Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å bli oppdretter?


MariaN

Recommended Posts

Hvem som helst kan vel søke om kennelnavn, og kalle seg for oppdretter.

Men hva skal til for å bli en GOD oppdretter??

Hva burde kan kunne, og ikke kunne :ahappy:

Personlig så kommer jeg sikkert til å ha et kull eller tre. Meen det blir om mange år. Jeg er bare 22 år og har mye igjen å lære før den tid:) Derfor suger jeg til meg alt av informasjon jeg kommer over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaring er jo en viktig ting, men det kommer jo også med årene... Jeg personlig synes det er viktig med en god mentor og støttespiller, og å prøve å lære seg linjene... Ta et kynologi kurs, lære seg rasen, delta aktivt i så mye med raseutvalget man kan og bli kjent med "de gamle traverne", de har så veldig mye å lære bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Gode tisper er jo en selvfølge :rolleyes: . Men ellers er mitt syn på en god oppdretter en som er engasjert i rasen (utover å avle frem pene hunder). Det er en person med mye erfaring innen hund og hundetrening. En person med stor interesse og kunnskap om genetikk hos hund og som er bevist på hva av arvelige sykdommer og feil som kan ligge sjult. Det er en person som er klar på og vet hva han/hun vil avle fram, beholde og fobedere innen rasen og spesielt sine linjer og som heller lar være å bruke ei tispe som ikke holder mål, og er bevist og ærlig på å velge hannhunder som kan kompensere for tispene sine mangler. Ærlighet er viktig. Ingen hund er perfekt. Er det en tante med HD, så foretrekker jeg en oppdretter som sier det til meg som valpekjøper.

Haha rett og slett er en god oppdretter et perfekt overmenneske! Neida, det er selvfølgelig vanskelig å være ekspert på alt, og det trenger man heller ikke være, men å søke informasjon og kunnskap er viktig. En god oppdretter vil rasens beste, og da krever det en god porson ærlighet også.

Alle begynner jo et sted, og ingen kan alt. En god mentor som lill sier tror jeg kan være verdifult i oppstartsfasen. Noen som kan hjelpe deg med både det praktiske rundt parring, fødsel og det og ha valper, men ikke minst i planleggingsfasen. En som kan hjelpe deg med å vurdere både egen tispes kvalifikasjoner og feil og linjer og hvilken hannhund som vil passe best. Ellers er en del kunnskap på genetikk og arvelighet på sin plass. Det man ikke kan får man jo gå inn for å lære seg. Erfaring og hundekunnskap (hm... et ganske vidtfattende ord) syns jeg er en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være det står noen betingelser på www.nkk.no

Nei, ikke egentlig... Det er retningslinjer, så lenge man har en reg tispe og parrer med en reg hanne av samme rase så får man registrert og er dermed oppdretter... Med mindre det er noe spesielt med rasen (feks valper etter Blue merle-sobel Collier som får avlsperre, er forresten litt usikker på om blå valper etter et slikt kull får sperre, eller om det bare er soble.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Kunnskap om rasen - ikke bare rasens standard, men alle dens sterke og svake sider.

Kunne linjer - sjekke tatestikker og finne ut hvilke linjer som kan og bør kombineres og hvilke man ikke bør kombinere.

Evnen til å lære av sine feil - og kun bruke de absolutt beste hundene i avlen.

Være ærlig om sykdommer - skjulte som synlige (dogwebregistrerte).

Tålmodighet - man får mange rare henvendelser og man får fort kritikk, særlig om man gjør det bra.

Evnen til å kunne samarbeide.

God tid og grei økonomi - det kan fort bli dyrt å drive som oppdretter.

Et mål med avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar



  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...