Gå til innhold
Hundesonen.no

Border collie unghund- et problem


ipadda

Recommended Posts

Hei.

Tanten min har fått seg en Border Collie valp, den er nå 5 måneder.

De har slitt lenge med å få den stueren, men det begynner og komme seg..

Max som hunden heter, har begynnt å bli virkelig krevende, og de sliter med og få han til.

Jeg har nå tilbudt meg å gå kurs og ha ham hjemme hos meg i de 10 ukene kurset varer, mot at de betaler kurs og för under oppholdet.

Fra før av har jeg en Dansk Svensk Gårdshund tispe på snart 5 måneder, hun er stueren, kjempe flink på innkallinger og får nå lov å gå løs i huset mens vi er på skole o.l

Men jeg tviler litt på å ha max hjemme, da jeg ikke vet hvordan det vil gå med to valper i huset, og jeg har ikke lyst at Betty skal lære noe av max´s ugang..

Jeg var veldig imot at tanten og typen skulle få seg hund, og det at de skulle ha border ble ikke bedre fra min side..

De har ingen erfaring med hund fra før av.

Jeg har en misstanke om at hunden er en smule understimulert, og jeg snakket med henne på telefon et par timer i går.

Jeg spørte hvor mye og hvor ofte de lufter ham, til svar fikk jeg at de gikk ut med ham på morningen, og at han fikk ca 2 lange turer i uken. Jeg fortalte henne at dette var alt for lite for en Border Collie, og at de aldri ville få ham stueren hvis de ikke går ut med ham etter at han har lekt, spist osv....

Jeg har veldig lyst å hjelpe til, jeg går lang tur hver dag, og trener utstilling på torsdag.

Hver onsdag er jeg med på felles turer, hvor hundene får springe løs og kose seg!

Problemet mitt er at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i ting, kan jeg ha begge valpene i huset ??

Betty er ingen krevende hund, men jeg har ikke lyst hun skal lære og bli det :)

Hva tror du ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ikke at dette er noe hjelp, men ville det ikke være bedre å få dem til å gå kurs med hunden selv? Hjelpe dem og støtte dem i hverdagen og lære dem om hva en hund trenger. Saken er at jeg tror faktisk ikke hunden vil bli noe bedre hjemme hos dem av at du har den hos deg og trener den. Familien til ei venninde av meg fikk seg en vorstehund på impulskjøp. Det var en herlig hund med en fantastisk mentalitet, men i huset deres ble han et monster. Alt for krevende for dem. De omplasserte klokelig hunden til en jeger som straks fikk skikk på den, men hver gang han var hjemme hos dem på besøk falt han tilbake til de gamle, dårlige vanene han hadde hatt mens han bodde der. En gang jeg var der og han kom på besøk var det første han gjorde å løpe en runde turbo rundt i stua, hoppe opp på bordet og stjele et rundstykke. Den hunden gjorde aldri sånt hjemme hos sin nye eier eller andre steder, men han forbandt dem og stedet med at han kom unna med det meste og kunne styre som han ville. At bordervalpen blir lydig og grei på kurs med deg og hjemme hos deg betyr ikke at den trenger å bli det hos tanten din. Og ikke lærer tanta di noe av det heller.

Så mitt forslag er at du heller får dem på kurs og prøver å lære dem en del om hva det vil si å ha hund, så kan du heller være snill og avlaste dem litt i løpet av uka ved å ta han med på turer osv hvis de bor nærme nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo litt sånn... at kanskje du ikke skal "vise" hunden at det finnes et bedre liv, hvis han først er "dømt" til å være der hos disse eierne...

At han ikke lærer at det finnes et liv med lange turer, morsomt hodearbeide, og så videre. Håpet får være at han tilpasser seg livet hos tanten din, og ikke vet så mye om en annen verden enn det.

Man kan ikke "redde" andre, men kanskje er det bedre for hundene at de ikke vet om så mye annet? Hva folk som dette skal med hund, får nå være - det er nok av slike eiere, tror jeg; border collie har høye registreringstall, og så mange aktive eiere som gjør alt riktig, finnes det vel neppe...?

Kjente noen som i en periode passet en voksen hund, som da brått fikk mye tur, mye stell, et godt liv, og de angret seg i ettertid - når eieren, som ikke ville innse at ting ikke var som de skulle, kom på besøk sammen med hunden når den var tilbake hos vedkommende, så ville knapt hunden gå igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

akela har egentlig skrevet alt jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt, og hun har et veldig godt poeng.

Prøv heller å oppmuntre eierne til kurs og mer stimulering av hunden sin, det er nok den beste (og eneste?) løsningen for at de skal få et godt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre har sagt her så er jeg enig i at du burde oppmuntre dem til å gå kurset selv. Det positive med det er jo at de forhåentligvis blir motivert til å trene hunden videre, feks lydighet eller agility. De får sannsynligvis mange gode råd fra instruktørene om de forklarer probleme sine til dem. Ikke at dine råd ikke var gode, men noen ganger så hører man mer på folk utenfra, spesielt hvis de har lang erfaring med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...