Jeg er frustrert! Noen med erfaringer?

[Nikki72]

Vi har vært hos veterinær i dag, Dyra har fått vaksiner.

Og jeg fortalte om Felix og at han hadde begynt å skvette overalt, både ute og inne. Blitt bare værre de siste ukene.

Han var litt slik når Mira hadde løpetid sist(to mnd siden). Men nå er det værre enn noen gang.

Veterinær mente eneste løsningen var hormonsprøyte eller kastrering.

Noen med erfaringer om dette de kan dele med meg??

[akela]

Jeg skal være litt slem - eller kanskje heller: Ærlig? - og si at "sånn går det når du skaffer deg tispe og hannhund".

Rettere sagt; når du kanskje ikke er helt forberedt på problemer som dette. For jeg synes faktisk det er trist at eiere da velger å operere hunden og gjøre den "kjønnsløs", når de med åpne øyne velger å ha en av hvert kjønn.

Det er jo nemlig nok av oppdrettere som har hannhunder og tisper sammen, uten å behøve å kastrere kjemisk eller med kniven. Det handler litt om å sette grenser tidlig nok, vite hva man går til i så måte i et forsøk på å forebygge det, og også noe med alder på hundene. Hannhunden din er i verste alderen nå, for å si det slik.

Med mindre han ikke er overhormonell, noe som faktisk dreier seg om et lite mindretall av de hannhundene som kastreres, så har han en "normal atferd" - men klarer ikke å håndtere det selv. Det kan være at han er lettstresset, eller at det mangler grenser.

Nå har han jo allerede "lagd seg" et mønster, og ja - med mindre du ikke klarer å bryte det, så "må" du kanskje kastrere ham.

Forøvrig kjenner jeg minst tre kastrerte små hannhunder som tisser like lystig inne, selv lenge, lenge etter at de ble kastrert - og gjett hvorfor den kastreringen i utgangspunktet ble anbefalt, jo for å forhindre innendørsskvetting....

Du får tenke litt på sammenhengene; hvordan han var i løpetiden, hvordan han var etterpå, prøve å se noen ting der, og hva du kan gjøre for å forhindre AT ting skjer. Det er fullt mulig å være streng og nekte "overflødig tissing" for eksempel ute; gutta jeg har hatt kan stoppes fra markeringstissing ved å kremte litt strengt, for å si det sånn. Ting "går fort" når det gjelder småhunder, samtidig er jo ikke mopsen en "miniatyr" på den måten - de har jo litt mer "normalt hundetempo", sammenlignet med chihuahuaer. Men hanker man inn kontrollen på noen felt, og klarer å jobbe med hundens ro og "selvbeherskelse", så kan det gå videre på andre områder også.

[2_ne]

Jeg skal være litt slem - eller kanskje heller: Ærlig? - og si at "sånn går det når du skaffer deg tispe og hannhund".

Rettere sagt; når du kanskje ikke er helt forberedt på problemer som dette. For jeg synes faktisk det er trist at eiere da velger å operere hunden og gjøre den "kjønnsløs", når de med åpne øyne velger å ha en av hvert kjønn.

Det er jo nemlig nok av oppdrettere som har hannhunder og tisper sammen, uten å behøve å kastrere kjemisk eller med kniven. Det handler litt om å sette grenser tidlig nok, vite hva man går til i så måte i et forsøk på å forebygge det, og også noe med alder på hundene. Hannhunden din er i verste alderen nå, for å si det slik.

Med mindre han ikke er overhormonell, noe som faktisk dreier seg om et lite mindretall av de hannhundene som kastreres, så har han en "normal atferd" - men klarer ikke å håndtere det selv. Det kan være at han er lettstresset, eller at det mangler grenser.

Nå har han jo allerede "lagd seg" et mønster, og ja - med mindre du ikke klarer å bryte det, så "må" du kanskje kastrere ham.

Forøvrig kjenner jeg minst tre kastrerte små hannhunder som tisser like lystig inne, selv lenge, lenge etter at de ble kastrert - og gjett hvorfor den kastreringen i utgangspunktet ble anbefalt, jo for å forhindre innendørsskvetting....

Du får tenke litt på sammenhengene; hvordan han var i løpetiden, hvordan han var etterpå, prøve å se noen ting der, og hva du kan gjøre for å forhindre AT ting skjer. Det er fullt mulig å være streng og nekte "overflødig tissing" for eksempel ute; gutta jeg har hatt kan stoppes fra markeringstissing ved å kremte litt strengt, for å si det sånn. Ting "går fort" når det gjelder småhunder, samtidig er jo ikke mopsen en "miniatyr" på den måten - de har jo litt mer "normalt hundetempo", sammenlignet med chihuahuaer. Men hanker man inn kontrollen på noen felt, og klarer å jobbe med hundens ro og "selvbeherskelse", så kan det gå videre på andre områder også.

Av en eller annen grunn så virker det som at miniatyr hannhunder har ett større "problem" med dette å markere inne enn hannhunder av større raser har. Har alltid hatt hannhunder og tisper samtidig og aldri hatt problem med markering. Men nå da datteren min skaffet seg en kineser og siden jeg er en hannhund elsker så måtte det bli hannhund. ALDRI mer.. han markere hele tiden inne, kan komme rett fra tur og inn. Selv om det ikke er løpetid i huset.

Har prøvd det meste.. tilogmed "tatt han skikkelig på fersken" men hjelper dessverre ikke. Har forhørt meg med oppdrettere av rasen og andre miniatyrraser.. Bruk bleier er oppskriften, eller ha den i bur inne som jo ikke er meningen når man skaffer seg hund. Han blir ikke behandlet noe anderledes enn de "store" gutta.. Mine får ikke lov å markere når vi går tur i bånd osv.. De er trygge stabile gutter.

Har liten tro på at det vil hjelpe med kastrering, da måtte det isåfall hvert gjort før han ble kjønnsmoden (rundt 6-7 mnd) for nå sitter det dessverre mellom ørene og ikke mellom bena.

[Guest lijenta]

Det å kastrere kan hjelpe men det trenger det ikke. Ei vennine hadde en liten hund som markerte inne og ute og gikk helt i vinkel da jeg kom på besøk og tispa mi hadde løpetid. Hunden min var hjeme omtrent en mil unna men han rreagerte på lukt fra buksa mi. Han ble kastrert i en alder av 6 år og nå så tisser han ute. Fikk beskjed av vetrinæren at det kunne ta et halvår før en så resultater men her kom det med en gang.

[Mari]

Er det tatt urinprøve av hunden for å utelukke infeksjon?

[Huldra]

Oldefaren til Aynï som er en verdig herremann på 14 år, har på sine gamle dager begynt å skvette litt inne. Oppdretteren begynte med hannhundbånd, og etter det er det slutt på sånt. Hannhundbånd (tror det heter det i alle fall), er et slags belte man fester rundt midjen til hunden, og som ligger over tissen til den, slik at den hindres fra å tisse. Og hvis den tisser likevel, så tisser den inni dette båndet. Oldefaren til Aynï plages ikke med det, og bryr seg ikke om det i det hele tatt. Det er i alle fall en mye bedre mulighet enn både bur og kastrering mener jeg. Og også hvis man ikke gidder/får til å trene, eller hvis det er andre grunner, som rett og slett litt surrete alderdom.

[Nikki72]

Ja, jeg tar til meg den at jeg ikke helt var forberedt på slike problemer. Noe jeg burde.

Jeg ble overrasket over at veterinæren foreslo Hormonsprøyte og kasterering før jeg nesten hadde sagt ferdig

problemet. Trodde det ikke var aktuelt før det ble krise av noe slag.

Men hadde jeg sagt ja, hadde det nok blitt satt sprøyte der og da.

Jeg ser ikke det som noe løsning nå. Vil gjøre alt for å slippe det.

Ble ikke tatt noe urinprøve.

[Huldra]

Det er veldig rart hvis dette er noe som plutselig har begynt.. Jeg vet ikke hvor gammel hunden er, men uansett ville jeg tatt en enkel urinprøve for noe som helst annet ble vurdert.

[Nikki72]

Det er veldig rart hvis dette er noe som plutselig har begynt.. Jeg vet ikke hvor gammel hunden er, men uansett ville jeg tatt en enkel urinprøve for noe som helst annet ble vurdert.

Han er 16mnd.

Som sagt så begynte det når tispa fikk løpetid, etter den var over har det skjedd et par ganger. Men for et par uker siden ble det masse.

De siste dagene har han skvettet på vegger, dører, gardiner, klær ja så og si alt.

Selv når jeg ser han, noe han ikke gjorde før.

[Havana]

Han er 16mnd.

Som sagt så begynte det når tispa fikk løpetid, etter den var over har det skjedd et par ganger. Men for et par uker siden ble det masse.

De siste dagene har han skvettet på vegger, dører, gardiner, klær ja så og si alt.

Selv når jeg ser han, noe han ikke gjorde før.

Hvis det er to mnd siden tispa hadde løpetid, har hun kanskje innbilt svangerskap nå? Kanskje det gjør at hun dufter litt ekstra og gjør at gutten din får litt ekstra markeingsbehov for tiden? Mine hannhunder har i hvertfall pleid å syns at tisper lukter litt spennende i den perioden.

[akela]

Her er en artikkel fra USA som diskuterer emnet. Der anbefaler man jo å kastrere rubb og stubb, hannhunder og tisper, da blir livet mye enklere - og hundene mindre krevende. Det betyr at man har stor erfaring med kastreringseffekt, og denne artikkelen hevder da at sjansen for at kastrering skal virke når hunden allerede har nådd unghundstadiet, er av liten rase, og allerede har begynt, da er liten.

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...amp;SourceID=47

Din hund "oppfyller" jo alle kriteriene, ikke sant. Nå er innendørsmarkering et atferdsproblem, og atferd kan den vanlige veterinær fint lite om - for å si det slik, det står ikke mye i pensum der.

Her står det endel refleksjoner og uttalelser om kastrering ut fra norske forhold:

http://www.manimal.no/Artikler/HormonerAtferd.htm

Der står det også om undersøkelser med mer positive resultater enn den amerikanske artikkelen gir inntrykk av. Men som sagt... de små hannhundene jeg har vært borti som var teppetissere, de fikk mer hjelp av magebind enn av en operasjon... og den ene av dem er faktisk blitt bedre også når magebindet ikke er på. Samtidig er han også blitt en tryggere hund, mindre plaget av sin gamle skrekk, som var separasjonsangst. Ergo kan man jo tippe at dette også kan ha noe med vaner og mønstre og den generelle mentale tilstanden/stress å gjøre?

Som sagt, en ung hannhund i "verste" alderen kan det gå trill rundt for i blant. Når det likevel har kommet så langt som nå, så kanskje kan du vente med avgjørelsen om å gå til kniven iallfall - det er for seint å forebygge så mye nå, og se om både litt bedre grensesetting med tissing ute, trening av selvbeherskelse etc, kan hjelpe (i "verste fall" heller prøve kjemisk kastrering kanskje, hvis du synes du "må").

Hvorfor problemet er så mye større på miniatyrhunder, aner jeg ikke. Men om det er en kombinasjon av eiere, grensesetting, mengde hunder og stell hos oppdretter (de "lærer" mye husvaner og renslighet allerede i hvalpekassa), mentalitet - hva stress og styr har å si... det vet jeg ikke. Men hvorfor klarer noen en rekke slike hunder, mens andre med samme rase sliter som bare det? Det er interessante greier.

[Havana]

Hvorfor problemet er så mye større på miniatyrhunder, aner jeg ikke. Men om det er en kombinasjon av eiere, grensesetting, mengde hunder og stell hos oppdretter (de "lærer" mye husvaner og renslighet allerede i hvalpekassa), mentalitet - hva stress og styr har å si... det vet jeg ikke. Men hvorfor klarer noen en rekke slike hunder, mens andre med samme rase sliter som bare det? Det er interessante greier.

Ja, det er interessant. Mange mener at det er fordi miniatyrene har så små blærer, men jeg kan ikke helt se at det skulle ha så stor betydning. Så lenge blæra står i proporsjon til resten av kroppen, så burde det ikke ha noe å si? Men det virker jo som om enkelte raser sliter litt mer med dette enn andre, så jeg skal ikke påstå at anatomi/kjemi ikke har noe med saken å gjøre. Noen raser har litt større prosentandel av overhormonelle hanner enn andre. Det ser vi jo hos større raser også. Men uansett hva årsaken til problemet er, så har nok grensesetting og vaner mye å si når det gjelder å løse det.

Ellers har jeg en mistanke om at mye "småhundproblemer" rett og slett kommer av understimulerte hunder. Nå vet ikke jeg hvor mye morsjon og aktivisering trådstarter gir sine hunder, så det jeg sier her er generelt. En god tur daglig, hvor hunden får brukt kroppen og hodet og ikke minst får tømt blæra skikkelig, burde i hvertfall ha en viss effekt på innemarkering?

[doggboy]

Jeg tror at grunnen for at småhunder oftere kan få ulike typer for problem adferd er at de fleste av dem har en alt for fri "barneoppdragelse". De er jo så søte og små og mange av dem får lov til og gjør helt som de vil fra de er små. Dette er ikke så vanlig med større hunder.

Jeg mener at alle hunde må ha visse grenser for hva de kan og få lov til og gjøre. Slipper en opdragelsen helt fritt kan en komme til og få problemer senere. Har først en hund funnet ut at han kan få frie tøyler så er det lett for at han benytter sjansen når den kommer i puberteten og trassalderen og da er det vanskelig og skulle stramme inn på hva som er rett og galt.

Jeg mener ikke at en skal slå og banke hunder men visse grenser for hva de skal få lov til mener jeg at eierne må sette. Dettemå da også skje før problemene oppstår for da er det mye mer som skal til for og få orden på problemet igjen.

Det og røske balla av mer eller mndre alle hannhunder løser ikke dette problemet. Dette er en alt for enkel løsning som kan virker på enkelte men det er nok ingen universal løsning for alle. Grunnen for at mange dyrleger anbefaller dette er nok at dette er en veldig enkel måte og tjener masse penger på en enkel måte. De er vel i høyeste grad innhabile og en skal være litt forsiktig med og tro på alt de sier.

[Twist]

Jo virker jo som om fler esmå enn store opplever problemet - men om det har med størrelse er jeg mer usikker på. Har du en stor hund som tisser inne - ja så gjør den det bare en gang før man har gjort helomvending i hva hunden får lov til og hvor den er - de legger jo små innsjøer igjen - det gjør ikke de små. En stor hund er og lettere å se hvor den er inne - de forsvinner ikke akkurat under lenestoler, og man har nok lavere terskel for vandring og herking inne på en stor i forhold til en liten. jeg har iallefall ganske ulike regler for dem innendørs.

Så for markering:

Henge som hauken over hunden - den skal ikke ha lov å lukte på noe inne. De lukter for det meste før de markerer. Stopper den ved noe og lukter, fjern den.

Ha en fast plass, ikke la den vandre rundt - og ta den ut ofte slik at den får tisse.

Ikke lek inne, eller la den leke med annen hund inne - trim den nok ute.

[Nikki72]

Takk for alle svar, jeg tar til meg alt som blir sagt.

[Knøttene]

Jeg tror at grunnen for at småhunder oftere kan få ulike typer for problem adferd er at de fleste av dem har en alt for fri "barneoppdragelse". De er jo så søte og små og mange av dem får lov til og gjør helt som de vil fra de er små. Dette er ikke så vanlig med større hunder.

Jeg mener at alle hunde må ha visse grenser for hva de kan og få lov til og gjøre. Slipper en opdragelsen helt fritt kan en komme til og få problemer senere. Har først en hund funnet ut at han kan få frie tøyler så er det lett for at han benytter sjansen når den kommer i puberteten og trassalderen og da er det vanskelig og skulle stramme inn på hva som er rett og galt. *klipt bort resten*

Jeg skjønner godt hvorfor du skriver noe sånt, fordi i mange tilfeller stemmer det sikkert.

Det er liten tvil om at det finnes mange miniatyreiere som venter med oppdragelsen fordi "de er jo så små". Og så er det forsent..

Men dette gjelder ikke meg! Heller tvert imot. Jeg tror jeg må være en av de strengeste Havanais-eierne i historien..

Min hund har hatt klare grenser fra han var bitteliten, og vi har igrunnen aldri hatt noen problemer av noe slag.

Bortsett fra markering..

Han markerer ikke hjemme, men vi har noen venner som vi ofte er på besøk hos og der markerte han hver eneste gang!

Veldig pinlig, og veldig irriterende for de vi besøkte. Heldigvis er de veldig gode venner!

Han markerte heller ingen andre steder enn hos dem.

Vi prøvde å fotfølge han rundt omkring for å ta han på fersken, men klarte det aldri. Vi hadde han i bånd når vi var der, og allikevel klarte han å markere uten at vi merket det.

Nå høres det ut som om jeg er skikkelig uoppmerksom, men det holdt at vi gikk forbi noe og jeg ikke fulgte med i ett sekund så var det gjort! Han må ha superkrefter eller noe, fordi han er helt usannsynlig rask.

Uansett, en dag dro vi på besøk dit ene og alene for å ta han på fersken, og endelig klarte jeg det.

Jeg tar aldri i hunden min, for det er aldri nødvendig, men da gjorde jeg det. Han begynte å snuse, og jeg så hva som kom og hugget tak i nakken hans mens jeg sa nei med veldig høy stemme. Han skvatt skikkelig, og det var tydelig at han glemte hva han holdt på med øyeblikkelig.

Han har aldri markert igjen.

Så for markering:

Henge som hauken over hunden - den skal ikke ha lov å lukte på noe inne. De lukter for det meste før de markerer. Stopper den ved noe og lukter, fjern den.

Ha en fast plass, ikke la den vandre rundt - og ta den ut ofte slik at den får tisse.

Ikke lek inne, eller la den leke med annen hund inne - trim den nok ute.

Dette er veldig gode råd!

Lær deg å se signalene som kommer før han tisser, så blir det mye lettere å stoppe det!

[akela]

Jeg tror det er en litt kombinasjon av det som kommer frem, jeg - for det første så ER det en større "katastrofe" når en stor valp tisser inne, enn når en liten gjør det. Når det skjer, så føles det ikke akkurat ut som en "liten innsjø" - det føles mer ut som hele Hooverdammen der og da!

Så kanskje man blir litt ekstremmotivert for å unngå dette, mens det med en liten hund "bare" blir en minidam og kanskje man ikke legger like stor vekt på det tidlig nok?

Jeg har også sett stor forskjell blant bekjente med erfaring med både store og små hunder. Noen har ikke et problem i verden med sine småhunder, andre har "klart" å oppdra store hunder og får så supermarkører. Men det ER mulig at hundeholdet endres; at man ikke er like "på" når man får en liten og "lettere" hund - ikke vet jeg.

Så er det jo dette med mentalitet da. Etter det jeg har sett av småhunder, og det er endel etterhvert, så er det svært store forskjeller i temperamentet - fra de "gode" til det virkelig, virkelig semre. En hannhund som er stresset og ikke klarer å koble av ER ikke lett å oppdra og trene for en som ikke helt er klar over hva man går til.

En annen ting er så det tempoet da. Hehe, må vel nesten dukke nå, men av og til minner chihuahuaer og andre småtterier meg i fart om en tam rotte jeg hadde en gang - de har liksom dobbelt påskrudd tempo! Jeg skjønner at det kan være et problem, når for eksempel litt stress kommer på toppen - husker fra et miniatyrhundtreff hvordan noen av de mindre nærmest var umulig å se var i ferd med å markere, det gikk så fort, og de endret jo knapt atferd eller ganglag. Hjelp, tenkte jeg bare da...

Men en mops er iallfall såpass stor, at den biten burde gå litt greiere? Kanskje rådene fra blant andre Knøttene blir mer mulige å følge? Kort bånd på inne, og ha hunden med dere rundt etc.