Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene-hjemme trening for valp


Knøttene

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt usikker på hvordan man skal gå frem med hjemme-alene trening for en valp når man allerede har en voksen hund som er vant til å være alene på dagtid.

Det er egentlig flere ting jeg lurer på.

Når man begynner treningen, hva gjør man med den voksne hunden?

Er det viktig at valpen er helt alene, og at man derfor tar med den voksne hunden ut hver gang man selv går ut?

Tar jeg med hunden ut og kaster søpla liksom?

Hvordan går man frem for å være sikker på at de ikke skader hverandre?

Hvis jeg nå skal ha en valp til så har jeg ikke mulighet til å være hjemme mer enn en lang ferie (fire uker). Så hva gjør man når man må begynne å forlate valpen og den voksne sammen?

Har man valpen i bur? Eller er ikke dette noe å bekymre seg for?

Og hvor mye påvirker egentlig en voksen hund en liten valp når det gjelder å være alene?

For å sette det på spissen; kan man gå fra valpen før den er komfortabel med å være helt alene, sålenge den er sammen med en voksen hund som er det?

Skrevet
Jeg er litt usikker på hvordan man skal gå frem med hjemme-alene trening for en valp når man allerede har en voksen hund som er vant til å være alene på dagtid.

Det er egentlig flere ting jeg lurer på.

Når man begynner treningen, hva gjør man med den voksne hunden?

Er det viktig at valpen er helt alene, og at man derfor tar med den voksne hunden ut hver gang man selv går ut?

Tar jeg med hunden ut og kaster søpla liksom?

Hvordan går man frem for å være sikker på at de ikke skader hverandre?

Hvis jeg nå skal ha en valp til så har jeg ikke mulighet til å være hjemme mer enn en lang ferie (fire uker). Så hva gjør man når man må begynne å forlate valpen og den voksne sammen?

Har man valpen i bur? Eller er ikke dette noe å bekymre seg for?

Og hvor mye påvirker egentlig en voksen hund en liten valp når det gjelder å være alene?

For å sette det på spissen; kan man gå fra valpen før den er komfortabel med å være helt alene, sålenge den er sammen med en voksen hund som er det?

Man må trene valpen til å være helt alene uten den voksne hunden ja. Det blir på en måte to forskjellige ting; å være heeeelt alene, eller å være sammen med den voksne hunden og uten mennesker. Det første er nok det verste for de fleste valper, for de føler seg mer trygge når det er andre der, mennesker eller hunder. Ta med deg den voksne hunden ut når du henter posten og tar ut søpla, og etterhvert går du tur med den voksne og lar valpen være alene hjemme.

Jeg bruker ikke bur, men har valpegrind. På lørdag måtte mine hunder (9uker + snart 3år) være alene hjemme hele 3,5 timer, og da hadde jeg valpen i valpegrinden som den sover i på natten, dvs ved sengen min. Den voksne hadde tilgang til valpegrinden og resten av huset, men lå sikkert i sengen. Nå har jeg en fryktelig selvstendig valp som ikke har de største skrupler når det kommer til å være alene, så jeg tror det gikk fint. Jeg ga valpen noe å tygge på, sko som den liker å sove i, og aviser å gjøre fra seg på + vann og seng med varmeflaske, så jeg tror det gikk helt fint. Jeg prøvde å slite den ut mest mulig før jeg gikk så den skulle være skikkelig trøtt og ha lyst å sove.

Den voksne hunden kan påvirke den yngste i forhold til det å være alene hjemme. Har man en voksen som uler alene, er det ikke sikkert den ikke uler selv om den har selskap med en valp. En valp kan, eller kan ikke, ta etter slikt. Jeg vil tro at en rolig og sikker voksen hund er det beste for en valp, hvis det først skal ha selskap av en voksen hund når den er alene. Men en valp kan likevel finne på å begynne å ule, selv om den har selskap av en rolig voksen hund.. Men hvis du har en voksen hund som kan å være alene hjemme, og en valp som tåler at du går fra de, så kan du sikkert være lengre borte enn du har kommet i treningen med kun valpen alene, hvis du skjønte det?

Ang om hundene skader hverandre; det kommer litt an på hundene tror jeg. Jeg har en stor voksen, og en liten valp, og var nok litt redd for skader i begynnelsen. Nå har det gått seg til mellom de to, og den voksne er blitt mer hensynsfull. Uhell kan likevel skje, så derfor legger jeg opp alenetiden slik at jeg har en viss formening om hva den voksne gjør. Hun er en stødig hund som jeg vet at elsker å ligge i senga; og har hun tilgang til den er sjansen liten for at hun heller begynner å herje med valpen; sånn tenker i alle fall jeg. Man ser jo også litt hvordan de behandler hverandre når du er til stede; og hvis det blir for ille, så bør du nok skille de når de skal være alene, spesielt i begynnelsen når valpen er veldig liten.

Skrevet

Takk for svaret!

Forrige gang jeg fikk valp var jeg student, og hadde uendelig mye mer tid å bruke på hjemme-alene trening.

Hvis jeg får valp nå så har jeg ikke den samme muligheten.

Så dersom vi ikke kommer helt i mål på den tiden jeg har til rådighet så håper jeg jo at Rocky kan "hjelpe" meg ved å tusle rundt som vanlig og overbevise valpen om at dette er helt greit!

Men hvis du har en voksen hund som kan å være alene hjemme, og en valp som tåler at du går fra de, så kan du sikkert være lengre borte enn du har kommet i treningen med kun valpen alene, hvis du skjønte det?

Jeg skjønner, og håper det er tilfelle!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...