Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2


Elinhe

Recommended Posts

Da har jeg begynt å tenke på hund nr. 2.

Det kommer nok til å bli en stund til vi velger, men vil sette meg skikkelig inn i rasene før vi velger ut en.

Vi har fra før en Tollertispe på snart 2 år. Vi trener en del lydighet, litt agility og går mye tur.

Har noen raser i tankene. Disse rasene er:

Finsk Lapphund

Labrador

Shiba

Kooikerhund

Det er vel de jeg har falt for foreløpig. Vil gjerne høre litt fordeler og ulemper ved de forskjellige rasene.

Hvis det betyr noe, skal vi ha en tispe, og fra den er valp.

Takk takk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en finsk lapphun valp som er litt over 12 uker.

Kan anbefale rasen på det sterkeste med min erfaring til nå :wub: (ikke at den er så lang)

Men etter alt jeg har lest om rasen, så syns jeg det er en super hund.

Eneste ulempen jeg vet om med finske lapphunder er at viss du ikke venner dem av med bjeffingen, så kan de gi mye lyd fra seg..Men alle jeg har snakket med har sagt at det ikke er noe problem.

De trenger middels mosjon, blir litt mindre enn middels str., pelsen er selvrensede og de lukter ikke hund. (med mindre du stikker nasen oppi dem da) De passer til de fleste hundesporter.

Det er også ikke så mange i Norge som har denne rasen..enda :)

Det er ingenting å si på utseende deres vertfall :ahappy: Alle fargevarianter er nydelige! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Labradoren, synes jeg det, har ganske mye å si om du har hann eller tispe. Jeg kan jo skrive litt om mitt inntrykk av rasen.

Positivt:

- Rolig inne og full fres ute

- Førerorientert

- Elsker å jobbe for sin fører

- Lettlært

- Veldig grei i forskjellige miljøer, nye hunder, nye mennesker. Egentlig veldig grei med alt :ahappy:

- Lett å motivere

- Alltid klar for trening

Negativt:

- Røyter veldig mye

- Kan ha en tendens til å være ALTFOR glad i mat = Stjeling

- Kanskje litt for glad i mennesker og hunder (hopping, overfall o.l :))

Når det kommer til stjeling er det ganske forskjellig selvom jeg tror mesteparten av labbiser er HELT matvrak. Oscar er hobbyanorektiker og stjeler heller aldri. Men han er FORFERDELIG glad i alle mennesker og dyr, så dette trener vi mye på. Labradoren er egentlig veldig enkel har du mat eller leke er du det mest fantastiske som har satt dine ben på jorda.

Tispene har en tendens til å lukte "godt" hele året. Aysha er veldig populær blant hannhunder, og nå er hun blitt helt paranoid med hannhunder etter en episode i Frognerparken. Så når hun treffer en fremmed hannhund løper hun rundt og piper som en gal og gjemmer seg bak meg. Men du skal vite at en dag er aldri kjedelig med en Labrador i hus :wub:

Bare spør om du lurer på noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

Jeg heller vel mest mor Lapphunden mens samboer mest mot Labrador. Er nok disse to som er fvorittene av de 4 rasene.

Åssen er det med røyting og Lapphunden?

Labradoren røyter ja.. Regnt med det :wub: Men siden den er korthåret hr jeg inntrykk av diss korte hårene fester seg til alt mens lange hår samler seg i små "bunter" i hjørner på gulvet. Min Toller røyter en del så je er god venn med støvsugern :ahappy:

Hvordan er rasene i forhold til andre hunder? I forhold til barn? Liker de å bade?

Alt det andre som f.eks hvordan hunden er når det gjelder bilkjøring, hjemme alene osv. så kommer det jo an på hva man gjør det til som hundeeier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapphunden røyter ikke mye. De røyter i røyteperioden, og jeg fikk til svar at de røyter i "dotter".

Så det skal ikke være stress etter hva jeg er blitt fortalt.

Keela vil alltid hilse på alt og alle. Fra store dyr til små dyr. Men dette er jo noe du må sosialisere på.

Men når du velger valp fra oppdretter eller hvor du skal ha fra så ser du jo selv hvem som er kontakt søkende.

1. dagen min hjemme fikk hun være med på tur og gå litt laust, så skulle hun drikke fra et vann, og hun rullet uti! :)

Det var hennes første møte med vann. Men hun kavet seg opp og gikk videre, og har i ettertid vasset rundt i vann til alle tider. Hun liker veldig godt vann, til tross for at hun datt uti. Men hun har ikke badet enda, i sjøen altså. Men tviler på at det blir noen problem.

Hjemme har hun badet to ganger, og hun kviner..hun liker det ikke. Men dette er jo også noe man må venne dem til.

Hun er snill i forhold til barn. Hun er begynt å bite nå, men det er jo naturlig som valp. Og vil være likt med de samme rasene. Og det vil jo gi seg. Men jeg har også små barn i huset, på 1 år og 6 år, og det går helt supert :ahappy:

Å ha med Keela på biltur er helt greit. Hun egger seg ned og slapper av til vi er fremme. Både i buret og på fanget. Og hun er ikke bilsjuk, og tar livet med ro. Dette må jo også vennes til. Oppdretteren vår begynte bilkjøring allerede da de var noen dager eller noe slik. Og alle valpene taklet bil fint da de ble leverte.

Hun er alene hjemme fra 8 til 11 og 12 til 14. Og hun takler det fint. Da har hun rommet mitt å være på. Det er bare å venne henne til det, så går det fint.

Slik er det med mi frøken vertfall :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er rasene i forhold til andre hunder? I forhold til barn? Liker de å bade?

Labradoren ift andre hunder:

Snille og konfliktsky er fellesnevneren. Både tisper og hannhunder har ofte en del kjønnshormoner. Hannhundene begynner sjelden å bråke pga det, men de syns gjerne at tisper er søte og dufter godt. :whistle: Tispene på den andre siden blir gjerne offer for riing. En del har ingen problemer med å sette hannhunden på plass, mens noen - som f.eks. min - sier derimot ikke fra... Labradorer er ofte glad i å leke (gjerne pinnedrakamp), gjerne til de blir langt oppi årene.

Labradoren ift barn:

Som med andre mennesker er også barn elsket av labradorene. Det er svært sjelden at man sliter med matforsvar osv ovenfor barn, men det kan nok hende man må passe på så labradorene ikke blir for voldsomme med særlig små barn.

Labradorer ift bading:

Det er helt klart et stort flertall av labradorene som er glade i å bade, både på sommeren og på vinteren, og i ferskvann og gjørmehull. :P

Generelt... Labradorer er herlige, for all del. Men det ER mye hår med dem. Og om man har planer om å trene aktivt og vil bruke lek som forsterker bør man fokusere på dette helt fra starten av. Ellers er de lettmotiverte hunder, selv om min erfaring er at de veldig ofte kan være like interessert i å snuse som å jobbe. Har man planer om å trene aktivt/konkurrere, bør man derfor også ha dette i bakhodet mens labradoren er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

Jeg heller vel mest mor Lapphunden mens samboer mest mot Labrador. Er nok disse to som er fvorittene av de 4 rasene.

Åssen er det med røyting og Lapphunden?

Labradoren røyter ja.. Regnt med det :P Men siden den er korthåret hr jeg inntrykk av diss korte hårene fester seg til alt mens lange hår samler seg i små "bunter" i hjørner på gulvet. Min Toller røyter en del så je er god venn med støvsugern :whistle:

Labrador hår fester seg til mye ja, men jeg børster over begge mine et par ganger i uka. Bruker vel ikke mer enn 2-5 min, og da synker bruken av støvsuger betraktelig.

Hvordan er rasene i forhold til andre hunder? I forhold til barn? Liker de å bade?

Som jeg skrev i stad. Det er vel ikke ofte man har møtt en labbis, som ikke liker barn og andre hunder. Men de liker kanskje barn og hunder litt for godt, men hvis dette trenes på litt på, mens dere er på tur o.l fra valpen er liten burde det gå fint. Da får dere ikke ett stykk Labrador som henger i båndet og hyler når dere går forbi en annen hund.

Alle labbiser jeg har møtt, inkludert mine to, elsker å bade. Ser de et vann er det første mann uti.

Alt det andre som f.eks hvordan hunden er når det gjelder bilkjøring, hjemme alene osv. så kommer det jo an på hva man gjør det til som hundeeier..

Bilkjøring null problem, begge satt stille i buret sitt uten et pip fra dagen de begynte med bilbur bak. Hundene her er hjemme alene i alt fra 0 - 8 timer per dag. Null problem. Snakket nylig med leieboerne og de har ikke hørt et pip. Men en god luftetur om morgenen får begge to (ca. 1/2 time)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ting forandrer seg jo etterhvert og jeg har nå måttet slå fra meg Shibaen. Samboer synes den er for liten:(

Som sagt vil jeg ha en hund som er litt roligere enn Tolleren vi har nå. Den behøver ikke å ville hilse på alt og alle, det er greit at den er litt reservert så lenge den er oppsøkende innad i familien (hvis dere skjønner). Liker jo å kose med disse firbeinte:) Den må gjerne like å ligge på fanget og kose, men også ha utholdenhet til lage turer og gjerne svømmeturer.

Jeg vil helst ha en hund som er lettlært.

Jeg har funnet et par andre interessante raser til nemlig: Canaanhund og Eurasier. Noen med erfaring her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Elinhe

Du finner mye fin informasjon om eurasier på raseforumet (ta kontakt for link). Der er også et forum hvor du kan lese om de forskjelliges erfaring med rasen, og hvor du kan stille spørsmål selv.

Når det gjelder røyting, så røyter også Eurasieren i dotter, den har en selvrensende og lettstelt pels - selv om den ser imponerende ut. Min Eurasiergutt på halvannet år, elsker å bade. Han er sosial og glad - han liker barn og går godt sammen med dem, men så bor han jo sammen med to gutter også så han er vant til barn fra han var liten. Han er bestevenn med min niese på to år.

Han blir gjerne med overalt, det viktigste for en Eurasier er at han får være sammen med familien. Han går også godt sammen med andre hunder i alle aldre, ypper aldri til bråk. Hjemmealenetrening bør begynne tidlig selvfølgelig, våres har ikke noe imot å være alene hjemme - trives best om han har ett rom i stedet for hele leiligheten når han er alene. Bading er moro. Han har et bur baki bilden, der ligger han og slapper av når vi kjører og har ikke problem med bilkjøring.

Eurasieren er en rolig rase, vår er rolig inne - ute også nå som han begynner å bli stor, men sier ikke nei til å leke eller trene. Han elsker å gå spor eller lete etter familiemedlemmene i skogen :lol: Man må være konsekvent med treningen og ha klare regler. Vår er litt sta og egen, men vet godt hva som er lov og ikke, så det har ikke vært noe problem å trene ham og oppdra ham. Vil råde deg til å besøke noen, eller dra på en utstilling for å se og bli kjent med Eurasieren.

Tja, det var jo min erfaring da. Ta en titt på sidene og på eurasierweb.com, så ligger det mye informasjon der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...