Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjemland: Storbritania.

Helhetsinntrykk: Lavstilt, sterk og robust, våken og aktiv, gir inntrykk av gir inntrykk av kraft og utholdenhet i en liten kropp.

Viktige proporsjoner: Skalle : snuteparti = 5 : 3

Adferd/temperament: Djervt uttrykk, arbeidsvillig. Frimodig og vennlig, aldri nervøs eller aggressiv.

Hode: Reveaktig form og utseende med våkent og intelligent utrykk.

Skalle: Ganske bred og flat mellom ørene.

Stopp: Moderat.

Nesebrusk: Sort.

Snuteparti: Gradvis avsmalnende.

Kjever/tenner: Sterke kjever med jevn tannstilling. Saksebitt. Komplett tannsett.

Øyne: Vel ansatte, runde. Middels store, brune, harmonerende med pelsfargen.

Ører: Stående, middels store, svakt avrundet. En linje trukket fra nesebrusken gjennom øyet skal forlenget gå gjennom eller nær inntil ørespissen.

Hals: Ganske lang.

Forlemmer: Helhetsinntrykk: Kraftig benstamme helt ned til potene.

Skulder: Godt tilbakelagt.

Overarm: Buer rundt brystkassen. Vinkel mellomoverarm 90°.

Albue: Godt tilliggende, verken ut- eller innoverdreide.

Underarm: Kort, og så rett som mulig.

Poter: Ovale, kraftige og godt knyttet. De to midterste tærne noe lengre enn de to ytterste. Kraftige tredeputer. Korte klør.

Kropp: Middels lang. Ikke for kort, svakt avsmalnende sett ovenfra.

Overlinje: Rett.

Bryst: Bredt og dypt, godt plassert ned mellom forbena. Godt buete ribben.

Hale: Kort, naturlig foretrekkes.

Kupert*: Kort.

Naturlig: Ansatt i overlinjens forlengelse. Bæres lavt, ikke ringlet over ryggen. Bæres i linje med overlinjen under bevegelse, lavt i stående. For høyt eller for lavt halefeste uønsket.

Baklemmer - Helhetsinntrykk: Sterk med god bevegelighet. Kraftig benstamme helt ned til potene.

Knær: Velvinklete.

Haser: Korte. Rette sett bakfra.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Frie og kraftfulle, verken løse eller bundne. Langt framsteg uten å løfte bena for mye, i samsvar med kraftig bakbensaksjon.

Pels - Hårlag: Middels lang, rett med tett underull. Aldri bløt, krøllet eller stri.

Farge: Ensfarget rød; sobel; sandfarget; eller sort og brun; med eller uten hvite tegninger på ben, bryst og hals. Noe hvitt på hode og snute tillatt.

Størrelse og vekt: Mankehøyde ca. 25,4 – 30,5 cm. Vekt: Hannhunder: 10-12 kg Tisper: 9-11 kg.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.

post-2420-1210323675_thumb.jpg

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...