Gå til innhold
Hundesonen.no

Artroskopi og hund som har vondt


TrudeM

Recommended Posts

Skrevet

Var hos veterinæren igjen i går med Franklin og benet hans. Der har han vært to ganger før (hos spesialist altså) uten at de har funnet ut hva det har vært, men har mistenkt short ulna.

Veterinæren likte ikke måten han gikk og beveget seg på og da han kjente på bena hans viste han tydelige smerter. Det viser seg at han har albueproblemer på BEGGE bena, ikke bare venstre som har vært antatt tidligere. Han tok røntgen igjen, men han kunne liksom ikke se ting godt nok, og stilte derfor ingen diagnose. Han ville ta artroskopi av begge bena. Noen som har erfaringer med det?

Han kunne ikke garantere at han fant ut noe mer, eller om han kunne få han frisk, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har ihvertfall store smerter, da selv med smertestillende i kroppen.

Han ville jeg skulle komme tilbake med Franklin i dag igjen, for at fysioterapauten der også skulle få kjenne og se på han. Hun så ikke særlig positiv ut. Hun kjente på beina, noe som tydelig gjorde vondt. I tillegg ba jeg henne om å kjenne på ryggen og bakbena hans, for han har vært veldig stiv og har fått litt fnatt når jeg har klappet han der. Da hun kjente på ryggen og rett over hoftene, bare sank hele bakparten sammen, så vondt gjorde det, da også med smertestillende i kroppen.

Hun synes også han hadde veldig rette knær, fikk ikke med meg helt hvorfor han var sånn, noen som kan tenke seg det?

Er veldig usikker på om jeg skal la han slippe, eller om jeg skal la veterinæren ta artroskopi på han. Vet'en skal ihvertfall ringe senere i dag for å snakke litt om det..

Skrevet

Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Skrevet
Uff, det er så leit å lese om smertene til Franklin :lol:

Såvidt jeg vet bruker man artroskopi for å se hvordan det står til inni leddene til hunden? Da kan vet'en kanskje se hva som er problemet.

Chondrodysplasi - en form for dvergvekst - kan forekomme hos havanais, alene eller sammen med andre symptomer (Ockham Syndrome). Dette har det vært forsket en del på. Vet ikke om dette kan være relevant for Franklin, men du kan jo nevne det for vet'en din:

http://www.havanese.net/heart/OS01.htm

Håper uansett at dere finner ut av hva problemet er, og at det er noe som kan fikses på!

Takk for svar!

Ja, man bruker artroskopi for å se hvordan det står til inne i leddene til hunden og evt operere det som er feil. Han kunne ikke garantere at han fant noe eller at han kunne gjøre noe.

Når jeg leser om denne chondrodysplasi, kan det faktisk minne om Franklin. Skal nevne dette for vet. Hjertelig tusen takk :D Dette har han ikke sagt noe om, så kanskje det er det som plager han. Takk igjen:) Kanskje du er Franklins reddende engel? :D

Skrevet

Tja, det er ikke godt å si om den linken jeg sendte kan være til hjelp eller ikke :lol: Det er jo som sagt ikke sikkert at dette er relevant for Franklin. Denne formen for dvergvekst behøver ikke nødvendigvis være smertefull og noen raser skal faktisk ha den (f.eks dachs og basset). Men det er ikke meningen at havanaisen skal ha den, og hvis skjelettet vokser altfor galt, så er det ikke bra. Det er nok ikke alltid at de kan reparere det. Jeg har heller aldri møtt en havanais som har hatt problemer med dette, så jeg vet ikke hvordan prognosene er. Tenkte bare at jeg skulle nevne at dette forekommer på rasen. Du får prøve å hverken ta sorgene eller gledene på forskudd. Håper det går bra til slutt :D

Skrevet

Nei, jeg må ikke ta sorgene eller gledene på forskudd. Noe jeg ofte er flink til,hehe.

Men jeg leser at mange av de hundene som er angrepet av denne sykdommen ofte har karakt. Er ikke det det sammes om stær på øyet? Franklin har ikke det, så vidt jeg vet.

Skrevet

Jeg snakket med fysioterapauten på telefon i dag, og utifra det hun kjente på Franklin i går, ville hun at jeg skulle røntge han for HD før det evt ble tatt artroskopi på frambena hans. Hun mistenker at det er noe galt bak også, og hvis han ikke har noen friske ben å belaste, var det liten vits i å ta artroskopi. Viser det seg at han har HD i tillegg, har jeg bestemt meg for å la han slippe i morgen:(

Tror det er best sånn. Han har blitt så skrøpelig i det siste atte.. Han ser ut som en gammel hund i måten han beveger seg på. Huff..

:blink:

Skrevet

Føler med deg! Isak hadde mye vondt i bakbeinet/bakparten for et par år siden. Det begynte kort tid etter at han ble angrepet av en annen hund. Det ble tatt røntgen fra alle bauger og kanter uten at de fant noe. De åpnet t.o.m kneet hans, men fant ikke det de hadde regnet med. Det er forferdelig slitsomt å gå rundt og ikke vite hva som er problemet og ikke vite hva som er best å gjøre! Isak ble heldigvis gradvis bedre og nå fungerer han helt greit hvis jeg ikke går mer enn en times tur om gangen med han.

Håper virkelig at Franklin ikke har HD, og at det kan komme noe konstruktivt ut av artroskopien. Krysser fingrene og ønsker dere lykke til i morgen!

Skrevet

Takk, Havana!

Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Det som er så dumt med Franklin, er at det aldri har skjedd noe som kunne føre til at han har fått vondt. Han har aldri slåss, falt ned fra noe osv. Da blir det jo automatisk mye vanskeligere å finne ut hva det er/hvorfor det er slik, når man liksom ikke har noe å "skylde på".

Den andre hunden min har jo falt ned fra sofaen, og jeg har til og med mistet henne i gulvet en gang (hun sprellet seg ut av henda mine), og allikevel skadet hun seg ikke. Det er jo kjempe bra det, men det blir på en måte urettferdig, for Franklin har ikke gjort noe for å bli skadet eller for å "fortjene" å bli skadet. Han er jo snill som et lam. Selvfølgelig fortjener ingen hunder å ha det vondt, ikke misforstå. Vanskelig å forklare dette..

Skrevet
Du kjenner jo havanaisen bedre enn jeg gjør ( er jo min første) ,og så vidt jeg vet, er ikke HD vanlig på rasen? Det er jo egentlig ikke vanlig på små hunder i det hele tatt, eller hvertfall plages de jo ikke i like stor grad av det som store hunder gjør.

Nei, HD er forholdsvis skjelden på havanais. De havanaisene som har problemer med albuer og/eller hofter har det som regel i forbindelse med chondrodysplasi.

Men Franklin var vel ikke 100% renraset, eller husker jeg feil?

Skrevet

Franklin har ikke HD og knærne hans så fine ut:) Han hadde ikke idealhofter, men de skulle ikke gjøre vondt i følge veterinæren, så da blir det artroskopi :lol:

Nå glemte jeg helt å nevne chondrodysplasien for veterinæren, men han burde vel ha hørt om det? Han så jo uansett ikke ordentlig hva det var på røntgen, så han ser det nok når han tar artroskopi.

Han er ikke helt renraset nei, litt bolognese i han også.

Skrevet

Å, så fint at han ikke har HD :lol: Det var godt å høre. Da blir det spennende å se hva som kommer ut av artroskopien! Vet'en har helt sikkert hørt om chondrodysplasi. Dvs. det går under litt ulike betegnelser, men jeg regner med at han vet hva det er. Men det er ikke sikkert at han vet at det er noe som forekommer på havanais. Det som kanskje kan være greit å få frem er at dette ikke er noe som rasen skal ha og at det derfor kan skape problemer.

Du kan jo evt. gi han den linken som står over her.

Skrevet

Skal nevne det for han neste gang:) Men en ting jeg lurer på er; hvordan uttaler man det egentlig? Så ikke jeg driter meg helt ut liksom, hehe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...