Gå til innhold
Hundesonen.no

Case-story.


Tina

Recommended Posts

Hvordan ville du gribe denne situation an...?

En ung kvinde har købt en amerikansk bulldog 10 måneder gammel, hun har fået den meget billigt fra en kennel fordi "hunden ikke er så glad for mænd"... det viser sig at hunden ikke er glad for fremmede mennesker overhovedet, i sær mænd. Kvinden har forgæves forsøgt at lære hunden at hilse på andre mennesker og hun står nu med en hund, der er direkte angst for fremmede. Da du ser hunden første gang står den bomstille og stirrer på dig, tydeligt usikker på hvad du kan finde på. Den ser ud som om den kan finde på at angribe du ikke tænker over hvordan du bevæger dig rundt om den. Du ved fra kvinden at den HAR bidt folk, der ikke har holdt sig fra at gå hen til den, ikke ganske alvorligt, men alligevel. Hvad ville du gøre? Hvad ville din taktik være? Hvordan ville du hjælpe ejeren med at få en hund, der kan fungere i dagligdagen?

...Jeg synes det kunne være spændende at høre hvordan de forskellige herinde ville gribe en sådan situation an... ved godt det kan være lidt svært at sætte sig helt ind i uden at have set hunden, men om I har lyst kunne det være sjovt at høre jeres bud. Det er en ganske så ægte situation, jeg har selv været med til at arbejde med denne hund, så om der er noget I lurer på er det bare og sige til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som først slår meg er : kan denne hunden reddes? :?

med trening, positiv trening dog, tolmodighet og tilitt trur jeg vel det skal gå bra, men enkelt vil det ikke bli..!

PS: jeg sa postiv trening, for jeg innbiller meg at visst den hunden blir "tatt" vil den bli enda værre, og kanskje til og med umulig og gjøre noe med fordi den har mistet all tilitt til mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den ene situation bed den en besøgende, der trods ejerens advarsel om at lade hunden være trængte den op i en krok for at ae den, da bed den vedkommende i armen... senere bed den vedkommende igjen.. denne gang tilsyneladende uden grund... for på ham da han gik forbi. Min gæt er at hunden denne gang har taget den mindste antydning fra vedkommende som en trussel og derfor bed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ikke avlivet hunden ved det første bitet, men ville tenkt meg grundig om ved det andre! forstår jo hunden, men et bitt er ett bitt. hadde jeg hatt denne hunden vile jeg mest sannsynlig avclivet den, ikke bare fordi den bet, men også fordi en slik hund ikke kan ha det særlig godt med seg selv, gå rundt og være redd hele tiden. men ville valgt avliving, visst jeg innså at ingenting kunne redde hunden, få redselen bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den ene situation bed den en besøgende, der trods ejerens advarsel om at lade hunden være trængte den op i en krok for at ae den, da bed den vedkommende i armen... senere bed den vedkommende igjen.. denne gang tilsyneladende uden grund... for på ham da han gik forbi. Min gæt er at hunden denne gang har taget den mindste antydning fra vedkommende som en trussel og derfor bed.

Ok, da har vedkommende satt hunden i en nesten umenneskelig posisjon der hunden ikke hadde annen utvei... så da løste den problemet med å bite. Og det at den bet en gang til kan jo være at angrep er beste forsvar mot dette mennesket som "sperret" den inne sist de møttes...

må likevel si at jeg er veldig usikker på dette, hadde det vært min hund så tror jeg at tanken på avlive den hadde vært nær... men det er vanskelig, får liksom ikke dannet meg et ordentlig bilde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet har jeg NULL tro på harde metoder. Hunden er jo tydeligvis kjempe usikker og redd, dersom jeg forstår det rett?

Jeg ville begynt helt fra bunnen av, med at de som møter hunden kommer veldig roiig og forsiktig inn i et rom, og at de som kommer er folk som er vant til hunder og har fått beskjed og vet hvordan de skal oppføre seg. De ser ikke direkte på hunden, og beveger seg ikke rett mot den. Kan gjerne bare sette seg ned ved kjøkkenbordet og snakke litt med eier og vise at man ikke er en trussel? Noe også eier vil være med på å bekrefte når eier snakker med den besøkende.

Dette er bare noe jeg har tro på at vil funke fordi det på en måte bare falt inn i hodet mitt som en blanding av ting jeg har lest. Som dere alle vet har jeg ikke mer erfaring med hund enn min egen, men jeg tror denne hunden trenger å oppleve mennesker på en ålreit måte igjen. Så den kan bli trygg.

For all del. Det kan hende alle er uenige med meg, men det er som sagt bare en ung jentes tanker om saken :D

Jeg tror ikke det vil funke med sånn vanlig hilsetrening hvor man har hunden i bånd og en fremmed kommer bort rolig liksom.. Her må ting skje på hundens premisser, den må få ta kontakt selv. Den har jo til og med blitt "fanget" i et hjørne og det endte med at den forsvarte seg.

Uff.. høres ikke ut som en ønskesituasjon for hverken hund eller eier! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølvi: nej, jeg ved godt at det er svært at sætte sig ind i slike ting bare via skrift... men nu har vi som sagt arbejdet med den hund og jeg tror at vi gjorde det på den rigtige måde, men det er altid godt at høre andres mening om saken. Der var dem der mente at hunden skulle aflives idet den overhovedet havde bidt, mens jeg holdt på at give den en chance... men det er som sagt noget der skal overvejes nøje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet har jeg NULL tro på harde metoder. Hunden er jo tydeligvis kjempe usikker og redd, dersom jeg forstår det rett?

Jeg ville begynt helt fra bunnen av, med at de som møter hunden kommer veldig roiig og forsiktig inn i et rom, og at de som kommer er folk som er vant til hunder og har fått beskjed og vet hvordan de skal oppføre seg. De ser ikke direkte på hunden, og beveger seg ikke rett mot den. Kan gjerne bare sette seg ned ved kjøkkenbordet og snakke litt med eier og vise at man ikke er en trussel? Noe også eier vil være med på å bekrefte når eier snakker med den besøkende.

Dette er bare noe jeg har tro på at vil funke fordi det på en måte bare falt inn i hodet mitt som en blanding av ting jeg har lest. Som dere alle vet har jeg ikke mer erfaring med hund enn min egen, men jeg tror denne hunden trenger å oppleve mennesker på en ålreit måte igjen. Så den kan bli trygg.

For all del. Det kan hende alle er uenige med meg, men det er som sagt bare en ung jentes tanker om saken :D

Jeg tror ikke det vil funke med sånn vanlig hilsetrening hvor man har hunden i bånd og en fremmed kommer bort rolig liksom.. Her må ting skje på hundens premisser, den må få ta kontakt selv. Den har jo til og med blitt "fanget" i et hjørne og det endte med at den forsvarte seg.

Uff.. høres ikke ut som en ønskesituasjon for hverken hund eller eier! :)

Liker tankegangen din her, det er bare en ting som gjer meg usikker og det er at hunden har bitt to ganger... og da har den kanskje funnet ut at det er noe som virker for å holde menneskene borte.... men hvordan skal man få det vekk da... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet har jeg NULL tro på harde metoder. Hunden er jo tydeligvis kjempe usikker og redd, dersom jeg forstår det rett?

Jeg ville begynt helt fra bunnen av, med at de som møter hunden kommer veldig roiig og forsiktig inn i et rom, og at de som kommer er folk som er vant til hunder og har fått beskjed og vet hvordan de skal oppføre seg. De ser ikke direkte på hunden, og beveger seg ikke rett mot den. Kan gjerne bare sette seg ned ved kjøkkenbordet og snakke litt med eier og vise at man ikke er en trussel? Noe også eier vil være med på å bekrefte når eier snakker med den besøkende.

Dette er bare noe jeg har tro på at vil funke fordi det på en måte bare falt inn i hodet mitt som en blanding av ting jeg har lest. Som dere alle vet har jeg ikke mer erfaring med hund enn min egen, men jeg tror denne hunden trenger å oppleve mennesker på en ålreit måte igjen. Så den kan bli trygg.

For all del. Det kan hende alle er uenige med meg, men det er som sagt bare en ung jentes tanker om saken :D

Jeg tror ikke det vil funke med sånn vanlig hilsetrening hvor man har hunden i bånd og en fremmed kommer bort rolig liksom.. Her må ting skje på hundens premisser, den må få ta kontakt selv. Den har jo til og med blitt "fanget" i et hjørne og det endte med at den forsvarte seg.

Uff.. høres ikke ut som en ønskesituasjon for hverken hund eller eier! :D

110% enig med deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker tankegangen din her, det er bare en ting som gjer meg usikker og det er at hunden har bitt to ganger... og da har den kanskje funnet ut at det er noe som virker for å holde menneskene borte.... men hvordan skal man få det vekk da... :oops:

Det er nettopp derfor jeg ville vært uhyre forsiktig rundt denne hunden fordi den antakelig føler seg trua av mennesker :? Gjort det jeg kunne av dempende signaler i samarbeid med eier for å minske mest mulig stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville KUN latt hunden hilse på hundevante mennesker, som setter seg ned et stykke unna, med ryggen halveis til og blikket vendt til siden. Så skal hunden ha kontrollen selv, styre situasjonen ved at den selv går bort og hilser når den føler seg trygg. Når den hilser så skal figuranten gi hunden en pølsebit eller noe godt, og trekke seg unna. Dette burde gjentas maange ganger med stor tålmodighet, og etterhvert vil hunden forbinde fremmede med noe godt og at de ikke er innpåslitne. Målet skal være en hund som kan omgås alle mennesker i alle miljøer. Det er slik jeg ville planlagt situasjonen og det er slik jeg har "omvendt" en psykisk skadet hun til å bli en tøff gårdshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spændende at høre hvad I syntes og nok ville have gjort. :) Er meget tæt på hvad vi gjorde og da. Vi brugte figuranter, der var indforstået og som i starten måtte stå bomstille og forsigtigt kaste godbidder til hunden, tæt på turde den ikke komme, efterhånden som den kom tættere på lærte den at tage fra hånden deres, og til slutt kunne de endda snakke med den. Efter myyyye træning da. Men utroligt hvad respekt for hunden samt godbidder kan gøre op på af negative oplevelser. Herligt at høre at I andre nok og ville have givet den en chance, eg er glad for den fik én og ikke bare blev aflivet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spændende at høre hvad I syntes og nok ville have gjort.  :) Er meget tæt på hvad vi gjorde og da. Vi brugte figuranter, der var indforstået og som i starten måtte stå bomstille og forsigtigt kaste godbidder til hunden, tæt på turde den ikke komme, efterhånden som den kom tættere på lærte den at tage fra hånden deres, og til slutt kunne de endda snakke med den. Efter myyyye træning da. Men utroligt hvad respekt for hunden samt godbidder kan gøre op på af negative oplevelser. Herligt at høre at I andre nok og ville have givet den en chance, eg er glad for den fik én og ikke bare blev aflivet.  :D

Fint at det gikk bra da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man kan nesten ikke uttale seg om situasjonen over nett mener jeg... det der er veldig individuellt, og det blir helt feil for meg å svare over nett, for jeg kjenner ikke hunden...

Vicky: er det noen grunn til at innleggene dine kommer to ganger? Har sett det før og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid: det er bare hypotetisk hva vi ville gjort da :) Jeg for eksempel vet jo ikke om jeg faktisk ville gjort i virkeligheten det jeg sa, men det var liksom det som datt ned i hodet på meg. Tror ingen ville hørt på meg som bare er 17 år og har lite erfaring uansett :D Hehe..

Spennende å høre hva du som Nordenstamtrener ville gjort! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid: det er bare hypotetisk hva vi ville gjort da :) Jeg for eksempel vet jo ikke om jeg faktisk ville gjort i virkeligheten det jeg sa, men det var liksom det som datt ned i hodet på meg. Tror ingen ville hørt på meg som bare er 17 år og har lite erfaring uansett :D Hehe..

Spennende å høre hva du som Nordenstamtrener ville gjort! :D

Klart vi hører på deg! Selv om du bare er 17 år og ikke har all verdens erfaring så kommer det mye fornuftig fra deg! (tror jeg har skrevet det før, men en god ting kan ikke sies for ofte!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid: det er bare hypotetisk hva vi ville gjort da :) Jeg for eksempel vet jo ikke om jeg faktisk ville gjort i virkeligheten det jeg sa, men det var liksom det som datt ned i hodet på meg. Tror ingen ville hørt på meg som bare er 17 år og har lite erfaring uansett :D Hehe..

Spennende å høre hva du som Nordenstamtrener ville gjort! :D

Ja det er selvfølgelig bare bud I kan komme med, ligesom jeg bare kan komme med bud om en spørger om vi andre kan hjælpe med en hund, der snapper etter andre. Sånn er det jo over nett, når man ikke kan se hunden er det jo af gode grunde ikke sikkert man får det hele med, og derfor får man måske heller ikke givet de allerbedste råd for den hund og den eier.

Men jeg sat og kom til å tænke på at det måske kunne være meget sjovt å høre hvad I ville gøre i situationen og jeg tror alle herinde vet at man ikke kan danne sig et fuldstændigt billede af en sånn hund på denne måde, men jeg synes likevel det var utrolig interessant (og dejligt) at responserne var at bruge næsten samme fremgangsmetode som vi vi gjorde. Så vidt jeg ved er der mange uddannelser inden etologi hvor man tager udgangspunkt i case-stories og da var min tanke at det måske kunne være meget interessant at dra sånne (fiktive eller faktiske) frem i lyset så vi herinde kunne komme med vores eventuelle bud. Synes i allefald det var ganske så hyggeligt at høre jeres! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...