Hva definerer et hundebitt?

[Linda Marie]

Hva definerer DU som et bitt?

Er det hvis en river opp ei flenge? Eller at det går hull i huden? Er det et bitt dersom det blir blåmerke eller skrubbsår? Og hva er da et "klyp" fra hunden?

Og er det noen ganger lov å bite?

Nysgjerrig etter å ha lest noen innlegg om hunder som "klyper", men som likevel får leve. For meg er et "klyp" det samme som et lite bitt. Derfor lurer jeg på om det er forskjellige grader av bitt. Og hvor du mener grensen går? Ville du avlivet hunden dersom den "kløp" et menneske? (barn eller voksen)

[Guest 2ne]

Jeg syns fortsatt at det er intensjonen til hunden som definerer det mest hva som er bitt og/eller avlivningsgrunn. Et bitt man får fordi hunden er litt uheldig under lek, er ikke avlivningsgrunn for min del, selv om det blir hull i huden. Mens et "klyp" kan i det minste være grunnlag for å vurdere avlivning, det kommer an på hvorfor hunden "klyper".

Om det noen gang er "lov" å bite? Nei, jeg syns ikke det jeg. Men så er det igjen "lov" å være uheldig, det er igjen dette med HVORFOR, hva er settingen, hva slags sinnstemning er hunden i.

Jeg regner med at du lurer på bakgrunn av historien din, og nei - jeg hadde ikke godtatt bitt fra noen av mine hunder i en sånn situasjon, om det er sånn du fortalte med hunder som var inngjerdet og barn som lekte på utsiden. Men det er også viktig at man ikke setter hunder i situasjoner de ikke takler. Har man en hund som ikke liker barn, så får den ikke leke med barn, har man en hund som blir påkjent av visse miljøer, så tar man ikke med hunden i de miljøene - og om summen av hva hunden takler og ikke takler blir veldig høy, så avliver man for sikkerhets skyld.

[Linda Marie]

Jeg syns fortsatt at det er intensjonen til hunden som definerer det mest hva som er bitt og/eller avlivningsgrunn. Et bitt man får fordi hunden er litt uheldig under lek, er ikke avlivningsgrunn for min del, selv om det blir hull i huden. Mens et "klyp" kan i det minste være grunnlag for å vurdere avlivning, det kommer an på hvorfor hunden "klyper".

Om det noen gang er "lov" å bite? Nei, jeg syns ikke det jeg. Men så er det igjen "lov" å være uheldig, det er igjen dette med HVORFOR, hva er settingen, hva slags sinnstemning er hunden i.

Jeg regner med at du lurer på bakgrunn av historien din, og nei - jeg hadde ikke godtatt bitt fra noen av mine hunder i en sånn situasjon, om det er sånn du fortalte med hunder som var inngjerdet og barn som lekte på utsiden. Men det er også viktig at man ikke setter hunder i situasjoner de ikke takler. Har man en hund som ikke liker barn, så får den ikke leke med barn, har man en hund som blir påkjent av visse miljøer, så tar man ikke med hunden i de miljøene - og om summen av hva hunden takler og ikke takler blir veldig høy, så avliver man for sikkerhets skyld.

Jeg spør fordi jeg oppfatter definisjonene som veldig forskjellige, og ikke KUN fordi jeg var uheldig med ei bikkje.

Du mener det er intensjonen til hunden som biter som definerer om det er bitt eller ei. Er det da du som eier, eller den som blir bitt som skal få bestemme? Da kan det fort bli uenighet. Bare se i media.

Og jeg mener det er situasjoner der hunden har lov å bite. Blir jeg feks overfalt og forsøkt voldtatt, så skal min hund hversågod få lov å angripe!

[Guest 2ne]

Jeg spør fordi jeg oppfatter definisjonene som veldig forskjellige, og ikke KUN fordi jeg var uheldig med ei bikkje.

Du mener det er intensjonen til hunden som biter som definerer om det er bitt eller ei. Er det da du som eier, eller den som blir bitt som skal få bestemme? Da kan det fort bli uenighet. Bare se i media.

Og jeg mener det er situasjoner der hunden har lov å bite. Blir jeg feks overfalt og forsøkt voldtatt, så skal min hund hversågod få lov å angripe!

Jeg gikk ut fra at man snakket om egne hunder, og hva JEG som eier ville "godtatt" for slags bitt. Om en av hundene mine angriper noen såpass at det blir avisskriverier og anmeldelse av det, så har man jo ikke noe valg - da må man jo avlive, eller? Det er ikke "bare et uhell" som havner i avisen, stort sett. Og med tanke på at de fleste hundebitt skjer innen familien, så var det mest naturlig for meg å diskutere den delen.

Men jeg ser poenget ditt, om mine barn hadde blitt bitt, og jeg hadde sett situasjonen, så ville jeg fortsatt ment at det var min oppfattelse som telte om det ikke var mine hunder som beit, bare for å gjøre det kronglete. Jeg påberoper meg mer kunnskap om hund enn det gjennomsnittseiere har, så jeg mener jeg har bedre grunnlag til å bedømme sånt enn f.eks naboen..

[lise og bajas]

Jeg spør fordi jeg oppfatter definisjonene som veldig forskjellige, og ikke KUN fordi jeg var uheldig med ei bikkje.

Du mener det er intensjonen til hunden som biter som definerer om det er bitt eller ei. Er det da du som eier, eller den som blir bitt som skal få bestemme? Da kan det fort bli uenighet. Bare se i media.

Og jeg mener det er situasjoner der hunden har lov å bite. Blir jeg feks overfalt og forsøkt voldtatt, så skal min hund hversågod få lov å angripe!

alt er så situasjonsbetinget at det blir vanskelig å svare på synes jeg.Jeg har hatt mange "hull" i huden fra hunder men ikke slik at jeg har vurdert avlivning.I min barndom hadde vi en hund som stakk av endel.En gang han var ute på tur alene var det ei jente som skulle absolutt ha ham med seg hjem.Hunden hadde tatt tak rundt ankelen til jenta for å si "la meg være".Det var mer enn nok til at min far avlivet hunden.

Men for å være litt OT.

Ville en normal familiehund gått til angrep eventuell voldtektsforbryter?

Om min Bajas hadde nappet,kløpet eller bitt barna mine eller noen andre for den slags skyld ville jeg sett på det som et adferdsproblem.Ville jobbet med det men om det hadde vedvart hadde jeg avlivet bikkja.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

[Moondance]

Har alltid sett på bitt som bitt uansett hvor mye kraft hunden legger i det. Så det du omtaler som "klyp" er for meg ett forsiktig bitt, men å avlive alle hunder som biter synes jeg er galt. Hvor grensa akkurat går er vanskelig å si. Som lise og bajas sier er alt veldig situasjonsbetinget. Generelt er jeg ikke med på avliving der hunden har hatt rimelig grunn til å forsvare seg og uhell. Avliver heller ikke hunden selv om den kanskje blir litt småfarlig på sine eldre dager (noe som kan følge av reduserte sanser).

Ved uenighet mellom eier og offer bør en tredjepart avgjøre. Det er det eneste rimelige.

[Peers]

For min del blir dette veldig situasjonsbetinget. Uhell kan skje under lek mellom hund og menneske, f eks under drakamp, uten at hunden faktisk mener å bite.

Og hva med hunder som av en eller annen grunn havner i slåsskamp? Dersom en person da er dum nok til å gå i mellom er det LETT å bli bitt, og det uten at hundene har intensjon om å faktisk bite akkurat deg.

Biting er for meg en mer eller mindre uprovosert handling fra hundens side, og da har det for min del ingenting å si om det er klyp eller bitt med hull i huden som resultat.

[Huldra]

Det er interessant å tenke på dette, for i følge Jean Donaldson i boken Fight, har nemlig bittstyrken mye å si for prognosene ved rehabiliterende trening. Jo hardere og større bitt/sår, jo verre er det å rehabilitere hunden.

Nå mener ikke jeg man på død og liv skal rehabilitere alt som går på fire bein, men jeg mener likevel det er forskjell på et klyp og et bitt. Et klyp seg jeg for meg involverer mest framtennene, et bitt da bruker man hjørnetennene og gjerne jekslene. Et klyp fører ikke til noen store skader, og jeg mener at ut i fra den konkrete situasjonen, så bør man tolerere klyp, til en viss grad selvsagt. En hund som klyper "i tide og utide", er noe annet enn en hund som klyper i en overraskelsessituasjon, og som aldri har gjort det før.

Et bitt kan føre til skader, men det kan også være et varselsbitt, da blir det vel mer glefs, men der tennene likevel kjennes for den som blir glefset etter. Det er også "greit", igjen, alt avhengig av situasjonen. Et bitt som fører til riper og småsår (skrubbsårlignende og rifter), bør ses i lys av situasjonen, men det er likevel nokså alvorlig. Men igjen, som Jean Donaldson skriver, så har bitestyrken endel å si, og dette er selvsagt mindre alvorlig enn oppflerret hud.

Bitt med hull er nokså ille. Jeg har selv tatt imot et sånt bitt (ikke av min egen hund nei), men krevde ingen avlivning. Hunden var stresset og visste ikke hva den gjorde, og det var kun det ene bittet, og ikke noe fortsettelse. Det som var ekkelt, var at det var lite som tydet på at hunden ville bite i den situasjonen.. Og hadde det vært min hund, hadde jeg seriøst vurdert hva som videre skulle skje. Men siden det ikke var min, brydde jeg meg ikke så hardt om det. Eier var klar over problemene, så det var tydelig at hunden hadde en historikk på dette.

En hund som flerrer opp hud og hår og river av biter, bør avlives. Punktum. Uansett situasjon. Jeg tenker på et virkelig angrep, hvor hunden ikke nøyer seg med ett bitt, men fortsetter å angripe og bite. Men uansett, hadde dette vært et "uhell", at hunden hadde fått med litt hud under heftig lek, så bør man i det minste revurdere måten man leker på, lære hunden å leke på en bedre måte kanskje. Sånt skal ikke skje som uhell heller.

[Hedda]

Har alltid sett på bitt som bitt uansett hvor mye kraft hunden legger i det. Så det du omtaler som "klyp" er for meg ett forsiktig bitt, men å avlive alle hunder som biter synes jeg er galt. Hvor grensa akkurat går er vanskelig å si. Som lise og bajas sier er alt veldig situasjonsbetinget. Generelt er jeg ikke med på avliving der hunden har hatt rimelig grunn til å forsvare seg og uhell. Avliver heller ikke hunden selv om den kanskje blir litt småfarlig på sine eldre dager (noe som kan følge av reduserte sanser).

Ved uenighet mellom eier og offer bør en tredjepart avgjøre. Det er det eneste rimelige.

Vær snill da - definer klyp på en litt annen måte - mange gjeterhunder "klyper" - det ligger i naturen deres, og man vil oppdage at disse "klypene" henger igjen lenge etter valpebitingen. Her er det en gylden ballansegang mellom å lære hunden at man klyper ikke mennesker - i min rase - bare kuer.

Ellers er jeg stort sett enig, men vil ta stor takhøyde for uhell - f. eks. den hjørnetannen som har lett for å perforere huden - dypt - under lek eller om man skal skille et slagsmål hundene mellom. Har selv et slikt arr på underarmen da jeg for mange år siden måtte gå mellom tre stykker i en skikkelig "floke". Heldigvis er det noe som heter bitesperre hos normale hunder - ellers hadde jeg satt igjen med et "krater". - Ingen skader på noen av pelsene selvfølgelig.

Litt OT. Hundebitt diskuteres opp og ned og fram og tilbake. Legevagten må innrapportere alle bitt - men det hadde vært moro å se en statestikk over hvor mange bitt eierne var påført gjennom for hard lek og ikke minst ved å skille egne hunder kontra fremmede som blir bitt.

"If your dog doesn't like someone you probably shouldn't either."

[ipadda]

kommer helt ann på situvasjonen.

Jeg ble bitt skikkelig her i uken, da jeg ikke så noen annen utvei en å gå i mellom to hunder som sloss.

Men det kunne aldri falt meg inn og avlive noen av de for det om, for ingen av hundene mente og bite meg.

[akela]

Har ikke Jean Donaldsons bok her, men lurer på om ikke hun baserer seg på Ian Dunbars arbeid med hunder som slåss/biter, og hans definisjoner?

Han snakker vel om seks ulike nivåer.

1. Level 1- Dog growls, lunges, snarls-no teeth touch skin. Mostly intimidation behavior.
   
   
2. Level 2- Teeth touch skin but no puncture. May have red mark/minor bruise from dog's head or snout, may have minor scratches from paws/nails. Minor surface abrasions acceptable.
   
   
3. Level 3- Punctures ½ the length of a canine tooth, one to four holes, single bite.No tearing or slashes.Victim not shaken side to side. Bruising.
   
   
4. Level 4- One to four holes from a single bite, one hole deeper than ½ the length of a canine tooth, typically contact/punctures from more than canines only. Black bruising, tears and/or slashing wounds. Dog clamped down and shook or slashed victim.
   
   
5. Level 5- Multiple bites at Level 4 or above. A concerted, repeated attack.
   
   
6. Level 6- Any bite resulting in death of a human.
   

Han sier dessuten at:

"Should a dog ever bite as an adult, both the prognosis for rehabilitation and the fate of the dog are almost always decided by the severity of the injury, which is predetermined by the level of bite inhibition the dog acquired during puppyhood"

Så kommer det an på situasjonen og atferden rundt - når det er snakk om de første 3 nivåene, som er det eneste som er "akseptabelt" slik jeg ser det for at det ikke skal være snakk om avlivning uansett.

Bitehemning er UTROLIG viktig, og det er noe man er med på å lære hvalpen - i tillegg til det den har med seg "hjemmefra". Hunder har stålkontroll på hvordan de bruker tennene, og ting er sjelden "uhell" - tross alt. Hadde en hund som ble fløyet på et par ganger, og som svarte tilbake som rene pitbullen og "vant"; det ble aldri et merke. Andre lager tannmerker for et godt ord - på andre hunder, that is, eller de kan slenge ut en hjørnetann hvis de "skvetter" såkalt - eller hvis de avreagerer dårlig og man tar i dem etter en spent situasjon. Jeg liker IKKE slike hunder, for å si det slik...

Når det gjelder folk, så skal vi være "hellige" for hundene - det gjelder andre, og enda strengere, regler for oss enn for andre hunder. Også i LEK. Igjen læring, såvel som hva som er medfødt av et bra gemytt. Jeg kan godt tåle at leken blir hard, så lenge JEG er med på den - ja, da kan det bli en skrape her og der under innlæring (jeg må innrømme at jeg kliner til synderen jeg, der og da, hvis iveren blir for stor og hånden min og ballen blir samme greia, fordi det gjør vondt - da sier jeg fra, slik også den eldre hunden gjør).

Men å ha en hund som bruker tenner i en "krisesituasjon", en situasjon den er ukomfortabel med... ellers takk. Nå vil neppe "gode hunder" bruke tennene så tidlig, og mange "dårlige hunder" viser vel ofte MANGE tegn på at de er ukomfortable etc før det kommer så langt - men folk flest SER det kanskje ikke.

Men som sagt - det er hele settingen rundt som avgjør.

PS. Når det gjelder inngripen i hundeslagsmål, så er det "lett" for ukyndige å bli bitt; det handler om å stikke hånden i mellom på feil sted, og i "feil ende". Noen ganger så har ikke hundene involvert et merke, selv om det så utrolig heftig og ille ut, mens det står en eier med blødende finger eller hånd igjen - ganske så unødvendig, selv om det er godt ment.

[Hedda]

PS. Når det gjelder inngripen i hundeslagsmål, så er det "lett" for ukyndige å bli bitt; det handler om å stikke hånden i mellom på feil sted, og i "feil ende". Noen ganger så har ikke hundene involvert et merke, selv om det så utrolig heftig og ille ut, mens det står en eier med blødende finger eller hånd igjen - ganske så unødvendig, selv om det er godt ment.

Ja, en føler seg dum - og om det gikk ut over meg den gangen, var det i allefall effektivt. Nå var situasjonen litt spesiell da, skulle ut med mor, far og valper og samtidig som min "mindre bra" halvdel hadde sluppet ut en annen hannhund uten å si noe og bare "forsvunnet". Første prioritet var å få unna valpene og innen jeg hadde samlet dem sammen, var "mølja" skikkelig igang.

- Men det er stor forskjell på en som virkelig biter i situasjoner hvor den føler utrygghet, så jeg støtter deg fullstendig - de tre første punktene kan aksepteres, resten kan man ikke leve med.

"If your dog doesn't like someone you probably shouldn't either."

[Moondance]

PS. Når det gjelder inngripen i hundeslagsmål, så er det "lett" for ukyndige å bli bitt; det handler om å stikke hånden i mellom på feil sted, og i "feil ende". Noen ganger så har ikke hundene involvert et merke, selv om det så utrolig heftig og ille ut, mens det står en eier med blødende finger eller hånd igjen - ganske så unødvendig, selv om det er godt ment.

Det er utvilsomt mange som blir bitt fordi dem er ukyndige, men om en hund *angriper* en annen hund så er det soleklar grunn til å avlive for min del. Har hunden i tillegg bitt ett menneske som prøvde å stanse det hele så er det hvertfall ingen tvil. Du sier jo selv, disse dyra har kontroll på tennene sine.

Jeg synes ikke lista skal legges så veldig mye høyere hunder imellom. Jeg skal ha en god grunn til hvorfor en hund som påfører en annen hund ett nivå3-bitt ikke bør bli avlivet.

[lise og bajas]

Det er utvilsomt mange som blir bitt fordi dem er ukyndige, men om en hund *angriper* en annen hund så er det soleklar grunn til å avlive for min del. Har hunden i tillegg bitt ett menneske som prøvde å stanse det hele så er det hvertfall ingen tvil. Du sier jo selv, disse dyra har kontroll på tennene sine.

Jeg synes ikke lista skal legges så veldig mye høyere hunder imellom. Jeg skal ha en god grunn til hvorfor en hund som påfører en annen hund ett nivå3-bitt ikke bør bli avlivet.

eh...jeg tror ikke dyr i slagsmål tenker på om det er armen din eller det andre dyret som kommer mellom tennene altså...

Det har jeg erfart da vår grønnlandshund og skogkatt møttes på

trappen alt for brått.Min mor gikk inn for å redde katten men den beit seg fast i fingeren hennes og der røk senen i fingeren og bikkja fikk seg ett saftig kattemåltid.

[Lockheed]

Avlive en hund som angriper en annen hund? Høres veldig drøyt ut for min del. Jeg vet at min hannhund hater andre hannhund og lar ham ikke leke med dem. Kommer det en annen hund uten bånd og kontroll opp i gården min betyr det problemer, og mulighetene for slagsmål er til stedes - skal jeg da avlive min hund fordi den ikke liker andre hannhund? Og om min hund eller den andre biter meg når jeg prøver å gå imellom er da ikke hundene sin feil, men en kalkulert risiko jeg tar selv når jeg stapper hendene mine i kjeften på hundene.

Når det er sagt er Lockheed en kosebamse uten like, elsker folk og er kjempesosial - tåler sterke påkjenninger som narkomane og urolige miljøer.

[akela]

I hundeslagsmål gjelder andre regler - og det Ian Dunbar påpeker, er at man skal se på ANTALLET ganger en hund har skadet en annen på en slik måte at den andre hunden må til dyrlegen.

Og da snakker man IKKE om uheldige rifter, eller ting som gjøres verre av eierne. Jevnbyrdige hunder som "egentlig" slåss ganske greit og som har "normal" grunn, ville kanskje ikke lagd skader på den andre hunden - men så kommer det en eier som begynner å DRA hundene fra hverandre, med makt, eller som begynner å "heise rundt" på en av hundene. Skal man skille hunder, får man gjøre det kyndig - på en måte som ikke skaper MER skade.

Så lenge vi ikke kastrerer og lobotomerer hundene våre, og faktisk synes det er ålreit at de får hilse og kanskje også leke med andre hunder, så VIL det forekomme skader - selv blant hunder som kjenner hverandre, kan det gå en tanke hett for seg i blant hvis omstendighetene er uheldige.

Et "huggtannhull", som er det jeg definerer punkt tre som, er intet problem for meg - det KAN skje, men hvis det skjedde igjen og igjen og igjen og kanskje begynte å utarte seg... DA ville saken igjen stilt seg annerledes, igjen ref. til Dunbars studier.

Personlig ville jeg ikke eid en hund som jeg visste VILLE maltraktere stygt og/eller drepe andre hunder uten "grunn", altså som bare er dønn hundeaggressiv og knapt trenger en dårlig unnskyldning en gang. Uhell kan skje - for andre eiere, og er det noe ålreit å stå der og si "min var i bånd" når det bare er en skinnfille igjen av en mindre hund som ikke var verdens lydigste? Dessuten så vil en slik hund likevel bli krevd avlivet etter Hundeloven høyst sannsynlig, fordi den ikke var "under kontroll", tipper jeg - en slik hund er "munnkurvmateriale". Minst...

("Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden" og "En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt" og "En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting")

Lockheed, hvis ideen din om å stoppe et hundeslagsmål er å stikke hendene dine inn i kjeften på hunden som slåss, eller slik jeg tror du mener "hoderegionen" på dem... da BLIR du skadd. Det er skumle greier...

Nå kan hunder som flyr på andre hannhunder få utrettet ganske mye, uten å skade dem så veldig mye - sånn apropos. Men det er vel ikke noe ålreit å ha en hund som rutinemessig kverker enhver annen hund som kommer inn på gården? Derimot har jeg kjent flere erklærte "slåsskjemper" som fikk unna andre hunder fra "sin" eiendom uten at det ble noe særlig skader - så igjen dette med skadene og graden...

[Hedda]

...men om en hund *angriper* en annen hund så er det soleklar grunn til å avlive for min del. Har hunden i tillegg bitt ett menneske som prøvde å stanse det hele så er det hvertfall ingen tvil. Du sier jo selv, disse dyra har kontroll på tennene sine.

Jeg synes ikke lista skal legges så veldig mye høyere hunder imellom. Jeg skal ha en god grunn til hvorfor en hund som påfører en annen hund ett nivå3-bitt ikke bør bli avlivet.

Vel dette er debattkjelleren, så jeg går ut fra at man har love å skrike litt og ikke være så rund i kanten som ellers - for dette er bortimot det dummeste jeg noen gang har lest.

At hunder ryker i tottene på hverandre er helt naturlig - alle individer er ikke nødt til å like hverandre vet du - det gjelder også for oss mennesker - selv om vi stort sett ikke biter med annet enn ord.

Du skal være inmari god på å lese hundespråk om du greier å se alle de små tingene som går foran før hunder begynner å slåss - det er først den stadfestede etikette, men et spesielt uhøflig blikk eller "evil eye", kan være nok til å tenne lunta. - Med andre ord, det er nødvendigvis ikke den som virker som angriperen som er det - det kan like godt være "veskehunden" som sitter trygt på armen og sender ut de mest vanvittige signaler.

Da jeg bodde i Oslo og benyttet "Hundejordet" en del var det tallevis av hunder som fløy omkring og lekte uten problemer. Skjedde det noe var det stort sett et idiotisk menneske som skulle hive pinne eller noe slik som var trigger til problemet og det kunne skje at to eller tre barket sammen. Det var svært skjelden skader å snakke høyt om.

Hunder er ikke mennesker - takk for det! De bør få lov til å være det de er, nemlig hunder.

- Men at det finnes hunder som ikke har livets rett er det ikke tvil om, men de hører heldigvis til sjeldenheten.

"If your dog doesn't like someone you probably shouldn't either."

[Sissi]

I går røyk 2 hunder i tottene på hverandre her hjemme, men det var helt og holdent min egen feil, jeg går i ammetåke om dagene er kanskje bitte litt unnskylt min glemsomhet.. men hadde iallefall glemt og rydde vekk et hundebein når jeg slapp inn hunden jeg passer for foreldrene mine inn i stuen, hun er av typen som tror hun eier hele verden., så går rett bort for og ta beinet ut av munnen på min tispe, noe som ikke ble tolerert av selveste "sjefen" her hjemme, og da smalt det... Får og si det slik hadde jeg stukket inn noen armer eller bein mellom dem da, hadde jeg nok antageligvis blitt smakt litt på jeg også, men heldigvis var det hele var over ganske så fort da, kanskje pga dem ble litt forundret av min reakasjon som brølte til og "heiv" vekk stuebordet dem varunder.... man er jammen meg sterk når det gjelder det hele endte med et lite kutt i øret på sissi.. og 2 hudner som lå og så litt styggt på hverandre resten av kvelden.. kanskje fordi dme ikke fikk gjort opp seg imellom og forholdet dem imellom ble da litt spent. I dag var alt som det pleier igjen og dem lekte faktisk sammen på utsiden her.. så heretter dobbelt skjekker jeg stuen for mat/godbiter osv hvis hun kommer på besøk. Nå var jo dette er ganske "uskyldig" situasjon,selv om den kunne nok utviklet seg. hvis jeg ikke hadde avbrutt dem.. Men som sagt hunder er hunder.. slike ting er ikke altid til og unngå( selv om det soleklart kunne vært unngått hadde jeg vært obs her da), men selv om slike ting skjer er jo det ikke enbetydning med at hunden er aggresiv...

[Lockheed]

Akela:

Stapper selvfølgelig ikke armen min inn i munnen på hunder - var mer ment som et eksempel med klart bilde at det er egen feil om man blir skadet skulle man gripe inn i en slosskamp mellom to hunder.

[Huldra]

Det er utvilsomt mange som blir bitt fordi dem er ukyndige, men om en hund *angriper* en annen hund så er det soleklar grunn til å avlive for min del. Har hunden i tillegg bitt ett menneske som prøvde å stanse det hele så er det hvertfall ingen tvil. Du sier jo selv, disse dyra har kontroll på tennene sine.

Jeg synes ikke lista skal legges så veldig mye høyere hunder imellom. Jeg skal ha en god grunn til hvorfor en hund som påfører en annen hund ett nivå3-bitt ikke bør bli avlivet.

Hmm. Jeg er ikke enig. I så fall skulle min Tulla vært avlivet mange ganger; hun og min mors hund har slåss sine runder, for å si det sånn. Jeg anser likevel ikke Tulla for å være en farlig hund, selv om dette har skjedd flere ganger. Det jeg derimot tenker, er at de to hundene ikke liker hverandre så godt, bør ikke møtes så ofte (eller veldig ofte, men det har vi ikke anledning til), og at situasjonene bør styres maksimalt for å unngå smell. Jeg tror (vet) likevel ikke at hun kommer til å fly på andre hunder av den grunn (det er Tulla som stort sett starter disse slåsskampene). Og de hadde kunnet vært unngått alle sammen, hadde vi skjønt tidligere hva som utløste de, og hadde vi lagt opp situasjonene korrekt (og så hjelper det om foreldre kanskje hadde begynt å hørt litt på døtrene sine..).

Tulla forsvarer også godbiter/mat fra andre hunder, i alle fall noen. På hundetreff vi var på sist (en mnd siden ca), satt jeg på huk og tok bilder, hvor det da kom en bekjent tispe av Tulla og stakk snuten i godbitlommen min. Det likte ikke Tulla, og dessverre valgte hun å løse det med å fly på henne. Da hadde jeg en hund på hver side av meg, mens slåsskampen foregikk foran trynet mitt. Helt motsatt av hva jeg pleier, stakk jeg armen frem mellom de, jeg ble ikke bitt av den bekjente tispa, men derimot av Tulla. Noe jeg faktisk er glad for! Hun beit over håndleddet mitt ca, og jeg skjønte knapt hva som hadde skjedd før etterpå. Det var overhodet ingen merker, og hun biter hardere når vi leker (jepp, har hendt at hun har tatt feil av hånden min og et tau). Jeg syns det var bra hun beit meg, fordi jeg nå vet at hun er utrolig forsiktig med munnen sin når hun slåss, faktisk mer forsiktig enn når vi leker (dessverre kan jeg kanskje si?). Så nei, en hund som knapt har styrke på slåss-bittet sitt vil jeg ikke si er farlig og bør avlives, selv om hun nok kommer til å slåss igjen. Dessverre.

[KjellÅge]

Litt pussig diskusjon dette. Hva diskuterer dere egentlig, når hunder biter mennekser "uprovosert"?, når det er en direkte årsak?, når hunder biter andre hunder? osv. osv. På alle disse spørsmålene vil en få ulike svar. Selv om en hund biter, behøver ikke det å bety at det er en såkalt farlig hund. Bikkja mi har ett tydelig arr enda under ene øyet - en annan hund bet hele hoggtanna gjennom skinnet i underkant av øyet, og det måtte behandles, sys etc. Det som skjedde var at jeg hadde med hunden til en hytte (besøkte slekt). De hadde en gammel hannhund. Jeg har selv hannhund men de tolererte hverandre, gikk greit sammen. Vi satt utenfor hytta og bikkjene var helt rolige. Bikkja mi spaserte seg en tur inn i hytta. Det viste seg at de hadde matkoppen til den gamle hannhunden stående på kjøkkenet, og hunden min gikk bort og snuste på maten. Hannhunden hadde matforsvar, noe jeg ikke var klar over og det uungåeelige skjedde. Det ble mildt sagt ett helv... leven på kjøkkenet da han angrep bikkja mi - gutten min er heller ikke slik at han trekker seg hvis det først smeller, så vi hadde vår store hyre med å få skilt dem (det gikk bra uten skader på oss), på gulvet var det blod og gørr (det bar rett til veterinæren). I etterkant kan en si at det var sløvt og uoppmerksomt både fra min side og fra deres side, dette kunne vi forhindret (men skjedd var skjedd). Siden den gang har disse to bikkjene møttes flere ganger, senest forrige uke og det går helt greit (men vi er selvsagt oppmerksomme). Kunne ikke falle meg inn å kreve avliving i dette tilfellet.