Gå til innhold
Hundesonen.no

Artroskopi og hund som har vondt


TrudeM

Recommended Posts

Skrevet

Var hos veterinæren igjen i går med Franklin og benet hans. Der har han vært to ganger før (hos spesialist altså) uten at de har funnet ut hva det har vært, men har mistenkt short ulna.

Veterinæren likte ikke måten han gikk og beveget seg på og da han kjente på bena hans viste han tydelige smerter. Det viser seg at han har albueproblemer på BEGGE bena, ikke bare venstre som har vært antatt tidligere. Han tok røntgen igjen, men han kunne liksom ikke se ting godt nok, og stilte derfor ingen diagnose. Han ville ta artroskopi av begge bena. Noen som har erfaringer med det?

Han kunne ikke garantere at han fant ut noe mer, eller om han kunne få han frisk, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har ihvertfall store smerter, da selv med smertestillende i kroppen.

Han ville jeg skulle komme tilbake med Franklin i dag igjen, for at fysioterapauten der også skulle få kjenne og se på han. Hun så ikke særlig positiv ut. Hun kjente på beina, noe som tydelig gjorde vondt. I tillegg ba jeg henne om å kjenne på ryggen og bakbena hans, for han har vært veldig stiv og har fått litt fnatt når jeg har klappet han der. Da hun kjente på ryggen og rett over hoftene, bare sank hele bakparten sammen, så vondt gjorde det, da også med smertestillende i kroppen.

Hun synes også han hadde veldig rette knær, fikk ikke med meg helt hvorfor han var sånn, noen som kan tenke seg det?

Er veldig usikker på om jeg skal la han slippe, eller om jeg skal la veterinæren ta artroskopi på han. Vet'en skal ihvertfall ringe senere i dag for å snakke litt om det..

Skrevet

Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Skrevet
Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Takk for svar!

Ja, man bruker artroskopi for å se hvordan det står til inne i leddene til hunden og evt operere det som er feil. Han kunne ikke garantere at han fant noe eller at han kunne gjøre noe.

Når jeg leser om denne chondrodysplasi, kan det faktisk minne om Franklin. Skal nevne dette for vet. Hjertelig tusen takk :D Dette har han ikke sagt noe om, så kanskje det er det som plager han. Takk igjen:) Kanskje du er Franklins reddende engel? :D

Skrevet

Tja, det er ikke godt å si om den linken jeg sendte kan være til hjelp eller ikke :lol: Det er jo som sagt ikke sikkert at dette er relevant for Franklin. Denne formen for dvergvekst behøver ikke nødvendigvis være smertefull og noen raser skal faktisk ha den (f.eks dachs og basset). Men det er ikke meningen at havanaisen skal ha den, og hvis skjelettet vokser altfor galt, så er det ikke bra. Det er nok ikke alltid at de kan reparere det. Jeg har heller aldri møtt en havanais som har hatt problemer med dette, så jeg vet ikke hvordan prognosene er. Tenkte bare at jeg skulle nevne at dette forekommer på rasen. Du får prøve å hverken ta sorgene eller gledene på forskudd. Håper det går bra til slutt :D

Skrevet

Nei, jeg må ikke ta sorgene eller gledene på forskudd. Noe jeg ofte er flink til,hehe.

Men jeg leser at mange av de hundene som er angrepet av denne sykdommen ofte har karakt. Er ikke det det sammes om stær på øyet? Franklin har ikke det, så vidt jeg vet.

Skrevet

Jeg snakket med fysioterapauten på telefon i dag, og utifra det hun kjente på Franklin i går, ville hun at jeg skulle røntge han for HD før det evt ble tatt artroskopi på frambena hans. Hun mistenker at det er noe galt bak også, og hvis han ikke har noen friske ben å belaste, var det liten vits i å ta artroskopi. Viser det seg at han har HD i tillegg, har jeg bestemt meg for å la han slippe i morgen:(

Tror det er best sånn. Han har blitt så skrøpelig i det siste atte.. Han ser ut som en gammel hund i måten han beveger seg på. Huff..

:blink:

Skrevet

Føler med deg! Isak hadde mye vondt i bakbeinet/bakparten for et par år siden. Det begynte kort tid etter at han ble angrepet av en annen hund. Det ble tatt røntgen fra alle bauger og kanter uten at de fant noe. De åpnet t.o.m kneet hans, men fant ikke det de hadde regnet med. Det er forferdelig slitsomt å gå rundt og ikke vite hva som er problemet og ikke vite hva som er best å gjøre! Isak ble heldigvis gradvis bedre og nå fungerer han helt greit hvis jeg ikke går mer enn en times tur om gangen med han.

Håper virkelig at Franklin ikke har HD, og at det kan komme noe konstruktivt ut av artroskopien. Krysser fingrene og ønsker dere lykke til i morgen!

Skrevet

Takk, Havana!

Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Det som er så dumt med Franklin, er at det aldri har skjedd noe som kunne føre til at han har fått vondt. Han har aldri slåss, falt ned fra noe osv. Da blir det jo automatisk mye vanskeligere å finne ut hva det er/hvorfor det er slik, når man liksom ikke har noe å "skylde på".

Den andre hunden min har jo falt ned fra sofaen, og jeg har til og med mistet henne i gulvet en gang (hun sprellet seg ut av henda mine), og allikevel skadet hun seg ikke. Det er jo kjempe bra det, men det blir på en måte urettferdig, for Franklin har ikke gjort noe for å bli skadet eller for å "fortjene" å bli skadet. Han er jo snill som et lam. Selvfølgelig fortjener ingen hunder å ha det vondt, ikke misforstå. Vanskelig å forklare dette..

Skrevet
Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Nei, HD er forholdsvis skjelden på havanais. De havanaisene som har problemer med albuer og/eller hofter har det som regel i forbindelse med chondrodysplasi.

Men Franklin var vel ikke 100% renraset, eller husker jeg feil?

Skrevet

Franklin har ikke HD og knærne hans så fine ut:) Han hadde ikke idealhofter, men de skulle ikke gjøre vondt i følge veterinæren, så da blir det artroskopi :lol:

Nå glemte jeg helt å nevne chondrodysplasien for veterinæren, men han burde vel ha hørt om det? Han så jo uansett ikke ordentlig hva det var på røntgen, så han ser det nok når han tar artroskopi.

Han er ikke helt renraset nei, litt bolognese i han også.

Skrevet

Å, så fint at han ikke har HD :lol: Det var godt å høre. Da blir det spennende å se hva som kommer ut av artroskopien! Vet'en har helt sikkert hørt om chondrodysplasi. Dvs. det går under litt ulike betegnelser, men jeg regner med at han vet hva det er. Men det er ikke sikkert at han vet at det er noe som forekommer på havanais. Det som kanskje kan være greit å få frem er at dette ikke er noe som rasen skal ha og at det derfor kan skape problemer.

Du kan jo evt. gi han den linken som står over her.

Skrevet

Skal nevne det for han neste gang:) Men en ting jeg lurer på er; hvordan uttaler man det egentlig? Så ikke jeg driter meg helt ut liksom, hehe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...