Gå til innhold
Hundesonen.no

Case-story.


Tina

Recommended Posts

Hvordan ville du gribe denne situation an...?

En ung kvinde har købt en amerikansk bulldog 10 måneder gammel, hun har fået den meget billigt fra en kennel fordi "hunden ikke er så glad for mænd"... det viser sig at hunden ikke er glad for fremmede mennesker overhovedet, i sær mænd. Kvinden har forgæves forsøgt at lære hunden at hilse på andre mennesker og hun står nu med en hund, der er direkte angst for fremmede. Da du ser hunden første gang står den bomstille og stirrer på dig, tydeligt usikker på hvad du kan finde på. Den ser ud som om den kan finde på at angribe du ikke tænker over hvordan du bevæger dig rundt om den. Du ved fra kvinden at den HAR bidt folk, der ikke har holdt sig fra at gå hen til den, ikke ganske alvorligt, men alligevel. Hvad ville du gøre? Hvad ville din taktik være? Hvordan ville du hjælpe ejeren med at få en hund, der kan fungere i dagligdagen?

...Jeg synes det kunne være spændende at høre hvordan de forskellige herinde ville gribe en sådan situation an... ved godt det kan være lidt svært at sætte sig helt ind i uden at have set hunden, men om I har lyst kunne det være sjovt at høre jeres bud. Det er en ganske så ægte situation, jeg har selv været med til at arbejde med denne hund, så om der er noget I lurer på er det bare og sige til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som først slår meg er : kan denne hunden reddes? :?

med trening, positiv trening dog, tolmodighet og tilitt trur jeg vel det skal gå bra, men enkelt vil det ikke bli..!

PS: jeg sa postiv trening, for jeg innbiller meg at visst den hunden blir "tatt" vil den bli enda værre, og kanskje til og med umulig og gjøre noe med fordi den har mistet all tilitt til mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den ene situation bed den en besøgende, der trods ejerens advarsel om at lade hunden være trængte den op i en krok for at ae den, da bed den vedkommende i armen... senere bed den vedkommende igjen.. denne gang tilsyneladende uden grund... for på ham da han gik forbi. Min gæt er at hunden denne gang har taget den mindste antydning fra vedkommende som en trussel og derfor bed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ikke avlivet hunden ved det første bitet, men ville tenkt meg grundig om ved det andre! forstår jo hunden, men et bitt er ett bitt. hadde jeg hatt denne hunden vile jeg mest sannsynlig avclivet den, ikke bare fordi den bet, men også fordi en slik hund ikke kan ha det særlig godt med seg selv, gå rundt og være redd hele tiden. men ville valgt avliving, visst jeg innså at ingenting kunne redde hunden, få redselen bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den ene situation bed den en besøgende, der trods ejerens advarsel om at lade hunden være trængte den op i en krok for at ae den, da bed den vedkommende i armen... senere bed den vedkommende igjen.. denne gang tilsyneladende uden grund... for på ham da han gik forbi. Min gæt er at hunden denne gang har taget den mindste antydning fra vedkommende som en trussel og derfor bed.

Ok, da har vedkommende satt hunden i en nesten umenneskelig posisjon der hunden ikke hadde annen utvei... så da løste den problemet med å bite. Og det at den bet en gang til kan jo være at angrep er beste forsvar mot dette mennesket som "sperret" den inne sist de møttes...

må likevel si at jeg er veldig usikker på dette, hadde det vært min hund så tror jeg at tanken på avlive den hadde vært nær... men det er vanskelig, får liksom ikke dannet meg et ordentlig bilde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet har jeg NULL tro på harde metoder. Hunden er jo tydeligvis kjempe usikker og redd, dersom jeg forstår det rett?

Jeg ville begynt helt fra bunnen av, med at de som møter hunden kommer veldig roiig og forsiktig inn i et rom, og at de som kommer er folk som er vant til hunder og har fått beskjed og vet hvordan de skal oppføre seg. De ser ikke direkte på hunden, og beveger seg ikke rett mot den. Kan gjerne bare sette seg ned ved kjøkkenbordet og snakke litt med eier og vise at man ikke er en trussel? Noe også eier vil være med på å bekrefte når eier snakker med den besøkende.

Dette er bare noe jeg har tro på at vil funke fordi det på en måte bare falt inn i hodet mitt som en blanding av ting jeg har lest. Som dere alle vet har jeg ikke mer erfaring med hund enn min egen, men jeg tror denne hunden trenger å oppleve mennesker på en ålreit måte igjen. Så den kan bli trygg.

For all del. Det kan hende alle er uenige med meg, men det er som sagt bare en ung jentes tanker om saken :D

Jeg tror ikke det vil funke med sånn vanlig hilsetrening hvor man har hunden i bånd og en fremmed kommer bort rolig liksom.. Her må ting skje på hundens premisser, den må få ta kontakt selv. Den har jo til og med blitt "fanget" i et hjørne og det endte med at den forsvarte seg.

Uff.. høres ikke ut som en ønskesituasjon for hverken hund eller eier! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølvi: nej, jeg ved godt at det er svært at sætte sig ind i slike ting bare via skrift... men nu har vi som sagt arbejdet med den hund og jeg tror at vi gjorde det på den rigtige måde, men det er altid godt at høre andres mening om saken. Der var dem der mente at hunden skulle aflives idet den overhovedet havde bidt, mens jeg holdt på at give den en chance... men det er som sagt noget der skal overvejes nøje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet har jeg NULL tro på harde metoder. Hunden er jo tydeligvis kjempe usikker og redd, dersom jeg forstår det rett?

Jeg ville begynt helt fra bunnen av, med at de som møter hunden kommer veldig roiig og forsiktig inn i et rom, og at de som kommer er folk som er vant til hunder og har fått beskjed og vet hvordan de skal oppføre seg. De ser ikke direkte på hunden, og beveger seg ikke rett mot den. Kan gjerne bare sette seg ned ved kjøkkenbordet og snakke litt med eier og vise at man ikke er en trussel? Noe også eier vil være med på å bekrefte når eier snakker med den besøkende.

Dette er bare noe jeg har tro på at vil funke fordi det på en måte bare falt inn i hodet mitt som en blanding av ting jeg har lest. Som dere alle vet har jeg ikke mer erfaring med hund enn min egen, men jeg tror denne hunden trenger å oppleve mennesker på en ålreit måte igjen. Så den kan bli trygg.

For all del. Det kan hende alle er uenige med meg, men det er som sagt bare en ung jentes tanker om saken :D

Jeg tror ikke det vil funke med sånn vanlig hilsetrening hvor man har hunden i bånd og en fremmed kommer bort rolig liksom.. Her må ting skje på hundens premisser, den må få ta kontakt selv. Den har jo til og med blitt "fanget" i et hjørne og det endte med at den forsvarte seg.

Uff.. høres ikke ut som en ønskesituasjon for hverken hund eller eier! :)

Liker tankegangen din her, det er bare en ting som gjer meg usikker og det er at hunden har bitt to ganger... og da har den kanskje funnet ut at det er noe som virker for å holde menneskene borte.... men hvordan skal man få det vekk da... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet har jeg NULL tro på harde metoder. Hunden er jo tydeligvis kjempe usikker og redd, dersom jeg forstår det rett?

Jeg ville begynt helt fra bunnen av, med at de som møter hunden kommer veldig roiig og forsiktig inn i et rom, og at de som kommer er folk som er vant til hunder og har fått beskjed og vet hvordan de skal oppføre seg. De ser ikke direkte på hunden, og beveger seg ikke rett mot den. Kan gjerne bare sette seg ned ved kjøkkenbordet og snakke litt med eier og vise at man ikke er en trussel? Noe også eier vil være med på å bekrefte når eier snakker med den besøkende.

Dette er bare noe jeg har tro på at vil funke fordi det på en måte bare falt inn i hodet mitt som en blanding av ting jeg har lest. Som dere alle vet har jeg ikke mer erfaring med hund enn min egen, men jeg tror denne hunden trenger å oppleve mennesker på en ålreit måte igjen. Så den kan bli trygg.

For all del. Det kan hende alle er uenige med meg, men det er som sagt bare en ung jentes tanker om saken :D

Jeg tror ikke det vil funke med sånn vanlig hilsetrening hvor man har hunden i bånd og en fremmed kommer bort rolig liksom.. Her må ting skje på hundens premisser, den må få ta kontakt selv. Den har jo til og med blitt "fanget" i et hjørne og det endte med at den forsvarte seg.

Uff.. høres ikke ut som en ønskesituasjon for hverken hund eller eier! :D

110% enig med deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker tankegangen din her, det er bare en ting som gjer meg usikker og det er at hunden har bitt to ganger... og da har den kanskje funnet ut at det er noe som virker for å holde menneskene borte.... men hvordan skal man få det vekk da... :oops:

Det er nettopp derfor jeg ville vært uhyre forsiktig rundt denne hunden fordi den antakelig føler seg trua av mennesker :? Gjort det jeg kunne av dempende signaler i samarbeid med eier for å minske mest mulig stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville KUN latt hunden hilse på hundevante mennesker, som setter seg ned et stykke unna, med ryggen halveis til og blikket vendt til siden. Så skal hunden ha kontrollen selv, styre situasjonen ved at den selv går bort og hilser når den føler seg trygg. Når den hilser så skal figuranten gi hunden en pølsebit eller noe godt, og trekke seg unna. Dette burde gjentas maange ganger med stor tålmodighet, og etterhvert vil hunden forbinde fremmede med noe godt og at de ikke er innpåslitne. Målet skal være en hund som kan omgås alle mennesker i alle miljøer. Det er slik jeg ville planlagt situasjonen og det er slik jeg har "omvendt" en psykisk skadet hun til å bli en tøff gårdshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spændende at høre hvad I syntes og nok ville have gjort. :) Er meget tæt på hvad vi gjorde og da. Vi brugte figuranter, der var indforstået og som i starten måtte stå bomstille og forsigtigt kaste godbidder til hunden, tæt på turde den ikke komme, efterhånden som den kom tættere på lærte den at tage fra hånden deres, og til slutt kunne de endda snakke med den. Efter myyyye træning da. Men utroligt hvad respekt for hunden samt godbidder kan gøre op på af negative oplevelser. Herligt at høre at I andre nok og ville have givet den en chance, eg er glad for den fik én og ikke bare blev aflivet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spændende at høre hvad I syntes og nok ville have gjort.  :) Er meget tæt på hvad vi gjorde og da. Vi brugte figuranter, der var indforstået og som i starten måtte stå bomstille og forsigtigt kaste godbidder til hunden, tæt på turde den ikke komme, efterhånden som den kom tættere på lærte den at tage fra hånden deres, og til slutt kunne de endda snakke med den. Efter myyyye træning da. Men utroligt hvad respekt for hunden samt godbidder kan gøre op på af negative oplevelser. Herligt at høre at I andre nok og ville have givet den en chance, eg er glad for den fik én og ikke bare blev aflivet.  :D

Fint at det gikk bra da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man kan nesten ikke uttale seg om situasjonen over nett mener jeg... det der er veldig individuellt, og det blir helt feil for meg å svare over nett, for jeg kjenner ikke hunden...

Vicky: er det noen grunn til at innleggene dine kommer to ganger? Har sett det før og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid: det er bare hypotetisk hva vi ville gjort da :) Jeg for eksempel vet jo ikke om jeg faktisk ville gjort i virkeligheten det jeg sa, men det var liksom det som datt ned i hodet på meg. Tror ingen ville hørt på meg som bare er 17 år og har lite erfaring uansett :D Hehe..

Spennende å høre hva du som Nordenstamtrener ville gjort! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid: det er bare hypotetisk hva vi ville gjort da :) Jeg for eksempel vet jo ikke om jeg faktisk ville gjort i virkeligheten det jeg sa, men det var liksom det som datt ned i hodet på meg. Tror ingen ville hørt på meg som bare er 17 år og har lite erfaring uansett :D Hehe..

Spennende å høre hva du som Nordenstamtrener ville gjort! :D

Klart vi hører på deg! Selv om du bare er 17 år og ikke har all verdens erfaring så kommer det mye fornuftig fra deg! (tror jeg har skrevet det før, men en god ting kan ikke sies for ofte!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid: det er bare hypotetisk hva vi ville gjort da :) Jeg for eksempel vet jo ikke om jeg faktisk ville gjort i virkeligheten det jeg sa, men det var liksom det som datt ned i hodet på meg. Tror ingen ville hørt på meg som bare er 17 år og har lite erfaring uansett :D Hehe..

Spennende å høre hva du som Nordenstamtrener ville gjort! :D

Ja det er selvfølgelig bare bud I kan komme med, ligesom jeg bare kan komme med bud om en spørger om vi andre kan hjælpe med en hund, der snapper etter andre. Sånn er det jo over nett, når man ikke kan se hunden er det jo af gode grunde ikke sikkert man får det hele med, og derfor får man måske heller ikke givet de allerbedste råd for den hund og den eier.

Men jeg sat og kom til å tænke på at det måske kunne være meget sjovt å høre hvad I ville gøre i situationen og jeg tror alle herinde vet at man ikke kan danne sig et fuldstændigt billede af en sånn hund på denne måde, men jeg synes likevel det var utrolig interessant (og dejligt) at responserne var at bruge næsten samme fremgangsmetode som vi vi gjorde. Så vidt jeg ved er der mange uddannelser inden etologi hvor man tager udgangspunkt i case-stories og da var min tanke at det måske kunne være meget interessant at dra sånne (fiktive eller faktiske) frem i lyset så vi herinde kunne komme med vores eventuelle bud. Synes i allefald det var ganske så hyggeligt at høre jeres! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...