Gå til innhold
Hundesonen.no

mataggresjon?


Akita

Recommended Posts

Akita fikk maten sin i dag og kattene kom og ville spise av samme skål. Akita knurra pent i fra.

Men hva ville skjed om eg hadde kommet ned i matskålen hennes? Hva er en sunn reaksjon?

Er det ikkje eg som er sjefen og har førsterett til maten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita fikk maten sin i dag og kattene kom og ville spise av samme skål. Akita knurra pent i fra.

Men hva ville skjed om eg hadde kommet ned i matskålen hennes? Hva er en sunn reaksjon?

Er det ikkje eg som er sjefen og har førsterett til maten?

Nei, den som spiser eier maten. Det er helt normalt at man vokter maten som man er i gang med å spise. Hvis du vil at hunden skal tåle at du tar bort maten (skjønt, det er sjelden behov for det), kan du passere matskålen og legge ekstra godbiter i skåla uten å ta den bort. Du kan også la hunden spise fra skåla i hendene dine, fremfor å sette den på bakken. Poenget er å gjøre hendene dine og deg ufarlig i nærheten av maten, at når du nærmer deg blir ikke maten borte - den blir bare enda bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta det siste først - NEI! Den som har maten, har rett til maten..

Så - det er ikke store sammenhengen mellom matforsvar ovenfor andre firbeinte og mennesker. Begge mine to har matforsvar, men de har ikke noe matforsvar ovenfor meg eller barna mine. Matforsvar har heller ikke stort med rang å gjøre, selv ranglave hunder har lov til å forsvare maten sin..

Hva som hadde skjedd om du kom bort til matskåla, finner du neppe ut før du har prøvd. Jeg anbefaler at du prøver å gi henne noe ordentlig snacks når du tester det ut, så hun lærer at hun ikke har noe å frykte. Du vil se det ganske tidlig om hun har matforsvar, blir hun stiv og slutter å spise når du kommer bort, liker hun ikke at du er der.. Hvor langt hun vil gå for å poengtere det, vet man heller ikke før man har prøvd - og da slenger jeg på at jeg ikke syns det er noe poeng i å provosere sånt helt uten videre. Hunder har rett til å få spise maten sin i fred, de som oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk meg et lite sjokk i dag. eg prøvde selv å gå ned til skålen, hender går greit så lenge eg ikkje prøver å spise.

(Måtte late spise av skålen hennes når ho var mindre. då spiste ho ikkje maten sin og det var eneste måten å få ho til å spise)

Men fikk meg et knurr, og et glefs i tryne. ho har aldri vist en slik reaksjon mot meg før.

Jada dere kan få si at eg dreit på draget, og at alt var bare idiotisk gjort.

Men hadde familie på besøk sist helg, og et par ufordraelige små jævler på 3 og 6 som ikkje veit korleis dei skal oppføre seg, og et par foreldre som heller ikkje sa i fra. eg måtte ta Akita ned på rommet mitt siden de små ikkje ville høre på kva eg sa.

Tenkte etter denne helgen at eg ville finne ut av hva slags grenser Akita har på forskjellige områder.

Men jada, bare si eg er en dust.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke en dust, men Akita's personlighed er stadig under udvikling, hun jo kun lige året, men som de andre siger, træn i at lægge lidt ekstra godt i skålen mens hun spise, til at starte med så bare kast en godbid eller noget andet lækkert derned, og når hun har vænnet sig til det efte nogle dage, så rykker du hånden lidt nærmere, og dumper flere godbidder i, indtil du en dag er nede i hendes skål.

Leg bytte lege med hende så hun vænner sig til at der er nogen der kommer over og ser hendes ben, men til gengæld så skal hun også vide at hvis hun lægger sig med det på sin egen plads, så vil hun heller ikke blive forstyret.

Her er en artikel om forebygnin af det: http://www.netdyredoktor.dk/sw22228.asp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg godt jeg! Når hun ikke takler at du er nær skålen, tenk hvordan hun vil reagere på folk hun ikke kjenner så godt, eller på barn. Når vet du i alle fall at du tar henne vekk når hun får mat sålenge det er barn i nærheten.

Jeg har heldigvis en hund selv, som har null forsvar mot mennesker og barn. Det som betyr mest for henne i verden er pipelekene hennes, og min fetter på 3 år kan fint plukke den ut av munnen hennes, og da er hun helt med og gjør alle triksene sine for at han skal gi den tilbake :lol: Samme med mat, heldigvis. Mot hunder derimot, så har hun mat og leke forsvar.

Du kan trene på det slik som folk har nevnt, tror hunder kan ha godt av å sjønne at mat ikke er noe de trenger å beskytte fra mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...