Gå til innhold
Hundesonen.no

Artroskopi og hund som har vondt


TrudeM

Recommended Posts

Var hos veterinæren igjen i går med Franklin og benet hans. Der har han vært to ganger før (hos spesialist altså) uten at de har funnet ut hva det har vært, men har mistenkt short ulna.

Veterinæren likte ikke måten han gikk og beveget seg på og da han kjente på bena hans viste han tydelige smerter. Det viser seg at han har albueproblemer på BEGGE bena, ikke bare venstre som har vært antatt tidligere. Han tok røntgen igjen, men han kunne liksom ikke se ting godt nok, og stilte derfor ingen diagnose. Han ville ta artroskopi av begge bena. Noen som har erfaringer med det?

Han kunne ikke garantere at han fant ut noe mer, eller om han kunne få han frisk, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har ihvertfall store smerter, da selv med smertestillende i kroppen.

Han ville jeg skulle komme tilbake med Franklin i dag igjen, for at fysioterapauten der også skulle få kjenne og se på han. Hun så ikke særlig positiv ut. Hun kjente på beina, noe som tydelig gjorde vondt. I tillegg ba jeg henne om å kjenne på ryggen og bakbena hans, for han har vært veldig stiv og har fått litt fnatt når jeg har klappet han der. Da hun kjente på ryggen og rett over hoftene, bare sank hele bakparten sammen, så vondt gjorde det, da også med smertestillende i kroppen.

Hun synes også han hadde veldig rette knær, fikk ikke med meg helt hvorfor han var sånn, noen som kan tenke seg det?

Er veldig usikker på om jeg skal la han slippe, eller om jeg skal la veterinæren ta artroskopi på han. Vet'en skal ihvertfall ringe senere i dag for å snakke litt om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Takk for svar!

Ja, man bruker artroskopi for å se hvordan det står til inne i leddene til hunden og evt operere det som er feil. Han kunne ikke garantere at han fant noe eller at han kunne gjøre noe.

Når jeg leser om denne chondrodysplasi, kan det faktisk minne om Franklin. Skal nevne dette for vet. Hjertelig tusen takk :D Dette har han ikke sagt noe om, så kanskje det er det som plager han. Takk igjen:) Kanskje du er Franklins reddende engel? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er ikke godt å si om den linken jeg sendte kan være til hjelp eller ikke :lol: Det er jo som sagt ikke sikkert at dette er relevant for Franklin. Denne formen for dvergvekst behøver ikke nødvendigvis være smertefull og noen raser skal faktisk ha den (f.eks dachs og basset). Men det er ikke meningen at havanaisen skal ha den, og hvis skjelettet vokser altfor galt, så er det ikke bra. Det er nok ikke alltid at de kan reparere det. Jeg har heller aldri møtt en havanais som har hatt problemer med dette, så jeg vet ikke hvordan prognosene er. Tenkte bare at jeg skulle nevne at dette forekommer på rasen. Du får prøve å hverken ta sorgene eller gledene på forskudd. Håper det går bra til slutt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg må ikke ta sorgene eller gledene på forskudd. Noe jeg ofte er flink til,hehe.

Men jeg leser at mange av de hundene som er angrepet av denne sykdommen ofte har karakt. Er ikke det det sammes om stær på øyet? Franklin har ikke det, så vidt jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med fysioterapauten på telefon i dag, og utifra det hun kjente på Franklin i går, ville hun at jeg skulle røntge han for HD før det evt ble tatt artroskopi på frambena hans. Hun mistenker at det er noe galt bak også, og hvis han ikke har noen friske ben å belaste, var det liten vits i å ta artroskopi. Viser det seg at han har HD i tillegg, har jeg bestemt meg for å la han slippe i morgen:(

Tror det er best sånn. Han har blitt så skrøpelig i det siste atte.. Han ser ut som en gammel hund i måten han beveger seg på. Huff..

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg! Isak hadde mye vondt i bakbeinet/bakparten for et par år siden. Det begynte kort tid etter at han ble angrepet av en annen hund. Det ble tatt røntgen fra alle bauger og kanter uten at de fant noe. De åpnet t.o.m kneet hans, men fant ikke det de hadde regnet med. Det er forferdelig slitsomt å gå rundt og ikke vite hva som er problemet og ikke vite hva som er best å gjøre! Isak ble heldigvis gradvis bedre og nå fungerer han helt greit hvis jeg ikke går mer enn en times tur om gangen med han.

Håper virkelig at Franklin ikke har HD, og at det kan komme noe konstruktivt ut av artroskopien. Krysser fingrene og ønsker dere lykke til i morgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Havana!

Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Det som er så dumt med Franklin, er at det aldri har skjedd noe som kunne føre til at han har fått vondt. Han har aldri slåss, falt ned fra noe osv. Da blir det jo automatisk mye vanskeligere å finne ut hva det er/hvorfor det er slik, når man liksom ikke har noe å "skylde på".

Den andre hunden min har jo falt ned fra sofaen, og jeg har til og med mistet henne i gulvet en gang (hun sprellet seg ut av henda mine), og allikevel skadet hun seg ikke. Det er jo kjempe bra det, men det blir på en måte urettferdig, for Franklin har ikke gjort noe for å bli skadet eller for å "fortjene" å bli skadet. Han er jo snill som et lam. Selvfølgelig fortjener ingen hunder å ha det vondt, ikke misforstå. Vanskelig å forklare dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Nei, HD er forholdsvis skjelden på havanais. De havanaisene som har problemer med albuer og/eller hofter har det som regel i forbindelse med chondrodysplasi.

Men Franklin var vel ikke 100% renraset, eller husker jeg feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Franklin har ikke HD og knærne hans så fine ut:) Han hadde ikke idealhofter, men de skulle ikke gjøre vondt i følge veterinæren, så da blir det artroskopi :lol:

Nå glemte jeg helt å nevne chondrodysplasien for veterinæren, men han burde vel ha hørt om det? Han så jo uansett ikke ordentlig hva det var på røntgen, så han ser det nok når han tar artroskopi.

Han er ikke helt renraset nei, litt bolognese i han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, så fint at han ikke har HD :lol: Det var godt å høre. Da blir det spennende å se hva som kommer ut av artroskopien! Vet'en har helt sikkert hørt om chondrodysplasi. Dvs. det går under litt ulike betegnelser, men jeg regner med at han vet hva det er. Men det er ikke sikkert at han vet at det er noe som forekommer på havanais. Det som kanskje kan være greit å få frem er at dette ikke er noe som rasen skal ha og at det derfor kan skape problemer.

Du kan jo evt. gi han den linken som står over her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...