Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv..


Walla

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min var den mest sosiale hunden ever når hun var valp mot både mennesker og dyr, men SELVFØLGELIG så måtte det komme noe og ødelegge dette.

Vi var på tur en gang og hadde hun bånd, da det plutselig kom 2 løse rottweilere og angrep hun. Hun var jo i bånd stakkars og var bare lille valpen mot 2 store rottweilere. Skadet ble hun faktisk :wub: *Sint på mannen med rottweilere.

Dette er jo en stund siden nå men det sitter faktsik igjen. Hun blir redd av å møte andre hunder i bånd og hun glefser og knurrer mens de andre hundene bare vil hilse..

Lurte kanskje på om noen kan hjelpe meg og fortelle litt hva jeg kan gjøre for å forhindre at hun blir sånn.. Hadde blitt kjempe glad da :P

Skrevet

Nå er ikke jeg den mest kunskaps rike inne hunde atferd,men siden hunden di er usikker og redd for andre hunder så kan det kanskje hjelpe å la henne være sammen med en annen hund som er rolig og stødig og som ikke bryr seg om den atferden slik at du får bygget opp selvtilliten til hunden...eller være en plass det det er andre hunder og stå å observere på avstand sånn at hun får følelsen av og være trygg og ikke la andre fremmede hunder få lov hilse,men passere di på avstand sånn at hunder ser den andre hunden,men likevell kan føle seg trygg...men som sagt dette vet jeg for lite så kanskje andre har noen bedre råd å komme med:)

Edit:måtte rette di værste skrivefeila

Skrevet

Jeg fikk en venn av meg til å komme med hunden sin som er snill som en lam en gang og de kom godt overens, men jeg tror det er bare fordi hunden hennes ikke er interissert i å være sjefen. Det er det Wapa finner truende nettopp dette med at andre hunder skal kontrollere henne eller hva jeg skal kalle det.

Men jeg skal prøve på det du sa :lol:

Skrevet

Hva mener du med å kontrollere? Skjønner ikke helt hva de andre hundene gjør.. når mine møter nye hunder, tviler jeg på at akkurat det er første tanke, men mer "hvem er duv- er du grei- skal vi leke/gå vår vei/parre/slåss..?"

Jeg ville ikke utsatt henne for hilsesituasjoner hun tydeligvis ikke mestrer. Når hun trekker seg tilbake, viser hun tydelig at hun ikke liker ting. Ikke press henne ytterligere; hun har jo ikke noe valg, og kan finne ut at aggresjon er løsningen neste gang.. Finn stødige, trygge hunder, og bygg opp omgangskretsen derfra.

Bøker fins det massevis av, spesielt klikkersk, disse er ofte på engelsk. Ta en titt på canis, så finner du sikkert drøssevis.

Skrevet

Det jeg tipper det kan være, er at denne hunden er blitt engstelig i møtet med andre hunder - og derfor reagerer når de kommer innenfor "trygghetssonen" hennes, kanskje ikke minst når de er litt "påtrengende". En usikker hund vekker dessverre "mye rart" hos andre hunder, ikke minst de ikke så ålreite andre hundene - slike som "insisterer" på å hilse på en som ikke ønsker å bli hilst på.

Ser det tydelig på et par hunder vi kjenner: Den som ønsker litt mer avstand, men som ikke er gammel nok til å bli tatt helt på alvor, blir oftere forsøkt "tvangshilst" av litt bråkjekke hunder, enn den som er stødig, voksen og uhyre selvsikker - og kvarte størrelsen.

Du har en strihåret vorsteher, som jo er en rase med litt krutt i. Når den føler seg truet eller er usikker, så er det ikke uventet at den reagerer med å vise "aggressivitet" - det er vel fryktaggresjon da. Men bjeffingen og knurringen er vel EGENTLIG hennes måte å si fra at "ikke kom nærmere, jeg fikser det ikke". Hvis du da lar andre hunder fortsette å få komme bort, vil hun kanskje ta i enda mer. Andre hunder burde forøvrig ikke "føle for" å komme bort - de vet godt at det dreier seg om en redd hund, og en høflig og dannet hund ville da avstå fra å trenge seg på...

Som eier må du 1) hindre at andre hunder kommer stormende bort og trenger seg på din redde hund og samtidig 2) jobbe for å endre din hunds innstilling til andre hunder.

Din hund hadde én negativ opplevelse, som den ikke har kommet over. Vet ikke hvor gammel den var, det skriver du ikke. En valp som har blitt skremt, kan lett bli "ekkel" selv når den blir større - vold avler vold, pleier man å si: Den fikk stryk av voksne hunder, den kan risikere å gjøre det samme mot andre, yngre hunder. Eller den kan utvikle en atferd som ender med at den flyr på andre hunder. Det er lett å være etterpåklok - og spørre hva du gjorde i tiden etterpå for å gjøre hunden trygg igjen? Ser du er ganske ung, og det er vel noen voksne som også har et ansvar for denne hunden? For nå burde dere virkelig oppsøke kyndig hjelp - hos en atferdskonsulent eller hundetrener, som kan hjelpe dere med å få hunden tryggere igjen.

Det er umulig å gi råd uten å ha sett hunden, og du burde gjøre mer enn å lese bøker - en utagerende vorsteher som risikerer å angripe andre hunder av frykt kan bli farlige greier. Men hvis du vil lese bøker UANSETT, så er gode forfatternavn Åsa Ahlbom, Eva Bodfäldt, Micke Gustafsson, Anders Hallgren. Søk på navnene, så får du opp flere bøker. Da handler det om hunder og atferd generelt, men det kan nok også være nyttig for deg.

Skrevet

Tusen takk for svar! Det hjelper meg mye, skal gjøre alt jeg kan for å forhindre at hun blir værre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...