Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn og fars samvær med barnet


Blondiemamma

Recommended Posts

Trenger litt tips og råd fra folk som er litt "utenforstående" og ber derfor om litt råd her inne.. Minste sønnen min er 3,5 år. han er blid, sosial og positiv gutt som går i barnehage.. Jeg har daglig omsorg for han og han er hos sin far annenhver uke fra torsdag til søndag. Jeg og faren har delt foreldreansvar.... Gutten bruker tommel og "fille" (putevar) når han er trøtt og sliten og når han skal sove. Dette ser ikke jeg på som noen problem.. Greit at tommelsuging ikke er ideelt for tennene, men det er ikke akkurat så lett å kappe av tommelen og kaste den i søpla heller.. Nå er greia at faren plustelig har bestemt seg for at gutten skal slutte med filla si og skal gi den bort til Mummitrollet når de skal til mummidalen i sommerferien.. jeg på min side mener at denne filla ikke er noe problem så lenge han ikke flyr rundt med den hele dagen, og gutten er tross alt bare 3,5 år... Jeg har prøvd å forklare far at slike bestemmelser bør jeg som mor og hovedomsorgsperson stå for, men han er sta og ateil, og mener at det er på høy tid at gutten slutter... Hva mener dere?? Synes dere far bare kan bestemme slik når gutten bor hos meg?? Eller bør det være meg som mor som bestemmer slik. Jeg vet at i reglene så står det at far bestemmer over barnet når han er hos han, men slike ting som det synes jeg jo det bør være bestemt på forhånd da.. Ser for meg gråteseanser på nettene når han ikke får kosefilla si ;) For meg så er denne filla på lik linje som en favorittbamse, og jeg synes det er litt hjerteskjærende å bare rive den vekk fra han mens han enda er så liten jeg da men.. Hva synes dere???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har desverre ingen lure innspill å komme med om hvem som skal bestemme hva osv, men jeg tror jeg hadde med meg "kosla" (kosefilla mi) på første dagen på skolen også jeg... Før jeg sluttet å ha den med overalt :P Så syns absolutt ikke at et barn på 3,5 år er for gammel til å ha kosefilla si. ;)

(forøvrig så *host* sitter denne kosesaken fortsatt i fingrene mine, så det går utover hjørner på dynetrekk osv den dag i dag. Så kanskje for at gutten ikke skal kose hull i alle dynetrekkene fremover, er det greit å slutte mens han er ung?? :rolleyes: *hihi*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren vil kanskje ikke at hans tøffe lille sønn skal gå rundt med en kose fille resten av livet, :ahappy: men jeg hadde en sånn fille en gang.. Slutta av meg selv etterhvert men...jeg har den enda liggende et sted xD så man blir jo litt knyttet til de da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke bare EN fille han går med da. .det kan egentlig være hvem som helst putetrekk (heldigvis.. For da kan man jo vaske de litt også :ahappy: ) Men jeg også tror han er litt redd for at gutten skal bli for "veik" Han maser støtt om ting jeg synes han er for liten til.. Blandt annet bruker han bleier enda.. Jeg vet han er treg, men jeg vet også at alle barn finner ut selv når de vil slutte, og at gutten selv må bli klar for å slutte. .det nytter ikke å tvinge han til å gå på do.. Og han er også veldig opphengt i "talefeilene" hans (mener han har et språkproblem) han kan feks si: Hvem er det? Når han mener hva er det.. men kjære vene. .han er jo lite enda. .og ingen i barnehagen har reagert på dette. .De sier han er helt normal og gjør seg godt forstått..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker på meg som at dere forteller hverandre ting, men uten å snakke om dem.

Nei, kanskje er du ikke enig i alt - det er tydeligvis ikke han heller. Sett dere ned med en kaffe på nøytral grunn og gå gjennom "listen". Noen ting får han gi seg på, og andre ting må du gi deg på. Poenget er at dere må samarbeide, noe som gjør at man må inngå kompromisser.

Men jeg er ikke automatisk enig i at du skal ha mest å si - dere er likeverdige foreldre til gutten selv om han bor mesteparten av tiden hos deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker på meg som at dere forteller hverandre ting, men uten å snakke om dem.

Nei, kanskje er du ikke enig i alt - det er tydeligvis ikke han heller. Sett dere ned med en kaffe på nøytral grunn og gå gjennom "listen". Noen ting får han gi seg på, og andre ting må du gi deg på. Poenget er at dere må samarbeide, noe som gjør at man må inngå kompromisser.

Men jeg er ikke automatisk enig i at du skal ha mest å si - dere er likeverdige foreldre til gutten selv om han bor mesteparten av tiden hos deg.

sukk...... Vi har vært på 3 meklinger og en utallige antall møter på familevernkontoret, så det der har vi prøvd.. <_< Ellers takk for tips :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen venner av meg slet fordi de var uenige - og de var gift med hverandre, og er det den dag idag... men enige om enkelte ting med eldstemann ble de ikke.

Også der var faren "redd" for ditten og datten; at gutten ikke skulle bli tøff nok, at han var en sinke, at han ikke var slik eller så. Hva moren enn sa, så ble hun ikke så veldig hørt; hun syntes det var veldig leit, fordi gutten følte seg "hakket på". Husker blant annet at spising var et problem, gutten var litt sølete, han var litt keitete og i ettertid har de lurt på om det er en liten hjerneskade. Faren maste og maste, og moren nådde ikke inn. Det samme med at gutten hadde litt lett for å sikle, noe faren maste på i eninga...

Det som endret situasjonen, var at moren fikk med seg "på laget" guttens førskolelærer - som var veldig klar og tydelig på hva som ville rette på seg med tiden av seg selv, og hva foreldrene burde jobbe med. Faren lyttet faktisk mer til henne, fordi hun var "fagperson" og hadde faglig tyngde; det betød visst endel for ham. Førskolelæreren påpekte at akkurat denne gutten var litt "treig" i sin aldersgruppe, og at han derfor trengte mer tid, og sånn var det bare.

Menn er rare - jeg tror de er ganske redd for at sønnene deres ikke skal bli "barske" nok. Klarer dere ikke å bli enige, så kanskje det går å finne en slags mellomløsning - der denne filla kan fases langsomt ut, men likevel "raskt nok" for eksen din? Vet ikke om han bare trer ting nedover hodet ditt, men sett utenfra er det iallfall "noe" at han sier fra på forhånd hva han har tenkt å gjøre - og ikke bare gjør det, uten at du vet det på forhånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan ikke slutte å prøve da - dere skal samarbeide om guttungen i enda 14 år til minst.

Jeg vet.. Heldigvis går ting bedre nå.. Sånn i generelle liksom.. Men det er sånne enkelt ting som dette som han bare virkelig slår seg vrang på som gjør med så motløs.. Prøvde å snakke fornuft med han jeg, men fikk bare høre at han nå hadde ny kone og ny familie og at han gjorde som han ville med guttungen når han var hos han :wub::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sønn på 2 1/2 år har et (egentlig flere som jeg bytter på) kosetepper.. + smokk da.

Jeg har satt begrensninger nå hvor han får bruke sutt og teppe... som bare i sengen og evt hvis vi skal ut på lengre biltur.

Og har ingen planer og ta fra han dette på enda en stund. Koseteppe kan han få beholde i sengen sin til han blir 20 omså hehe.. Siden det blir som du sier som en kosebamse. sutten blir vel vi og vende han av med neste år har jeg planer om.. så får vi se hvordan det går..

Nå bor jo jeg og pappan sammen da, men det er stadig litt diskusjoner oss imellom om hvordan vi vil ha tingene , er jo stadig nye utfordringer man møter som foreldrere... Men vi kommer stort sett til enighet da. Men vi prøver og ikke sette i gang med noe nytt før begge er enige og like motiverte.. samme som da vi skulle begynne pottetrening her, men det endte med begge var like umotiverte.. så vi ble enige om og vente enda litt..

Jeg kan liksom se for meg at det blir litt dumt hvis pappan hiver kosefilla og er streng på at nå er det stopp! mens da han er hjemme hos deg vil kanskje mammahjerte gi etter for hjerteskjærende gråt etter filla, og gi han en ny...for da og bli tatt den ifra hos pappan igjen?

Så du må nesten forklare pappan at dette må dere være like motivert til begge 2 hvis man skal begynne på en slik ting. Og ellers andre ting når det gjelder sønnen deres.. men jeg syntes jo pappan skal ha litt og si også, er jo hans sønn også. Så er jo her man må prøve og finne en balanse gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes for gutten din sin del, at og slutte med fille vil være til det beste for han. Jo lenger du venter jo verre blir det. Tommelen er ikke så lett å gjøre noe med som du sier. Han vil jo uansett ha den når han er sliten og skal sove. Kan ikke se for meg hvordan en eventuell avending av tommel bruk skal kunne gjennomføres i praksis.

Språkutviklingen er jo viktig at kommer så langt som mulig mellom 2- 3 års alder. At foreldre bidrar her med å gjennta ord og lyder og gjenta setninger riktig formulert er et "must" for at barn skal lære riktig språk og orforåd. Man kan ikke gjøre mer en man kan. Men man kan gjøre så godt man kan og det gjelder begge parter. Siden vi er her på dyresonen så kan vi trekke parraleller og si at det beste læring er i form av ros!

For egen del har jeg mange ganger stått å aplaudert ved doen. Aldri vært sint når uhell er ute, men utømmelig med ros når doen får besøk.

3,5 år er absuolutt en alder der do trening bør være påbegynt. Dette har far helt rett i etter min mening. Jeg er ikke av den oppfattning av at barn slutter med bleier av seg selv nei.

3,5 år er ikke stort, men stort nok til å reflektere over og ta tak i disse rellevante temar.

Det viktigste for din sønn er alikevell at du og far klarer å sammarbeide om disse viktige sakene. Om omgivelsene er uenige om barnet, kan det være med å hemme utviklingen. Så trygge rammer er en forutsetning.

For meg så høres det ikke ut som far ønsker seg en "tøff" unge, dette er da absolutt rellevante ting i forhold til normal utvikling og bør tas på alvor.

Hilsen Mtorg, trebarnsmor til 5, 7 og 10 år.

Barne og Ungdomsarbeider.

Det er alikevel utallige meninger om dette, men dette er nå min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang do trening så vil jeg nok si meg enig i det Mtorg sier, men jeg kjenner meg likevel igjen på mye,en som mor ønsker gjerne ikke at barnet skal bli stort og vist det da får lov til å ha sin kosefille,sutt og bleie så er barnet forsatt liten for oss mødre,men en må nok som mor åpne litt øyne for å se at det er ikke bra... og det å ta i fra gutten sutten og kosen trenger ikke å bli så mye drama..du kan jo la far få lov til å prøve å ha netter uten sutt og kos og han kan også kanskje påbegynne do treningen??

Ang tale feil så ville jeg nok bar la det gå en stund til før jeg hadde bekymret meg så veldig over det,kanskje bare gjenta det han sier riktig,men aldri korigere så vil jeg tro at han får det til,han er forsatt liten,men ikke så liten heller,men en må og huske at gutter kan være tregere i utviklingen en jenter

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens :ahappy: Ang det med dotrening så har vi prøvd.. og vi har virkelig prøvd. .det henger ark med klistremerker på veggen over doen hvor han får klistremerker når han gjør no i do og vi oppmuntrer og roser.. Han er flink i perioder, for så å nekte... Og når han ikke VIL, så synes jeg ikke at jeg kan fysisk tvinge han på doskåla heller..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på om du har fortalt faren til gutten at du diskuterer hans tilnærming til barneoppdragelse på et Internettforum? Hvis ikke, foreslår jeg at du tenker gjennom hvordan du ville reagert om han gjorde det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på om du har fortalt faren til gutten at du diskuterer hans tilnærming til barneoppdragelse på et Internettforum? Hvis ikke, foreslår jeg at du tenker gjennom hvordan du ville reagert om han gjorde det samme.

Vel.. Nå er det vel ingen her inne som vet hvem han er da.... Så sant de ikke kjenner meg personlig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du bør legge ned stridsøksen og ta en skikkelig prat med guttens far. Kanskje det ikke er så dumt å kvitte seg med filla mens han enda er liten, selvom du muligens har rett i at han ikke har vondt av å beholde den lenger Søsteren min sine små og håpefulle hadde smokk, de. Den forsvant etter det første tannlegebesøket i treårsalderen for begge to. Tannlegen sa at det var lurt å slutte med smokk og dermed gjorde de det. Den ene syntes det var litt leit første kvelden, men hadde bestemt seg for at det var slutt.

Det er to ting som er viktige her

1. Barnet må oppleve at han er med på å velge bort filla. Det er hans liv og han må ha kontroll på de viktige tingene, ellers kan det bli rimelig traumatisk. Nå er det ikke så vanskelig å lage avtaler med småunger, dere finner sikkert på noe lurt. (Mummihistorien trenger ikke være så dum, den.)

2. Barnet må aldri oppleve at foreldrene ikke står sammen om noe som helst som angår ham, så her er det viktig at dere kjører felles løp (ikke nødvendigvis ditt).

Om et par år begynner "kan jeg få sove hos Magnus" alderen og da er det kjempelurt å ikke måtte dra med seg en fillle. :ahappy:

EDIT: Hiver meg på dotreninga også, jeg. Det er jo fint å slutte med bleier nå på denne tiden. Kule truser venter gutter som ikke bruker bleie. Han er stor nok til å ha kontroll, men han må jo få en sjanse. Litt uhell får man tåle.

Husk at både fillekasting og bleiekasting skal være lystbetont for barnet. Det skal være gøy å bli stor, hva er vitsen ellers? Klistremerker er bare tøys, spør du meg. Man tisser i do fordi det er der slikt foregår blandt store gutter. Eller på plenen innimellom, Eller bak en furu i skogen. Igrunnen kan man tisse mange morsomme steder når man ikke bruker bleie. Jaja, det er klart, man må jo slutte med bleie først, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Nå er det vel ingen her inne som vet hvem han er da.... Så sant de ikke kjenner meg personlig :ahappy:

Dette er et offentlig forum - hvordan vet du at det ikke kan være noen som leser her inne som kjenner deg? Det tok meg nøyaktig 30 sekunder å finne ditt fulle navn et annet sted på Internett. Dette er bare ment som et velment råd til både deg og andre om at det kan være lurt å tenke seg om to ganger før man skriver såpass personlige ting på et nettforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et offentlig forum - hvordan vet du at det ikke kan være noen som leser her inne som kjenner deg? Det tok meg nøyaktig 30 sekunder å finne ditt fulle navn et annet sted på Internett. Dette er bare ment som et velment råd til både deg og andre om at det kan være lurt å tenke seg om to ganger før man skriver såpass personlige ting på et nettforum.

Hvis du tenker på dogweb, så kan jeg opplyse deg om at bikkja ikke registrert på meg... :ahappy: og uansett om du fikk vite mitt navn, så hvordan kan du da vite hvem eksen min er?? Nei man må da kunne diskutere ting på nett.. Ikke har jeg virkelig hengt han ut her heller.. Er jo bare ren fakta, og ikke noe "skitkasting"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning at både fillekosing og bleietissing går over av seg selv, hvis man ikke lager noe nummer av det. Begge mine barn var over tre før de slutta, men etter råd både fra helsesøster og barnehage så trente vi ikke noe som helst på det annet enn at vi gjorde det litt kult å go på do. Ja se der nå var du stor og flink og i den duren. Og de har praktisk talt ikke hatt uhell, og de har et veldig naturlig forhold til sånt. Ble de for sen en gang så var ikke det noe å skjemmes over. Var bare å skifte det.

Jeg foreslår at du tar en prat med enten førskolelærer i barnehagen, eller helsesøster og hører hva de sier. Og så tar du med pappan på en samtale med en av dem. Som Akela sier så hører sta pappaer mer etter når folk utenfra og med en liten tittel snakker.

Det er jammen ikke lett dette med to hjem og to forskjellige miljøer og husregler og forholde seg til for ungene. Så om sånne ting som er så personlig for gutten er det veldig viktig at dere kjører løpet sammen. Hvis du har greit forhold til nydama, så er det kanskje lurt og ta en prat med henne også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel henge meg på advarselen til Bardmand - jeg hadde blitt drit forbanna om min eks diskuterte vår barneoppdragelse på et offentlig forum. Det kan han diskutere med meg og sin kommende kone, det er ingen andre som har noe med det i det hele tatt, rett og slett. At det ikke er ditt navn på Dogweb, betyr ikke at du ikke kan "finnes" (det er forøvrig bare oppdretter som står på Dogweb, så sant man ikke har tilgang via styret i hundeklubben), og hvor mange hvite dvergschnauzere er det i Askim, egentlig?

Jeg syns ikke sønnen din er for liten til å hverken slutte med bleier eller sutteklut. Joda, det er noen barn som trenger mer tid, men det betyr ikke at dere skal la være å prøve - eller i det minste diskutere det med hverandre (dvs deg, eksen din og evt. barnet).

Med begge mine har jeg begynt å ta av de bleia når de kommer fra barnehagen, så får de gå uten til de skal legge seg, og som Ida nevner - kule truser er tingen, gjør det til noe fint å gå på do. Da er det ikke pinlig å ha uhell, og de får en liten innføring (eller hva man skal kalle det) i å prøve å holde kontroll på det selv, og når de har nogenlunde kontroll på ettermiddagen, snakket vi med barnehagen slik at de og begynte å slutte med bleie (bare for å formulere seg dårlig). Det blir mye mas i en periode, men sånn er det bare - det er omtrent som å ha valp, du tar med ungen på do, valpen ut i hagen.

Og dette opplegget med klistremerker og tabeller har ikke funka på en eneste unge som jeg veit om - det blir bare ekstra pinlig at det henger en sånn en oppe til "offentlig beskuelse". Selv om "alle" kan se hvor flink han har vært de gangene han har vært flink, så kan også de samme "alle" se når han hadde uhell. Jeg tror heller på at masse ros og skryt når han er flink, og ingen oppmerksomhet utover at det skiftes tøy når han har uhell, funker bedre.

Både Mumidalen og Kaptein Sabeltann har sånt "slutte med smokk/sutteklut"-opplegg. Om man prater med barnet i forveien, og får de med på å slutte med sånt, så pleier de å være ganske stolte når de leverer fra seg smokken/kluten på sånne steder.

At det "pirkes" på hvordan han formulerer seg.. Det blir litt todelt, syns jeg. De må jo på en eller annen måte lære det korrekt, men om det stadig blir oppmerksomhet på "feil", så kan vel det ødelegge mer enn det hjelper. Jeg er ikke helt sikker på om man burde "ordne" alt på en gang heller, det kan bli litt mye frustrasjon for den lille. Hva om du setter deg ned med eksen din og lager en slags plan? At han får beholde sutteklutten til han ikke bruker bleie mer, og at man ikke alltid retter på han når han sier feil?

Når det er sagt - og jeg veit ikke om det er tilfellet hos dere - så syns jeg mange barn snakker dårlig rett og slett fordi at foreldrene snakker dårlig. Pludring er søtt det, men ikke når ungen nærmer seg skolealder, liksom. Jeg pludrer ikke med barn selv (hverken mine eller andres), bil heter bil og ikke tuttut, fugl er fugl og ikke pippip, hund er hund og ikke vovva osv. Men jeg er nok sær, jeg kan ikke fordra når folk sier shøtt, shole og shosken, det heter kjøtt, kjole og kiosken.

Og, bare for å ta litt om det og. At du har den daglige omsorgen for han, gir deg ikke rett til å bestemme mer. Nå er det en typisk mamma-ting å "vite best" om eget avkom (jeg er sånn sjøl), ikke engang pappa vet bedre eller like godt som mamma - sånn er det bare :ahappy: Men for barnets del så MÅ dere samarbeide, det burde være 1. prioritet hos dere begge - og dere MÅ bli enige om hvordan ting skal være. Jeg sier ikke at det ikke går an å ha noen regler ulikt hos han i forhold til hos deg, men de "store og viktige" tingene, må være likt. Da må begge prøve..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...