Gå til innhold
Hundesonen.no

6 mnd og markerer inne.


Lollipopp

Recommended Posts

Skrevet

Ja. det bynte for noen uker siden da han markerte inn hos en venninde av meg som også har hund.

Jeg tok han skikkelig for det og siden har han ikke gjort det verken hos andre eller hjmme.

Men så lørdag kveld markerte han inne.

Jeg tok han selvfølgelig da og og han sluttet igjen.

Men nå idag bynte det igjen.

Jeg blir skikkelgi frustrert. Kan absolutt ikke ha en hund som holder på sånn.

Vi har ingen andre dyr, og vi har alltid vært klare på hvem som er sjefen.

Han markerer ute og har fått lov til det, men nå begynner han og å markere på våre ting ute.

Hva skal jeg gjøre??

Skrevet
Ang hundne eller tråden?

Folk svarer når de har mulighet, det hjelper sjelden å bumpe tråden når det ikke har gått et døgn siden du la den ut.

Skrevet

Nei, men siden "folk" har tid til å svare på andre tråder å jeg er temmelig desperat etter hjelp og råd her så plager plager det vel ingen at jeg bumper tråden?

Skrevet
Jeg tok han skikkelig for det og siden har han ikke gjort det verken hos andre eller hjmme.

Hva mener du med det? Ristet han etter nakken?

Når skvetter han inne og hvordan?

Vis han inne skvetter uten å løfte på beinet, men hele hunden trykker seg så kan det være nervøs skvetting. Da gjerne fordi man "tar han skikkelig".

Tror du burde begynne med lang line både inne å ute. Ta tak i lina før han tisser på ting, hunder viser jo ofte tydelige tegn før de løfter på poten. Er dere inne så går dere ut. Er dere ute går dere til "lovlig" område.

PS:Det hjelper bedre å praktisere klikker prinsipper når man vil ha svar her inne tror jeg :icon_clapping:

Bare sitt å vent på ønsket atferd.

Skrevet

Jeg ser lett på min hund om han skal til å markere. Han går frem og tilbake tett inntil det han skal markere på, og først etter noen sekunder løfter han beinet. Heldigvis har han aldri markert inne da... Vet ikke om du kan se sånt på din hund, men i så fall har du jo mulighet til å stoppe det og ta ham med ut. Eller så kan du prøve langline som ms.dyrego sier.

Skrevet

http://dyresonen.no/forum/index.php?showto...hl=markere+inne

Her diskuterte man faktisk en mops som tisset inne, riktignok med en litt annen innfallsvinkel - altså at en veterinær hadde anbefalt kastrering/hormonsprøyte, og at det ble diskutert litt rundt det.

Det handler vel mest om at hannhunden din har litt mye som skjer oppi hodet sitt nå, og at det bokstavelig talt kommer ut på en viss måte... Det beste er nok å forebygge, tror det er T&T som skriver litt om det - at du hele tiden "overvåker" ham, samt at du får ta en solid rundvask på utsatte steder. Skal du ta ham "på fersken", så gjelder det å se i det han begynner å "tenke" på å gjøre det - altså bestemmer seg for det; ikke etter at han forlengst er i gang - det tror jeg ikke blir like effektivt, de har ikke alltid "klisterhjerner".

Og så kan det jo nytte å begynne å bestemme litt over tissingen hans ute også - når det er lov, når det ikke er lov; har eldstemann sett seg ut noe passende, så går det utmerket at jeg kremter et "e-e", så dropper han tissingen. Det kan jo være nyttig å ha.

Men ellers er det å prøve å ha full kontroll i denne perioden fremover, og ikke la det skje.

Skrevet

Takk for svar :icon_clapping:

Han gir absolutt ingen forvarsel.

Og ja han løfter benet og markerer for å markere, to absolutt ikke det handler om noe nervøs skvetting.

En av problemene er at han gjør dte når han er alene hjmme og. Og da blir det litt vanskelig å¨overvåke det.

Har liksom ikke mulighet til å være over han 110% av tiden jeg er hjemme helller.

Når jeg sier at jeg tar han skikkelgi mener jeg ikke at jeg rister nhan etter nakkeskinnet,

men jeg forteller han at det ikke er akseptebelt.

Tingen er det at det virker som om det går inn det ene øret og ut det andre, noe det sikkert gjør i den alderen han er i nå..

Men jeg skal gjøre som du sier akela å prøve å kontrolere over tissingen hans ute og.

Skrevet

Den "minste" hunden jeg har hatt, er en ekstremmarkør - men han har aldri vært i nærheten av å tisse inne, jo, en gang, på et treffsted der jeg tror ørten småhundhanner hadde vært før ham på et utsatt hjørne...

Derfor er jeg litt usikker på dette med hvorfor det virker som om flere små hannhunder lettere letter på beinet inne. For det er jo like mange "nybegynnere" som har store hannhunder, men hvor det aldri er en greie liksom!

Jeg lurer litt på om det kan ha med... kall det stress, eller at det koker litt fortere over? At noen av de mindre hannhundene blir så intense? Samtidig er jo de mindre hundene raser hvor man ikke jobber spesielt med mentalitet. Husker fra min forrige oppdretter, av en stor brukshundrase, hvor vedkommende beskrev at de og de linjene var mer "tissete" enn andre - noe man blant annet så på MH-testing, sånn veldig røfft beskrevet. Kanskje man ikke selekterer vekk slikt i avl på mindre hunder, fordi det ikke regnes som noe "stort" problem?

Tenk litt på å jobbe med det jeg kanskje ville kalt "selvbeherskelse" og med ro. Det er festlig med små vimebasser som styrer og ordner og løper og puster og girer seg, men at man når inn med "nå er det nok, nå skal det være rolig".

Det er det beste forslaget jeg har ellers... i tillegg til "overvåkning" og rosing for det som er bra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...