Valp som knurrer og bjeffer

[ida]

Så fint at det går bedre! Lykke til videre!

[akela]

Så bra at du har funnet en metode som virker. Men se på det som et viktig tegn på at NOE gjør at han ikke er så begeistret for folk. Kanskje blir han mer usikker når de kommer hjem til ham, eller - alternativt - så TØR han å si fra mer når han sjøl er på hjemmebane.

Når han blir eldre og mer selvsikker, kan nemlig denne utryggheten komme frem på nytt - når han tør si fra mer. Så derfor: All mulig grunn til å jobbe videre i alle slags situasjoner, slik dere gjør nå, og få ham til å synes at fremmede er så greie som mulig. Siden han hadde litt lav terskel for å synes de var ekle, kan han ha sett litt lite folk hjemme hos oppdretter, eller det kan ha skjedd en episode med folk på besøk der noen voksne hunder har reagert - og som valpen har merket seg. Eller det kan være litt mistrohet i genene... Spiller ingen rolle - så lenge du pøser på med gode, fine opplevelser, nærmest MER enn du nå tror er nødvendig.

Samtidig er det veldig fint å lære hunden at du er fullstendig til å stole på, og at du tar ansvar i disse situasjonene. Har en hund selv som kan synes ting "bør" passes på, men der det holder at jeg sier "den tar jeg" så stoppes det i starten. Da må jeg holde "løftet mitt", og sørge for at ingen ER dumme med hunden heller... etter at jeg har "lovt" å ta ansvaret mitt...

Du ser hvordan hunden din reagerer litt fysisk på at du tar i den, det bør du også ta til etterretning - noen hunder bare ER sånn når de har hisset seg litt opp. Da blir det ENDA viktigere (hvis mulig, ha ha) å lære hunden å lystre på ord - så du ikke girer opp situasjonen unødvendig.

Det er bra at du selv så hvordan én situasjon - hilsingen/bjeffingen - hisset ham opp til et nivå der han ikke selv klarte å lande etterpå. Mange hunder tar med seg opparbeidede "følelser" inn i neste situasjon. Det er jo helt klassisk at en hund som får unngjelde, gjerne tar det ut på neste hund...

Men fremdeles: Får du det ikke HELT til, så oppsøk hjelp - iallfall ring og snakk med noen. Alt du gjør NÅ, når hunden er valp, vil du få utrolig mye igjen for senere. Har sett så mange som har ventet, og oversett "småtterier" - som siden har slått ut i full blomst når hunden er eldre og tør mer. Lykke til, det er kule små hunder de der.

[Nina]

Akela: Tusen takk for utfyllende svar. Du har gitt meg en del å tenkte på.

Ero er nå blitt over 1 år og har vært gjennom ene modningsperioden nå og han er blitt mye bedre enn hva han var når han var valp. Har gått mer og mer over til klikketreningsprinsippene, men det er vanskelig å få en fullstendig klikketrent hund når jeg bor hjemme og mine foreldre er av den gamle skolen(og vanskelig å overtale, har hatt mange diskusjoner men de er blitt bedre). Har opparbeidet en kommando som betyr at han skal stoppe med det han gjør, uansett! Det er veldig skjelden jeg "tar" han, men av og til må det bare til.

Det virker som om han ikke liker folk som bøyer seg ned og skal hilse på han, da hopper han ennå unna(selv om de setter seg på huk). Folk som overser han har han ikke noe imot. Ber alle om å overse han og la Ero få selv lov til å ta insjativet til hilsinga, da går det mye bedre.

[akela]

Vet hva du mener

Det er en bra måte å jobbe på, men samtidig TILLATER du fremdeles at hunden din bestemmer hvem og hvordan han vil hilse. Men hva kan du på sikt risikere at han gjør, for eksempel hvis et barn kommer løpende bort impulsivt og kaster seg ned og skal hilse? Vil han "bare" gå unna?

Jeg har vært borti en særing eller to, og samtidig med å gi dem gode opplevelser så har vi også jobbet spesifikt med å "proof"e dem... altså gjøre dem sikrere i situasjoner som normalt ville gjøre dem usikre. Vanskelig å forklare skriftlig. Men rett å slett en slags forlenging av lunta + trening på/erfaring med at også det GÅR faktisk bra. Sånt er det best å vise i praksis.

Man klarer ikke alltid å styre verden

Men det som for en litt usikker hund blir viktig, er det at eier er trygg - kan garantere "dette går bra", og så lære å høyne terskelen for hva som er skummelt.

For jeg innbiller meg faktisk at slik hilsing på hundens premisser ikke bare er bra, det må skje samtidig med annen jobbing. Du har jo ulempen med en SØT hund også... noe som tiltrekker folk som fluer!

Men stå på, det er interessant og lærerikt å drive med, i tillegg til at du får resultater - slik du er i ferd med å få!

[Nina]

Så lenge Ero ikke føler seg tvungen eller at han har mulighet til å stikke av/gjemme seg bak meg så gjemmer han seg bak meg eller stikker av. Jeg er klar over at barn(og voksne for den sags skyld) kan være uforutsigbare, men Ero elsker barn og halen går som en propell når vi møter noen og voksne kan man som regel stoppe med å forklare situasjonen.

Som du sier så kan man ikke styre verden, så derfor jobber vi også med andre hilsemetoder. En plass måtte vi jo begynne, og det var med at folk overså han. Nå jobber vi med å få Ero til å godta at folk setter seg ned, siden det er som regel det folk gjør. Startet på avstand og lar Ero selv gå bort å lukte hvis han vil, det er ingen som tvinger han. Han er såpass nysgjerrig at han bestandig går å lukter. Dette takler Ero fint, så derfor har personen begynt å røre forsiktig på seg, helt rolige bevegelser bort fra hunden i første om gang. Ingen bråe bevegelser og det går også bra. Ero får lov å trekke seg unna, men når han godtar bevegelsene så vanker det gobiter og mye ros.

Det er virkelig intressant å jobbe med Ero og se hvordan han blir tryggere å tryggere på folk.