Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan Korigerer du din hund?


HippiPippi

Recommended Posts

Øh... Korrigerer? I hva slags situasjoner da tenker du på da? Om den stjeler mat? Om den utfører øvelsen feil under lydighetstrening? Om den drar i båndet? Om den ikke kommer på innkalling? Og hva legger du i å korrigere? Fysisk ta i hunden? Strupehalsbånd? Kjefte på hunden? Si et kort "nei" eller kremte? Ta en time-out? Snu seg bort i to sekunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg tolker det dit henn at du mener: hva gjør jeg om min hund ikke gjør som jeg vil, når den særdeles godt skjønner hva jeg vil den skal gjøre!

Jeg får jo begynne med å si at jeg har en veldig myk hund, så som regel så holder det å snakke litt strengt til henne... Om hun ikke hører hvis jeg brummer litt i barten, så hever jeg stemmen! Dette holder som regel! Jeg roser henne, med stemme, og eventuelt godbit (hvis det er en i nærheten) når hun gjør som hun fikk beskjed om:)

Jeg har en treningsfilosofi som er litt blandet! Jeg forteller hunden når de gjør noe som ikke er ønsket (med dette mener jeg strengere stemme, og et "nei, dette er feil" ) og med en gang hunden gjørsom den skal eller er i ønsket situasjon belønner jeg masse!

Jeg prøver etter beste evne å bare belønne, men det er ikke til å stikke under en stol at en "fjortiss" i sin beste alder av å til må ha ting litt inn med teskje! "NEI, ikke gå på bordet!!" hehe..

hmm.. Dette ble litt kaotisk, menmen..:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

glemte helt denne tråden, ja jeg mener hvis hunder gjør ting den vet den ikke får lov til. feks: trekker i båndet på tur, bjeffer til andre hunder, stjeler mat osv.

Noen gjør forskjellige ting til alt mens andre har en spesiel teknikk. :)

""Og hva legger du i å korrigere? Fysisk ta i hunden? Strupehalsbånd? Kjefte på hunden? Si et kort "nei" eller kremte? Ta en time-out? Snu seg bort i to sekunder? ""

det er jo akkurat dette jeg spørr om, hva dere gjør..... herre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grensesetting er èn ting og jeg tenker da på hvordan man responderer på stjeling fra bordet, bjeffing ved døra, napping etter votter og annen uønsket oppførsel. Korrigering forbinder jeg mer med at man retter på hunden hvis den gjør en øvelse feil eller slikt. Tror jeg trenger å få det inn med teskje hva du mener, jeg. Eller snakker vi her "grensesetting" og bare det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grensesetting er èn ting og jeg tenker da på hvordan man responderer på stjeling fra bordet, bjeffing ved døra, napping etter votter og annen uønsket oppførsel. Korrigering forbinder jeg mer med at man retter på hunden hvis den gjør en øvelse feil eller slikt. Tror jeg trenger å få det inn med teskje hva du mener, jeg. Eller snakker vi her "grensesetting" og bare det?

hva man gjør når hunden har gått over grensen..... kjære vene, er jeg så vanskelig å forstå, vet ikke hvordan jeg kan forklare det ellers.

vel. grensesetting. Når du har bestemt at hunden ikke får lov til å nappe etter votter da, men så gjør den det like vel. du har sagt nei til hunden før og den vet den ikke får lov, men skal erte og tøffe seg og vise dominans. da tenker jeg på korigering. hva man gjør etter grensen er nådd.

Grunnen til jeg spør er fordi jeg har kjøpt en hundebok om jrt der står det :hvis hunden gjør uønsket adferd mot at den vet hva som er riktig, koriger den.

jeg vet liksom ikke hvordan man koriger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva man gjør når hunden har gått over grensen..... kjære vene, er jeg så vanskelig å forstå, vet ikke hvordan jeg kan forklare det ellers.

vel. grensesetting. Når du har bestemt at hunden ikke får lov til å nappe etter votter da, men så gjør den det like vel. du har sagt nei til hunden før og den vet den ikke får lov, men skal erte og tøffe seg og vise dominans. da tenker jeg på korigering. hva man gjør etter grensen er nådd.

Det er vanskelig med slik korrigering ser du. Vi har brannslukking, grensesetting blablabla. Det er det samme, men man liker å kalle det ulikt :)

Vel, jeg sier nei om han gjør noe "galt" i hverdagen, er det noe alvorlig så leker jeg brannmann og tar i han fysisk for å holde han igjen fra en potensiell "fare". På trening, snur jeg ryggen til eller bråstopper.

De eksemplene du nevner som i erte, tøffe seg og vise dominans, ser jeg på som ren skjær ulydighet, og må plukkes vekk ved alternativ atferd, altså lære hunden at det finnes andre måter å gjøre ting på som gjør at det vanker noe trivelig. De gjør jo dette fordi de ikke vet bedre? Jeg tror ikke på klatring på stiger eller dominans så jeg velger å tro det er ulydighet og at jeg har sviktet litt i oppdragelsen.

(Ida, er ikke napping i votter lov lenger?) :D

Edit: Ser han bare en bebbis, da tror jeg det er viktigere å lære han at ting er feil, snarere enn å korrigere det fysisk vekk. Så om han knasker på en ledning, så smør den inn med tabasco hehe. Knasker han på deg, så hvin og snu deg vekk f.eks. Det er straff nok i seg selv det. Mener nhu jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine korigeringer varierer etter situasjon. Noen eksempler:

Under trening (enten på tur eller organisert) mister Mikey fokus på meg pga en annen hund - Hvis Mikey blir for fokusert har han det med å gå litt fra konseptene selvom han har blitt mye bedre. Da drar jeg han rett og slett med meg i en annen retning og gjenvinner konsentrasjonen. Ingen kjefting, ingen fysiske korreksjoner, bare fjerning av situasjonen. (Nå skal det sies at jeg jobber hardt for å sørge for at han ikke mister fokuset i det hele tatt, men noen ganger er ikke jeg helt fokusert heller :rolleyes: )

Det ligger fristelser på bordet og Mikey stjeler - Når han først kom var han helt sykt interessert i alt som var spiselig og lå innenfor hans rekkevidde. Tok han noe var jeg rask med å ta det fra han igjen. Han var ganske hissig til tider og han fikk rett og slett klar beskjed om å ikke gidde å yppe. Med andre ord ble denne adferden møtt med en likegyldig holdning i form av "Bare prøv å ypp. Jeg gidder ikke bry meg".

Katten har forvillet seg inn i feil rom - Mikey + katt = kebab. Da dette inntraff var det rask reaksjon med å få pus ut av munnen til boff og si sjekke for skader på begge parter. Etter det begynte vi rett og slett på å trene på å være inæreheten av katter.. :)

I grunn bruker jeg lite korigering. Det hender hvis han virkelig bare tuller at han får et lite hint om at han kan skjerpe seg. Ellers holder det med tonefall og forebyggende arbeid. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss kommer det helt an på situasjonen.

I en treningssituasjon er Kaos ikke egentlig ulydig for han elsker å trene, så der er det nok med et flatt "Feil" evnt et lite napp i båndet eller en rar lyd så han får fokus tilbake på meg/øvelsen.

I "rampe"situasjoner som er raske å løse, f eks han har greid å få tak i mine rosa sko som han bare EEELSKER, et tydelig NEI og ta vekk det ulovlige/ta han vekk fra ulovlig sted. Det blir jo fysisk i og med at jeg flytter på ham eller på en ting, men det er ikke noe hardhendt. Hvis han viser positiv adferd umiddelbart (ofte slipper han skoen bare jeg ser på ham...) roser jeg masse.

I situasjoner hvor han gjør noe ulovlig som jeg ikke umiddelbart kan stoppe fysisk, f.eks han drar, biter i båndet, bjeffer og hopper og er villmann...så bruker jeg først kroppsspråk, ser litt stygt på ham, kanskje sier nei eller knurrer litt selv, viser at jeg er sjef og dette liker jeg ikke. Så passer jeg på å rose all positiv adferd og prøve å unngå muligheten for det ulovlige - f.eks ved å hode båndet slik at han ikke bare kan hoppe eller bite helt enkelt. Dette skjer ofte når vi møter gutter med ball - han vil gjerne være med, tror jeg... - og hvis det er tilfelle bruker jeg like mye tid på roe ham. Vi har ikke gått bort for å hilse på for han går nesten av skaftet noen ganger, men vi har begynt å leke litt med en gammel ball selv(litt småkjedelig leking...), for å gjøre det litt mindre spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du som har jack, skal passe ekstra godt på måten du korrigerer på!

Litt "nyere" terriervitere (blant andre Åsa Ahlbom vel?) hevder nå sier at dersom terriere, som er avlet for å møte motstand med motstand (i hiet, når grevlingen eller reven "protesterer" mot å skulle jages og drepes, så skal de ikke trekke seg - de skal gå på og bli enda arrigere), korrigeres - så skaper du lett enda mer motstand og forsvar. Og læringseffekten forsvinner.

Var borti en parsonoppdretter for bare noen få år siden, som fremdeles mente at "dette var en så hard rase, at den måtte man virkelig ta hardt". Sjekket med en som hadde valp derfra, som sa at hvalpene fra denne kennelen nærmest hendte måtte "omskoleres" - fordi de "svarte" etc når de ble tatt i.

Så i "miljøet" kan kanskje gammeldagse holdninger leve enda?

Men en ting er når en dreven oppdretter "tar i", som likevel KAN rasen og har fått til sine hunder uansett - noe annet når man som litt uerfaren hvalpekjøper skal prøve det samme. Har sett det i miljøer som driver mer tradisjonell trening også; at når gamlekara gjør det, så er det kontant og velplassert og aldri mer enn et øyeblikk - mens de mer uerfarne gjerne bommer på timing, korrigerer for lenge etc.

Jeg tror jeg hadde skaffet meg en bok som "Kontakt" av Eva Bodfäldt, eller en av hvalpe/unghundbøkene de selger på Canis til Åsa Ahlbom eller Micke Gustafsson. Det handler litt om grensesetting på positivt vis, og det å gi hunden alternativer.

En valp synes pr. definisjon det er kult å dra i en vott eller en sokk, og hvis eier "svarer", så blir det kanskje enten morsommere - eller det går sport i det (a la motstand avler motstand). Som eier ser man gjerne for seg for sitt indre blikk en voksen monsterhund, og så blir man kanskje "sint" og høres litt halvhysterisk ut - og da reagerer kanskje hvalpen med å bli usikker selv, og gire seg enda mer opp. Det er litt som hun skriver om Mikey; klarer man å være litt likegyldig og "ufølsom" ut, og ikke gire seg sjøl opp, så er bare det en gevinst i. Enda bedre er det å klare å være rolig og ta hvalpen UT av situasjonen - og så rose det ørlille sekundet den "gir seg", slapper av, holder opp.

Hunder "klarer ikke" alltid å være lydige, selv om man tror og kanskje vet at de kan bedre (nå er din valp liten vel, så der tror jeg at han ikke "kan" i den og den situasjonen) - og det kan ligge gode grunner til det, som at de er overtrøtte, overgiret, frustrerte etc. En slags situasjonsbetinging, hvis du skjønner - de kan det ikke i DEN situasjonen, DET stemningsleiet. Jeg vil heller hjelpe dem ut av det, enn å snakke hardt til dem. Å være rolig, trygg og likevel sterkt grensesettende/begrensende virker atskillig "barskere" på en ung valp, som er i ferd med å finne ut av alle de rare tingene som vi mennesker bestemmer er lov eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Ser han bare en bebbis, da tror jeg det er viktigere å lære han at ting er feil, snarere enn å korrigere det fysisk vekk. Så om han knasker på en ledning, så smør den inn med tabasco hehe. Knasker han på deg, så hvin og snu deg vekk f.eks. Det er straff nok i seg selv det. Mener nhu jeg

jada :) nå lærer vi bare rett og kalt enn så lenge :D bare lurer litt på hva folk gjør ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier nei, så lenge det er noe han vet han ikke får lov til, som å skrape på soveromsdøren. Han pleier å snuse meg i ansiktet når han må ut, eller rett og slett gå litt rundt. Jeg våkner veldig lett uansett. Men noen ganger på morgenen, når han begynner å kjede seg, så hopper og skraper han på døren for å vekke mamma, som tar ham med ut på verandaen. Da sier jeg nei, og viser med ansikt og tone at jeg er misfornøyd.

Dersom vi er ute og går tur, og han blir fokusert på for eksempel et menneske eller en katt, så pleier jeg å være nær kroppen hans med beinet, slik at han ser på meg, og så roser jeg ham. Dersom han er helt ute av kontroll, og får en lite raptus, så setter jeg meg ned og snakker rolig med ham, mens jeg holder ham rundt overkroppen. Da blir han liksom tvunget til å roe seg ned. Når vi går tur, så pleier jeg å bråstoppe, dersom han trekker i båndet.

Eneste gangen jeg var fysisk med ham, det var da han angrep føttene mine, midt på natta, mens jeg lå og sov. Da skvatt jeg himmelhøyt og sparket ut med beinet. Fikk da litt dårlig samvittighet, men er da ikke vant til at ting prøver å dra tærne av foten min mens jeg sover! Han ble skikkelig fornærmet, og furtet i et hjørne resten av natten. Stolthet har han ihvertfall.

Ellers så prøver jeg jo å ta til meg rådene her, med at de har en viss valpelisens frem til de blir litt eldre.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...