Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfador/Schabrador


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Det er noen som i sin tid "moret seg" med å krysse to raser, og som så kaller blandingshundene for et fantasifullt navn - noe som i USA er blitt big business på småhunder, såkalte "designerhunder", som selges dyrt med sine fantasifulle navn...

I en annen tråd står det at "Den är lika renrasig som en cocapoo, labradoodle, pyrotter och schollie(schäfer/collie)"... så kan man jo tenke. Det blir omtrent det samme som i tråden om "boxweiler" her inne.

Med andre ord: Les om schäfer og labrador for egenskaper, siden det blir helt i det blå hva man får når man mikser dem. Og rasehistorie? Det later til å være en ganske etablert miks i Sverige. Der freske kjøtereiere tar dyre penger i parringsavgift: http://www.annonsfynd.se/90694.htm - forøvrig uten å opplyse noe om helsetilstand til hunden og foreldrene...

På en annen side, fullt av svada om at "disse hundene er så mye bedre", står det at de var populære på 90-tallet, men at de brått ble mye mindre populære. Kanskje årsaken var at de ble "innhentet" av arven fra begge opphavsraser, som langt fra er problemfrie?

(Agrias hjemmeside i Sverige: "Blandraser i första generationen (efter renrasiga föräldrar) blir i regel friskare än hundar i genomsnitt eftersom anlagen för defekter/sjukdomar "späds ut". Om man däremot parar blandras med blandras kan man eventuellt återigen fördubbla de recessiva gener som ger defekter/sjukdomar")

Ifølge denne tråden http://www.flashback.info/showthread.php?t=612963&page=2

var det svenske Statens Hundskola som prøvde seg med blandingen, men man la ned forsøkene fordi det ikke gav ønskelig resultat.

Et annet sted, en side av en eier av blandingen, står det: "Rasen kallades Schabrador och togs fram av polisen för att testa att sammanföra de bägge rasernas egenskaper vilket inte blev någon större hit."

Siden det later til å være førstegenerasjonskrysninger som går igjen, så er ikke dette noe annet enn en blandingshund - der resultatet like gjerne kan bli en labrador i schäferinnpakning som omvendt, og helt uforutsigbar, noe som en svensk instruktør (nicket Whipps) skriver om i en lignende spørretråd på et svensk forum.

http://vovve.net/Rastplatsen/display_message.asp?mid=2361587

Fant denne også på vovvenet:

"Schabrador är inget annat än en blandras som i folkmun fått ett namn. Om du med ras menar att den skulle bli erkänd av SKK så kommer det aldrig att ske. Jag tror inte ens att det finns eller någonsin har funnits ett avelsarbete för att göra en ras av denna korsning.

Statens Hundskola hade ju för länge sedan ett avelsprojekt där man korsade labrador och schäfer, men avsikten var aldrig att skapa en ny ras, utan man ville bara se om man genom denna första generationskorsning kunde få fram hundar som var friskare än de raser den bestod av. Nu blev resultatet inte vad de hoppats på och projektet lades ner."

For meg blir det bare nok et eksempel på verden som vil bedras, når man tar to raser som er belastet med en solid dose arvelige problemer og skal lage en ny rase av dem - som da skal bli friskere, særlig når de frelste "entusiastene" (altså ikke hundskolan) ifølge annonser ute på nett og omtaler ikke akkurat drev/driver med særlig helsetesting av foreldrene <_<

Skrevet
Det er vel ikke noen rase?! Tror vel ikke det er noen som driver oppdrett på det?!

Det er de som mener at Schäfador/Shabrador er en rase på lik linje med andre rasehunder.

Tusen takk Akela for info og nyttige linker! Det var akkurat det jeg lette etter. :icon_redface:

Skrevet

Må bare få sagt at vi hadde en slik blanding endel år tilbake. Merkverdig nok møtte vi enda en slik en etter endel år. I vår hund, så fungerte blandingen utmerket. Men, det er jo dette med blandingshunder da- det er veldig individuelt hva en får av rasen og gemytt i hver enkelt :icon_redface: Men nydelig, det var han jo selvsagt (og jeg er heeeelt upartisk :whistle:)

Skrevet

Vi har en Labradoodle ikke langt herfra.

Møtte eieren på tur for et års tid siden, og hun mente at denne blandinga var så bra at det garantert kom til å bli en egen rase i framtiden.

Jeg er velikke helt overbevist om det, selv om hunden var fin den.

Skrevet

Tja har nå hørt om boxweiler(boxer/rottweiler) og rottman(rottweiler/dobberman) og labradoodle(labrador/puddel)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...