Gå til innhold
Hundesonen.no

Røff behandling av store hunder?


Lockheed

Recommended Posts

Inspirert av en annen tråd spør jeg:

Syntes dere det er greit å håndtere en stor, kraftig hund "røffere" enn en liten hund? For min del kommer det helt naturlig at en stor og kraftig hund tåler, og krever mer "voldsom" og "kraftig" leking enn en liten hund gjør. Eksempelvis har jeg en katt her i huset, hadde jeg klappet den slik jeg klapper og "herjer" med min hund ville den nok syntes det var LITT vel voldsomt ( 4kg mot 63kg..).

Klapper jeg hunden min på samme måte som jeg klapper katten min vil han bare stikke vekk fordi det blir kjedeligt og "lite stell".

Så hva syntes dere? Skal alle hunder behandles med pinsett, eller er det greit at man behandler store hunder mer "røft"?

(Individet må selvfølgelig annses, men generelt sett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nødt til å bli litt forskjell i måten å håndtere en stor hund kontra en liten.

Når man snakker om å kose så hadde jeg vel skvisa en liten Chi hvis jeg skulle brukt samme styrke som jeg har brukt på

Bessie (Leonberger).

Angående leking så bør man kanskje være mer forsiktig med å leke veldig røft med en større hund.

De kan fort gjøre litt mer skade hvis de tar av i leken.

Hvis man tenker på disiplin så synes jeg ikke det bør være noe forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klart det er forskjell. Det er jo også forskjell fra hund til hund (samme rase) hvor "røfft" de liker å leke, eller hvor mye man "tar i" når man koser og klør.

Tror ingen hund tar noen skade av å lære seg å bli litt tatt i..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel omtrent like teit å gå ut fra at alle store hunder trenger/vil ha røff behandling, som det er å gå ut fra at alle små hunder trenger/vil ha pusete behandling? Jeg kan være røffere med yngstehunden her enn jeg kan være med moren hennes, f.eks, men jeg er ikke i nærheten av å være så røff med yngstehunden som jeg kunne være med belgerhannen jeg hadde.

Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke spesielle hensyn til at hunder er små jeg, ikke bare fordi de er små, liksom. Jeg kan herje mer med terrieren til en venninne av meg enn jeg kan med jentene her, selv om jeg ikke trenger å bruke like mye muskelkraft (ikke for det, terrieren er sterk hun). Hun blir ikke "puset" med når vi koser og klapper heller, hun liker det jo litt "voldsomt", at jeg virkelig KLØR henne, liksom.

Helt enig! Man må jo selvfølgelig tilpasse den fysiske kraften man bruker i forhold til størrelsen på hunden, men ellers handler det mye mer om mentaliteten til den enkelte hund enn om størrelsen. Og hvor "røff" en hund er mentalt har lite med størrelse å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker du om lek?

Jeg antar det. Da er mitt inntrykk av at det får være opp til individet. Jeg har møtt de mest "tynnhudede" store hunder - som ikke fikser å bli herjet særlig med, og som er fysiske pingler. Ja, de "tåler" det jo - men de LIKER det kanskje ikke.

Den ene hunden her er jo en liten kar, selv om han er robust, og i lek kan han tåle ganske mye og synes det er stilig - der han er utrolig nærtagende ellers, og misliker å bli håndtert fysisk. Så det blir veldig situasjonsbetinget.

Men hunder venner seg jo til det meste. At noen - mannlige særlig? - hundeeiere klasker til hundene sine som om det var en diger hest de klappet på, får nå være. Hundene skjønner vel den egentlige meningen, og blir vel "herdet" på sine håndfaste eiere også når de mener å være hyggelige - akkurat som hunder som oppdras hardt med korrigeringer også herdes til å tåle mer enn om de hadde blitt håndtert med mildere hånd (ref. Bodfäldt).

Det beste er vel å se hvordan hunden reagerer? Om den "tåler" det eller "liker" det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott, ser ut som de fleste deler mitt synspunkt - Og som sagt - Individet må annses.

Men, Akela - Jeg tror ikke menn er spesielt "hardhendte" eller "uforsiktige" i forhold til kvinner - hvertfall ikke med hensikt å være "slem" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, nei ikke for å være "slem" - tvert om. Det er når de klasker i hunden for å rose den så det synger i åssider såvel som ribben, at jeg tror det er en smule kjønnsbestemt! Ikke for det... jeg blir nesten like gal av endel jenter jeg kjenner som på død og liv "må susse" på alt som er av hunder! :icon_redface:

Gamle svenske "hundgubber", drevne dressører som har vært med lenge, kalte vel en viss type lek for "pappaleken" - det var røff drakamp, mye herjing. Da det var in med veldig mye "morostemme" og "være morsom" for hunden, så var det endel menner som slet på kursene - der de stod med mørke gruffestemmer og kroppsspråk som en telefonstolpe og fikk "gjennomgå" av festlige kvinnelige instruktører for at de ikke var morsomme nok :rolleyes:

Den barske minstekaren her, han skyr damer som skal kooooose med ham og klemmmmme ham... "æsj!" ser jeg at han tenker og rygger unna. Like greit, da får han ikke brunkrem og leppestiftmerker eller parfymeduft på seg heller... hehe.

Men dette med "klemmingen" er ikke nødvendigvis så mye mer ålreit; noen hunder føler seg litt dominert av det, og så tror pinadø damene at de LIKER det så godt at hunden blir "mo i knærne", og så gjør de det enda mer. Jaja, fint at hunder er så overbærende med oss alle - de utviser STOR forståelse, synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - Joda, mulig menn er mer voldsomme - men det er vel bare naturlig tror jeg :icon_redface:

Men jeg kan godt dra frem "pipestemme" jeg også - har fått et par blikk fra naboer som lurer på hva i all verden det feiler personen som leker med hunden sin :lol: Men slik er det... Folk uten hund vil aldri forstå! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med trådstarter. Rimelig logisk at en klapper / håndterer en stor hund litt anerledes enn en liten. En klapper ikke en toypuddel på samme måte som en Sankt Bernard (i såfall ville en slå i hjel puddelen). Men dette er også individuelt, enkelte store hunder liker mer varsom håndtering enn andre, visaversa mindre hunder. At det er noen forskjell på kjønn ang. håndtering av hunder er mulig - hvis en liker å generalisere :rolleyes: Har forsåvidt sett damer :icon_redface: som er rimelig "voldsomme" også, så det kan nok variere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur nok det er veldig automatisk at man handterer en stor hund noe anerledes enn en liten en, rett og slett pga størrelsen. Dytter man til en chihuahua like hardt som man gjør med en diger schäferhanne under lek, så flyr den fort et stykke bortover gulvet. Men det er jo store forskjeller mellom individer, både av de på fire bein som blir "utsatt" for handteringa, og de på to som "forårsaker" den.

Personlig trur jeg at å lære hundene å akseptere litt røff behandling er viktig. Ikke alle tenker når de går bort til hunder, særlig ikke barn. Og en hund som er vant til å bli handtert under positive omstendigeter (dvs lek) trur jeg vil reagere ganske anerledes enn en hund som aldri har opplevd å bli dratt i pelsen eks (selvfølgelig er det forskjell fra individ til individ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...