Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du hvis hunden din flyr på en annen?


Aya

Recommended Posts

Skrevet
Når to hunder sloss, er somregel forde de føler seg trygge. Hvis en hund går i bånd føler den seg tøffere forde eieren går ve siden av og "bækker den opp" Hvis man går sin vei føler hundene seg usikre og har da ingen grunn til å slåss. Dette gjelder jo ikke alle hunder men de fleste. Bare gå fra dem hvis du har en ikke alt for dominerende hund.

Hilsen Heidi og Elwira

En selvsikker hund ville ha snudd seg og gått sin vei. En usikker hund som møter en annen usikker hund ender ofte i slosskamp.

Skrevet
Vanligvis går det helt ok så lenge hundene er løs (men fortsatt en god del unntak).

Enig!

Hvis omstendighetene tillater det (at vi ikke er i nærheten av bilvei osv) så slipper jeg alltid Pito når det kommer en hund løpende..For hun skal ikke føle seg fanget.

Skrevet

Nå har Nemi blitt angrepet en gang, og da lå hun seg rett ned.... Gjorde alt rett for å vise at hun godtok den andre som "sterkere". :D Likevel fortsatte denne tispen å fly i henne. Nemi var også litt usikker siden vi ikke hadde hatt henne så lenge at hun stolte på oss.. :P Min reaksjon der og da var å røske fatt i baklåret på den andre tispen (som jeg kjenner) og si strengt NEI. Hun snudde seg fort, men etter et kjapt blikk på meg så hun ned i bakken... Tror nok ikke jeg ville gått imellom med litt knuffing, men når den ene jager den andre som er tydelig redd da er det nok. Til vanlig pleier jeg la Nemi ordne opp selv, og hun pleier som oftest bare gå vekk eller Begynne å erte dem enda mer for så å løpe.. (hun vet hun løper fortere enn de fleste.. hehe) :P

Skrevet

Men det er STOR forskjell på hannhunder og tisper.. De to hannhundene jeg brukte som eksempel er like gamle, like sterke, og veldig dominante begge to. De blir aldri ferdig med det, for ingen underkaster seg uten at det blir noen skader.. Men, som hannhunder flest, så TRENGER ikke de å slåss. Hvis de blir skilt kan de godt trene side om side uten noen problemer. Jeg mener da at når disse hundene skal møtes uke etter uke, og aldri finner ut av det, så er det å skille de en måte å si at okei, dere er like sterke, kutt ut det tullet. Og da fungerer det utmerket- ikke noe mer knurring.. Det er noe helt annet hvis man tilfeldig møter en hund og de begynner å slåss- da ville jeg sannsynligvis gått min vei..

Men som sagt- det er milevid forskjell på tisper og hannhunder som slåss!!!

Skrevet

Det er jo ikke akkurat noe man kanskje pleier ha tilgjengelig, men å gjøre sånn at hundene stopper opp i forbauselse f.eks. og kaste vann på dem, hundene vil da stoppe opp og lure på hva som skjedde, da får man tid til å skille dem fra hverandre... Hehe, bare et forslag :D

Skrevet

det kommer vell egentlig veldig ann på hundene og hvor tøffe de er i trynet, hvis jeg vet at ingen av dem gir seg så skiller jeg dem, hvis jeg vet at en av demgir seg så får de heller bare være også går vi som regel fra dem så de gir seg(ikke at dette har skjedd med de hundene vi har nå, men faren til småen fikk jo ofte bank for han kunne ikke lese andre hunder ordentlig) men astrix vet jeg er tøff i trynet så han kommer jeg til å skille av fra andre hunder hvis de begynner å sloss siden jeg vet han biter hull og ikke bare napper i pelsen. det er ikke verre enn å ta et godt tak i en bakfot eller noe slikt å holde så gir de seg fort.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...