Jump to content
Hundesonen.no

Artroskopi og hund som har vondt


TrudeM

Recommended Posts

Var hos veterinæren igjen i går med Franklin og benet hans. Der har han vært to ganger før (hos spesialist altså) uten at de har funnet ut hva det har vært, men har mistenkt short ulna.

Veterinæren likte ikke måten han gikk og beveget seg på og da han kjente på bena hans viste han tydelige smerter. Det viser seg at han har albueproblemer på BEGGE bena, ikke bare venstre som har vært antatt tidligere. Han tok røntgen igjen, men han kunne liksom ikke se ting godt nok, og stilte derfor ingen diagnose. Han ville ta artroskopi av begge bena. Noen som har erfaringer med det?

Han kunne ikke garantere at han fant ut noe mer, eller om han kunne få han frisk, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har ihvertfall store smerter, da selv med smertestillende i kroppen.

Han ville jeg skulle komme tilbake med Franklin i dag igjen, for at fysioterapauten der også skulle få kjenne og se på han. Hun så ikke særlig positiv ut. Hun kjente på beina, noe som tydelig gjorde vondt. I tillegg ba jeg henne om å kjenne på ryggen og bakbena hans, for han har vært veldig stiv og har fått litt fnatt når jeg har klappet han der. Da hun kjente på ryggen og rett over hoftene, bare sank hele bakparten sammen, så vondt gjorde det, da også med smertestillende i kroppen.

Hun synes også han hadde veldig rette knær, fikk ikke med meg helt hvorfor han var sånn, noen som kan tenke seg det?

Er veldig usikker på om jeg skal la han slippe, eller om jeg skal la veterinæren ta artroskopi på han. Vet'en skal ihvertfall ringe senere i dag for å snakke litt om det..

Link to comment
Share on other sites

Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Link to comment
Share on other sites

Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Takk for svar!

Ja, man bruker artroskopi for å se hvordan det står til inne i leddene til hunden og evt operere det som er feil. Han kunne ikke garantere at han fant noe eller at han kunne gjøre noe.

Når jeg leser om denne chondrodysplasi, kan det faktisk minne om Franklin. Skal nevne dette for vet. Hjertelig tusen takk :D Dette har han ikke sagt noe om, så kanskje det er det som plager han. Takk igjen:) Kanskje du er Franklins reddende engel? :D

Link to comment
Share on other sites

Tja, det er ikke godt å si om den linken jeg sendte kan være til hjelp eller ikke :lol: Det er jo som sagt ikke sikkert at dette er relevant for Franklin. Denne formen for dvergvekst behøver ikke nødvendigvis være smertefull og noen raser skal faktisk ha den (f.eks dachs og basset). Men det er ikke meningen at havanaisen skal ha den, og hvis skjelettet vokser altfor galt, så er det ikke bra. Det er nok ikke alltid at de kan reparere det. Jeg har heller aldri møtt en havanais som har hatt problemer med dette, så jeg vet ikke hvordan prognosene er. Tenkte bare at jeg skulle nevne at dette forekommer på rasen. Du får prøve å hverken ta sorgene eller gledene på forskudd. Håper det går bra til slutt :D

Link to comment
Share on other sites

Nei, jeg må ikke ta sorgene eller gledene på forskudd. Noe jeg ofte er flink til,hehe.

Men jeg leser at mange av de hundene som er angrepet av denne sykdommen ofte har karakt. Er ikke det det sammes om stær på øyet? Franklin har ikke det, så vidt jeg vet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg snakket med fysioterapauten på telefon i dag, og utifra det hun kjente på Franklin i går, ville hun at jeg skulle røntge han for HD før det evt ble tatt artroskopi på frambena hans. Hun mistenker at det er noe galt bak også, og hvis han ikke har noen friske ben å belaste, var det liten vits i å ta artroskopi. Viser det seg at han har HD i tillegg, har jeg bestemt meg for å la han slippe i morgen:(

Tror det er best sånn. Han har blitt så skrøpelig i det siste atte.. Han ser ut som en gammel hund i måten han beveger seg på. Huff..

:blink:

Link to comment
Share on other sites

Føler med deg! Isak hadde mye vondt i bakbeinet/bakparten for et par år siden. Det begynte kort tid etter at han ble angrepet av en annen hund. Det ble tatt røntgen fra alle bauger og kanter uten at de fant noe. De åpnet t.o.m kneet hans, men fant ikke det de hadde regnet med. Det er forferdelig slitsomt å gå rundt og ikke vite hva som er problemet og ikke vite hva som er best å gjøre! Isak ble heldigvis gradvis bedre og nå fungerer han helt greit hvis jeg ikke går mer enn en times tur om gangen med han.

Håper virkelig at Franklin ikke har HD, og at det kan komme noe konstruktivt ut av artroskopien. Krysser fingrene og ønsker dere lykke til i morgen!

Link to comment
Share on other sites

Takk, Havana!

Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Det som er så dumt med Franklin, er at det aldri har skjedd noe som kunne føre til at han har fått vondt. Han har aldri slåss, falt ned fra noe osv. Da blir det jo automatisk mye vanskeligere å finne ut hva det er/hvorfor det er slik, når man liksom ikke har noe å "skylde på".

Den andre hunden min har jo falt ned fra sofaen, og jeg har til og med mistet henne i gulvet en gang (hun sprellet seg ut av henda mine), og allikevel skadet hun seg ikke. Det er jo kjempe bra det, men det blir på en måte urettferdig, for Franklin har ikke gjort noe for å bli skadet eller for å "fortjene" å bli skadet. Han er jo snill som et lam. Selvfølgelig fortjener ingen hunder å ha det vondt, ikke misforstå. Vanskelig å forklare dette..

Link to comment
Share on other sites

Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Nei, HD er forholdsvis skjelden på havanais. De havanaisene som har problemer med albuer og/eller hofter har det som regel i forbindelse med chondrodysplasi.

Men Franklin var vel ikke 100% renraset, eller husker jeg feil?

Link to comment
Share on other sites

Franklin har ikke HD og knærne hans så fine ut:) Han hadde ikke idealhofter, men de skulle ikke gjøre vondt i følge veterinæren, så da blir det artroskopi :lol:

Nå glemte jeg helt å nevne chondrodysplasien for veterinæren, men han burde vel ha hørt om det? Han så jo uansett ikke ordentlig hva det var på røntgen, så han ser det nok når han tar artroskopi.

Han er ikke helt renraset nei, litt bolognese i han også.

Link to comment
Share on other sites

Å, så fint at han ikke har HD :lol: Det var godt å høre. Da blir det spennende å se hva som kommer ut av artroskopien! Vet'en har helt sikkert hørt om chondrodysplasi. Dvs. det går under litt ulike betegnelser, men jeg regner med at han vet hva det er. Men det er ikke sikkert at han vet at det er noe som forekommer på havanais. Det som kanskje kan være greit å få frem er at dette ikke er noe som rasen skal ha og at det derfor kan skape problemer.

Du kan jo evt. gi han den linken som står over her.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
    • Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp?  Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...