Gå til innhold
Hundesonen.no

Søtlig og kvalm lukt


Mari

Recommended Posts

Ja, sånn har Charliebass gått en stund. Har nevnt det for to forskjellige veterinærer under andre ærend, men ingen av de har egentlig sagt noe særlig om det. Så jeg regner med at det ikke er noe krise iallefall.

Kan dette være en slags soppinfeksjon? Han klør ikke, han har ikke noe slags ubehag i huden. Lukten kommer fra hele hunden.

Han hadde nettopp en omgang med antibiotika og kortison for en hudinfeksjon, men dette problemet startet før det bare så det er sagt. Ånden ble bedre under kuren, men ikke lukta fra kroppen i noe særlig grad.

Han lukter selv etter han blir dusjet.

Er det noe jeg kan gjøre selv for å forsøke å få bort dette? Fikk tips om Eple Cider Eddik på et annet forum, men ikke den vanlige for kjøpes på butikken. Den måtte ha "the mother" i seg, som er en uklar film av noe slag. Kan vist brukes både innvortes og utvortes. Vet uansett ikke helt hvor jeg kan få tak i sånt. Helios kanskje?

Charlie er en seks år gammel amstaff om det spiller noen rolle. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke heeelt hva du mener med "søtt og kvalmt", men en periode mens Tulla gikk på homeopatipiller, kom det mer "lukt" av henne. Det var forbigående, og kom av behandlingen. Dette kunne oppstått av seg selv også, uten behandling, visstnok. Lukten hennes var mer "hundelukt", eller noe i den duren. Det finnes homeopatpreparat som skal få bort sånn lukt, bla den hun gikk på da (som også var årsaken til at lukten oppstod; det er litt sånn homeopati fungerer). Hvis det ikke er noe alvorlig som dyrleger reagerer på, så hadde det kanskje vært noe å prøve? Lukten til Tulla kunne jeg knapt kamuflere med en dusj, shampolukten overdøvet den noen timer før lukten kom tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med du har luktet analkjertelgugge før, det lukter jo "søtt", kvalmt og varmt. Blææærgh. Hvis det lukter av hele ham er det vel kanskje uansett utelukket at det er det?

Nei, det er ikke analkjertelslush! For ja, jeg har opplevd den! Det er ikke sååå ille. Må stikke snuta nedi ham for å lukte det.

Du kan få neseprøve neste gang vi ses. :)

Skjønner ikke heeelt hva du mener med "søtt og kvalmt",

Det nærmeste jeg kommer til å forklare det er at han lukter litt silo.

Hvis det ikke er noe alvorlig som dyrleger reagerer på, så hadde det kanskje vært noe å prøve?

Det har jeg dessverre ikke råd til. Først må jeg prøve noe som jeg kan gjøre "hjemmefra", og se om det funker. Økonomien tillater ikke noe annet enn det som er høyst nødvendig på en stund. Og siden det ikke plager ham, så må "drastiske" tiltak dessverre vente. :D

Lukten til Tulla kunne jeg knapt kamuflere med en dusj, shampolukten overdøvet den noen timer før lukten kom tilbake.

Samma her. I tillegg hater gutten å dusje, stakkar lille. Så vi forsøker å gjøre det så sjeldent som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke helt ferdig med resonnementet mitt i sted, men det jeg tenker, utifra hva som skjedde med Tulla og det stoffet hun gikk på, er at preparatet handler om å "drive ut avfall" fra kroppen. Og det kommer da ut gjennom åpninger i kroppen; analkjertler, øyne, ører, munn og hud. Huden er jo et stort "organ", og denne lukten kom altså fra huden. Dette ble forårsaket av Sulfur som vi brukte på Tulla, men Sulfur kan også brukes for å bli kvitt sånne "plager". Altså, kanskje Charlie har noe i systemet sitt som må ut, og så kommer det ut som lukt via huden? En slags renselsesprosess om du skjønner? Det var ei som holdt på å utdanne seg til homeopat som svarte i mine homeopati-tråder, kanskje du kan høre med henne hva hun mener om saken? Selve Sulfuren koster jo ikke så masse, tror det var ca 150 kr for et glass, og det holder lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slags renselsesprosess om du skjønner? Det var ei som holdt på å utdanne seg til homeopat som svarte i mine homeopati-tråder, kanskje du kan høre med henne hva hun mener om saken? Selve Sulfuren koster jo ikke så masse, tror det var ca 150 kr for et glass, og det holder lenge.

Ah, vakkert! 150 måtte jeg vel brukt på eplecider eddik også. Husker du hva denne brukeren heter?

Du er en knupp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, vakkert! 150 måtte jeg vel brukt på eplecider eddik også. Husker du hva denne brukeren heter?

Du er en knupp! :)

Min tråd Marie.S het hun. Vet ikke om hun vil si noe om noe så konkret, og det kan jo være at du må ha et annet middel enn Sulfur, men det skader jo ikke med en søt PM til henne. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...