Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene-hjemme trening for valp


Knøttene

Recommended Posts

Jeg er litt usikker på hvordan man skal gå frem med hjemme-alene trening for en valp når man allerede har en voksen hund som er vant til å være alene på dagtid.

Det er egentlig flere ting jeg lurer på.

Når man begynner treningen, hva gjør man med den voksne hunden?

Er det viktig at valpen er helt alene, og at man derfor tar med den voksne hunden ut hver gang man selv går ut?

Tar jeg med hunden ut og kaster søpla liksom?

Hvordan går man frem for å være sikker på at de ikke skader hverandre?

Hvis jeg nå skal ha en valp til så har jeg ikke mulighet til å være hjemme mer enn en lang ferie (fire uker). Så hva gjør man når man må begynne å forlate valpen og den voksne sammen?

Har man valpen i bur? Eller er ikke dette noe å bekymre seg for?

Og hvor mye påvirker egentlig en voksen hund en liten valp når det gjelder å være alene?

For å sette det på spissen; kan man gå fra valpen før den er komfortabel med å være helt alene, sålenge den er sammen med en voksen hund som er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hvordan man skal gå frem med hjemme-alene trening for en valp når man allerede har en voksen hund som er vant til å være alene på dagtid.

Det er egentlig flere ting jeg lurer på.

Når man begynner treningen, hva gjør man med den voksne hunden?

Er det viktig at valpen er helt alene, og at man derfor tar med den voksne hunden ut hver gang man selv går ut?

Tar jeg med hunden ut og kaster søpla liksom?

Hvordan går man frem for å være sikker på at de ikke skader hverandre?

Hvis jeg nå skal ha en valp til så har jeg ikke mulighet til å være hjemme mer enn en lang ferie (fire uker). Så hva gjør man når man må begynne å forlate valpen og den voksne sammen?

Har man valpen i bur? Eller er ikke dette noe å bekymre seg for?

Og hvor mye påvirker egentlig en voksen hund en liten valp når det gjelder å være alene?

For å sette det på spissen; kan man gå fra valpen før den er komfortabel med å være helt alene, sålenge den er sammen med en voksen hund som er det?

Man må trene valpen til å være helt alene uten den voksne hunden ja. Det blir på en måte to forskjellige ting; å være heeeelt alene, eller å være sammen med den voksne hunden og uten mennesker. Det første er nok det verste for de fleste valper, for de føler seg mer trygge når det er andre der, mennesker eller hunder. Ta med deg den voksne hunden ut når du henter posten og tar ut søpla, og etterhvert går du tur med den voksne og lar valpen være alene hjemme.

Jeg bruker ikke bur, men har valpegrind. På lørdag måtte mine hunder (9uker + snart 3år) være alene hjemme hele 3,5 timer, og da hadde jeg valpen i valpegrinden som den sover i på natten, dvs ved sengen min. Den voksne hadde tilgang til valpegrinden og resten av huset, men lå sikkert i sengen. Nå har jeg en fryktelig selvstendig valp som ikke har de største skrupler når det kommer til å være alene, så jeg tror det gikk fint. Jeg ga valpen noe å tygge på, sko som den liker å sove i, og aviser å gjøre fra seg på + vann og seng med varmeflaske, så jeg tror det gikk helt fint. Jeg prøvde å slite den ut mest mulig før jeg gikk så den skulle være skikkelig trøtt og ha lyst å sove.

Den voksne hunden kan påvirke den yngste i forhold til det å være alene hjemme. Har man en voksen som uler alene, er det ikke sikkert den ikke uler selv om den har selskap med en valp. En valp kan, eller kan ikke, ta etter slikt. Jeg vil tro at en rolig og sikker voksen hund er det beste for en valp, hvis det først skal ha selskap av en voksen hund når den er alene. Men en valp kan likevel finne på å begynne å ule, selv om den har selskap av en rolig voksen hund.. Men hvis du har en voksen hund som kan å være alene hjemme, og en valp som tåler at du går fra de, så kan du sikkert være lengre borte enn du har kommet i treningen med kun valpen alene, hvis du skjønte det?

Ang om hundene skader hverandre; det kommer litt an på hundene tror jeg. Jeg har en stor voksen, og en liten valp, og var nok litt redd for skader i begynnelsen. Nå har det gått seg til mellom de to, og den voksne er blitt mer hensynsfull. Uhell kan likevel skje, så derfor legger jeg opp alenetiden slik at jeg har en viss formening om hva den voksne gjør. Hun er en stødig hund som jeg vet at elsker å ligge i senga; og har hun tilgang til den er sjansen liten for at hun heller begynner å herje med valpen; sånn tenker i alle fall jeg. Man ser jo også litt hvordan de behandler hverandre når du er til stede; og hvis det blir for ille, så bør du nok skille de når de skal være alene, spesielt i begynnelsen når valpen er veldig liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svaret!

Forrige gang jeg fikk valp var jeg student, og hadde uendelig mye mer tid å bruke på hjemme-alene trening.

Hvis jeg får valp nå så har jeg ikke den samme muligheten.

Så dersom vi ikke kommer helt i mål på den tiden jeg har til rådighet så håper jeg jo at Rocky kan "hjelpe" meg ved å tusle rundt som vanlig og overbevise valpen om at dette er helt greit!

Men hvis du har en voksen hund som kan å være alene hjemme, og en valp som tåler at du går fra de, så kan du sikkert være lengre borte enn du har kommet i treningen med kun valpen alene, hvis du skjønte det?

Jeg skjønner, og håper det er tilfelle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...