Gå til innhold
Hundesonen.no

Røff behandling av store hunder?


Lockheed

Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av en annen tråd spør jeg:

Syntes dere det er greit å håndtere en stor, kraftig hund "røffere" enn en liten hund? For min del kommer det helt naturlig at en stor og kraftig hund tåler, og krever mer "voldsom" og "kraftig" leking enn en liten hund gjør. Eksempelvis har jeg en katt her i huset, hadde jeg klappet den slik jeg klapper og "herjer" med min hund ville den nok syntes det var LITT vel voldsomt ( 4kg mot 63kg..).

Klapper jeg hunden min på samme måte som jeg klapper katten min vil han bare stikke vekk fordi det blir kjedeligt og "lite stell".

Så hva syntes dere? Skal alle hunder behandles med pinsett, eller er det greit at man behandler store hunder mer "røft"?

(Individet må selvfølgelig annses, men generelt sett).

Skrevet

Det er jo nødt til å bli litt forskjell i måten å håndtere en stor hund kontra en liten.

Når man snakker om å kose så hadde jeg vel skvisa en liten Chi hvis jeg skulle brukt samme styrke som jeg har brukt på

Bessie (Leonberger).

Angående leking så bør man kanskje være mer forsiktig med å leke veldig røft med en større hund.

De kan fort gjøre litt mer skade hvis de tar av i leken.

Hvis man tenker på disiplin så synes jeg ikke det bør være noe forskjell.

Skrevet

Ja, klart det er forskjell. Det er jo også forskjell fra hund til hund (samme rase) hvor "røfft" de liker å leke, eller hvor mye man "tar i" når man koser og klør.

Tror ingen hund tar noen skade av å lære seg å bli litt tatt i..

Susanne

Skrevet

Det er vel omtrent like teit å gå ut fra at alle store hunder trenger/vil ha røff behandling, som det er å gå ut fra at alle små hunder trenger/vil ha pusete behandling? Jeg kan være røffere med yngstehunden her enn jeg kan være med moren hennes, f.eks, men jeg er ikke i nærheten av å være så røff med yngstehunden som jeg kunne være med belgerhannen jeg hadde.

Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Skrevet
Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Helt enig! Man må jo selvfølgelig tilpasse den fysiske kraften man bruker i forhold til størrelsen på hunden, men ellers handler det mye mer om mentaliteten til den enkelte hund enn om størrelsen. Og hvor "røff" en hund er mentalt har lite med størrelse å gjøre.

Skrevet

Det ender vell opp i hundens individ og hvordan den er psykisk og fysisk.

Noen liker det litt røft og tøft mens andre er ømtåelig og forsiktig.

Slik som med oss mennesker.

Skrevet

Snakker du om lek?

Jeg antar det. Da er mitt inntrykk av at det får være opp til individet. Jeg har møtt de mest "tynnhudede" store hunder - som ikke fikser å bli herjet særlig med, og som er fysiske pingler. Ja, de "tåler" det jo - men de LIKER det kanskje ikke.

Den ene hunden her er jo en liten kar, selv om han er robust, og i lek kan han tåle ganske mye og synes det er stilig - der han er utrolig nærtagende ellers, og misliker å bli håndtert fysisk. Så det blir veldig situasjonsbetinget.

Men hunder venner seg jo til det meste. At noen - mannlige særlig? - hundeeiere klasker til hundene sine som om det var en diger hest de klappet på, får nå være. Hundene skjønner vel den egentlige meningen, og blir vel "herdet" på sine håndfaste eiere også når de mener å være hyggelige - akkurat som hunder som oppdras hardt med korrigeringer også herdes til å tåle mer enn om de hadde blitt håndtert med mildere hånd (ref. Bodfäldt).

Det beste er vel å se hvordan hunden reagerer? Om den "tåler" det eller "liker" det?

Skrevet

Flott, ser ut som de fleste deler mitt synspunkt - Og som sagt - Individet må annses.

Men, Akela - Jeg tror ikke menn er spesielt "hardhendte" eller "uforsiktige" i forhold til kvinner - hvertfall ikke med hensikt å være "slem" :icon_redface:

Skrevet

Hihi, nei ikke for å være "slem" - tvert om. Det er når de klasker i hunden for å rose den så det synger i åssider såvel som ribben, at jeg tror det er en smule kjønnsbestemt! Ikke for det... jeg blir nesten like gal av endel jenter jeg kjenner som på død og liv "må susse" på alt som er av hunder! :icon_redface:

Gamle svenske "hundgubber", drevne dressører som har vært med lenge, kalte vel en viss type lek for "pappaleken" - det var røff drakamp, mye herjing. Da det var in med veldig mye "morostemme" og "være morsom" for hunden, så var det endel menner som slet på kursene - der de stod med mørke gruffestemmer og kroppsspråk som en telefonstolpe og fikk "gjennomgå" av festlige kvinnelige instruktører for at de ikke var morsomme nok :rolleyes:

Den barske minstekaren her, han skyr damer som skal kooooose med ham og klemmmmme ham... "æsj!" ser jeg at han tenker og rygger unna. Like greit, da får han ikke brunkrem og leppestiftmerker eller parfymeduft på seg heller... hehe.

Men dette med "klemmingen" er ikke nødvendigvis så mye mer ålreit; noen hunder føler seg litt dominert av det, og så tror pinadø damene at de LIKER det så godt at hunden blir "mo i knærne", og så gjør de det enda mer. Jaja, fint at hunder er så overbærende med oss alle - de utviser STOR forståelse, synes jeg!

Skrevet

Hehe - Joda, mulig menn er mer voldsomme - men det er vel bare naturlig tror jeg :icon_redface:

Men jeg kan godt dra frem "pipestemme" jeg også - har fått et par blikk fra naboer som lurer på hva i all verden det feiler personen som leker med hunden sin :lol: Men slik er det... Folk uten hund vil aldri forstå! :D

Skrevet

Enig med trådstarter. Rimelig logisk at en klapper / håndterer en stor hund litt anerledes enn en liten. En klapper ikke en toypuddel på samme måte som en Sankt Bernard (i såfall ville en slå i hjel puddelen). Men dette er også individuelt, enkelte store hunder liker mer varsom håndtering enn andre, visaversa mindre hunder. At det er noen forskjell på kjønn ang. håndtering av hunder er mulig - hvis en liker å generalisere :rolleyes: Har forsåvidt sett damer :icon_redface: som er rimelig "voldsomme" også, så det kan nok variere.

Skrevet

Trur nok det er veldig automatisk at man handterer en stor hund noe anerledes enn en liten en, rett og slett pga størrelsen. Dytter man til en chihuahua like hardt som man gjør med en diger schäferhanne under lek, så flyr den fort et stykke bortover gulvet. Men det er jo store forskjeller mellom individer, både av de på fire bein som blir "utsatt" for handteringa, og de på to som "forårsaker" den.

Personlig trur jeg at å lære hundene å akseptere litt røff behandling er viktig. Ikke alle tenker når de går bort til hunder, særlig ikke barn. Og en hund som er vant til å bli handtert under positive omstendigeter (dvs lek) trur jeg vil reagere ganske anerledes enn en hund som aldri har opplevd å bli dratt i pelsen eks (selvfølgelig er det forskjell fra individ til individ).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...