Gå til innhold
Hundesonen.no

Artroskopi og hund som har vondt


TrudeM

Recommended Posts

Skrevet

Var hos veterinæren igjen i går med Franklin og benet hans. Der har han vært to ganger før (hos spesialist altså) uten at de har funnet ut hva det har vært, men har mistenkt short ulna.

Veterinæren likte ikke måten han gikk og beveget seg på og da han kjente på bena hans viste han tydelige smerter. Det viser seg at han har albueproblemer på BEGGE bena, ikke bare venstre som har vært antatt tidligere. Han tok røntgen igjen, men han kunne liksom ikke se ting godt nok, og stilte derfor ingen diagnose. Han ville ta artroskopi av begge bena. Noen som har erfaringer med det?

Han kunne ikke garantere at han fant ut noe mer, eller om han kunne få han frisk, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har ihvertfall store smerter, da selv med smertestillende i kroppen.

Han ville jeg skulle komme tilbake med Franklin i dag igjen, for at fysioterapauten der også skulle få kjenne og se på han. Hun så ikke særlig positiv ut. Hun kjente på beina, noe som tydelig gjorde vondt. I tillegg ba jeg henne om å kjenne på ryggen og bakbena hans, for han har vært veldig stiv og har fått litt fnatt når jeg har klappet han der. Da hun kjente på ryggen og rett over hoftene, bare sank hele bakparten sammen, så vondt gjorde det, da også med smertestillende i kroppen.

Hun synes også han hadde veldig rette knær, fikk ikke med meg helt hvorfor han var sånn, noen som kan tenke seg det?

Er veldig usikker på om jeg skal la han slippe, eller om jeg skal la veterinæren ta artroskopi på han. Vet'en skal ihvertfall ringe senere i dag for å snakke litt om det..

Skrevet

Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Skrevet
Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Takk for svar!

Ja, man bruker artroskopi for å se hvordan det står til inne i leddene til hunden og evt operere det som er feil. Han kunne ikke garantere at han fant noe eller at han kunne gjøre noe.

Når jeg leser om denne chondrodysplasi, kan det faktisk minne om Franklin. Skal nevne dette for vet. Hjertelig tusen takk :D Dette har han ikke sagt noe om, så kanskje det er det som plager han. Takk igjen:) Kanskje du er Franklins reddende engel? :D

Skrevet

Tja, det er ikke godt å si om den linken jeg sendte kan være til hjelp eller ikke :lol: Det er jo som sagt ikke sikkert at dette er relevant for Franklin. Denne formen for dvergvekst behøver ikke nødvendigvis være smertefull og noen raser skal faktisk ha den (f.eks dachs og basset). Men det er ikke meningen at havanaisen skal ha den, og hvis skjelettet vokser altfor galt, så er det ikke bra. Det er nok ikke alltid at de kan reparere det. Jeg har heller aldri møtt en havanais som har hatt problemer med dette, så jeg vet ikke hvordan prognosene er. Tenkte bare at jeg skulle nevne at dette forekommer på rasen. Du får prøve å hverken ta sorgene eller gledene på forskudd. Håper det går bra til slutt :D

Skrevet

Nei, jeg må ikke ta sorgene eller gledene på forskudd. Noe jeg ofte er flink til,hehe.

Men jeg leser at mange av de hundene som er angrepet av denne sykdommen ofte har karakt. Er ikke det det sammes om stær på øyet? Franklin har ikke det, så vidt jeg vet.

Skrevet

Jeg snakket med fysioterapauten på telefon i dag, og utifra det hun kjente på Franklin i går, ville hun at jeg skulle røntge han for HD før det evt ble tatt artroskopi på frambena hans. Hun mistenker at det er noe galt bak også, og hvis han ikke har noen friske ben å belaste, var det liten vits i å ta artroskopi. Viser det seg at han har HD i tillegg, har jeg bestemt meg for å la han slippe i morgen:(

Tror det er best sånn. Han har blitt så skrøpelig i det siste atte.. Han ser ut som en gammel hund i måten han beveger seg på. Huff..

:blink:

Skrevet

Føler med deg! Isak hadde mye vondt i bakbeinet/bakparten for et par år siden. Det begynte kort tid etter at han ble angrepet av en annen hund. Det ble tatt røntgen fra alle bauger og kanter uten at de fant noe. De åpnet t.o.m kneet hans, men fant ikke det de hadde regnet med. Det er forferdelig slitsomt å gå rundt og ikke vite hva som er problemet og ikke vite hva som er best å gjøre! Isak ble heldigvis gradvis bedre og nå fungerer han helt greit hvis jeg ikke går mer enn en times tur om gangen med han.

Håper virkelig at Franklin ikke har HD, og at det kan komme noe konstruktivt ut av artroskopien. Krysser fingrene og ønsker dere lykke til i morgen!

Skrevet

Takk, Havana!

Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Det som er så dumt med Franklin, er at det aldri har skjedd noe som kunne føre til at han har fått vondt. Han har aldri slåss, falt ned fra noe osv. Da blir det jo automatisk mye vanskeligere å finne ut hva det er/hvorfor det er slik, når man liksom ikke har noe å "skylde på".

Den andre hunden min har jo falt ned fra sofaen, og jeg har til og med mistet henne i gulvet en gang (hun sprellet seg ut av henda mine), og allikevel skadet hun seg ikke. Det er jo kjempe bra det, men det blir på en måte urettferdig, for Franklin har ikke gjort noe for å bli skadet eller for å "fortjene" å bli skadet. Han er jo snill som et lam. Selvfølgelig fortjener ingen hunder å ha det vondt, ikke misforstå. Vanskelig å forklare dette..

Skrevet
Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Nei, HD er forholdsvis skjelden på havanais. De havanaisene som har problemer med albuer og/eller hofter har det som regel i forbindelse med chondrodysplasi.

Men Franklin var vel ikke 100% renraset, eller husker jeg feil?

Skrevet

Franklin har ikke HD og knærne hans så fine ut:) Han hadde ikke idealhofter, men de skulle ikke gjøre vondt i følge veterinæren, så da blir det artroskopi :lol:

Nå glemte jeg helt å nevne chondrodysplasien for veterinæren, men han burde vel ha hørt om det? Han så jo uansett ikke ordentlig hva det var på røntgen, så han ser det nok når han tar artroskopi.

Han er ikke helt renraset nei, litt bolognese i han også.

Skrevet

Å, så fint at han ikke har HD :lol: Det var godt å høre. Da blir det spennende å se hva som kommer ut av artroskopien! Vet'en har helt sikkert hørt om chondrodysplasi. Dvs. det går under litt ulike betegnelser, men jeg regner med at han vet hva det er. Men det er ikke sikkert at han vet at det er noe som forekommer på havanais. Det som kanskje kan være greit å få frem er at dette ikke er noe som rasen skal ha og at det derfor kan skape problemer.

Du kan jo evt. gi han den linken som står over her.

Skrevet

Skal nevne det for han neste gang:) Men en ting jeg lurer på er; hvordan uttaler man det egentlig? Så ikke jeg driter meg helt ut liksom, hehe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...