Gå til innhold
Hundesonen.no

Røff behandling av store hunder?


Lockheed

Recommended Posts

Inspirert av en annen tråd spør jeg:

Syntes dere det er greit å håndtere en stor, kraftig hund "røffere" enn en liten hund? For min del kommer det helt naturlig at en stor og kraftig hund tåler, og krever mer "voldsom" og "kraftig" leking enn en liten hund gjør. Eksempelvis har jeg en katt her i huset, hadde jeg klappet den slik jeg klapper og "herjer" med min hund ville den nok syntes det var LITT vel voldsomt ( 4kg mot 63kg..).

Klapper jeg hunden min på samme måte som jeg klapper katten min vil han bare stikke vekk fordi det blir kjedeligt og "lite stell".

Så hva syntes dere? Skal alle hunder behandles med pinsett, eller er det greit at man behandler store hunder mer "røft"?

(Individet må selvfølgelig annses, men generelt sett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nødt til å bli litt forskjell i måten å håndtere en stor hund kontra en liten.

Når man snakker om å kose så hadde jeg vel skvisa en liten Chi hvis jeg skulle brukt samme styrke som jeg har brukt på

Bessie (Leonberger).

Angående leking så bør man kanskje være mer forsiktig med å leke veldig røft med en større hund.

De kan fort gjøre litt mer skade hvis de tar av i leken.

Hvis man tenker på disiplin så synes jeg ikke det bør være noe forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klart det er forskjell. Det er jo også forskjell fra hund til hund (samme rase) hvor "røfft" de liker å leke, eller hvor mye man "tar i" når man koser og klør.

Tror ingen hund tar noen skade av å lære seg å bli litt tatt i..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel omtrent like teit å gå ut fra at alle store hunder trenger/vil ha røff behandling, som det er å gå ut fra at alle små hunder trenger/vil ha pusete behandling? Jeg kan være røffere med yngstehunden her enn jeg kan være med moren hennes, f.eks, men jeg er ikke i nærheten av å være så røff med yngstehunden som jeg kunne være med belgerhannen jeg hadde.

Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Helt enig! Man må jo selvfølgelig tilpasse den fysiske kraften man bruker i forhold til størrelsen på hunden, men ellers handler det mye mer om mentaliteten til den enkelte hund enn om størrelsen. Og hvor "røff" en hund er mentalt har lite med størrelse å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker du om lek?

Jeg antar det. Da er mitt inntrykk av at det får være opp til individet. Jeg har møtt de mest "tynnhudede" store hunder - som ikke fikser å bli herjet særlig med, og som er fysiske pingler. Ja, de "tåler" det jo - men de LIKER det kanskje ikke.

Den ene hunden her er jo en liten kar, selv om han er robust, og i lek kan han tåle ganske mye og synes det er stilig - der han er utrolig nærtagende ellers, og misliker å bli håndtert fysisk. Så det blir veldig situasjonsbetinget.

Men hunder venner seg jo til det meste. At noen - mannlige særlig? - hundeeiere klasker til hundene sine som om det var en diger hest de klappet på, får nå være. Hundene skjønner vel den egentlige meningen, og blir vel "herdet" på sine håndfaste eiere også når de mener å være hyggelige - akkurat som hunder som oppdras hardt med korrigeringer også herdes til å tåle mer enn om de hadde blitt håndtert med mildere hånd (ref. Bodfäldt).

Det beste er vel å se hvordan hunden reagerer? Om den "tåler" det eller "liker" det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott, ser ut som de fleste deler mitt synspunkt - Og som sagt - Individet må annses.

Men, Akela - Jeg tror ikke menn er spesielt "hardhendte" eller "uforsiktige" i forhold til kvinner - hvertfall ikke med hensikt å være "slem" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, nei ikke for å være "slem" - tvert om. Det er når de klasker i hunden for å rose den så det synger i åssider såvel som ribben, at jeg tror det er en smule kjønnsbestemt! Ikke for det... jeg blir nesten like gal av endel jenter jeg kjenner som på død og liv "må susse" på alt som er av hunder! :icon_redface:

Gamle svenske "hundgubber", drevne dressører som har vært med lenge, kalte vel en viss type lek for "pappaleken" - det var røff drakamp, mye herjing. Da det var in med veldig mye "morostemme" og "være morsom" for hunden, så var det endel menner som slet på kursene - der de stod med mørke gruffestemmer og kroppsspråk som en telefonstolpe og fikk "gjennomgå" av festlige kvinnelige instruktører for at de ikke var morsomme nok :rolleyes:

Den barske minstekaren her, han skyr damer som skal kooooose med ham og klemmmmme ham... "æsj!" ser jeg at han tenker og rygger unna. Like greit, da får han ikke brunkrem og leppestiftmerker eller parfymeduft på seg heller... hehe.

Men dette med "klemmingen" er ikke nødvendigvis så mye mer ålreit; noen hunder føler seg litt dominert av det, og så tror pinadø damene at de LIKER det så godt at hunden blir "mo i knærne", og så gjør de det enda mer. Jaja, fint at hunder er så overbærende med oss alle - de utviser STOR forståelse, synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - Joda, mulig menn er mer voldsomme - men det er vel bare naturlig tror jeg :icon_redface:

Men jeg kan godt dra frem "pipestemme" jeg også - har fått et par blikk fra naboer som lurer på hva i all verden det feiler personen som leker med hunden sin :lol: Men slik er det... Folk uten hund vil aldri forstå! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med trådstarter. Rimelig logisk at en klapper / håndterer en stor hund litt anerledes enn en liten. En klapper ikke en toypuddel på samme måte som en Sankt Bernard (i såfall ville en slå i hjel puddelen). Men dette er også individuelt, enkelte store hunder liker mer varsom håndtering enn andre, visaversa mindre hunder. At det er noen forskjell på kjønn ang. håndtering av hunder er mulig - hvis en liker å generalisere :rolleyes: Har forsåvidt sett damer :icon_redface: som er rimelig "voldsomme" også, så det kan nok variere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur nok det er veldig automatisk at man handterer en stor hund noe anerledes enn en liten en, rett og slett pga størrelsen. Dytter man til en chihuahua like hardt som man gjør med en diger schäferhanne under lek, så flyr den fort et stykke bortover gulvet. Men det er jo store forskjeller mellom individer, både av de på fire bein som blir "utsatt" for handteringa, og de på to som "forårsaker" den.

Personlig trur jeg at å lære hundene å akseptere litt røff behandling er viktig. Ikke alle tenker når de går bort til hunder, særlig ikke barn. Og en hund som er vant til å bli handtert under positive omstendigeter (dvs lek) trur jeg vil reagere ganske anerledes enn en hund som aldri har opplevd å bli dratt i pelsen eks (selvfølgelig er det forskjell fra individ til individ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...