Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Mellomschnauzer, salt/pepper! Spreke, robuste hunder med personlighet og trøkk. Pelstellet kan du unngå ved å la en profesjonell trimmedame/mann ta jobben, eler kjøre barbermaskinene over av og til.

Man må likevel kamme igjennom bain-, magehår og skjegg en gang i uka da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar
OT:

HVOR finner man sånne??? *håpefull* Jeg digger Schäferens vesen på mange måter *sukk* :wub: ....hadde det ikke vært for alskens sjukdom og uhumskheter.... *meeeget mistenksom* <_<

Det ligger en strødd ved beina mine akkurat nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
En Australsk Kelpie? Virkelig? Der hadde jeg definitivt vært redd for å ikke gitt den nok... Jeg vet jo hvor mye du holder på med dine, Jeanette! Sånn helt ærlig, hvor mye trenger de egentlig?

Den eneste jeg kjenner er fryktelig nervøs av seg da, er det typisk for dem?

Finnes den i Black & Tan, eller er det bare Working Kelpie? :)

KampKelpie altså? :blink: Det er så rart det! For meg er de bare søte. :lol:

Vel, altså... du kan ikke sammenligne meg med den normale hundebefolkning :wub: Tenke, hva har jentene mine fått denne uken?

Mandag: 1/2time lydighet på dem hver i hagen og felt trening på klubben + 1/2t tur.

Tirsdag: 2 timer løs tur med innlagt svømming etter ball.

Onsdag: Ett spor hver på ca. 600-1000m med oppsøk, +svømming. 15min lydighets økt på Talli.

Torsdag: 2 timer lydighet + kort tur.

Fredag: 1 times trekk tur i skritt.

Lørdag: (i morgen blir det full skogsdag med rundering og spor)

Søndag: Tur dag??

Jeg gjør ikke så sinnsykt mye liksom?? Syns jeg da... Jeg jobber da 100%. Men jeg gjør mye mer enn dem fleste :lol: Mange med AK trener gjerne bare 2-3 dager i uken og ellers er dem normal hunder som er mer på joggetur/sykeltur/skogstur. Aktiv famillie hund +.

Det spørs hva du legger opp til også! Mine jenter er vant med at det alltid skjer noe liksom.... :rolleyes:

Altså jentene mine har ikke problemer med at jeg har eksamen e.l. og ikke får annet enn løping på jorde liksom. Litt masete blir dem, men en økt med klikkeren så er dem egentlig fornøyde.

B & T er mest normalt på WK, det fins noen få AK med fargen. Men det er ingen som direkte avler etter det. Noen har tan-genet andre ikke. Blaze som jeg har er bærer og kan, med den rette hannhunden, gi Rød & Tan eller Black & Tan (med svart hannhund). Men jeg og 90% av andre oppdrettere i Sverige har ikke farge som hovedkatogori. (og desverre er ikke alle dem med den fargen bra nok når det gjelder resten... eller dem passer bare ikke)

Nervøs AK? Nå ble jeg fryktelig nyfiken for hvor den kommer fra? For det er ikke normalt nei! Dem er ganske trygge, nyfikene og sosiale hunder. Myk mot fører (gjeterhund), men AK er ikke veike hunder når det kommer til miljø og nye ting (dem skal ikke være det). Dem har også bra avregaring. Det er liksom ikke uvandelig at en AK hopper oppå skrammelet under MH tester, eller løper til skytten på skuddprøver :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke rasen så veldig godt selv, men jeg tror entlebucher sennenhund kan være et alternativ.

Den er ikke så stor, kan brukes til det meste, pen å se på, minimalt med pelsstell, har etter hva jeg hører lite sykdommer (PRA, men det tester man valpene for). I Tyskland vet jeg de konkurrerer med schutz-titler og agility-VM. Det er etter hva jeg hører en jovial selskapshund som kan være rolig stuegris, men som også krever litt aktivitet til hodet og kroppen sin.

Aberet er selvfølgelig at den så og si ikke finnes i Skandinavia.

Entlebucher_Sennenhund.jpg

welcom43.jpg

Rasepresentasjon på Sonen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med verdens beste allroundhund? En korthåra god, frisk, snill og nydelig schäfer. Det er potethund det!

Den er under vurdering faktisk. Men det måtte ha blitt en av brukstypen, og jeg vet ikke om jeg kan gi en sånn en et godt nok hjem. Jeg vet ikke hvor mye de faktisk krever. Men jeg så to helt kølsvarte Schäfere forrige helg, og jeg døde litt på meg.

Men så er det ofte utageringsproblematikk har jeg inntrykk av? Ja, man kan trene, men mye ligger vel på litt halvfrynsete nerver og har jeg inntrykk av.

28 brukere følger med på Maris tanker rundt neste rase :wub:

:) Men jeg er veldig glad jeg får masse nye forslag! De nye øynene er de beste. :blink:

Man må likevel kamme igjennom bain-, magehår og skjegg en gang i uka da.

Ja, det var det jeg tenkte. Og for å være realistisk så vet jeg at jeg fort kunne begynt å utsette sånt litt for ofte. Det er ikke fair synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er under vurdering faktisk. Men det måtte ha blitt en av brukstypen, og jeg vet ikke om jeg kan gi en sånn en et godt nok hjem. Jeg vet ikke hvor mye de faktisk krever. Men jeg så to helt kølsvarte Schäfere forrige helg, og jeg døde litt på meg.

Men så er det ofte utageringsproblematikk har jeg inntrykk av? Ja, man kan trene, men mye ligger vel på litt halvfrynsete nerver og har jeg inntrykk av.

Så hyggelig. Det er jo nesten sånn at man nesten ikke tør å anbefale schäfer til noen uansett hvor fornøyd man er selv, eller hvor godt den fyller kriteriene til kjøperen. For da kommer det gjerne et race med skremselsytringer. Ikke i denne tråden, dere har vært snille:)

Utagering og nerver. Rasen skal ihvertfall ikke være sånn. Men jeg får snakke for meg selv og si at jeg har ihvertfall ikke møtt så mange nervøse bråkebøtter av schäferne. Men de som er mer inne på avl enn meg kan nok svare deg bedre. Min er ihvertfall ikke nervøs i det hele tatt, selv om hun er veldig myk. Hun bjeffer også ved hundemøter men det er ikke pga. aggresjon. Og vi har stor tro på å få det vekk etter nye gode tips nå. Skuddredde schäfere hører man sjelden om.

Brukstypen har jeg helt ærlig svært lite peiling på om alle er like krevende der. Men det er det helt sikkert andre her inne som vet. De kølsvarte er nydelige! (de også) :wub: Men black and tan tror jeg er den fineste schäferen jeg har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, altså... du kan ikke sammenligne meg med den normale hundebefolkning :wub: Tenke, hva har jentene mine fått denne uken?

Det der er ganske mye altså, Jeanette. :) Men du sier det klarer seg med mindre. Jeg har på følelsen at det er en hund som man bør trene målrettet i noe? Altså ikke bare sånn tøysetrening på stuegulvet når bikkja er litt understimulert?

Men rasen virker definitivt overkommelig. Må møte noen flere merker jeg.

Nervøs AK? Nå ble jeg fryktelig nyfiken for hvor den kommer fra? For det er ikke normalt nei! Dem er ganske trygge, nyfikene og sosiale hunder. Myk mot fører (gjeterhund), men AK er ikke veike hunder når det kommer til miljø og nye ting (dem skal ikke være det). Dem har også bra avregaring. Det er liksom ikke uvandelig at en AK hopper oppå skrammelet under MH tester, eller løper til skytten på skuddprøver :rolleyes:

Eieren sa en gang at hun hadde møtt deg på utstilling. Jeg sender deg en pm jeg. :blink:

Jeg kjenner ikke rasen så veldig godt selv, men jeg tror entlebucher sennenhund kan være et alternativ.

Det er jo veldig vanskelig å gjøre opp en mening uten å møte rasen kjenner jeg. De aller fleste raser tar seg så godt ut på papiret liksom, og de aller færreste raseentusiaster ønsker å si noe negativt om egen rase.

Jeg liker liksom å forberede meg på det verste, og heller bli positivt overrasket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
:wub: Sambo setter hardt mot hardt her. :blink:

Det går over det skjønner du når han forstår at de ikke er krypende, skjelvende kuede vrak som bare tenker ull. Han er med glede også innvitert på besøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det jeg tenkte. Og for å være realistisk så vet jeg at jeg fort kunne begynt å utsette sånt litt for ofte. Det er ikke fair synes jeg.

For all del, det blir en vane. Og ikke sikkert det trengs så ofte engang. Freya (mine er riktignok mindre) kammer jeg gjennom ca annenhver uke maks. Callaway sin pels jobbes mer med nå, men hun jobbes med for utstillingskondisjon da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for info om AH! Håper Mailin kommer litt på banen angående trening av en. For jeg ønsker unektelig å hobbytrene altså. 2ne malte ikke Gubbelille så godt i den forstand. :wub:

Jeg får også litt nerver av at rasen er så vid, og dermed også uforutsigbar i det man får. Jeg vurderer valp sånn om et halvår-år eller noe. Det virker som jeg må sette meg ekstra nøye inn i en AH for å vite hva det er jeg får?

Vakre å se på, nesten for vakre. Men altfor sære. Jeg kjenner flere RRs, helt klart nok til å si at de ikke passer for meg.

Har skumlest tråden litt nå og oppdaget navnet mitt samt litt om RR og sånt;) Så da må jeg jo bare kommentere;)

Ang AH og trening. Frøkna mi trente jeg en del med, det som gikk mest "skeis" med henne var at hun rett og slett spiste meg ut av leiligheta. Kom hjem en gang til et stort hull i gangdøra :rolleyes: Og hun hadde ikke seperasjonsangst om noen lurer på det, filmet henne og fikk det analysert av flere.. hun bare.. kjedet seg :)Men, du trenger jo kanskje ikke å kjøpe den valpen som klatrer over 2m høyt gjerde 7-8uker gammel, det gjore nemlig jeg! Nå står hun hos ei veninne hvor hun har mulighet til å få brukt seg mer, super lederhund!

I dag ville jeg nok kommet meg lenger i treninga med henne, nå kan jeg mye mer. Og ikke minst har jeg blitt så himla mye flinkere til å belønne/leke med hunder. Laska var 80% siberian husky ca, og var litt "på og av" på trening. Jeg lærte meg å se an formen hennes for dagen. Det hun hadde lært satt derimot spikret og man trengte aldri å terpe på noe. Hun lærte seg de aller fleste øvelsene opp til elite i lp, men orket ikke gå de på konkurranse. "Hva er vitsen med å gjøre som du sier i en evighet når det er så mye mer morro rundt om?" Alt hun likte godt gjore hun godt, og hun er veldig "ren" i det hun gjør,om du skjønner? Ikke noe slurv liksom! Var på hovedkurs med Norske Redningshunder med henne og hun overrasket instruktøren stort. Gamle schäfermannen måtte bite i seg noen ord etter endt uke! Vi trente mye innkalling, men på tur i skogen så jeg ikke så mye til henne hvis hun var løs. Hun hadde full kontroll på hvor jeg var og hva jeg gjore (nyttet ikke å gjømme meg, hun viste hvor jeg var), men jeg hadde ikke så stor peiling på hvor hun var bestandig...

Selv om hun har beriket mitt liv mye (og fortsatt gjør det når jeg besøker henne) så vil jeg ikke anbefale AH hvis en har lyst til å trene litt aktivt. Jaktinstinktet kan blir veldig stort, og Laska ble båndhund etter at hun bikket 2år, da satte liksom jaktlysta inn. Og hukommelsen skal en ikke klage på, hun husker hvor hun så viltet sist, selv om det er flere dager siden;) Dette kan fint utnyttes til jaktlek og drakamp hvis man er flink. De største minusene med AH er at du ikke helt vet hva du får på samme måte som rasehund. Foreldrene til Laska har feks lite jakt, de går løse i skogen og gjennom reinflokker uten problem, det gjør ikke Laska.. Dessuten er de jo ikke registrerte og det kan jo være litt kjipt i lengden? Du vet jo hva det vil si da, siden du har hatt det tidligere.

Skal jeg derimot anbefale noe innen spisshund må det bli lapsk vallhund. Har truffet en en del av de og de har vært flotte! En del mer førervar og samarbeidsvillig enn det en husky er. Er jo en del forskjell innen rasen der også, og det er vel best å se utover mor sverige/finland. LBL her inne har ei, også kan jeg jo sende deg en pm om du er interessert. Har desverre ikke eid en selv da jeg ikke helt turte å satse på det da jeg skulle ha meg en ny hund pga andre ting...

Men du! Ridgeback er jo kule! Sambo fikk en i hus før jul og hun har endret mitt syn på RR altså. Ei svensk, lita lett frøken (dog ikke under 20kg..). Det første hun gjore da jeg møtte henne, etter at hun hadde reist 19t med tog med sambo 8uker gammel, var å henge seg fast i biteskinnet jeg tilfeldigvis hadde i hånda. Og ikke snakk om å ville slippe! :blink: Etter det har hun tatt manges hjerter med storm. Hun tror hun eier verden, er ikke redd for noe som helst og alt er laget for henne. Flott å trene med og ikke så reservert (og til tider nervøs!) som mange av de norske RRene kan være. Hun har sine egne meninger da, og kan komme med noen utrop hvis hun vil klage, men det er ikke så ofte. Stortsett faller hennes meninger sammen med våre;)

Det er bra forskjell på rasene over landegrensen, RR er en av de. De aller fleste jeg har møtt fra Norge har vært, etter min mening, for tunge, trege, daffe, nervøse og uten "gnist". Jeg liker de som har gnist! Er jo en del forskjell på linjer på de meste, ser jo bare på den nåværende rasen min, aussie, hvor forskjell det er. Min sak er jo knøttliten og lett i forhold til en gjennomsnitt-hanne i Norge, er nesten lettere enn ei gjennomsnittstispe..:lol: Men enda er han innenfor standarden til rasen. Men du vil ikke ha aussie så jeg skal ikke prakke på deg det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror Mari og jeg har de samme tankene om hva slags hunder man liker. Og skulle jeg kjøpt noe helt annet enn mastiff/bullehund vet jeg ikke helt hva jeg hadde endt opp med. Rene jaktraser ville vært utelukket. Det samme med gjeterhunder for min del. Syns de er litt "pysete" sammenlignet med vakt/vokterhunder. Kanskje det bare er innbilning fra min side, men.

Airdale terrier ble nevnt. Ei tispe av den rasen er ikke stor i det hele tatt. De er virkelig flotte hunder å se på når pelsen er stelt da.

Hvis terrier er utelukket så syns jeg sennenrasene, de små, kan være interessante.

Lagotto har jeg vært litt borti da jeg kjenner en oppdretter. Det innbiller jeg meg er en undervurdert rase. Kvikke og glade hunder som skal være lettlært. Og pels? Tja, barbermaskin?

Samme med pudler, herlige hunder.

Enig med deg MAri angående Basenji. Aldeles flotte hunder eksteriørt sett. Men kanskje for sært når man fra før av er vant til bulldogger av ulike typer.

Engelsk springer, Welsh spaniel, Stabyhoun. Alle veldig lykkelige sprettballraser. Iallfall Stabiijen har ikke all verdens jaktinstinkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig vanskelig å gjøre opp en mening uten å møte rasen kjenner jeg. De aller fleste raser tar seg så godt ut på papiret liksom, og de aller færreste raseentusiaster ønsker å si noe negativt om egen rase.

Jeg liker liksom å forberede meg på det verste, og heller bli positivt overrasket.

Det er sant, men samtidig kan det av og til være verdt å sette seg inn i nye raser.

Men som sagt, jeg kjenner rasen dårlig. Jeg har møtt en norsk dame som har en eller to, og var veldig entusiastisk over hvor "potet" de var, samtidig som sofahund, så hun håpte i hvert fall de ville få noe mer oppmerksomhet. Og nysgjerrig som jeg er, googlet jeg den gang rasen, og den virket jo - på papiret - spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Det der er ganske mye altså, Jeanette. :wub: Men du sier det klarer seg med mindre. Jeg har på følelsen at det er en hund som man bør trene målrettet i noe? Altså ikke bare sånn tøysetrening på stuegulvet når bikkja er litt understimulert?

Men rasen virker definitivt overkommelig. Må møte noen flere merker jeg.

Jeg tror egentlig ikke bikkja vet forsjell på tøysetrening og Elite trening. Trening er trening liksom :)

Men det er en krevende rase i seg selv, den reagerer fort, har egenvilje og kan lage endel frustrasjon med sine påfunn. Jeg ville ikke anbefalt den som familliehund+ til noen som ikke er hundevante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med tenking og velging...

Hvor mange belgere kjenner du?

For jeg kjenner både belgere og schäfere som hadde likt å bo hos deg. Særlig ei lita korthåret black&tan tispe som konkurrerer bruks... herlig dyr...Hun passer til ALT det du vil ha, og leter du litt finner du riktig oppdretter for å få en sånn. Ja, det gjør du.

Belgerne ser mye penere ut enn de er, du må bare se gjennom den lange pelsen, så er det et tøft dyr der inne :lol: Kanskje litt store, men det er virkelig ikke det viktigste når du skal velge hund! og pelsen er faktisk veldig lite krevende. Røyter lite, gjør de og...

Når det gjelder AH, tenker jeg at den faller ut fordi du ma ha en hun du KAN trene og konkurrere bruks /RIK på høyt nivå med, det har du jo irritert deg over tidligere, så ikke gå i den fella igjen.

Som sagt, stå på, lær og tenk og let, så finner du ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret... Er ikke så begeistret for langhåret. De er vel avhengig av å børstes skulle jeg tro? De er vakre å se på, spesielt Groenendael (rawr!), men jeg klarer bare ikke se for meg at de passer for meg? Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.

Jeg har forstått det som at det ikke er spesielt mye pelsarbeid, men der kan andre svare bedre enn meg. Forøvrig har jeg en Sheltie-tispe, og jeg er akkurat som deg- pelsarbeid er min svakeste side. Allikevel har det gått overraskende greit, en gjennombørsting innimellom, og alt er vel.

Det går over det skjønner du når han forstår at de ikke er krypende, skjelvende kuede vrak som bare tenker ull. Han er med glede også innvitert på besøk :lol:

Åh, sukk. Fine, rare rasen. 10 uker passer sånn innmari bra med når jeg er på Østlandet på sommerferie og ... Beklager, Mari, jeg lager OT i tråden din.

Når det gjelder kortis er de utrolig herlige hunder, mamma har en flott, svensk tispe (og skal ha en til om ikke altfor lenge). Hun er ufattelig trygg og rolig, men med masse humor og herligheter. Hun er virkelig en liten drøm, men nå synes ikke jeg at de er stygge heller da. Litt pussige og rådyr-aktige, men ikke stygge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste sjarmerende som jeg har sett av Collies er Rakshas Aro. Men han var autisk, og surfet litt på det. :lol:

Enig med du. Herligeste godeste Aro'n!

OT:

HVOR finner man sånne??? *håpefull* Jeg digger Schäferens vesen på mange måter *sukk* :) ....hadde det ikke vært for alskens sjukdom og uhumskheter.... *meeeget mistenksom* <_<

ååå, hadde JEG sku hatt schæfer nå, hadde det blitt ei svart tispe fra Skogstrollets Kennel.. Hu sitter der å venter på meg, i følge oppdretter...

Den er under vurdering faktisk. Men det måtte ha blitt en av brukstypen, og jeg vet ikke om jeg kan gi en sånn en et godt nok hjem. Jeg vet ikke hvor mye de faktisk krever. Men jeg så to helt kølsvarte Schäfere forrige helg, og jeg døde litt på meg.

Men så er det ofte utageringsproblematikk har jeg inntrykk av? Ja, man kan trene, men mye ligger vel på litt halvfrynsete nerver og har jeg inntrykk av.

åååååå, ring til Trine!! Hu venter på den perfekte eier til sin Famous Grouse!

Jeg MENER det er hu her, men ta det litt med en klype salt..

040508_029.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...