Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfador/Schabrador


Lemen

Recommended Posts

Det er noen som i sin tid "moret seg" med å krysse to raser, og som så kaller blandingshundene for et fantasifullt navn - noe som i USA er blitt big business på småhunder, såkalte "designerhunder", som selges dyrt med sine fantasifulle navn...

I en annen tråd står det at "Den är lika renrasig som en cocapoo, labradoodle, pyrotter och schollie(schäfer/collie)"... så kan man jo tenke. Det blir omtrent det samme som i tråden om "boxweiler" her inne.

Med andre ord: Les om schäfer og labrador for egenskaper, siden det blir helt i det blå hva man får når man mikser dem. Og rasehistorie? Det later til å være en ganske etablert miks i Sverige. Der freske kjøtereiere tar dyre penger i parringsavgift: http://www.annonsfynd.se/90694.htm - forøvrig uten å opplyse noe om helsetilstand til hunden og foreldrene...

På en annen side, fullt av svada om at "disse hundene er så mye bedre", står det at de var populære på 90-tallet, men at de brått ble mye mindre populære. Kanskje årsaken var at de ble "innhentet" av arven fra begge opphavsraser, som langt fra er problemfrie?

(Agrias hjemmeside i Sverige: "Blandraser i första generationen (efter renrasiga föräldrar) blir i regel friskare än hundar i genomsnitt eftersom anlagen för defekter/sjukdomar "späds ut". Om man däremot parar blandras med blandras kan man eventuellt återigen fördubbla de recessiva gener som ger defekter/sjukdomar")

Ifølge denne tråden http://www.flashback.info/showthread.php?t=612963&page=2

var det svenske Statens Hundskola som prøvde seg med blandingen, men man la ned forsøkene fordi det ikke gav ønskelig resultat.

Et annet sted, en side av en eier av blandingen, står det: "Rasen kallades Schabrador och togs fram av polisen för att testa att sammanföra de bägge rasernas egenskaper vilket inte blev någon större hit."

Siden det later til å være førstegenerasjonskrysninger som går igjen, så er ikke dette noe annet enn en blandingshund - der resultatet like gjerne kan bli en labrador i schäferinnpakning som omvendt, og helt uforutsigbar, noe som en svensk instruktør (nicket Whipps) skriver om i en lignende spørretråd på et svensk forum.

http://vovve.net/Rastplatsen/display_message.asp?mid=2361587

Fant denne også på vovvenet:

"Schabrador är inget annat än en blandras som i folkmun fått ett namn. Om du med ras menar att den skulle bli erkänd av SKK så kommer det aldrig att ske. Jag tror inte ens att det finns eller någonsin har funnits ett avelsarbete för att göra en ras av denna korsning.

Statens Hundskola hade ju för länge sedan ett avelsprojekt där man korsade labrador och schäfer, men avsikten var aldrig att skapa en ny ras, utan man ville bara se om man genom denna första generationskorsning kunde få fram hundar som var friskare än de raser den bestod av. Nu blev resultatet inte vad de hoppats på och projektet lades ner."

For meg blir det bare nok et eksempel på verden som vil bedras, når man tar to raser som er belastet med en solid dose arvelige problemer og skal lage en ny rase av dem - som da skal bli friskere, særlig når de frelste "entusiastene" (altså ikke hundskolan) ifølge annonser ute på nett og omtaler ikke akkurat drev/driver med særlig helsetesting av foreldrene <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noen rase?! Tror vel ikke det er noen som driver oppdrett på det?!

Det er de som mener at Schäfador/Shabrador er en rase på lik linje med andre rasehunder.

Tusen takk Akela for info og nyttige linker! Det var akkurat det jeg lette etter. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få sagt at vi hadde en slik blanding endel år tilbake. Merkverdig nok møtte vi enda en slik en etter endel år. I vår hund, så fungerte blandingen utmerket. Men, det er jo dette med blandingshunder da- det er veldig individuelt hva en får av rasen og gemytt i hver enkelt :icon_redface: Men nydelig, det var han jo selvsagt (og jeg er heeeelt upartisk :whistle:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en Labradoodle ikke langt herfra.

Møtte eieren på tur for et års tid siden, og hun mente at denne blandinga var så bra at det garantert kom til å bli en egen rase i framtiden.

Jeg er velikke helt overbevist om det, selv om hunden var fin den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...