Så gikk det galt likevel...

[Peers]

... det handler altså om å forebygge, ikke handle for seint.

Og der er det MANGE som feiler. "Bedre føre var, enn etter snar" er fryktelig viktig, men dessverre et "prinsipp" som mange overser eller ikke "vil" ta til etterretning. Og hva ender det med? Jo, en trist situasjon for både hund og eier.

[ChrystalR@spray.no]

Det jeg ikke skjønner, er, etter at man har sagt meningen sin, og kalt en person "ansvarsløs", og diverse annet, at man da ikke kan være fornøyd over at man har fått kritisert, å så gå videre. Poenget her var ikke at hun bare skulle ha sympatimeldinger, men at dersom noen er ærlige om en situasjon de kanskje ikke håndterte 100%, og faktisk tar selvkritikk for det som skjedde, at det da virker veldig dårlig gjort at folk fortsetter å kritisere! Hun har jo allerede gitt beskjed om at hun føler det ganske ille for det som skjedde, tror dere da at dere kan si henne noe hun ikke allerede har sagt til seg selv? Om en person skriver at saken er sensitiv, og at hun føler det ganske hardt rundt det, og ber om litt empati, så synes jeg egentlig det er litt frekt å ignorere fullt ut det som hun sier. Tror dere det blir noe greit for henne å skrive inn om slike hendelser i fremtiden da, om folk ikke tar hensyn til andres følelser her? Selv debattforum (dette er vel ikke en gang et rent debattforum, men et hundeforum hvor folk kan diskutere og dele historier) har faktisk visse regler angående oppførsel og høflighet. Å si ifra en gang at dere synes det var uansvarlig er greit, så lenge det sies på en konstruktiv måte (om det er mulig) men å fortsette å si det, å bli såpass krass, det synes jeg egentlig ikke er greit, så lenge hundeeieren her faktisk føler det som veldig negativt og sårende.

Edit: Denne var ikke rettet til Anette eller Akela, de siste, da jeg synes de sa det på en bedre og mer konstruktiv måte, uten å gå mer personlig og direkte. Altså, jeg er forsåvidt er helt enig. Selv om en kanskje ikke alltid ser på forhånd hva en burde ha forutsett. Og jeg er vel også enig i at når det gjelder bite-hunder, så er det bedre å tenke med hodet enn med hjertet, for jeg setter tryggheten til barna foran livet til hunden. Så teknisk sett er jeg også enig med dere som kritiserer, jeg er bare uenig i måten folk kritiserer.

[Nokia]

Denne var ikke rettet til Anette eller Akela, de siste, da jeg synes de sa det på en bedre og mer konstruktiv måte, uten å gå mer personlig og direkte. Altså, jeg er forsåvidt er helt enig. Selv om en kanskje ikke alltid ser på forhånd hva en burde ha forutsett. Og jeg er vel også enig i at når det gjelder bite-hunder, så er det bedre å tenke med hodet enn med hjertet, for jeg setter tryggheten til barna foran livet til hunden. Så teknisk sett er jeg også enig med dere som kritiserer, jeg er bare uenig i måten folk kritiserer.

Hm, meg det var rettet til?

[Naos]

Det skulle jo helst ikke skjedd, men jeg har forståelse for at noen gang ender ting som de gjør fordi man overså tegnene som i etterpåklokskapens lys er åpenbare. Det kunne jo også gått bra, men det gjorde det ikke denne gangen. Det er mange ting som styrer det, vil jeg tro.

Jeg kan trøste deg med at jeg heller ikke er verdensmester (antageligvis mindre enn deg) - jeg tenkte umiddelbart at dette kunne ha skjedd meg! Jeg er ikke alltid like forutseende og bevisst i hver eneste lille handling jeg foretar meg - alltid.

Jeg syns jo ikke at bitt av barn er lite alvorlig og noe man må tåle, men jeg har forståelse for at ting som dette kan skje. Så får man lære av det til neste gang - og du skal virkelig ha for at du har analysert situasjonen og delt den nettopp med det for øye. Gjennom din historie har jeg lært litt også!

Jeg må innrømme jeg av og til syns vi er litt nådeløse med "føre var" holdningen ovenfor hundene våre. Om man virkelig begynner å tenke i de baner er jo egentlig det meste potensielt farlig, både hunder og alt annet - og hvor går grensen til avlivning?

Jeg har faktisk forståelse for at det kan være vanskelig å "blåse av en kule" og bestemme at ens egen hund skal dø basert på "kanskje" og "føre var". Å bestemme over liv og død er altfor langt fra hverdagskost for meg til at jeg gir noen den siste hvile med mindre en del er prøvd først. Jeg vet ennå ikke hvor min grense går for å ta livet av en kamerat.