeg sier for å få klapp på skulderen.

Mine tanker om livskvalitet og sånt.

(Jeg orket ikke skrive det en gang til... :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tanker om livskvalitet og sånt.

(Jeg orket ikke skrive det en gang til... :P)

Ser den og den stemmer sikkert for noen, men nå er det nå en gang sånn at tamhunder ikke er ment for å væe noe annet enn det. Det er ikke dermed sagt at alle de som lager seg egne "landstryker" flokker, eller overlever uten vår bortskjemtevestligehundhverdag nødvendigvis lider i det daglige. Gjør det det noe riktigere for det store flertallet av dem som ikke har det bra? Jeg har også sett disse byhundene som mesker seg på turistenes middagsrester og streifer i flokk på stranda i solnedgangen. Idyll idyll til du ser byllene, flåttene (store som plommer), knekte bein som har grodd i de snåleste vinkler. Nei, takke meg til rene, mette, friske hunder, med litt overbesyttende, smårare og sære eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er altså BEDRE for en norsk, uønsket hund å dø av en sprøyte - enn det er for en gatehund å dø av noe annet? Graderer vi død for hundene liksom, at det er bedre å dø såkalt skånsomt etter å ha blitt kastet ut av familien sin, enn det er å dø for en gatehund?

Les det Marte skriver en gang til, og tenk - tre friske hunder, avlivet.

Ellers har Mari skrevet det meste som bør skrives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er altså BEDRE for en norsk, uønsket hund å dø av en sprøyte - enn det er for en gatehund å dø av noe annet? Graderer vi død for hundene liksom, at det er bedre å dø såkalt skånsomt etter å ha blitt kastet ut av familien sin, enn det er å dø for en gatehund?

Les det Marte skriver en gang til, og tenk - tre friske hunder, avlivet.

Ellers har Mari skrevet det meste som bør skrives.

Nei, men Mari idylliserte gatehundenes liv hun hadde sett. Jeg ville bare nyansere det litt. Det er fryktelig at friske norske hunder avlives, men det spiller da vel ingen rolle hvor hundene bor når de har det ille. En hund er en hund.

Jeg er helt klart for at et kastreringsprogram organisert av myndighetene, ville vært det aller beste for disse sydenhundene og -kattene. Som nevnt i en annen tråd eller to, ser jeg ikke helt at det skal være så grusomt å kastrere norske hunder heller. Når friske hunder avlives, tyder det da på overproduksjon. Her gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige.

Dessuten fatter jeg ikke at dere som bruker titusenvis av kroner på rasehunder og rasehundimport, kan skrike over dere av at noen andre velger å importere en hund, selvom det ikke er for å "redde" rasen men for å redde hunden. Som sagt, min er kastrert og vi er sikret stopp i kjøterlinjene hans. Kanskje flere burde kastrere bikkjene sine, iallfall de som omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten fatter jeg ikke at dere som bruker titusenvis av kroner på rasehunder og rasehundimport, kan skrike over dere av at noen andre velger å importere en hund, selvom det ikke er for å "redde" rasen men for å redde hunden. Som sagt, min er kastrert og vi er sikret stopp i kjøterlinjene hans. Kanskje flere burde kastrere bikkjene sine, iallfall de som omplasseres.

Støtter denne,mange gode poeng skrevet her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hunder i Norge er resultatet av hundene til dyktige, ansvarlige eiere som passer på hundene sine, og som likevel klarer å tjuvparre seg - og hvor mange av disse uønskede blandingshvalpene har hatt mødre (merk mødre...) som har tilhørt idioter som ikke klarer verken å passe hunden eller gi den en abortsprøyte etter at den har vært borte i noen dager?

Vil disse idiotene evne å bruke penger på å få tispen sin kastrert? Eller skal ansvarlige hannhundeiere "for sikkerhets skyld" massekastrere alle hannhundene sine, i tilfelle en idioteiers tispe skulle stikke innom?

Dette argumentet er vel bortimot det dummeste jeg har hørt for kastrering i alle årene jeg har vært innom slike forum som dette... :rolleyes:

Jeg bruker gjerne mange penger på mine renrasede, godt oppdrettede hunder, som kommer fra dyktige, pålitelige oppdrettere, uten et snev av dårlig samvittighet. Jeg har ALDRI ønsket å ta inn en omplasseringshund i huset, fordi det er ikke samsvarende med det hundeholdet jeg ønsker og som jeg alltid har hatt. Jeg vil ikke ha en hund som risikerer å være så ødelagt eller manglende oppdratt at den MÅ kastreres, fordi forrige eiere sviktet, for eksempel, eller som er møkk dårlig sosialisert fra hvalpetiden av så den risikerer å bite.

Jeg spiser også god, dyr mat gjerne - jeg sultefôrer ikke meg selv fordi store deler av verden sulter, så edel er jeg ikke. Men jeg støtter gode formål i utlandet, gjennom fadderordning og Leger uten grenser, uten at jeg nødvendigvis akter å adoptere et sultende barn sjøl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hunder i Norge er resultatet av hundene til dyktige, ansvarlige eiere som passer på hundene sine, og som likevel klarer å tjuvparre seg - og hvor mange av disse uønskede blandingshvalpene har hatt mødre (merk mødre...) som har tilhørt idioter som ikke klarer verken å passe hunden eller gi den en abortsprøyte etter at den har vært borte i noen dager?

Vil disse idiotene evne å bruke penger på å få tispen sin kastrert? Eller skal ansvarlige hannhundeiere "for sikkerhets skyld" massekastrere alle hannhundene sine, i tilfelle en idioteiers tispe skulle stikke innom?

Dette argumentet er vel bortimot det dummeste jeg har hørt for kastrering i alle årene jeg har vært innom slike forum som dette... :rolleyes:

Jeg bruker gjerne mange penger på mine renrasede, godt oppdrettede hunder, som kommer fra dyktige, pålitelige oppdrettere, uten et snev av dårlig samvittighet. Jeg har ALDRI ønsket å ta inn en omplasseringshund i huset, fordi det er ikke samsvarende med det hundeholdet jeg ønsker og som jeg alltid har hatt. Jeg vil ikke ha en hund som risikerer å være så ødelagt eller manglende oppdratt at den MÅ kastreres, fordi forrige eiere sviktet, for eksempel, eller som er møkk dårlig sosialisert fra hvalpetiden av så den risikerer å bite.

Jeg spiser også god, dyr mat gjerne - jeg sultefôrer ikke meg selv fordi store deler av verden sulter, så edel er jeg ikke. Men jeg støtter gode formål i utlandet, gjennom fadderordning og Leger uten grenser, uten at jeg nødvendigvis akter å adoptere et sultende barn sjøl...

Folk tenker forskjellig. Jeg velger heller å gi et dyr som lider mye en sjanse i livet. Å donere penger er ikka alltid løsning på problemet. Noen dyr trenger hjelp til operasjoner osv,det er det donasjonene går til. Men disse hundene som bor på slike steder kan ikke bo der livet ut,de trenger hjem. At andre velger å ta det valget å gi det hjemmet til noen som ternger det mest er vårt valg. Greit du er meget uenig i det det kan jeg både se og forstå. Men du sier jo selv hva du er oppdtatt av,renraset hunder fra opdrettere,uten fortid eller historie. Det er ditt valg. Men det finnes faktisk mennesker som bryr seg mere enn det du gjør om problemene som finnes i verden,som ikke snur ryggen til å tror det ordner seg av seg selv. Jeg er ikke så naiv å sitte å diskutere hva som hadde vært best,når det aldri vil bli slik uansett. Grunnen til at mange av disse hundene har fått nye og gode hjem er fordi de som velger å drive frivillig å kjempe for dyr som virkelig sliter. Som får slengt bare negativitet mot seg,gang etter gang. Bruk heller skiten på de som faktisk er så uengnede hundeeiere om er de som faktisk omplasserer dyrene sine. Ikke de som prøver å hjelpe dyrene. Det blir helt feil,du bruker krefter på feil ende her,bortkatset tid spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hunder i Norge er resultatet av hundene til dyktige, ansvarlige eiere som passer på hundene sine, og som likevel klarer å tjuvparre seg - og hvor mange av disse uønskede blandingshvalpene har hatt mødre (merk mødre...) som har tilhørt idioter som ikke klarer verken å passe hunden eller gi den en abortsprøyte etter at den har vært borte i noen dager?

Vil disse idiotene evne å bruke penger på å få tispen sin kastrert? Eller skal ansvarlige hannhundeiere "for sikkerhets skyld" massekastrere alle hannhundene sine, i tilfelle en idioteiers tispe skulle stikke innom?

Dette argumentet er vel bortimot det dummeste jeg har hørt for kastrering i alle årene jeg har vært innom slike forum som dette... :rolleyes:

Jeg bruker gjerne mange penger på mine renrasede, godt oppdrettede hunder, som kommer fra dyktige, pålitelige oppdrettere, uten et snev av dårlig samvittighet. Jeg har ALDRI ønsket å ta inn en omplasseringshund i huset, fordi det er ikke samsvarende med det hundeholdet jeg ønsker og som jeg alltid har hatt. Jeg vil ikke ha en hund som risikerer å være så ødelagt eller manglende oppdratt at den MÅ kastreres, fordi forrige eiere sviktet, for eksempel, eller som er møkk dårlig sosialisert fra hvalpetiden av så den risikerer å bite.

Jeg spiser også god, dyr mat gjerne - jeg sultefôrer ikke meg selv fordi store deler av verden sulter, så edel er jeg ikke. Men jeg støtter gode formål i utlandet, gjennom fadderordning og Leger uten grenser, uten at jeg nødvendigvis akter å adoptere et sultende barn sjøl...

Hvis myndighetene i Norge, Dyrebeskyttelsen eller hvem det nå kan være, hadde hatt et kastreringsprogram for alle hunder som ble omplassert og alle hunder som var resultat av tjuvparring, så ville ikke argumentet vært så dumt.

Nå er nå engang virkeligheten i dette landet også slik at det blir stadig flere bikkjer, stadig flere som skaffer seg hund uten å være i stand til å følge opp ansvaret.

Hvis mytene om kastrering ble avskaffet, så de sprakk i sola, ville kanskje flere gjort det og flere uønska kull ville vært forhindret.

Alle hundene vi har nå er omplassert, når jeg tenker meg om. So what? Den ene er ikke "riktigere" enn den andre.

Så det er altså dere med null erfaring fra omplasserte blandingshunder som sitter på all kompetanse på hvor pengene til de som kanskje kan tenke seg en hund "som ingen vil ha" bør plasseres? Det kan jo hende at dere har. Hva vet jeg? Men det er klart, det er jo kvinnelige tispeeiere som er de mest uansvarlige, så skal de først være det, kan de være det på norsk.... Er det rart jeg kastrerte hannen min, jeg har jo tispe også. Omplassert sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...