Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å bli oppdretter?


MariaN

Recommended Posts

Hvem som helst kan vel søke om kennelnavn, og kalle seg for oppdretter.

Men hva skal til for å bli en GOD oppdretter??

Hva burde kan kunne, og ikke kunne :ahappy:

Personlig så kommer jeg sikkert til å ha et kull eller tre. Meen det blir om mange år. Jeg er bare 22 år og har mye igjen å lære før den tid:) Derfor suger jeg til meg alt av informasjon jeg kommer over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaring er jo en viktig ting, men det kommer jo også med årene... Jeg personlig synes det er viktig med en god mentor og støttespiller, og å prøve å lære seg linjene... Ta et kynologi kurs, lære seg rasen, delta aktivt i så mye med raseutvalget man kan og bli kjent med "de gamle traverne", de har så veldig mye å lære bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Gode tisper er jo en selvfølge :rolleyes: . Men ellers er mitt syn på en god oppdretter en som er engasjert i rasen (utover å avle frem pene hunder). Det er en person med mye erfaring innen hund og hundetrening. En person med stor interesse og kunnskap om genetikk hos hund og som er bevist på hva av arvelige sykdommer og feil som kan ligge sjult. Det er en person som er klar på og vet hva han/hun vil avle fram, beholde og fobedere innen rasen og spesielt sine linjer og som heller lar være å bruke ei tispe som ikke holder mål, og er bevist og ærlig på å velge hannhunder som kan kompensere for tispene sine mangler. Ærlighet er viktig. Ingen hund er perfekt. Er det en tante med HD, så foretrekker jeg en oppdretter som sier det til meg som valpekjøper.

Haha rett og slett er en god oppdretter et perfekt overmenneske! Neida, det er selvfølgelig vanskelig å være ekspert på alt, og det trenger man heller ikke være, men å søke informasjon og kunnskap er viktig. En god oppdretter vil rasens beste, og da krever det en god porson ærlighet også.

Alle begynner jo et sted, og ingen kan alt. En god mentor som lill sier tror jeg kan være verdifult i oppstartsfasen. Noen som kan hjelpe deg med både det praktiske rundt parring, fødsel og det og ha valper, men ikke minst i planleggingsfasen. En som kan hjelpe deg med å vurdere både egen tispes kvalifikasjoner og feil og linjer og hvilken hannhund som vil passe best. Ellers er en del kunnskap på genetikk og arvelighet på sin plass. Det man ikke kan får man jo gå inn for å lære seg. Erfaring og hundekunnskap (hm... et ganske vidtfattende ord) syns jeg er en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være det står noen betingelser på www.nkk.no

Nei, ikke egentlig... Det er retningslinjer, så lenge man har en reg tispe og parrer med en reg hanne av samme rase så får man registrert og er dermed oppdretter... Med mindre det er noe spesielt med rasen (feks valper etter Blue merle-sobel Collier som får avlsperre, er forresten litt usikker på om blå valper etter et slikt kull får sperre, eller om det bare er soble.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Kunnskap om rasen - ikke bare rasens standard, men alle dens sterke og svake sider.

Kunne linjer - sjekke tatestikker og finne ut hvilke linjer som kan og bør kombineres og hvilke man ikke bør kombinere.

Evnen til å lære av sine feil - og kun bruke de absolutt beste hundene i avlen.

Være ærlig om sykdommer - skjulte som synlige (dogwebregistrerte).

Tålmodighet - man får mange rare henvendelser og man får fort kritikk, særlig om man gjør det bra.

Evnen til å kunne samarbeide.

God tid og grei økonomi - det kan fort bli dyrt å drive som oppdretter.

Et mål med avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...