Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Hvorfor ikke adoptere barn?

Jeg mener at homofile skal få gifte seg borgelig, men ikke få adoptere barn. Samtidig så kan sman spørre seg om det er noe bedre å bo med en alene mor, enn to mødre. Ingen av tilfellene er særlig gunstige, men jeg mener at et barn har behov for sosial påvirkning av begge kjønn.
Skrevet

Jeg bor med bare mamma, og jeg mener nå, at jeg ikke hadde kommet til å hatt det bedre hvis pappa også bodde hjemme.. (men jeg møter han annenhver helg da....)

Syns homofile bør få adoptere barn.

Det er jo ikke alle heterofile som er gode foreldre, og når du adopterer har du som oftest virkelig tenkt på å få et barn....

Det er jo ikke alle barn som er ønsket engang av sine heterofile foreldre. (Eller som har det noe bra til sine heterofile foreldre - drikking, banking osv osv.)

Når man adopterer er det ganske strengt (etter hva jeg har hørt) om hvilke foreldre som får adoptere.

Edit: la til noe...

Skrevet
Det er jo ikke alle heterofile som er gode foreldre, og når du adopterer har du som oftest virkelig tenkt på å få et barn...

Godt argument.

Må innrømme at jeg ikke er helt overbevist om noen av mulighetene, dette er et vanskelig tema. Noen mener også at hvis man tillater adopsjon for homofile, så vil den homofile andelen av folket øke. Dette er jeg ikke enig i. Homofili har alltid eksistert, og eksisterer helt ned på dyre og insektsnivå. Det er ikke homofili i seg selv jeg er i mot, men syns som sagt at det ideelle er at to av forskjellige kjønn får barn sammen. Tror det er en grunn til at naturen ikke tillater at to av samme kjønn får barn på en naturlig måte.

Bryllup i kirken skjønner jeg om ikke blir godtatt. Kirken er tross alt et kristent bygg, og det står relativt klart i bibelen hva kristendommen mener om homofili. Jeg har et klassisk kirkesyn, og hører dermed ikke nøyaktig på hva som blir sagt ut i fra bibelen, men er fremdeles kristen. Jeg er ikke i mot homofili.

Skrevet

Det er veldig strenge regler på hvem som får adoptere, og adopsjonsprosesser tar mange år. Jeg tror at de som er villige til å gå igjennom den prosessen, og i tillegg da blir godkjent selvfølgelig, sannsynligvis er mye bedre skikket til å ta vare på et barn enn mange andre som lager barnet selv - enten det er en mann og en dame eller to damer eller to menn. Synes det er merkelig at folk heller mener at barn kan visne bort på barnehjem i gokk enn at - gud forby - et homofilt par skulle få være foreldre. (Og ikke det at jeg mener at homofile bør få adoptere kun fordi alternativet til disse barna er "enda verre", jeg synes det bør være like rettigheter for alle, også for eksempel med kunstig hjelp til å få barn.)

Og det med at naturen (vanligvis) ikke tillater at to av samme kjønn får barn; det er enormt mange ting naturen ikke tillater som vi mennesker allikevel velger å tillate oss! Vi tukler da med det meste annet uten at de fleste har de helt store problemene med det.

Skrevet
Jeg mener at homofile skal få gifte seg borgelig, men ikke få adoptere barn. Samtidig så kan sman spørre seg om det er noe bedre å bo med en alene mor, enn to mødre. Ingen av tilfellene er særlig gunstige, men jeg mener at et barn har behov for sosial påvirkning av begge kjønn.

Det vil alltid være muligheter for påvirkning fra begge kjønn i et barns liv uansett, barn velger seg ofte gode rollefigurer på skolen, i idrett, i fjern og nær slekt (onkler, besteforeldre, tanter, bestemødre). Jeg tror ikke et barn trenger å vokse opp med både mor og far i samme hus for å få denne påvirkningen.

Skrevet
Godt argument.

Må innrømme at jeg ikke er helt overbevist om noen av mulighetene, dette er et vanskelig tema. Noen mener også at hvis man tillater adopsjon for homofile, så vil den homofile andelen av folket øke. Dette er jeg ikke enig i. Homofili har alltid eksistert, og eksisterer helt ned på dyre og insektsnivå. Det er ikke homofili i seg selv jeg er i mot, men syns som sagt at det ideelle er at to av forskjellige kjønn får barn sammen.

Om flere går frem som homofile dersom de får adoptere barn, så er vel det bare en positiv ting, og ikke omvendt?

Tror det er en grunn til at naturen ikke tillater at to av samme kjønn får barn på en naturlig måte

Hva naturen har laget oss for er så utrolig lite relevant. Hvis man skal gjøre alt hva naturen har ment, så hadde vi ikke spist kjøtt i dag (naturen laget oss med tenner som ikke er egnet til å spise kjøtt, og vi må tilberede kjøttmat for å ikke bli dårlige), men det er bare når det kommer til homofili at det er et argument tydeligvis

Skrevet
Jeg mener at homofile skal få gifte seg borgelig, men ikke få adoptere barn. Samtidig så kan sman spørre seg om det er noe bedre å bo med en alene mor, enn to mødre. Ingen av tilfellene er særlig gunstige, men jeg mener at et barn har behov for sosial påvirkning av begge kjønn.

Klart et barn trenger sosial påvirkning av begge kjønn. Men selv om man er homofile foreldre, så har en tilgang på menn/kvinner som rollemodeller i alle mulige modeller via skole, idrett, familie, venner osv osv. Dette er definitivt ikke et problem i mine øyne.

Om flere går frem som homofile dersom de får adoptere barn, så er vel det bare en positiv ting, og ikke omvendt?

Ok, puh.... jeg tror jeg misforsto Toller her jeg. Trodde at h*n mente barn av homofile, ville selv bli homofile... :icon_redface: Men det funker jo ikke sånn. Men uansett, jeg misforsto sikkert- og er uansett enig med det du, Labbis, sier her. Bra at folk står frem. Vi har bare tross alt ett liv. Det ville være kjipt å leve på en livsløgn hele livet :P

Skrevet
Klart et barn trenger sosial påvirkning av begge kjønn. Men selv om man er homofile foreldre, så har en tilgang på menn/kvinner som rollemodeller i alle mulige modeller via skole, idrett, familie, venner osv osv. Dette er definitivt ikke et problem i mine øyne.

Nemlig! Og jeg kan garantere deg at de aller fleste homofile foreldre tar denne problemstillingen alvorlig! Jeg har vært en del av homomiljøet i Oslo i flere år, så jeg føler at jeg kan uttale meg om det til og med.

Mitt lesbiske venninnepar har vært på hver sin insemineringstur til Danmark og har nå to barn sammen (jepp, jeg skriver sammen). Jeg har ikke sett makan til stabilt hjem jeg, fylt av kjærlighet og trygghet. Og det er vel her det ligger? Å klare å tilby et barn en trygg og stabil oppvekst, et forutsigbart hjem og en følelse av å være elsket? Et slikt barn tror jeg vil tåle å høre en homsekommentar eller to under oppveksten. Akkurat slik som barnet som kommer fra et lignende hjem, men som tilfeldigvis har tannregulering. For motgang opplever man gjennom barndommen uansett foreldres legning, det er måten man har lært å håndtere det på som er det essensielle.

Før de ble gravide hadde mitt venninnepar forlengt plukket ut menn som har sagt seg villig til å ta del i barnas liv, hvor mange heterofile tar seg bryet med å kvalitetssikre sine barns rollemodeller i den grad man kan? Hvor mange foreldre tenker i det hele tatt over den problemstillingen?

Selvsagt betyr ikke det at homofile foreldre er bedre foreldre enn heterofile foreldre. For det er det for mye mangfolk i de forskjellige gruppene. Men de er jammen ikke verre heller! I min erfaring er trenden at homofile tar langt mer informerte valg rundt foreldrerollen enn heterofile. Et barn stiller ikke automatisk med et dårligere utgangspunkt ved å tilfeldigvis vokse opp med foreldre av samme kjønn.

Det er naivt å ikke skulle la homofile adoptere. Homofile har alltid fått barn, og de vil fortsette å få barn. En adopsjonsprosess vil iallefall screene potensielle foreldre, og dermed luke ut de som er uegnet. Det er langt mer enn en heterofil med fungerende reproduksjonsorganger går igjennom. Der er eneste krav timing, ejakulasjon og eggløsning.

Det er på tide at Norge tar til fornuften og likestiller homofile og heterofile. Seksuell legning definerer ikke annet enn nettopp seksuell legning. Blandt homofile er det like mye mangfold som hos heterofile, så å tillegge egenskaper basert på kjønnet til den man velger å leve med blir svært urettferdig.

Mari,

som mener det handler om mennesker, ikke kjønn.

Skrevet
Et argument jeg har hørt er at homofile par som får har større sjanse for å få homofile barn.

Det var jo et utrolig dårlig argument. For det første er ikke homofili arvelig, det kommer nok mer an på miljø og personlighet (og personlighet kommer an på miljø og oppvekst), og jeg tror ikke foreldrenes legning har noe å si. Det er mer overlatt til tilfeldighetene hvem som er homofile og hvem som ikke er det. Det er uansett ikke noe galt i å få flere homofile, så det kan ikke brukes som noe argument i mine øyne.

Skrevet
Det var jo et utrolig dårlig argument. For det første er ikke homofili arvelig, det kommer nok mer an på miljø og personlighet (og personlighet kommer an på miljø og oppvekst), og jeg tror ikke foreldrenes legning har noe å si. Det er mer overlatt til tilfeldighetene hvem som er homofile og hvem som ikke er det. Det er uansett ikke noe galt i å få flere homofile, så det kan ikke brukes som noe argument i mine øyne.

Må si meg enig her ja..

Skrevet
Det var jo et utrolig dårlig argument. For det første er ikke homofili arvelig, det kommer nok mer an på miljø og personlighet (og personlighet kommer an på miljø og oppvekst), og jeg tror ikke foreldrenes legning har noe å si. Det er mer overlatt til tilfeldighetene hvem som er homofile og hvem som ikke er det. Det er uansett ikke noe galt i å få flere homofile, så det kan ikke brukes som noe argument i mine øyne.

Bare quoter medienes mening for en tid tilbake, ikke noe personlig fra min side.

Skrevet
Et argument jeg har hørt er at homofile par som får har større sjanse for å få homofile barn.

Øh? Hvordan forklares dette? Om dette stemte ville jo ikke heterofile par fått homofile barn eller? Hvis det er sånn at man får legningen til sine foreldre mener jeg. Hmm, kanskje det er blitt smittsomt? :P

Evt kan det rett og slett være bare tull:

"A number of investigators have also studied a third component of sexual identity, sexual orientation (Bailey, Bobrow, Wolfe, & Mickach, 1995; Bozett, 1980, 1987, 1989; Gottman, 1990; Golombok & Tasker, 1996; Green, 1978; Huggins, 1989; Miller, 1979; Paul, 1986; Rees, 1979; Tasker & Golombok, 1997). In all studies, the great majority of offspring of both lesbian mothers and gay fathers described themselves as heterosexual. Taken together, the data do not suggest elevated rates of homosexuality among the offspring of lesbian or gay parents."

Og da er det jo litt interessant at homofile par benekter dette og faktisk vil ha/satser på å få heterofile barn.

Hvor får du dette fra? At homofile par ønsker heterofile barn? Jeg tror de bryr seg katta om sitt barns legning jeg.

Leste om en datter av et lesbisk par som selv var lesbisk. Hun ble ikke godtatt av det homofile miljøet, var en skuffelse fordi hun var homofilt barn av homofile foreldre, og ikke heterofil.

Dette klarer jeg ikke helt å tro på. Har du noen kildehenvisning? For igjen, jeg har vært en del av homomiljøet i Oslo i mange år og en slik intoleranse har jeg ikke sett antydning til. Og man blir jo ikke "godtatt"/"ikke godtatt" av homomiljøet liksom. Det er ikke som i Robinson hvor man blir stemt ut om man ikke oppfører seg. Det er ingen homogen gruppe, men like mangfoldig som heteromiljøet (ser du hvor rart det ser ut? :P). Folk møtes, de får seg venner, de opplever intriger og de løses igjen. Akkurat slik som i andre sosiale settinger. Homomiljøet består ikke av et utvalg hvor det diskuteres hvilke parametre som må møtes for å få lov til å være homo liksom. Hvilken absurd tanke! :ahappy:

Det var jo et utrolig dårlig argument. For det første er ikke homofili arvelig, det kommer nok mer an på miljø og personlighet (og personlighet kommer an på miljø og oppvekst),

Noen ganger er man bare født homo gitt.

Hehe, en lesbisk venninne av meg kommer fra en familie med fire barn. Hun, og sine to brødre er homofile. Det er det den heterofile søstra som er utskuddet. :P

Skrevet
Det er naivt å ikke skulle la homofile adoptere. Homofile har alltid fått barn, og de vil fortsette å få barn. En adopsjonsprosess vil iallefall screene potensielle foreldre, og dermed luke ut de som er uegnet. Det er langt mer enn en heterofil med fungerende reproduksjonsorganger går igjennom. Der er eneste krav timing, ejakulasjon og eggløsning.

Applaus til hele innlegget ditt som jeg har sitert litt av, men måtte bare utheve dette siden jeg lo så jeg skreik "timing, ejakulasjon og eggløsning" :P

Edit: egentlig litt catchy... "TEE, TEE, TEE, TEE"... sær humor fra min side, overtrett gitt :S

Et argument jeg har hørt er at homofile par som får har større sjanse for å få homofile barn.

Og da er det jo litt interessant at homofile par benekter dette og faktisk vil ha/satser på å få heterofile barn.

Leste om en datter av et lesbisk par som selv var lesbisk. Hun ble ikke godtatt av det homofile miljøet, var en skuffelse fordi hun var homofilt barn av homofile foreldre, og ikke heterofil.

Litt fordommer skal det jo være, eller hva? :ahappy:

Hopper over den første linjen din siden Labbis tok tak i denne.

Når det gjelder denne datteren av et lesbisk par... jeg skulle gjerne hatt en henvisning til dette mediet som presenterte dette. Ikke for å være nedlatende mot deg (jeg har fått med meg at du bare sier det media har sagt), men var dette i Se og Hør eller noe?

En ting er å sitere ting som er sagt i media med link, en annen er å presentere det uten link. Fare for mistolkning og spredning av misforståelser er stor og dette kan fort ende opp som en "vandrehistorie".

Men for all del, har du en link, så er jeg mycket interessert!

Skrevet
Hukser ikke helt hvor det kom fra, VG eller et psykologi blad, men et seriøst magasin var det ihvertfall.

Ikke for å støte deg, men når man skriver ordene "VG" og "seriøst magasin" i samme setning så blir jeg litt fnisete. :P

Men husk nå på at dette ikke er mine meninger, jeg bare gjengir dem.

Om dere tror på de eller ikke bryr jeg meg katta om, bare luftet disse gjengivelsene for at dere skulle få tenke litt på de og diskutere de :ahappy:

Men for å diskutere noe må du vel ha en mening?

Dessverre kan jeg ikke komme med kilden da jeg ikke husker magasinet, men man kan eventuelt prøve å søke på det om man er interessert i det.

Vel, siden det ikke er jeg som kommer med påstandene så synes jeg liksom at det blir litt bakvendt at det er jeg som skal komme med dokumentasjonen jeg da.

Hva er sjansen for at homofile støter ut barn de oppdrar som selv blir homofile?

Øh, minimal? Hva er sjansen for at fargede (evt hvite for den saks skyld) mennesker er rasisistiske mot sine egne?

Eller mener du om det er større sjanse for at barn av homofile selv blir homofile? Isåfall har jeg allerede svart på det, men jeg kan jo gjøre det igjen. Du vet, fra kilder basert på forskning...

"A number of investigators have also studied a third component of sexual identity, sexual orientation (Bailey, Bobrow, Wolfe, & Mickach, 1995; Bozett, 1980, 1987, 1989; Gottman, 1990; Golombok & Tasker, 1996; Green, 1978; Huggins, 1989; Miller, 1979; Paul, 1986; Rees, 1979; Tasker & Golombok, 1997). In all studies, the great majority of offspring of both lesbian mothers and gay fathers described themselves as heterosexual. Taken together, the data do not suggest elevated rates of homosexuality among the offspring of lesbian or gay parents."

Er dette på samme linje galt/rett som om heterofile foreldre blir skuffet over sine barn om de kommer ut av skapet?

Jeg aldri hørt at det skjer, og for meg virker det som en merkelig problemstilling tatt helt ut av luften. Men ja, om et homofilt barn ikke får aksept av sine heterofile foreldre er det selvsagt akkurat like ille om foreldrene hadde vært homo.

For det er dessverre foreldre som blir skuffet over sine barn om de er homofile, slik er det jo bare.

Ja, det er det. Det som vil hjelpe er jo selvsagt at homofile får akkurat samme rettigheter som heterofile, slik at de ikke blir stemplet som "annerledes" kun på grunnlag av kjønnet til de menneskene de forelsker seg i.

En gang var det oss kvinner som fikk svi kun på grunnlag av hva slags kjønnsorganer vi tilfeldigvis hadde blitt født med. I dag er det helt utenkelig at kvinner ikke skal få stemme er det ikke? :P Det er noe med viktigheten av sosial aksept og no greier.

Er homofile foreldre kanskje mer åpne? Hører de mere på sine barn når barna sier hva de vil med livene sine?

Jeg skjønner ikke helt hvordan legning plutselig bestemmer hva man vil med livet sitt? Livet er da langt mer enn legning... Og du? Jeg valgte aldri å bli bifil. Det skjedde helt av seg selv det. Piff! Boom! Bang! så var jeg stupforelska i ei jente. Jeg tviler på at du valgte å bli hetero eller?

Om homofile foreldre er mer åpne? I min erfaring så er de det. Men det har neppe noen empirisk verdi.

Om de får adoptere må det jo planlegges, men da er vel dette på samme linje som heterofile og betyr dette da at heterofile par som adopterer har en sjanse til å bli bedre foreldre?

Hæh? Om heterofile har en sjanse til å bli bedre foreldre enn homofile? Vel, det er jo ikke legningen som bestemmer hvor god en forelder er, men mennesket i seg selv vel? Så ja, man kan være en god eller dårlig forelder enten man er homo eller hetero.

(husk at dette er helt nøytralt for meg, så mine spørsmål og uttalelser er ikke for å fornærme noen) :P

Njasj... Det er noe med tonen som gjør at jeg ikke helt klarer å se nøytraliteten i innlegget. Men fornærmet er jeg ikke.

Skrevet
Tenker jeg pensjonerer meg fra dette forumet her, gidder ikke mer, blir bare mer deprimert enn jeg allerede er.

Føler meg som en hund som ligger underkastet men fremdeles bli banket opp av den andre hunden.

Men det blir vel kranglet på det og.

Nei, skal ikke prøve å forsvare meg selv, janteloven lenge leve!

Ojsann... :ahappy: Nå skjønner jeg ingenting...

Beklager om du ble støtt, det var virkelig ikke meningen.

Skrevet
Tenker jeg pensjonerer meg fra dette forumet her, gidder ikke mer, blir bare mer deprimert enn jeg allerede er.

Føler meg som en hund som ligger underkastet men fremdeles bli banket opp av den andre hunden.

Men det blir vel kranglet på det og.

Nei, skal ikke prøve å forsvare meg selv, janteloven lenge leve!

Ble du overrasket over at noen svarte deg på innlegget ditt når du er inne på ett diskusjonsforum!?

Selvfølgelig vil du få svar, og spesielt når du kommer med mindre velveide ord! Og siden du selv sier du ikke mener det du sier, må du nok tro litt på det siden du velger å dra det frem her. Og da vil jo selvfølgelig folk forklare deg verden slik den FAKTISK er... Tåler du ikke høre det, nei da er det nok best du ikke er på no diskusjonforum, hvertfall ikke deltagende i debatter.

og så on topic:

SELVFØLGELIG skal alle mennesker ha like rettigheter, jeg syns det er VELDIG skremmende at vi i det hele tatt diskuterer det, det burde vært en selvfølge i 2008.

Skrevet

VIS meg hvor Mari går på person og ikke sak i sitt innlegg! Faktisk holder hun seg mer til sak enn mange andre her inne gjør.

Nei man trenger ikke baller av stål, men å kunne stå for det man skriver er da en selvfølge, og å tåle at man får argumenter mot seg er også en selvfølge. Hva du ønsker å gjøre videre i forhold til sonen og dine ønsker om å treffe noen av oss igjen er opp til deg selv, men slike "hade" postinger bør du holde deg for god til. Det blir mer "syns synd på meg" posting som også er mot reglementet her inne.

Ønsker deg likevel lykke til videre :ahappy:

Skrevet
Jeg skjønner ikke helt hvordan legning plutselig bestemmer hva man vil med livet sitt? Livet er da langt mer enn legning... Og du? Jeg valgte aldri å bli bifil. Det skjedde helt av seg selv det. Piff! Boom! Bang! så var jeg stupforelska i ei jente. Jeg tviler på at du valgte å bli hetero eller?

Om homofile foreldre er mer åpne? I min erfaring så er de det. Men det har neppe noen empirisk verdi.

Det er nettopp der jeg tror mange ikke forstår. Ingen velger hvilken legning de vil ha, og ofte handler forelskelse mer om person enn kjønn. I min nære familie er det en person som i hele sitt voksne liv har vært gift med en av motsatt kjønn. Denne personen møtte en av samme kjønn som h*n forelsket seg helt i. Det var ikke egentlig kjønn inne i bildet, det var personen h*n falt for, og som h*n fremdeles er sammen med. H*n har aldri tidligere vært sammen med noen av samme kjønn, eller forelsket i noen av samme kjønn. Det bare skjedde. Skulle det være galt eller feil? Skulle h*n være mindre egnet til å ta seg av barna sine nå enn før?

(Til opplysning, barna har ingen problemer med dette, og har blitt veldig glad i personens nye kjæreste).

Skrevet
Sa ikke at jeg ikke mener det jeg sier, sier at mitt forhold til saken er nøytral.

Og diskusjonsforum er det, ja, men vil du gå på person kan du gjøre det i debattkjelleren, ellers bør man faktisk kunne holde seg for go for å gå på person.

Nå ber jeg om at dere ikke kommenterer mine innlegg mer, da jeg plages med depresjon og ikke har energi til dette.

Selvsakt skulle jeg ikke ha åpnet munnen min overhode, da det virker som man må kunne ha baller av stål for å ha rett på en mening her.

Derfor sletter jeg nå hundesonen fra mine favoritter og håper at jeg aldri søtter på en eneste en av dere igjen.

Dere kan virkelig å få noen som føler seg helt forjævlig allerede til å få det enda værre.

Og du, jeg vet hvordan verden er. Den er stygg, urettferdig og ond.

beklager virkelig at du tok dette personlig. Det var nok aldri meningen at det skulle skje.Vi trenger jo alle vi har her på sonen. Folk er jo forskjellige og tenker forskjellig. Du har jo klart å skapt en fin debatt her på denne tråden og det er jo kjempefint.Vi trenger slike debatter for å gå videre i tiden og forhåpentlig endre fordommene hos litt trangsynte mennesker.

Som du sier stiller du deg nøytralt til dette temaet i topic men du har kanskje spørsmål?

Du må bare stå på.Alle mennesker har rett til sin mening!! Også du! :ahappy:

Guest Gråtass
Skrevet
Sa ikke at jeg ikke mener det jeg sier, sier at mitt forhold til saken er nøytral.

Og diskusjonsforum er det, ja, men vil du gå på person kan du gjøre det i debattkjelleren, ellers bør man faktisk kunne holde seg for go for å gå på person.

Nå ber jeg om at dere ikke kommenterer mine innlegg mer, da jeg plages med depresjon og ikke har energi til dette.

Selvsakt skulle jeg ikke ha åpnet munnen min overhode, da det virker som man må kunne ha baller av stål for å ha rett på en mening her.

Derfor sletter jeg nå hundesonen fra mine favoritter og håper at jeg aldri søtter på en eneste en av dere igjen.

Dere kan virkelig å få noen som føler seg helt forjævlig allerede til å få det enda værre.

Og du, jeg vet hvordan verden er. Den er stygg, urettferdig og ond.

Kjære Sigrid Meese

Jeg syns du har en utrolig sutrete tone og hvis din helsetilstand forverres av at du skriver innlegg på ett debatt forum som folk svarer deg på så syns jeg du har tatt en riktig avgjørelse ved å velge å avslutte ditt "forhold" til sonen. Det som er litt problematisk her er at slike "jeg-syns-synd-på-meg-selv-og-tar-farvel-innlegg" er i forhold til retningslinjene uønsket. Så du får bare liste deg avgårde med halen mellom bena som den skambankede hunden du føler deg. Du kan desverre ikke nekte noen å kommentere dine innlegg selv om du ikke ønsker det, det er det som er litt av ideen med ytringsfrihet. Det har vært mange gode innlegg i denne debatten, men jeg kan ikke (kanskje med unntak av dette innlegget) se noen innlegg som inneholder noe som ligner ett personangrep engang. Tvertimot så har det vært gode saklige innlegg med plenty av kildehenvisninger..

Jeg ønsker deg all lykke fremover, det trenger du nok også som syns at verden er stygg, urettferdig og ond..

God bedring!

Skrevet
Og du, jeg vet hvordan verden er. Den er stygg, urettferdig og ond.

Melodrama, du har fått en ny venn.

Det er nettopp der jeg tror mange ikke forstår. Ingen velger hvilken legning de vil ha, og ofte handler forelskelse mer om person enn kjønn.

Ja, det er nettopp det. Selve kjærligheten er jo den samme. Jeg får litt makk av den der "det er så unaturlig"-greia. Hvordan kan kjærlighet noen gang være unaturlig? tenker jeg da.

Folk henger seg så ofte opp i sex-biten, spesielt ovenfor homofile menn. Akkurat som sex er det som definerer en legning, et menneske, eller et forhold for den saks skyld. Man glemmer at sex har den samme rollen for homofile som heterofile, altså er det en variabel som tilegnes ulik verdi i de forskjellige forholdene. Men så fokuserer man på uff og æsj og ekkelt og vemmelig, og tenker ikke over engang hvilke seksualvaner naboen har. Naboen er jo heterofil, så har seksualitet ingenting med saken å gjøre liksom, det er ikke viktig selv om de kan tissebæsjeprompe på hverandre der inne. Logikken lenge leve...

Ikke få meg igang på forskjellen på den sosiale aksepten med tanke på homo/lesbisk engang! Lesbisk = sexy, homo = ekkelt. Hva pokker er det liksom?? Argh, jeg tror jeg er for engasjert i homosak...

Altså, poenget mitt er. Folk er nødt til å slutte å sette homofile i en bås. Det er merkelig at folk har et slikt behov for å tilegne mennesker egenskaper på grunnlag av én liten del av de. Det er vel for å gjøre det mer forståelig.

Homopolitikken har kommet langt siden partnerskapsloven, og det er jeg veldig glad for. Og nå er det på tide å ta det neste skrittet.

(Til opplysning, barna har ingen problemer med dette, og har blitt veldig glad i personens nye kjæreste).

Jeg tror barn er generelt langt mer tolerante enn voksne.

Voksne derimot, har det med å skulle skjerme barn for alt som er litt annerledes, gjerne under forklaringen/unnskyldningen om at de må "beskytte" barna, mens det egentlig handler om deres egen fremmedfrykt. Det er trist, fordi mangfold og ulikheter i samfunnet er en veldig undervurdert ressurs.

Mer makt til barna! :ahappy:

Skrevet

Det er forskjell, selv om det i praksis stort sett er bare ordet. Det faktisk er delt, og lager en stor kløft mellom samlivsformene. Ekteskapet er noe spesielt. Noe hele samfunnet bygger på, som samfunnet alltid har blitt bygd på. Det er det som er rammene for ett samliv. Partnerskapet er bare noe den norske regjerningen har satt inn de siste årene, en politisk korrekt formalitet. For meg har det den samme status som ett samboerskap.
Fordi det er noe med symbolikken. Og tradisjonen. Ekteskapet har også en uformell verdi som ikke partnerskapet har. Personlig kunne jeg godt tenkt meg å være gift, selv om jeg slett ikke er religiøs selv (heller det motsatte faktisk). Det er noe med hva det sier til omverden, og ikke minst oss imellom. Det symboliserer en slags gave og en lovnad. Partnerskap har ikke i nærheten av den samme verdien, det er kun en formalitet.

Det føles som man ikke er verdig til å bli inkludert i ekteskapet. Er det fordi vi kommer til å ødelegge ekteskapets rammer for heterofile hvis vi blir inkludert?

Vel så viktig er symbolverdien av å likestille homofile med heterofile. Ennå er det mange homofile som holder sitt privatliv skjult og er redd for å bli avslørt. Bare et lite mindretall lever åpent sammen med en partner og har registrert samlivet offentlig. Likestilling vil styrke normaliseringen. Flere vil våge å være åpne overfor familie, venner og arbeidskolleger. De vil få bedre liv.

Derfor er det viktig for "oss". En total likestilling er jo målet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...