Gå til innhold
Hundesonen.no

Lekaggresjon?


Akita

Recommended Posts

Endelig har eg fått meg en HUND!

Har skreve her inne før om at Akita ikkje kunne være ute uten å få helt dilla på pinner. Var kun pinner som sto

i hode på ho. Men nå har eg fått meg en hund som eg faktisk kan trene med ute. Det tok godt over 1 år, men endelig.

*Litt stolt*

Skrev også om mataggresjon, den er der ennå, men ho har ikkje knurret til meg eller noe. putter litt godbiter i maten.

Men så om dagen var Akita borte hos bestefar min, ho er utenfor og leker i stampen sin. En stamp full av vann.

Ho trur ho er kommet til himmelen.

Eg skal hente ho og går bort til ho, prøver å plaske litt i vannet, eg ønsket jo bare å leke med ho.

Men då får eg igjen et knurr og et glefs.

Kommer ikkje til å ta vekk stampen borte hos moffen, siden det ikkje er stort å gjøre på der. ho står utenfor når han holder på med sitt.

Men går ut i fra at dette er et dårlig tegn..

vil gjerene høre hva slags tanker dere sitter med...

Mvh Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt kan lett utvikle seg til en slags tvnagshandling. Har sett flere hunder som blir vanngale og helt i transe ved vann og gelfser i vannet og jager bølger etc. Det er ikke sunt for hunden når dette går for langt, akkurat som ved pinnegalskap. Da blir hunden veldig stresset og paralysert av pinnen. Og nå itillegg hun har vist tegn til forsvar mot dette, ¨går det i gal retning.

Det jeg ville ha gjort er å unngå den type lek hunden blir pralysert og stresset av. Ikke la hunden få stå ute i hagen i bassenget og ikke klarer å kontrollere seg selv, men ta hunden vekk(eller aller helst bassenget/baljen så ikke synet av det blir en fustrasjon og skaper stress.)

En aktiv blanding som du har, som har sjangs for å få tvangshandlinger, må man finne andre ting man kan aktivisere med. Mer kontrollert og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at hunden din har et generelt problem, som gjenspeiler seg når det er ting den virkelig vil og hvor intensiteten er høy? Det høres liksom ut som om den ikke liker at DU "blander deg" eller kommer og forstyrrer den.... slik du beskriver det.

Det er nok av bruks- og lydighetshunder som er nummeret før "galskap" når det kommer til tingene sine, men som likevel er styrbare og klarer å beherske seg.

Kanskje du vil oppleve flere slike situasjoner etterhvert, når hunden din "vil" noe sterkt nok - og ikke tolererer din inngripen eller nærvær, selv om det bare er for å plaske litt i vannet? Om det er stress som slår ut, eller "mani", det er jo umulig for oss å vite - men at det kan bli skummelt, det tror jeg nok, hunder kan bli verre jo eldre de blir og jo mer de "tør" å si fra.

Det er jo umulig å komme med noen råd uten å vite noe om hunden og se den, men nei, slik "eiesyk" atferd er ikke noe godt tegn -det behøver ikke være hunden alene det er noe "galt" med, men kanskje dere er litt på ville eller halvville veier når det gjelder forholdet dere i mellom? Siden hunden din vokter ting mot deg, mener jeg? Jo mer tillit den har til deg, jo bedre - men samtidig så skal du ikke behøve å måtte "lokke" den i enhver situasjon; altså at den "bestemmer", mens du kan få den til å godta ditt nærvær rundt matskålen gjennom "bestikkelser" (det er en balanse der).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at hunden din har et generelt problem, som gjenspeiler seg når det er ting den virkelig vil og hvor intensiteten er høy? Det høres liksom ut som om den ikke liker at DU "blander deg" eller kommer og forstyrrer den.... slik du beskriver det.

Det er nok av bruks- og lydighetshunder som er nummeret før "galskap" når det kommer til tingene sine, men som likevel er styrbare og klarer å beherske seg.

Kanskje du vil oppleve flere slike situasjoner etterhvert, når hunden din "vil" noe sterkt nok - og ikke tolererer din inngripen eller nærvær, selv om det bare er for å plaske litt i vannet? Om det er stress som slår ut, eller "mani", det er jo umulig for oss å vite - men at det kan bli skummelt, det tror jeg nok, hunder kan bli verre jo eldre de blir og jo mer de "tør" å si fra.

Det er jo umulig å komme med noen råd uten å vite noe om hunden og se den, men nei, slik "eiesyk" atferd er ikke noe godt tegn -det behøver ikke være hunden alene det er noe "galt" med, men kanskje dere er litt på ville eller halvville veier når det gjelder forholdet dere i mellom? Siden hunden din vokter ting mot deg, mener jeg? Jo mer tillit den har til deg, jo bedre - men samtidig så skal du ikke behøve å måtte "lokke" den i enhver situasjon; altså at den "bestemmer", mens du kan få den til å godta ditt nærvær rundt matskålen gjennom "bestikkelser" (det er en balanse der).

Men hva skal eg gjøre for å forbedre dette?

Har aldri hatt hund eller vokst opp med noe hund, så er grønn på disse tingen.

Slikt kan lett utvikle seg til en slags tvnagshandling. Har sett flere hunder som blir vanngale og helt i transe ved vann og gelfser i vannet og jager bølger etc. Det er ikke sunt for hunden når dette går for langt, akkurat som ved pinnegalskap. Da blir hunden veldig stresset og paralysert av pinnen. Og nå itillegg hun har vist tegn til forsvar mot dette, ¨går det i gal retning.

Det jeg ville ha gjort er å unngå den type lek hunden blir pralysert og stresset av. Ikke la hunden få stå ute i hagen i bassenget og ikke klarer å kontrollere seg selv, men ta hunden vekk(eller aller helst bassenget/baljen så ikke synet av det blir en fustrasjon og skaper stress.)

En aktiv blanding som du har, som har sjangs for å få tvangshandlinger, må man finne andre ting man kan aktivisere med. Mer kontrollert og rolig.

Grunnen for at eg ikkje ønsker å ta vekk stampen er enkelt å greit fordi då er det ingenting annet borte hos moffen å gjøre.

Akita leker aldri med seg selv, og då ser eg på dette som positivt også, siden ho klarer å aktivisere seg selv.

Men ser jo også den negatvie delen av det...

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen for at eg ikkje ønsker å ta vekk stampen er enkelt å greit fordi då er det ingenting annet borte hos moffen å gjøre.

Akita leker aldri med seg selv, og då ser eg på dette som positivt også, siden ho klarer å aktivisere seg selv.

Men ser jo også den negatvie delen av det...

Du bør nok ta bort denne stampen uansett.

Hva med å finne andre leker til henne?

Hunder har heller ikke vondt av å slappe av uten å ha ting som trigger driftene rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror denne stampen bare er ETT utslag, og at du kan se at dette dukker opp på flere ting kanskje.

Jeg tror jeg ville prøvd å jobbet opp et bedre tillitsforhold til denne hunden, kanskje den er litt "skrudd" og "manisk" så det fort koker oppi toppen på den. Vet ikke om det bare er "normal" atferd (til en bc) som er kommet ut av lage, eller noe mer? Vet ikke om noen border collie-eiere her inne kjenner igjen noe atferd her? Anyone?

Hva er blandingen ellers for noe? Det kan jo også spille inn, at man får litt intensitet fra ene parten mikset med litt mer "tyngde" fra den andre...

Har du lest noen bøker om hund? Jeg anbefaler gjerne "Kontakt" av Eva Bodfäldt, den er veldig bra. Det er noe med å få hunden til å forbinde deg med noe positivt - rund baut - at du er den som har noe gjevt å komme med, og at all din inngripen forbindes med at "nå skjer det noe ENDA bedre". Veldig vanskelig å forklare på noen linjer her...

Har du noen i nærmiljøet du kan spørre litt til råds, og få til å observere deg og hunden sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør nok ta bort denne stampen uansett.

Hva med å finne andre leker til henne?

Hunder har heller ikke vondt av å slappe av uten å ha ting som trigger driftene rundt seg.

Hva slags leke kunne dette være da? Føler eg har prøvd det meste...

Jeg tror denne stampen bare er ETT utslag, og at du kan se at dette dukker opp på flere ting kanskje.

Jeg tror jeg ville prøvd å jobbet opp et bedre tillitsforhold til denne hunden, kanskje den er litt "skrudd" og "manisk" så det fort koker oppi toppen på den. Vet ikke om det bare er "normal" atferd (til en bc) som er kommet ut av lage, eller noe mer? Vet ikke om noen border collie-eiere her inne kjenner igjen noe atferd her? Anyone?

Hva er blandingen ellers for noe? Det kan jo også spille inn, at man får litt intensitet fra ene parten mikset med litt mer "tyngde" fra den andre...

Har du lest noen bøker om hund? Jeg anbefaler gjerne "Kontakt" av Eva Bodfäldt, den er veldig bra. Det er noe med å få hunden til å forbinde deg med noe positivt - rund baut - at du er den som har noe gjevt å komme med, og at all din inngripen forbindes med at "nå skjer det noe ENDA bedre". Veldig vanskelig å forklare på noen linjer her...

Har du noen i nærmiljøet du kan spørre litt til råds, og få til å observere deg og hunden sammen?

Tenker veldig på at eg ein dag vil få unger, Akita er ellers tvers igjennom snill. men sliter kanskje litt med dette...

Vet at faren er ren BC, mens moren har eg ikkje aning på hva er. de som eier ho veit ikkje, og eg fikk ikkje sett ho.

Så det har slått meg at ho er ren BC... Ikkje veit eg.

Har et par bøker men ikkje om kontakt. skal absolutt få tak i boken du anbefaler.

Men noe som har slått meg og som eg ikkje liker tanken på å fortell er at meg og Akita er ganske så likestilt..

Vi går ut av døren samtidig.

Vi deler is.

Vi deler seng.

Vi spiser samtidig.

Men ho gjør som ho får beskjed om.

Kan dette ha en sammenheng? At gjerne vi blir litt for likestillt?

syns dette funker bra for oss,

men etter at dette har kommet så funker det kanskje ikkje så bra alikevell?

Anette & Akita.

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noe som har slått meg og som eg ikkje liker tanken på å fortell er at meg og Akita er ganske så likestilt..

Vi går ut av døren samtidig.

Vi deler is.

Vi deler seng.

Vi spiser samtidig.

Men ho gjør som ho får beskjed om.

Kan dette ha en sammenheng? At gjerne vi blir litt for likestillt?

syns dette funker bra for oss,

men etter at dette har kommet så funker det kanskje ikkje så bra alikevell?

Anette & Akita.

Det gjør da jeg og hundene også, er ikke noe problem for oss det. Tror hunden skal være noe ganske ekstra før dette ikke skal gå bra. Jeg tror ikke det er slike ting akela tenker på når det gjelder forholdet mellom dere, men hvordan du behandler hunden, og hunden behandler deg. At dere er "venner" og "partnere" heller enn at du er "sjef" og hun er "underordnet". Skjønner du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...