Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv..


Walla

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min var den mest sosiale hunden ever når hun var valp mot både mennesker og dyr, men SELVFØLGELIG så måtte det komme noe og ødelegge dette.

Vi var på tur en gang og hadde hun bånd, da det plutselig kom 2 løse rottweilere og angrep hun. Hun var jo i bånd stakkars og var bare lille valpen mot 2 store rottweilere. Skadet ble hun faktisk :wub: *Sint på mannen med rottweilere.

Dette er jo en stund siden nå men det sitter faktsik igjen. Hun blir redd av å møte andre hunder i bånd og hun glefser og knurrer mens de andre hundene bare vil hilse..

Lurte kanskje på om noen kan hjelpe meg og fortelle litt hva jeg kan gjøre for å forhindre at hun blir sånn.. Hadde blitt kjempe glad da :P

Skrevet

Nå er ikke jeg den mest kunskaps rike inne hunde atferd,men siden hunden di er usikker og redd for andre hunder så kan det kanskje hjelpe å la henne være sammen med en annen hund som er rolig og stødig og som ikke bryr seg om den atferden slik at du får bygget opp selvtilliten til hunden...eller være en plass det det er andre hunder og stå å observere på avstand sånn at hun får følelsen av og være trygg og ikke la andre fremmede hunder få lov hilse,men passere di på avstand sånn at hunder ser den andre hunden,men likevell kan føle seg trygg...men som sagt dette vet jeg for lite så kanskje andre har noen bedre råd å komme med:)

Edit:måtte rette di værste skrivefeila

Skrevet

Jeg fikk en venn av meg til å komme med hunden sin som er snill som en lam en gang og de kom godt overens, men jeg tror det er bare fordi hunden hennes ikke er interissert i å være sjefen. Det er det Wapa finner truende nettopp dette med at andre hunder skal kontrollere henne eller hva jeg skal kalle det.

Men jeg skal prøve på det du sa :lol:

Skrevet

Hva mener du med å kontrollere? Skjønner ikke helt hva de andre hundene gjør.. når mine møter nye hunder, tviler jeg på at akkurat det er første tanke, men mer "hvem er duv- er du grei- skal vi leke/gå vår vei/parre/slåss..?"

Jeg ville ikke utsatt henne for hilsesituasjoner hun tydeligvis ikke mestrer. Når hun trekker seg tilbake, viser hun tydelig at hun ikke liker ting. Ikke press henne ytterligere; hun har jo ikke noe valg, og kan finne ut at aggresjon er løsningen neste gang.. Finn stødige, trygge hunder, og bygg opp omgangskretsen derfra.

Bøker fins det massevis av, spesielt klikkersk, disse er ofte på engelsk. Ta en titt på canis, så finner du sikkert drøssevis.

Skrevet

Det jeg tipper det kan være, er at denne hunden er blitt engstelig i møtet med andre hunder - og derfor reagerer når de kommer innenfor "trygghetssonen" hennes, kanskje ikke minst når de er litt "påtrengende". En usikker hund vekker dessverre "mye rart" hos andre hunder, ikke minst de ikke så ålreite andre hundene - slike som "insisterer" på å hilse på en som ikke ønsker å bli hilst på.

Ser det tydelig på et par hunder vi kjenner: Den som ønsker litt mer avstand, men som ikke er gammel nok til å bli tatt helt på alvor, blir oftere forsøkt "tvangshilst" av litt bråkjekke hunder, enn den som er stødig, voksen og uhyre selvsikker - og kvarte størrelsen.

Du har en strihåret vorsteher, som jo er en rase med litt krutt i. Når den føler seg truet eller er usikker, så er det ikke uventet at den reagerer med å vise "aggressivitet" - det er vel fryktaggresjon da. Men bjeffingen og knurringen er vel EGENTLIG hennes måte å si fra at "ikke kom nærmere, jeg fikser det ikke". Hvis du da lar andre hunder fortsette å få komme bort, vil hun kanskje ta i enda mer. Andre hunder burde forøvrig ikke "føle for" å komme bort - de vet godt at det dreier seg om en redd hund, og en høflig og dannet hund ville da avstå fra å trenge seg på...

Som eier må du 1) hindre at andre hunder kommer stormende bort og trenger seg på din redde hund og samtidig 2) jobbe for å endre din hunds innstilling til andre hunder.

Din hund hadde én negativ opplevelse, som den ikke har kommet over. Vet ikke hvor gammel den var, det skriver du ikke. En valp som har blitt skremt, kan lett bli "ekkel" selv når den blir større - vold avler vold, pleier man å si: Den fikk stryk av voksne hunder, den kan risikere å gjøre det samme mot andre, yngre hunder. Eller den kan utvikle en atferd som ender med at den flyr på andre hunder. Det er lett å være etterpåklok - og spørre hva du gjorde i tiden etterpå for å gjøre hunden trygg igjen? Ser du er ganske ung, og det er vel noen voksne som også har et ansvar for denne hunden? For nå burde dere virkelig oppsøke kyndig hjelp - hos en atferdskonsulent eller hundetrener, som kan hjelpe dere med å få hunden tryggere igjen.

Det er umulig å gi råd uten å ha sett hunden, og du burde gjøre mer enn å lese bøker - en utagerende vorsteher som risikerer å angripe andre hunder av frykt kan bli farlige greier. Men hvis du vil lese bøker UANSETT, så er gode forfatternavn Åsa Ahlbom, Eva Bodfäldt, Micke Gustafsson, Anders Hallgren. Søk på navnene, så får du opp flere bøker. Da handler det om hunder og atferd generelt, men det kan nok også være nyttig for deg.

Skrevet

Tusen takk for svar! Det hjelper meg mye, skal gjøre alt jeg kan for å forhindre at hun blir værre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...