Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Berner Sennen


ChrystalR@spray.no

Recommended Posts

Hei!

Jeg og familien har en Sjæfer/Berner Sennen valp, og jeg lurte på om det er andre her som har erfaring med denne blandingen, hvordan de er å dressere, hvilke fallgruver og problemer man kan møte på, osv.

Den er helt skjønn altså, men ganske krevende.

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med den blandingen, nei. Og som med alle blandinger, kan man få hva som helst fra både den ene og den andre siden. Jeg ville funnet ut så masse som mulig om begge rasene, og etterhvert som valpen blir eldre, ser du kanskje hva som kommer fra hvilken rase. Det er helt totalt umulig å si at en (slik) blanding er sånn og sånn. Forskjellige kull av samme blanding arver ikke nødvendigvis det samme fra begge rasene; de kan bli vidt forskjellige! Noen ganger får man 50/50 av alt (dvs at de ser ut som halvt berner halvt schäfer, og har halvt berner halvt schäfer egenskaper), men det er vel heller sjelden. Man kan også få noe som ser veldig likt ut som en av rasene, men som har egenskapene til den andre, eller litt av hvert både her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig! Kan jo være ok å skrive rasenavnet rett.. :ahappy:

Men dere godtar jo ikke schæfer engang.. :icon_redface: Det er ikke alle som finner ¨knappen like raskt, eller skjønner hvordan den skal brukes, men men, dette ble da veldig OT. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha... Joda, men det virker jo som om alle her inne skjønte hva jeg mente, så da blir man vel tilgitt for det også :ahappy:

Den har sånn typisk Schæfer (finner ikke riktig a-sak) skakking på hodet, men ellers har den et ganske typisk Berner Sennen ansikt :icon_redface: Den er også ganske viljesterk.

Har lest om begge rasene, og synes den er en sær 50/50 blanding, uten at jeg skal si det for sikkert, siden den bare er en liten valp enda :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

:ahappy: In your face, sjæfer-eiere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Fortsatt OT:

Men for å pirke ytterligere så heter det egentlig: Schäferhund. (du finner ¨knappen ved siden av "enter-knappen" trykk på denne først også a så får du ä.) Jeg kan også godta en norsk skrivemåte "schæfer", men sjefer eller sjæfer eller annet rask det har ihvertfall ikke jeg i hus.. Jeg syns fortsatt at det er ett poeng at man klarer å skrive sin egens rasenavn riktig. Ikke til forkleinelse for trådstarter, men ser på en del annonser og det heter ikke rottwayler eller dobbermann eller broder colli... ARGH!

Forhåpentligvis er OT fra min side avsluttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... de rettskrivningsreglene vil jo ha oss til å skrive "lønsj" og "pønk" og "skrining" også da (sistnevnte da for screening, brukt om helseundersøkelser)....

Og Norsk Kennel Klub bruker "schäferhund (166)" (fra listen over rasestandarder) mens raseklubben heter "Klubbnavn: Norsk Schäferhund Klub".

POENGET med å skrive det riktig, er jo at man da får opp de mest pålitelige og antagelig beste treffene - siden jeg vil anta at de som skriver rasenavnet korrekt, muligens kan være blant de bedre kildene enn dem som ikke vet hva hunderasen sin heter korrekt heller...

Søker du på "sjæferhund", får du nemlig opp noen underlige treff - mens dersom du søker med riktig navn, altså schäferhund, så kommer du raskt inn på ulike klubber, raseforum etc som kanskje har litt mer å fare med når du leter etter informasjon.

"Noen" har derimot vært lure nok til å legge inn rom for feiltreff dersom du søker på dustefeilstavelsen "boarder collie", så der kommer du rett inn på sider om ... ja, nettopp "border collie"... når du googler :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha,dere er løgne!

Jeg fattet heller ikke denne ä greia før(som betyr at jeg for bare en uke siden fant det ut),men gikk berserk på tastaturet og fant til slutt ut hva som skjedde for at jeg fikk det til..jeg må innrømme at jeg gjorde som dette: aaaa¨¨aääaa¨ og så bare visket jeg ut det som ikke passet...Som regel var jeg heldig om jeg fikk en riktig ä som kunne brukes i det jeg skulle skrive...hahha

Så dum går det an å bli,men etter at jeg begynte å skrive svensk så måtte jeg bare finne det ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den korekte betegnelsen er schäferhund hvis man vil bruke tysk språk, men det er som å si at persere snakker farsi (som betyr persisk på persisk) i stedet for persisk. Selv skriver jeg schäfer fordi det føles mest naturlig for meg, men det er altså ikke korrekt bokmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessang diskusjon :lol:

Men dersom man faktisk kan velge, så er det vel greiest å skrive det mer norsk enn tysk, og dersom Schæfer er godkjent i følge bokmålsordlisten, så burde man vel få lov til å sløyfe den sære dumme âen.. ehm.. ã en.. eller hvor den nå var!

Dog skal da prøve å styre unna Sjæfer da, om det tas personlig :yes: Forstår at det kan hjelpe, spesielt når man ser etter informasjon på nettet.

Synes det er enda vanskeligere å finne de engelske navnene jeg da, når man søker. Slet med å finne Berner Sennen. Bernese Mountain dog, liksom.

Grunnen til at det kanskje skrives "feil" ofte er vel at de fleste som meg har sett navnet så forskjellig skrevet, så mange ganger, at en aldri har lært det i første omgang. Spesielt når man ikke er vant til rasehunder, men heller blandinger. Da er det ikke så ofte en pugger rasenavn, når hunden er en liten landstryker uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i all verden ble denne tråden til en diskusjon om hvordan Schäfer skrives..? :shocked:

Jeg er egentllg et petimeter når det gjelder rettskriving, men det er da uhorvelig mange mer graverende skrivefeil i innlegga her på sonen enn akkurat dette ordet/navnet. Det kryr av dårlig norsk, skulle tro at flere her har strøket i norsk skriftlig.

Bare les og se selv, jeg røsser i kropp mange ganger.. :yes:

De færreste kan og/å-regelen...de enkleste ord blir skrevet (skrivi) feil.

Hvor mange vet for eksempel at nysgjerrig skrives med g og ikke med k..? Jeg kunne ramse opp utallige andre enkle ord som hver dag blir stava feil av flere her.

Eneste unnskyldningen for å være så til de grader elendig i norsk rettskriving og grammatikk er hvis man er dyslektisk. <_<

Klart vi skjønner hva som menes, og det er da heller ikke mer høytidelig her enn at vi tåler noen skriveleifer, men det jeg lurer på er om folk skriver så dårlig ellers også.. om de rett og slett ikke kan bedre..? :lol:

Jaja..det var dagens utblåsing...og for å svare trådstarter, så har jeg heller ingen erfaring med denne blandingen. Jeg har kun erfaring med den ene av rasene.

Hvem er hvilken rase av mor og far..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

Det morsomste i dette utsnittet fra ordboka, syns jeg er beskrivelsen av en hund av denne rasen: stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale

Hvis noen spør meg om hva slags hund jeg har fremover, kommer jeg til å svare akkurat dette :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Den rettskrivninga har vel satt grå hår i hue på mange før oss tenker jeg. Men siden trådstarter har en blanding så blir vel berschær omtrent dekkende? :lol: Kunne tenkt meg å sett bilde av den jeg også. Sikkert helt nydelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det morsomste i dette utsnittet fra ordboka, syns jeg er beskrivelsen av en hund av denne rasen: stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale

Hvis noen spør meg om hva slags hund jeg har fremover, kommer jeg til å svare akkurat dette :-)

Hahaha! :lol: Det var dagens! :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til Topic:

Jeg kjenner en valp/unghund fra et kull født i fjor. Helt grei hund, men tispa (mora) var ikke helt stabil.

Det er en "så kalt" seriøs oppdretter som sa til forverten at denne skulle parre tispa med en berner hannhund som forverten selv eide, for å se om tispa tok seg.

Forverten har visst et kull med samme blanding nå og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...