Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippeten Doffen (Courtborne sir Denzel)


Sissi
 Share

Recommended Posts

:blink: snakk om og glemme bort en trå..

På tide kanskje og skryte litt av doffegutten min :wub:

Han har fått seg en ny bestekompis, disse sover hele tiden sammen og virker som dem liker hverandre godt, Pus er til tider LITT plagsom da.. men jeg tror nok Doffen liker han :ahappy: Sissi er ikke like fornøyd så holder seg heller unna..

Pus er 4 mnd nå, så tror han blir en stor gutt :)

http://www.youtube.com/watch?v=p8SPYltlEkE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: tusen takk! :wub:

Joda vi har selvsagt Trulsepus! Men mannen(!) ønsket seg en katt til.. så etter litt leting dukket denne gutten opp, er noe mainecoon i blodet hans, så kanskje er det litt av de genene som dukker frem, han er iallefall rundt 3.5 kg så spent hvor stor han blir :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Tenk for 12 år siden fikk jeg verdens søteste whippet valp i hus, nå er han ikke mer. Heller er ikke hans "storesøster" Sissi.... Et kapittel er avsluttet. Det er godt og vondt , og alt på en gang. Godt pga alle de gode årene og alle minnene, vondt fordi jeg har hatt de begge der hele mitt voksne liv. De har vært der sammen med oss, som nygift, på flyttelasset til alle de stedene vi har leid, når vi kjøpte vårt hus,på turer og ferier, gjennom sorger og gleder, de har sett barna mine vokse opp fra mageboere til skolebarn som skal begynne i 5. og 2 klasse... Nå er plassen deres tom, huset kjennes tomt ut.

Har ikke vært så aktiv her inne de siste årene... men følte jeg måtte inn igjen nå, for og snuse på dette med hund igjen, for savnet er der, men ikke klar for det enda.

Doffen og Sissi, fikk sovne inn sammen 10 juni.. Sissi(13) hadde mye kreft nå og var dårlig. Doffen var sliten enkelte dager, men i egentlig i god form også mye av tiden. Men de hørte så sammen de to, de var jo nesten aldri alene, eller uten hverandre.. Vi ville ikke skille dem nå. Nå ligger dem sammen gravlagt i hagen. Det føltes veldig riktig ut la dem forlate oss sammen, men det kjennes forsatt uvirkelig at dem er borte. Og savnet er veldig stort!

Noen bilder fra vår siste dag sammen..

sistedag3.jpg

farvel8.jpg

farvel7.jpg

farvel6.jpg

farvel4.jpg

farvel.jpg

Vi var så heldig med og få årets første skikkelige sommerdag den dagen de dro.... og den passet vi på og nyte masse!

sistedag2.jpg

sistedag.jpg

Takk for minnene kjære søte hundene mine..

gullene.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen tilbake får vi vel si. :)

Så trist å lese om Doffen og Sissi. Det må ha vært tungt å miste dem begge på samme tid. Flotte bilder av deres siste dag sammen.

Takk! Det var og kjennes tungt ut fortsatt,men de var jo som erteris.. Doffen&Sissi var nesten et ord. Så på en annen måte føltes det bedre ut slik, og ta farvel samtidig. :icon_cry:

Åååh :cry: Fineste fineste Doffen og Sissi. :cry: Fryktelig trist å lese at de er borte begge to, men høres ut som de fikk en verdig avsluttning av et fint og langt liv. :wub:

Ja , det er kjempe trist de ikke er mer. Man savner alle de små tingene. Alle de irriterende, plagsomme uvanene.. som Doffens piping og Sissi sin tigging ved bordet. Alle de små hverdagslige detaljene som man tar for gitt når de er der. Bare det at det er ingen som rensker gulvet på kjøkkenet når ungene har spist! Lyden av hundene som drikker fra dusjen på badet. Tassingen over gulvet og klør som klikker mot parketten. Knirkingen av stolen til Doffen og snorkingen til Sissi, og slik kan man fortette..

Men skal ikke klage,vi fikk jo ha dem lenge her hos oss! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...