Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene-hjemme trening for valp


Knøttene

Recommended Posts

Jeg er litt usikker på hvordan man skal gå frem med hjemme-alene trening for en valp når man allerede har en voksen hund som er vant til å være alene på dagtid.

Det er egentlig flere ting jeg lurer på.

Når man begynner treningen, hva gjør man med den voksne hunden?

Er det viktig at valpen er helt alene, og at man derfor tar med den voksne hunden ut hver gang man selv går ut?

Tar jeg med hunden ut og kaster søpla liksom?

Hvordan går man frem for å være sikker på at de ikke skader hverandre?

Hvis jeg nå skal ha en valp til så har jeg ikke mulighet til å være hjemme mer enn en lang ferie (fire uker). Så hva gjør man når man må begynne å forlate valpen og den voksne sammen?

Har man valpen i bur? Eller er ikke dette noe å bekymre seg for?

Og hvor mye påvirker egentlig en voksen hund en liten valp når det gjelder å være alene?

For å sette det på spissen; kan man gå fra valpen før den er komfortabel med å være helt alene, sålenge den er sammen med en voksen hund som er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hvordan man skal gå frem med hjemme-alene trening for en valp når man allerede har en voksen hund som er vant til å være alene på dagtid.

Det er egentlig flere ting jeg lurer på.

Når man begynner treningen, hva gjør man med den voksne hunden?

Er det viktig at valpen er helt alene, og at man derfor tar med den voksne hunden ut hver gang man selv går ut?

Tar jeg med hunden ut og kaster søpla liksom?

Hvordan går man frem for å være sikker på at de ikke skader hverandre?

Hvis jeg nå skal ha en valp til så har jeg ikke mulighet til å være hjemme mer enn en lang ferie (fire uker). Så hva gjør man når man må begynne å forlate valpen og den voksne sammen?

Har man valpen i bur? Eller er ikke dette noe å bekymre seg for?

Og hvor mye påvirker egentlig en voksen hund en liten valp når det gjelder å være alene?

For å sette det på spissen; kan man gå fra valpen før den er komfortabel med å være helt alene, sålenge den er sammen med en voksen hund som er det?

Man må trene valpen til å være helt alene uten den voksne hunden ja. Det blir på en måte to forskjellige ting; å være heeeelt alene, eller å være sammen med den voksne hunden og uten mennesker. Det første er nok det verste for de fleste valper, for de føler seg mer trygge når det er andre der, mennesker eller hunder. Ta med deg den voksne hunden ut når du henter posten og tar ut søpla, og etterhvert går du tur med den voksne og lar valpen være alene hjemme.

Jeg bruker ikke bur, men har valpegrind. På lørdag måtte mine hunder (9uker + snart 3år) være alene hjemme hele 3,5 timer, og da hadde jeg valpen i valpegrinden som den sover i på natten, dvs ved sengen min. Den voksne hadde tilgang til valpegrinden og resten av huset, men lå sikkert i sengen. Nå har jeg en fryktelig selvstendig valp som ikke har de største skrupler når det kommer til å være alene, så jeg tror det gikk fint. Jeg ga valpen noe å tygge på, sko som den liker å sove i, og aviser å gjøre fra seg på + vann og seng med varmeflaske, så jeg tror det gikk helt fint. Jeg prøvde å slite den ut mest mulig før jeg gikk så den skulle være skikkelig trøtt og ha lyst å sove.

Den voksne hunden kan påvirke den yngste i forhold til det å være alene hjemme. Har man en voksen som uler alene, er det ikke sikkert den ikke uler selv om den har selskap med en valp. En valp kan, eller kan ikke, ta etter slikt. Jeg vil tro at en rolig og sikker voksen hund er det beste for en valp, hvis det først skal ha selskap av en voksen hund når den er alene. Men en valp kan likevel finne på å begynne å ule, selv om den har selskap av en rolig voksen hund.. Men hvis du har en voksen hund som kan å være alene hjemme, og en valp som tåler at du går fra de, så kan du sikkert være lengre borte enn du har kommet i treningen med kun valpen alene, hvis du skjønte det?

Ang om hundene skader hverandre; det kommer litt an på hundene tror jeg. Jeg har en stor voksen, og en liten valp, og var nok litt redd for skader i begynnelsen. Nå har det gått seg til mellom de to, og den voksne er blitt mer hensynsfull. Uhell kan likevel skje, så derfor legger jeg opp alenetiden slik at jeg har en viss formening om hva den voksne gjør. Hun er en stødig hund som jeg vet at elsker å ligge i senga; og har hun tilgang til den er sjansen liten for at hun heller begynner å herje med valpen; sånn tenker i alle fall jeg. Man ser jo også litt hvordan de behandler hverandre når du er til stede; og hvis det blir for ille, så bør du nok skille de når de skal være alene, spesielt i begynnelsen når valpen er veldig liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svaret!

Forrige gang jeg fikk valp var jeg student, og hadde uendelig mye mer tid å bruke på hjemme-alene trening.

Hvis jeg får valp nå så har jeg ikke den samme muligheten.

Så dersom vi ikke kommer helt i mål på den tiden jeg har til rådighet så håper jeg jo at Rocky kan "hjelpe" meg ved å tusle rundt som vanlig og overbevise valpen om at dette er helt greit!

Men hvis du har en voksen hund som kan å være alene hjemme, og en valp som tåler at du går fra de, så kan du sikkert være lengre borte enn du har kommet i treningen med kun valpen alene, hvis du skjønte det?

Jeg skjønner, og håper det er tilfelle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...