Gå til innhold
Hundesonen.no

Border collie unghund- et problem


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Tanten min har fått seg en Border Collie valp, den er nå 5 måneder.

De har slitt lenge med å få den stueren, men det begynner og komme seg..

Max som hunden heter, har begynnt å bli virkelig krevende, og de sliter med og få han til.

Jeg har nå tilbudt meg å gå kurs og ha ham hjemme hos meg i de 10 ukene kurset varer, mot at de betaler kurs og för under oppholdet.

Fra før av har jeg en Dansk Svensk Gårdshund tispe på snart 5 måneder, hun er stueren, kjempe flink på innkallinger og får nå lov å gå løs i huset mens vi er på skole o.l

Men jeg tviler litt på å ha max hjemme, da jeg ikke vet hvordan det vil gå med to valper i huset, og jeg har ikke lyst at Betty skal lære noe av max´s ugang..

Jeg var veldig imot at tanten og typen skulle få seg hund, og det at de skulle ha border ble ikke bedre fra min side..

De har ingen erfaring med hund fra før av.

Jeg har en misstanke om at hunden er en smule understimulert, og jeg snakket med henne på telefon et par timer i går.

Jeg spørte hvor mye og hvor ofte de lufter ham, til svar fikk jeg at de gikk ut med ham på morningen, og at han fikk ca 2 lange turer i uken. Jeg fortalte henne at dette var alt for lite for en Border Collie, og at de aldri ville få ham stueren hvis de ikke går ut med ham etter at han har lekt, spist osv....

Jeg har veldig lyst å hjelpe til, jeg går lang tur hver dag, og trener utstilling på torsdag.

Hver onsdag er jeg med på felles turer, hvor hundene får springe løs og kose seg!

Problemet mitt er at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i ting, kan jeg ha begge valpene i huset ??

Betty er ingen krevende hund, men jeg har ikke lyst hun skal lære og bli det :)

Hva tror du ?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke at dette er noe hjelp, men ville det ikke være bedre å få dem til å gå kurs med hunden selv? Hjelpe dem og støtte dem i hverdagen og lære dem om hva en hund trenger. Saken er at jeg tror faktisk ikke hunden vil bli noe bedre hjemme hos dem av at du har den hos deg og trener den. Familien til ei venninde av meg fikk seg en vorstehund på impulskjøp. Det var en herlig hund med en fantastisk mentalitet, men i huset deres ble han et monster. Alt for krevende for dem. De omplasserte klokelig hunden til en jeger som straks fikk skikk på den, men hver gang han var hjemme hos dem på besøk falt han tilbake til de gamle, dårlige vanene han hadde hatt mens han bodde der. En gang jeg var der og han kom på besøk var det første han gjorde å løpe en runde turbo rundt i stua, hoppe opp på bordet og stjele et rundstykke. Den hunden gjorde aldri sånt hjemme hos sin nye eier eller andre steder, men han forbandt dem og stedet med at han kom unna med det meste og kunne styre som han ville. At bordervalpen blir lydig og grei på kurs med deg og hjemme hos deg betyr ikke at den trenger å bli det hos tanten din. Og ikke lærer tanta di noe av det heller.

Så mitt forslag er at du heller får dem på kurs og prøver å lære dem en del om hva det vil si å ha hund, så kan du heller være snill og avlaste dem litt i løpet av uka ved å ta han med på turer osv hvis de bor nærme nok.

Skrevet

Enig. Få de til å gå på kurs selv, at du trener opp hunden trenger ikke hjelpe så veldig mye.

Skrevet

Enig med de over meg, få dem på kurs. Og dessuten er det ikke så mye hjelp i å gå masse tur, jeg tror sånne hunder trenger å bruke hodet mer enn beina :)

Skrevet

Og så er det jo litt sånn... at kanskje du ikke skal "vise" hunden at det finnes et bedre liv, hvis han først er "dømt" til å være der hos disse eierne...

At han ikke lærer at det finnes et liv med lange turer, morsomt hodearbeide, og så videre. Håpet får være at han tilpasser seg livet hos tanten din, og ikke vet så mye om en annen verden enn det.

Man kan ikke "redde" andre, men kanskje er det bedre for hundene at de ikke vet om så mye annet? Hva folk som dette skal med hund, får nå være - det er nok av slike eiere, tror jeg; border collie har høye registreringstall, og så mange aktive eiere som gjør alt riktig, finnes det vel neppe...?

Kjente noen som i en periode passet en voksen hund, som da brått fikk mye tur, mye stell, et godt liv, og de angret seg i ettertid - når eieren, som ikke ville innse at ting ikke var som de skulle, kom på besøk sammen med hunden når den var tilbake hos vedkommende, så ville knapt hunden gå igjen.

Skrevet

akela har egentlig skrevet alt jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt, og hun har et veldig godt poeng.

Prøv heller å oppmuntre eierne til kurs og mer stimulering av hunden sin, det er nok den beste (og eneste?) løsningen for at de skal få et godt hundehold.

Skrevet

Som de andre har sagt her så er jeg enig i at du burde oppmuntre dem til å gå kurset selv. Det positive med det er jo at de forhåentligvis blir motivert til å trene hunden videre, feks lydighet eller agility. De får sannsynligvis mange gode råd fra instruktørene om de forklarer probleme sine til dem. Ikke at dine råd ikke var gode, men noen ganger så hører man mer på folk utenfra, spesielt hvis de har lang erfaring med hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...