Gå til innhold
Hundesonen.no

Keela er blitt så hard mot katten.


Car00line

Recommended Posts

Jeg har en valp på 12 uker som er blitt skikkelig harhendt med pusen vår som er 1 år.

Hun vet hva jeg mener med Nei! men hun lyer ikke!

Hvordan lærer jeg henne at Nei er Nei..?

Har prøvt med godbit foran henne, og så si nei viss hun prøver å ta den, og hun lyer da..

andre metoder?

Edit: Mer beskrivende tittel. Mod Raksha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 12 uker som er blitt skikkelig harhendt med pusen vår som er 1 år.

Hun vet hva jeg mener med Nei! men hun lyer ikke!

Hvordan lærer jeg henne at Nei er Nei..?

Har prøvt med godbit foran henne, og så si nei viss hun prøver å ta den, og hun lyer da..

andre metoder?

Hun vet jo ikke hva nei betyr :lol: Jeg tror det enkleste er å holde katten og valpen adskilt inntil valpen klarer å kontrollere seg mer. Pass på at pusen har et sted som valpen ikke når frem til slik at den får vært i fred. Og når valpen får litt mer kontroll og greier å opprettholde konsentrasjonen så er det litt enklere for den å generalisere "nei".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi i samme situasjon, valp på 13 uker og katt på 1 år. Veeeldig tolerant kastrat, og valp som ble konge på haugen rundt 11-12 uker. Han er plutselig blitt kjempehard med katten, som ikke tar igjen selv.

Jeg har brukt ei ukes tid på å få bukt med det. Og varierer reaksjonen litt avhengig av situasjonen. Stilte meg fysisk imellom dem slik som hundemor ville gjort i begynnelsen. Katten stikker ikke av, og det gjør det jo lett å kontrollere situasjonen. Valpen får lov til å leke med pus når han er myk i kjeften. Blir han for voldsom går jeg imellom igjen, og et par ganger har jeg knurret litt også. Men er veldig forsiktig med sånt, vil ikke at valpen skal miste tillit til meg.

Siden katten ikke stikker så blir det lite jakt her i huset. Men når det skjer, og valpen hele tiden vil renne etter pus setter jeg han i valpebingen til han er rolig. (et minutt kanskje) Det fungerer fint.

Jeg har lært valpen "nei" slik som du beskriver, men bruker det ikke i situasjoner der jeg vet han absolutt ikke ønsker å lyde. Da ødelegger jeg for oss. Så "nei" bruker jeg bare som en slags innlæring når jeg fysisk går mellom for å skille dyrene for eksempel. I en helt normal tone. Jeg forventer ikke at han skal lyde "nei"/"stopp" som han lyder navnet sitt, enda.

Som regel holder det nå at jeg roper valpen til meg når han er litt hard med pus. Han kommer faktisk som en pil, og får selvfølgelig masse kos og skryt. Tar vi en liten runde med klikkeren da, eller en morsom leke, er pus glemt. Så en blanding mellom å varsle at du ikke liker det hun gjør med pus, og å tilby noe annet morsomt som er tillatt tror jeg er løsningen.

Og vær tålmodig. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 12 uker som er blitt skikkelig harhendt med pusen vår som er 1 år.

Hun vet hva jeg mener med Nei! men hun lyer ikke!

Hvordan lærer jeg henne at Nei er Nei..?

Har prøvt med godbit foran henne, og så si nei viss hun prøver å ta den, og hun lyer da..

andre metoder?

Jeg vil tørre å påstå slik som de andre her; at valpen din forstår ikke ordet nei ennå.

Jeg ville bare sørget for at katten har et sted der den kan hoppe opp å få være i fred fra bikkja. Når det blir for mye mas, ville jeg rett og slett bare sluppet ut katta.

Jeg ville ikke begynt å kjefte på valpen fordi den er intressert i katten.

NEI kommandoen ville jeg ikke ha brukt før han gjør noe han absolutt ikke får lov til.

Jeg skjønte ikke helt det der med at du bruker godbil når du trener i neien.

Kan du utdype ltt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei :lol:

Fikk vite at jeg kunne legge en godbit foran henne og si nei når hun prøvte å ta den.

Og lære henne nei på den måten. Så da har jeg prøvt det, men føler ikke det var særlig vellykket :lol:

Hvordan skal jeg lære henne nei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei ;)

Fikk vite at jeg kunne legge en godbit foran henne og si nei når hun prøvte å ta den.

Og lære henne nei på den måten. Så da har jeg prøvt det, men føler ikke det var særlig vellykket :P

Hvordan skal jeg lære henne nei?

Jeg har også gjort det på den måten, med en liten vri. Jeg får valpen i sitt foran meg, holder en hånd foran brystet hans og en godbit i den andre. Viser han godbiten, og i det jeg legger den på gulvet sier jeg sakte "nei". I det jeg slipper godbiten med hånden lager jeg "pekefinger" og fører fingeren mot øynene mine. I begynnelsen får valpen godbiten bare han sitter stille et bittelite øyeblikk og ser på godbiten. (Den ene hånden foran brystet sørger for at han ikke kommer bort til den.) Men etter et par runder følger valpen fingeren mot øynene mine istedet for å streve for å komme til godbiten. Med én gang han ser meg i øynene sier jeg blidt "versågod" og lar han ta godbiten. Det tok bare et par dager med noen få økter før valpen møtte blikket mitt når jeg sa "nei". Det gjør han så og si konsekvent nå, og venter på hva jeg kommer til å gjøre. Da kan jeg for eksempel rope han til meg og rose når han kommer. Men vi leker bare med "nei" enda, jeg vil ikke ødelegge kommandoen ved å kreve for mye av han. For eksempel når han jager pusen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, katten har jo god nok plass å hoppa opp på, men hun er ikke redd eller springer...

Hun bare går rolig, å småjogger litt viss hun ser Keela nermer seg.

Så når Keela har heve seg over henne, ligger katten på ryggen å bare ligger der med armene utstrakt uten å gjør noe annet enn å mjaue.. ;)

(Men vi har en dum katt... :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, katten har jo god nok plass å hoppa opp på, men hun er ikke redd eller springer...

Hun bare går rolig, å småjogger litt viss hun ser Keela nermer seg.

Så når Keela har heve seg over henne, ligger katten på ryggen å bare ligger der med armene utstrakt uten å gjør noe annet enn å mjaue.. :wub:

(Men vi har en dum katt... :) )

Ligger det til alderen eller? Katten vår er klin lik. :ahappy: Men jeg tror ikke han er dum, mer det at han hever seg over den lille jyplingen (dog ikke bokstavelig) og ikke gidder å bruke energi på sånt valpetull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe^^

Men hun drømmer sikkert bare..kanskje jeg er litt overtroisk eller hva jeg skal kalle det :ahappy:

Jeg spør dyrlegen jeg, men siden hun ikke har noe vondt eller noen ting, så kan det ikke være så farlig.

Sikkert drømme sikkert bare veldi heftig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det også en katt med i bildet, men her er ikke katta Sammy's leke. Så fort Sammy blir for hardhent så løfter Schnappi (katta) poten. Fortsetter Sammy da så får han seg et dask i ansiktet, uten klør selvfølgelig;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - her er en setting jeg har vært i mange ganger........... :rolleyes:

Jeg har hatt hund siden jeg flyttet for meg selv for innmari mange år siden, og jeg har alltid hatt katt samtidig. Nå har jeg rett nok ikke hatt små valper og katter regelmessig før de siste 8 årene, men litt erfaring har de jo.

Jeg redder katten KUN når det er krise, dvs. når jeg ser at katten ikke har sjans til å komme seg løs fra utysket av en valp.

Vi har en setting her hjemme nå - lille Noah er snart 9 uker, og han har lært av terrierdyret at katter bør knøvles - han er skikkelig stygg med dem, men kattene kan gå unna. Månsen vår liker behandlingen og oppsøker valpen selv, hunkatten Linepus løper unna når hun får nok og utekatten Frøken gir dem bank om de prøver seg.

Jeg bruker aldri nei jeg da, blir det for mye for katten fjerner jeg katten - dvs. jeg slipper katten ut - eventuelt hiver valpen ut på verandaen så han kan rase av seg litt steam der, samtidig sier jeg "sniiiiillll" - allerede nå får jeg fin respons på det - han milder i behandlingen og leken kan fortsette. Og alt jeg har gjort er å fjerne en av dem fra settingen når det har blitt for mye.

Når det gjelder innlæring av nei så er metoden med godbit på gulvet veldig bra den, men valpen skal aldri få den godbiten som belønning, belønningen skal komme fra hånden når valpen tar blikk-kontakt - så fjerner man godbiten på gulvet og gjør det en gang til. Den skal aldri få "værsågod" for så å få den til slutt allikevel.

En annen metode er å kremte litt og så belønne valpen med godbit når den bråkikker bort for å sjekke hva du driver med når du kremter..........

Vi har ikke lært inn nei her enda, det holder med ett "eh eh" - og jeg håper det fortsetter sånn........ vel, i alle fall så sier jeg bare eh eh når jeg vet han vil respondere på det. Er han "bortreist" tar jeg han bare ut av settingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...