Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Berner Sennen


ChrystalR@spray.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og familien har en Sjæfer/Berner Sennen valp, og jeg lurte på om det er andre her som har erfaring med denne blandingen, hvordan de er å dressere, hvilke fallgruver og problemer man kan møte på, osv.

Den er helt skjønn altså, men ganske krevende.

:icon_redface:

Skrevet

Jeg har ikke erfaring med den blandingen, nei. Og som med alle blandinger, kan man få hva som helst fra både den ene og den andre siden. Jeg ville funnet ut så masse som mulig om begge rasene, og etterhvert som valpen blir eldre, ser du kanskje hva som kommer fra hvilken rase. Det er helt totalt umulig å si at en (slik) blanding er sånn og sånn. Forskjellige kull av samme blanding arver ikke nødvendigvis det samme fra begge rasene; de kan bli vidt forskjellige! Noen ganger får man 50/50 av alt (dvs at de ser ut som halvt berner halvt schäfer, og har halvt berner halvt schäfer egenskaper), men det er vel heller sjelden. Man kan også få noe som ser veldig likt ut som en av rasene, men som har egenskapene til den andre, eller litt av hvert både her og der.

Skrevet
Selvfølgelig! Kan jo være ok å skrive rasenavnet rett.. :ahappy:

Men dere godtar jo ikke schæfer engang.. :icon_redface: Det er ikke alle som finner ¨knappen like raskt, eller skjønner hvordan den skal brukes, men men, dette ble da veldig OT. :whistle:

Skrevet

Haha... Joda, men det virker jo som om alle her inne skjønte hva jeg mente, så da blir man vel tilgitt for det også :ahappy:

Den har sånn typisk Schæfer (finner ikke riktig a-sak) skakking på hodet, men ellers har den et ganske typisk Berner Sennen ansikt :icon_redface: Den er også ganske viljesterk.

Har lest om begge rasene, og synes den er en sær 50/50 blanding, uten at jeg skal si det for sikkert, siden den bare er en liten valp enda :whistle:

Skrevet

Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

Skrevet
Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

:ahappy: In your face, sjæfer-eiere :P

Skrevet

Hmm. Vil det si at schäfer ikke er korrekt skrivemåte? Blir litt rart synes jeg, for jeg uttaler det jo ikke med Æ?

Guest Gråtass
Skrevet

Fortsatt OT:

Men for å pirke ytterligere så heter det egentlig: Schäferhund. (du finner ¨knappen ved siden av "enter-knappen" trykk på denne først også a så får du ä.) Jeg kan også godta en norsk skrivemåte "schæfer", men sjefer eller sjæfer eller annet rask det har ihvertfall ikke jeg i hus.. Jeg syns fortsatt at det er ett poeng at man klarer å skrive sin egens rasenavn riktig. Ikke til forkleinelse for trådstarter, men ser på en del annonser og det heter ikke rottwayler eller dobbermann eller broder colli... ARGH!

Forhåpentligvis er OT fra min side avsluttet.

Skrevet

Ehh... de rettskrivningsreglene vil jo ha oss til å skrive "lønsj" og "pønk" og "skrining" også da (sistnevnte da for screening, brukt om helseundersøkelser)....

Og Norsk Kennel Klub bruker "schäferhund (166)" (fra listen over rasestandarder) mens raseklubben heter "Klubbnavn: Norsk Schäferhund Klub".

POENGET med å skrive det riktig, er jo at man da får opp de mest pålitelige og antagelig beste treffene - siden jeg vil anta at de som skriver rasenavnet korrekt, muligens kan være blant de bedre kildene enn dem som ikke vet hva hunderasen sin heter korrekt heller...

Søker du på "sjæferhund", får du nemlig opp noen underlige treff - mens dersom du søker med riktig navn, altså schäferhund, så kommer du raskt inn på ulike klubber, raseforum etc som kanskje har litt mer å fare med når du leter etter informasjon.

"Noen" har derimot vært lure nok til å legge inn rom for feiltreff dersom du søker på dustefeilstavelsen "boarder collie", så der kommer du rett inn på sider om ... ja, nettopp "border collie"... når du googler :ahappy:

Skrevet

Haha,dere er løgne!

Jeg fattet heller ikke denne ä greia før(som betyr at jeg for bare en uke siden fant det ut),men gikk berserk på tastaturet og fant til slutt ut hva som skjedde for at jeg fikk det til..jeg må innrømme at jeg gjorde som dette: aaaa¨¨aääaa¨ og så bare visket jeg ut det som ikke passet...Som regel var jeg heldig om jeg fikk en riktig ä som kunne brukes i det jeg skulle skrive...hahha

Så dum går det an å bli,men etter at jeg begynte å skrive svensk så måtte jeg bare finne det ut!

Skrevet

Den korekte betegnelsen er schäferhund hvis man vil bruke tysk språk, men det er som å si at persere snakker farsi (som betyr persisk på persisk) i stedet for persisk. Selv skriver jeg schäfer fordi det føles mest naturlig for meg, men det er altså ikke korrekt bokmål.

Skrevet

Interessang diskusjon :lol:

Men dersom man faktisk kan velge, så er det vel greiest å skrive det mer norsk enn tysk, og dersom Schæfer er godkjent i følge bokmålsordlisten, så burde man vel få lov til å sløyfe den sære dumme âen.. ehm.. ã en.. eller hvor den nå var!

Dog skal da prøve å styre unna Sjæfer da, om det tas personlig :yes: Forstår at det kan hjelpe, spesielt når man ser etter informasjon på nettet.

Synes det er enda vanskeligere å finne de engelske navnene jeg da, når man søker. Slet med å finne Berner Sennen. Bernese Mountain dog, liksom.

Grunnen til at det kanskje skrives "feil" ofte er vel at de fleste som meg har sett navnet så forskjellig skrevet, så mange ganger, at en aldri har lært det i første omgang. Spesielt når man ikke er vant til rasehunder, men heller blandinger. Da er det ikke så ofte en pugger rasenavn, når hunden er en liten landstryker uansett :lol:

Skrevet

Hvordan i all verden ble denne tråden til en diskusjon om hvordan Schäfer skrives..? :shocked:

Jeg er egentllg et petimeter når det gjelder rettskriving, men det er da uhorvelig mange mer graverende skrivefeil i innlegga her på sonen enn akkurat dette ordet/navnet. Det kryr av dårlig norsk, skulle tro at flere her har strøket i norsk skriftlig.

Bare les og se selv, jeg røsser i kropp mange ganger.. :yes:

De færreste kan og/å-regelen...de enkleste ord blir skrevet (skrivi) feil.

Hvor mange vet for eksempel at nysgjerrig skrives med g og ikke med k..? Jeg kunne ramse opp utallige andre enkle ord som hver dag blir stava feil av flere her.

Eneste unnskyldningen for å være så til de grader elendig i norsk rettskriving og grammatikk er hvis man er dyslektisk. <_<

Klart vi skjønner hva som menes, og det er da heller ikke mer høytidelig her enn at vi tåler noen skriveleifer, men det jeg lurer på er om folk skriver så dårlig ellers også.. om de rett og slett ikke kan bedre..? :lol:

Jaja..det var dagens utblåsing...og for å svare trådstarter, så har jeg heller ingen erfaring med denne blandingen. Jeg har kun erfaring med den ene av rasene.

Hvem er hvilken rase av mor og far..?

Skrevet
Bokmålsordboka

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)schæfersjæfer m2 el. schæfer s d schæfer el. sjæfer m2 (utt sjefer; ty. 'gjeter', av Schaf 'sau') stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale (mye brukt som tjenestehund)

Det morsomste i dette utsnittet fra ordboka, syns jeg er beskrivelsen av en hund av denne rasen: stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale

Hvis noen spør meg om hva slags hund jeg har fremover, kommer jeg til å svare akkurat dette :-)

Skrevet

Hmm. Den rettskrivninga har vel satt grå hår i hue på mange før oss tenker jeg. Men siden trådstarter har en blanding så blir vel berschær omtrent dekkende? :lol: Kunne tenkt meg å sett bilde av den jeg også. Sikkert helt nydelig?

Skrevet
Det morsomste i dette utsnittet fra ordboka, syns jeg er beskrivelsen av en hund av denne rasen: stor, ulvelignende hund med kileformet hode, stående ører og hengende hale

Hvis noen spør meg om hva slags hund jeg har fremover, kommer jeg til å svare akkurat dette :-)

Hahaha! :lol: Det var dagens! :yes:

Skrevet

Tilbake til Topic:

Jeg kjenner en valp/unghund fra et kull født i fjor. Helt grei hund, men tispa (mora) var ikke helt stabil.

Det er en "så kalt" seriøs oppdretter som sa til forverten at denne skulle parre tispa med en berner hannhund som forverten selv eide, for å se om tispa tok seg.

Forverten har visst et kull med samme blanding nå og.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...