Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Berner Sennen


ChrystalR@spray.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og familien har en Sjæfer/Berner Sennen valp, og jeg lurte på om det er andre her som har erfaring med denne blandingen, hvordan de er å dressere, hvilke fallgruver og problemer man kan møte på, osv.

Den er helt skjønn altså, men ganske krevende.

:icon_redface:

Skrevet

Jeg har ikke erfaring med den blandingen, nei. Og som med alle blandinger, kan man få hva som helst fra både den ene og den andre siden. Jeg ville funnet ut så masse som mulig om begge rasene, og etterhvert som valpen blir eldre, ser du kanskje hva som kommer fra hvilken rase. Det er helt totalt umulig å si at en (slik) blanding er sånn og sånn. Forskjellige kull av samme blanding arver ikke nødvendigvis det samme fra begge rasene; de kan bli vidt forskjellige! Noen ganger får man 50/50 av alt (dvs at de ser ut som halvt berner halvt schäfer, og har halvt berner halvt schäfer egenskaper), men det er vel heller sjelden. Man kan også få noe som ser veldig likt ut som en av rasene, men som har egenskapene til den andre, eller litt av hvert både her og der.

Skrevet
Selvfølgelig! Kan jo være ok å skrive rasenavnet rett.. :ahappy:

Men dere godtar jo ikke schæfer engang.. :icon_redface: Det er ikke alle som finner ¨knappen like raskt, eller skjønner hvordan den skal brukes, men men, dette ble da veldig OT. :whistle:

Skrevet

Haha... Joda, men det virker jo som om alle her inne skjønte hva jeg mente, så da blir man vel tilgitt for det også :ahappy:

Den har sånn typisk Schæfer (finner ikke riktig a-sak) skakking på hodet, men ellers har den et ganske typisk Berner Sennen ansikt :icon_redface: Den er også ganske viljesterk.

Har lest om begge rasene, og synes den er en sær 50/50 blanding, uten at jeg skal si det for sikkert, siden den bare er en liten valp enda :whistle:

Skrevet

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

Skrevet
Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

:ahappy: In your face, sjæfer-eiere :P

Skrevet

Hmm. Vil det si at schäfer ikke er korrekt skrivemåte? Blir litt rart synes jeg, for jeg uttaler det jo ikke med Æ?

Guest Gråtass
Skrevet

Fortsatt OT:

Men for å pirke ytterligere så heter det egentlig: Schäferhund. (du finner ¨knappen ved siden av "enter-knappen" trykk på denne først også a så får du ä.) Jeg kan også godta en norsk skrivemåte "schæfer", men sjefer eller sjæfer eller annet rask det har ihvertfall ikke jeg i hus.. Jeg syns fortsatt at det er ett poeng at man klarer å skrive sin egens rasenavn riktig. Ikke til forkleinelse for trådstarter, men ser på en del annonser og det heter ikke rottwayler eller dobbermann eller broder colli... ARGH!

Forhåpentligvis er OT fra min side avsluttet.

Skrevet

Ehh... de rettskrivningsreglene vil jo ha oss til å skrive "lønsj" og "pønk" og "skrining" også da (sistnevnte da for screening, brukt om helseundersøkelser)....

Og Norsk Kennel Klub bruker "schäferhund (166)" (fra listen over rasestandarder) mens raseklubben heter "Klubbnavn: Norsk Schäferhund Klub".

POENGET med å skrive det riktig, er jo at man da får opp de mest pålitelige og antagelig beste treffene - siden jeg vil anta at de som skriver rasenavnet korrekt, muligens kan være blant de bedre kildene enn dem som ikke vet hva hunderasen sin heter korrekt heller...

Søker du på "sjæferhund", får du nemlig opp noen underlige treff - mens dersom du søker med riktig navn, altså schäferhund, så kommer du raskt inn på ulike klubber, raseforum etc som kanskje har litt mer å fare med når du leter etter informasjon.

"Noen" har derimot vært lure nok til å legge inn rom for feiltreff dersom du søker på dustefeilstavelsen "boarder collie", så der kommer du rett inn på sider om ... ja, nettopp "border collie"... når du googler :ahappy:

Skrevet

Haha,dere er løgne!

Jeg fattet heller ikke denne ä greia før(som betyr at jeg for bare en uke siden fant det ut),men gikk berserk på tastaturet og fant til slutt ut hva som skjedde for at jeg fikk det til..jeg må innrømme at jeg gjorde som dette: aaaa¨¨aääaa¨ og så bare visket jeg ut det som ikke passet...Som regel var jeg heldig om jeg fikk en riktig ä som kunne brukes i det jeg skulle skrive...hahha

Så dum går det an å bli,men etter at jeg begynte å skrive svensk så måtte jeg bare finne det ut!

Skrevet

Den korekte betegnelsen er schäferhund hvis man vil bruke tysk språk, men det er som å si at persere snakker farsi (som betyr persisk på persisk) i stedet for persisk. Selv skriver jeg schäfer fordi det føles mest naturlig for meg, men det er altså ikke korrekt bokmål.

Skrevet

Interessang diskusjon :lol:

Men dersom man faktisk kan velge, så er det vel greiest å skrive det mer norsk enn tysk, og dersom Schæfer er godkjent i følge bokmålsordlisten, så burde man vel få lov til å sløyfe den sære dumme âen.. ehm.. ã en.. eller hvor den nå var!

Dog skal da prøve å styre unna Sjæfer da, om det tas personlig :yes: Forstår at det kan hjelpe, spesielt når man ser etter informasjon på nettet.

Synes det er enda vanskeligere å finne de engelske navnene jeg da, når man søker. Slet med å finne Berner Sennen. Bernese Mountain dog, liksom.

Grunnen til at det kanskje skrives "feil" ofte er vel at de fleste som meg har sett navnet så forskjellig skrevet, så mange ganger, at en aldri har lært det i første omgang. Spesielt når man ikke er vant til rasehunder, men heller blandinger. Da er det ikke så ofte en pugger rasenavn, når hunden er en liten landstryker uansett :lol:

Skrevet

Hvordan i all verden ble denne tråden til en diskusjon om hvordan Schäfer skrives..? :shocked:

Jeg er egentllg et petimeter når det gjelder rettskriving, men det er da uhorvelig mange mer graverende skrivefeil i innlegga her på sonen enn akkurat dette ordet/navnet. Det kryr av dårlig norsk, skulle tro at flere her har strøket i norsk skriftlig.

Bare les og se selv, jeg røsser i kropp mange ganger.. :yes:

De færreste kan og/å-regelen...de enkleste ord blir skrevet (skrivi) feil.

Hvor mange vet for eksempel at nysgjerrig skrives med g og ikke med k..? Jeg kunne ramse opp utallige andre enkle ord som hver dag blir stava feil av flere her.

Eneste unnskyldningen for å være så til de grader elendig i norsk rettskriving og grammatikk er hvis man er dyslektisk. <_<

Klart vi skjønner hva som menes, og det er da heller ikke mer høytidelig her enn at vi tåler noen skriveleifer, men det jeg lurer på er om folk skriver så dårlig ellers også.. om de rett og slett ikke kan bedre..? :lol:

Jaja..det var dagens utblåsing...og for å svare trådstarter, så har jeg heller ingen erfaring med denne blandingen. Jeg har kun erfaring med den ene av rasene.

Hvem er hvilken rase av mor og far..?

Skrevet
Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

Det morsomste i dette utsnittet fra ordboka, syns jeg er beskrivelsen av en hund av denne rasen: stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale

Hvis noen spør meg om hva slags hund jeg har fremover, kommer jeg til å svare akkurat dette :-)

Skrevet

Hmm. Den rettskrivninga har vel satt grå hår i hue på mange før oss tenker jeg. Men siden trådstarter har en blanding så blir vel berschær omtrent dekkende? :lol: Kunne tenkt meg å sett bilde av den jeg også. Sikkert helt nydelig?

Skrevet
Det morsomste i dette utsnittet fra ordboka, syns jeg er beskrivelsen av en hund av denne rasen: stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale

Hvis noen spør meg om hva slags hund jeg har fremover, kommer jeg til å svare akkurat dette :-)

Hahaha! :lol: Det var dagens! :yes:

Skrevet

Tilbake til Topic:

Jeg kjenner en valp/unghund fra et kull født i fjor. Helt grei hund, men tispa (mora) var ikke helt stabil.

Det er en "så kalt" seriøs oppdretter som sa til forverten at denne skulle parre tispa med en berner hannhund som forverten selv eide, for å se om tispa tok seg.

Forverten har visst et kull med samme blanding nå og.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...