Gå til innhold
Hundesonen.no

Border collie unghund- et problem


ipadda

Recommended Posts

Hei.

Tanten min har fått seg en Border Collie valp, den er nå 5 måneder.

De har slitt lenge med å få den stueren, men det begynner og komme seg..

Max som hunden heter, har begynnt å bli virkelig krevende, og de sliter med og få han til.

Jeg har nå tilbudt meg å gå kurs og ha ham hjemme hos meg i de 10 ukene kurset varer, mot at de betaler kurs og för under oppholdet.

Fra før av har jeg en Dansk Svensk Gårdshund tispe på snart 5 måneder, hun er stueren, kjempe flink på innkallinger og får nå lov å gå løs i huset mens vi er på skole o.l

Men jeg tviler litt på å ha max hjemme, da jeg ikke vet hvordan det vil gå med to valper i huset, og jeg har ikke lyst at Betty skal lære noe av max´s ugang..

Jeg var veldig imot at tanten og typen skulle få seg hund, og det at de skulle ha border ble ikke bedre fra min side..

De har ingen erfaring med hund fra før av.

Jeg har en misstanke om at hunden er en smule understimulert, og jeg snakket med henne på telefon et par timer i går.

Jeg spørte hvor mye og hvor ofte de lufter ham, til svar fikk jeg at de gikk ut med ham på morningen, og at han fikk ca 2 lange turer i uken. Jeg fortalte henne at dette var alt for lite for en Border Collie, og at de aldri ville få ham stueren hvis de ikke går ut med ham etter at han har lekt, spist osv....

Jeg har veldig lyst å hjelpe til, jeg går lang tur hver dag, og trener utstilling på torsdag.

Hver onsdag er jeg med på felles turer, hvor hundene får springe løs og kose seg!

Problemet mitt er at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i ting, kan jeg ha begge valpene i huset ??

Betty er ingen krevende hund, men jeg har ikke lyst hun skal lære og bli det :)

Hva tror du ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke at dette er noe hjelp, men ville det ikke være bedre å få dem til å gå kurs med hunden selv? Hjelpe dem og støtte dem i hverdagen og lære dem om hva en hund trenger. Saken er at jeg tror faktisk ikke hunden vil bli noe bedre hjemme hos dem av at du har den hos deg og trener den. Familien til ei venninde av meg fikk seg en vorstehund på impulskjøp. Det var en herlig hund med en fantastisk mentalitet, men i huset deres ble han et monster. Alt for krevende for dem. De omplasserte klokelig hunden til en jeger som straks fikk skikk på den, men hver gang han var hjemme hos dem på besøk falt han tilbake til de gamle, dårlige vanene han hadde hatt mens han bodde der. En gang jeg var der og han kom på besøk var det første han gjorde å løpe en runde turbo rundt i stua, hoppe opp på bordet og stjele et rundstykke. Den hunden gjorde aldri sånt hjemme hos sin nye eier eller andre steder, men han forbandt dem og stedet med at han kom unna med det meste og kunne styre som han ville. At bordervalpen blir lydig og grei på kurs med deg og hjemme hos deg betyr ikke at den trenger å bli det hos tanten din. Og ikke lærer tanta di noe av det heller.

Så mitt forslag er at du heller får dem på kurs og prøver å lære dem en del om hva det vil si å ha hund, så kan du heller være snill og avlaste dem litt i løpet av uka ved å ta han med på turer osv hvis de bor nærme nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo litt sånn... at kanskje du ikke skal "vise" hunden at det finnes et bedre liv, hvis han først er "dømt" til å være der hos disse eierne...

At han ikke lærer at det finnes et liv med lange turer, morsomt hodearbeide, og så videre. Håpet får være at han tilpasser seg livet hos tanten din, og ikke vet så mye om en annen verden enn det.

Man kan ikke "redde" andre, men kanskje er det bedre for hundene at de ikke vet om så mye annet? Hva folk som dette skal med hund, får nå være - det er nok av slike eiere, tror jeg; border collie har høye registreringstall, og så mange aktive eiere som gjør alt riktig, finnes det vel neppe...?

Kjente noen som i en periode passet en voksen hund, som da brått fikk mye tur, mye stell, et godt liv, og de angret seg i ettertid - når eieren, som ikke ville innse at ting ikke var som de skulle, kom på besøk sammen med hunden når den var tilbake hos vedkommende, så ville knapt hunden gå igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

akela har egentlig skrevet alt jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt, og hun har et veldig godt poeng.

Prøv heller å oppmuntre eierne til kurs og mer stimulering av hunden sin, det er nok den beste (og eneste?) løsningen for at de skal få et godt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre har sagt her så er jeg enig i at du burde oppmuntre dem til å gå kurset selv. Det positive med det er jo at de forhåentligvis blir motivert til å trene hunden videre, feks lydighet eller agility. De får sannsynligvis mange gode råd fra instruktørene om de forklarer probleme sine til dem. Ikke at dine råd ikke var gode, men noen ganger så hører man mer på folk utenfra, spesielt hvis de har lang erfaring med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
    • Hei, Av ren nyskjerrighet kan man blande en tispe kanindachs med en hann dvergdachs dersom begge er friske og har ingen skjulte sykdommer?    Vil det oppstå komplikasjoner eller hvordan er det? Si hun blir max 5 kg og han blir max 7,5 kg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...