Gå til innhold
Hundesonen.no

Røff behandling av store hunder?


Lockheed

Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av en annen tråd spør jeg:

Syntes dere det er greit å håndtere en stor, kraftig hund "røffere" enn en liten hund? For min del kommer det helt naturlig at en stor og kraftig hund tåler, og krever mer "voldsom" og "kraftig" leking enn en liten hund gjør. Eksempelvis har jeg en katt her i huset, hadde jeg klappet den slik jeg klapper og "herjer" med min hund ville den nok syntes det var LITT vel voldsomt ( 4kg mot 63kg..).

Klapper jeg hunden min på samme måte som jeg klapper katten min vil han bare stikke vekk fordi det blir kjedeligt og "lite stell".

Så hva syntes dere? Skal alle hunder behandles med pinsett, eller er det greit at man behandler store hunder mer "røft"?

(Individet må selvfølgelig annses, men generelt sett).

Skrevet

Det er jo nødt til å bli litt forskjell i måten å håndtere en stor hund kontra en liten.

Når man snakker om å kose så hadde jeg vel skvisa en liten Chi hvis jeg skulle brukt samme styrke som jeg har brukt på

Bessie (Leonberger).

Angående leking så bør man kanskje være mer forsiktig med å leke veldig røft med en større hund.

De kan fort gjøre litt mer skade hvis de tar av i leken.

Hvis man tenker på disiplin så synes jeg ikke det bør være noe forskjell.

Skrevet

Ja, klart det er forskjell. Det er jo også forskjell fra hund til hund (samme rase) hvor "røfft" de liker å leke, eller hvor mye man "tar i" når man koser og klør.

Tror ingen hund tar noen skade av å lære seg å bli litt tatt i..

Susanne

Skrevet

Det er vel omtrent like teit å gå ut fra at alle store hunder trenger/vil ha røff behandling, som det er å gå ut fra at alle små hunder trenger/vil ha pusete behandling? Jeg kan være røffere med yngstehunden her enn jeg kan være med moren hennes, f.eks, men jeg er ikke i nærheten av å være så røff med yngstehunden som jeg kunne være med belgerhannen jeg hadde.

Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Skrevet
Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Helt enig! Man må jo selvfølgelig tilpasse den fysiske kraften man bruker i forhold til størrelsen på hunden, men ellers handler det mye mer om mentaliteten til den enkelte hund enn om størrelsen. Og hvor "røff" en hund er mentalt har lite med størrelse å gjøre.

Skrevet

Det ender vell opp i hundens individ og hvordan den er psykisk og fysisk.

Noen liker det litt røft og tøft mens andre er ømtåelig og forsiktig.

Slik som med oss mennesker.

Skrevet

Snakker du om lek?

Jeg antar det. Da er mitt inntrykk av at det får være opp til individet. Jeg har møtt de mest "tynnhudede" store hunder - som ikke fikser å bli herjet særlig med, og som er fysiske pingler. Ja, de "tåler" det jo - men de LIKER det kanskje ikke.

Den ene hunden her er jo en liten kar, selv om han er robust, og i lek kan han tåle ganske mye og synes det er stilig - der han er utrolig nærtagende ellers, og misliker å bli håndtert fysisk. Så det blir veldig situasjonsbetinget.

Men hunder venner seg jo til det meste. At noen - mannlige særlig? - hundeeiere klasker til hundene sine som om det var en diger hest de klappet på, får nå være. Hundene skjønner vel den egentlige meningen, og blir vel "herdet" på sine håndfaste eiere også når de mener å være hyggelige - akkurat som hunder som oppdras hardt med korrigeringer også herdes til å tåle mer enn om de hadde blitt håndtert med mildere hånd (ref. Bodfäldt).

Det beste er vel å se hvordan hunden reagerer? Om den "tåler" det eller "liker" det?

Skrevet

Flott, ser ut som de fleste deler mitt synspunkt - Og som sagt - Individet må annses.

Men, Akela - Jeg tror ikke menn er spesielt "hardhendte" eller "uforsiktige" i forhold til kvinner - hvertfall ikke med hensikt å være "slem" :icon_redface:

Skrevet

Hihi, nei ikke for å være "slem" - tvert om. Det er når de klasker i hunden for å rose den så det synger i åssider såvel som ribben, at jeg tror det er en smule kjønnsbestemt! Ikke for det... jeg blir nesten like gal av endel jenter jeg kjenner som på død og liv "må susse" på alt som er av hunder! :icon_redface:

Gamle svenske "hundgubber", drevne dressører som har vært med lenge, kalte vel en viss type lek for "pappaleken" - det var røff drakamp, mye herjing. Da det var in med veldig mye "morostemme" og "være morsom" for hunden, så var det endel menner som slet på kursene - der de stod med mørke gruffestemmer og kroppsspråk som en telefonstolpe og fikk "gjennomgå" av festlige kvinnelige instruktører for at de ikke var morsomme nok :rolleyes:

Den barske minstekaren her, han skyr damer som skal kooooose med ham og klemmmmme ham... "æsj!" ser jeg at han tenker og rygger unna. Like greit, da får han ikke brunkrem og leppestiftmerker eller parfymeduft på seg heller... hehe.

Men dette med "klemmingen" er ikke nødvendigvis så mye mer ålreit; noen hunder føler seg litt dominert av det, og så tror pinadø damene at de LIKER det så godt at hunden blir "mo i knærne", og så gjør de det enda mer. Jaja, fint at hunder er så overbærende med oss alle - de utviser STOR forståelse, synes jeg!

Skrevet

Hehe - Joda, mulig menn er mer voldsomme - men det er vel bare naturlig tror jeg :icon_redface:

Men jeg kan godt dra frem "pipestemme" jeg også - har fått et par blikk fra naboer som lurer på hva i all verden det feiler personen som leker med hunden sin :lol: Men slik er det... Folk uten hund vil aldri forstå! :D

Skrevet

Enig med trådstarter. Rimelig logisk at en klapper / håndterer en stor hund litt anerledes enn en liten. En klapper ikke en toypuddel på samme måte som en Sankt Bernard (i såfall ville en slå i hjel puddelen). Men dette er også individuelt, enkelte store hunder liker mer varsom håndtering enn andre, visaversa mindre hunder. At det er noen forskjell på kjønn ang. håndtering av hunder er mulig - hvis en liker å generalisere :rolleyes: Har forsåvidt sett damer :icon_redface: som er rimelig "voldsomme" også, så det kan nok variere.

Skrevet

Trur nok det er veldig automatisk at man handterer en stor hund noe anerledes enn en liten en, rett og slett pga størrelsen. Dytter man til en chihuahua like hardt som man gjør med en diger schäferhanne under lek, så flyr den fort et stykke bortover gulvet. Men det er jo store forskjeller mellom individer, både av de på fire bein som blir "utsatt" for handteringa, og de på to som "forårsaker" den.

Personlig trur jeg at å lære hundene å akseptere litt røff behandling er viktig. Ikke alle tenker når de går bort til hunder, særlig ikke barn. Og en hund som er vant til å bli handtert under positive omstendigeter (dvs lek) trur jeg vil reagere ganske anerledes enn en hund som aldri har opplevd å bli dratt i pelsen eks (selvfølgelig er det forskjell fra individ til individ).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...