Gå til innhold
Hundesonen.no

Røff behandling av store hunder?


Lockheed

Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av en annen tråd spør jeg:

Syntes dere det er greit å håndtere en stor, kraftig hund "røffere" enn en liten hund? For min del kommer det helt naturlig at en stor og kraftig hund tåler, og krever mer "voldsom" og "kraftig" leking enn en liten hund gjør. Eksempelvis har jeg en katt her i huset, hadde jeg klappet den slik jeg klapper og "herjer" med min hund ville den nok syntes det var LITT vel voldsomt ( 4kg mot 63kg..).

Klapper jeg hunden min på samme måte som jeg klapper katten min vil han bare stikke vekk fordi det blir kjedeligt og "lite stell".

Så hva syntes dere? Skal alle hunder behandles med pinsett, eller er det greit at man behandler store hunder mer "røft"?

(Individet må selvfølgelig annses, men generelt sett).

Skrevet

Det er jo nødt til å bli litt forskjell i måten å håndtere en stor hund kontra en liten.

Når man snakker om å kose så hadde jeg vel skvisa en liten Chi hvis jeg skulle brukt samme styrke som jeg har brukt på

Bessie (Leonberger).

Angående leking så bør man kanskje være mer forsiktig med å leke veldig røft med en større hund.

De kan fort gjøre litt mer skade hvis de tar av i leken.

Hvis man tenker på disiplin så synes jeg ikke det bør være noe forskjell.

Skrevet

Ja, klart det er forskjell. Det er jo også forskjell fra hund til hund (samme rase) hvor "røfft" de liker å leke, eller hvor mye man "tar i" når man koser og klør.

Tror ingen hund tar noen skade av å lære seg å bli litt tatt i..

Susanne

Skrevet

Det er vel omtrent like teit å gå ut fra at alle store hunder trenger/vil ha røff behandling, som det er å gå ut fra at alle små hunder trenger/vil ha pusete behandling? Jeg kan være røffere med yngstehunden her enn jeg kan være med moren hennes, f.eks, men jeg er ikke i nærheten av å være så røff med yngstehunden som jeg kunne være med belgerhannen jeg hadde.

Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Skrevet
Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Helt enig! Man må jo selvfølgelig tilpasse den fysiske kraften man bruker i forhold til størrelsen på hunden, men ellers handler det mye mer om mentaliteten til den enkelte hund enn om størrelsen. Og hvor "røff" en hund er mentalt har lite med størrelse å gjøre.

Skrevet

Det ender vell opp i hundens individ og hvordan den er psykisk og fysisk.

Noen liker det litt røft og tøft mens andre er ømtåelig og forsiktig.

Slik som med oss mennesker.

Skrevet

Snakker du om lek?

Jeg antar det. Da er mitt inntrykk av at det får være opp til individet. Jeg har møtt de mest "tynnhudede" store hunder - som ikke fikser å bli herjet særlig med, og som er fysiske pingler. Ja, de "tåler" det jo - men de LIKER det kanskje ikke.

Den ene hunden her er jo en liten kar, selv om han er robust, og i lek kan han tåle ganske mye og synes det er stilig - der han er utrolig nærtagende ellers, og misliker å bli håndtert fysisk. Så det blir veldig situasjonsbetinget.

Men hunder venner seg jo til det meste. At noen - mannlige særlig? - hundeeiere klasker til hundene sine som om det var en diger hest de klappet på, får nå være. Hundene skjønner vel den egentlige meningen, og blir vel "herdet" på sine håndfaste eiere også når de mener å være hyggelige - akkurat som hunder som oppdras hardt med korrigeringer også herdes til å tåle mer enn om de hadde blitt håndtert med mildere hånd (ref. Bodfäldt).

Det beste er vel å se hvordan hunden reagerer? Om den "tåler" det eller "liker" det?

Skrevet

Flott, ser ut som de fleste deler mitt synspunkt - Og som sagt - Individet må annses.

Men, Akela - Jeg tror ikke menn er spesielt "hardhendte" eller "uforsiktige" i forhold til kvinner - hvertfall ikke med hensikt å være "slem" :icon_redface:

Skrevet

Hihi, nei ikke for å være "slem" - tvert om. Det er når de klasker i hunden for å rose den så det synger i åssider såvel som ribben, at jeg tror det er en smule kjønnsbestemt! Ikke for det... jeg blir nesten like gal av endel jenter jeg kjenner som på død og liv "må susse" på alt som er av hunder! :icon_redface:

Gamle svenske "hundgubber", drevne dressører som har vært med lenge, kalte vel en viss type lek for "pappaleken" - det var røff drakamp, mye herjing. Da det var in med veldig mye "morostemme" og "være morsom" for hunden, så var det endel menner som slet på kursene - der de stod med mørke gruffestemmer og kroppsspråk som en telefonstolpe og fikk "gjennomgå" av festlige kvinnelige instruktører for at de ikke var morsomme nok :rolleyes:

Den barske minstekaren her, han skyr damer som skal kooooose med ham og klemmmmme ham... "æsj!" ser jeg at han tenker og rygger unna. Like greit, da får han ikke brunkrem og leppestiftmerker eller parfymeduft på seg heller... hehe.

Men dette med "klemmingen" er ikke nødvendigvis så mye mer ålreit; noen hunder føler seg litt dominert av det, og så tror pinadø damene at de LIKER det så godt at hunden blir "mo i knærne", og så gjør de det enda mer. Jaja, fint at hunder er så overbærende med oss alle - de utviser STOR forståelse, synes jeg!

Skrevet

Hehe - Joda, mulig menn er mer voldsomme - men det er vel bare naturlig tror jeg :icon_redface:

Men jeg kan godt dra frem "pipestemme" jeg også - har fått et par blikk fra naboer som lurer på hva i all verden det feiler personen som leker med hunden sin :lol: Men slik er det... Folk uten hund vil aldri forstå! :D

Skrevet

Enig med trådstarter. Rimelig logisk at en klapper / håndterer en stor hund litt anerledes enn en liten. En klapper ikke en toypuddel på samme måte som en Sankt Bernard (i såfall ville en slå i hjel puddelen). Men dette er også individuelt, enkelte store hunder liker mer varsom håndtering enn andre, visaversa mindre hunder. At det er noen forskjell på kjønn ang. håndtering av hunder er mulig - hvis en liker å generalisere :rolleyes: Har forsåvidt sett damer :icon_redface: som er rimelig "voldsomme" også, så det kan nok variere.

Skrevet

Trur nok det er veldig automatisk at man handterer en stor hund noe anerledes enn en liten en, rett og slett pga størrelsen. Dytter man til en chihuahua like hardt som man gjør med en diger schäferhanne under lek, så flyr den fort et stykke bortover gulvet. Men det er jo store forskjeller mellom individer, både av de på fire bein som blir "utsatt" for handteringa, og de på to som "forårsaker" den.

Personlig trur jeg at å lære hundene å akseptere litt røff behandling er viktig. Ikke alle tenker når de går bort til hunder, særlig ikke barn. Og en hund som er vant til å bli handtert under positive omstendigeter (dvs lek) trur jeg vil reagere ganske anerledes enn en hund som aldri har opplevd å bli dratt i pelsen eks (selvfølgelig er det forskjell fra individ til individ).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...