Gå til innhold
Hundesonen.no

mataggresjon?


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Akita fikk maten sin i dag og kattene kom og ville spise av samme skål. Akita knurra pent i fra.

Men hva ville skjed om eg hadde kommet ned i matskålen hennes? Hva er en sunn reaksjon?

Er det ikkje eg som er sjefen og har førsterett til maten?

Skrevet
Akita fikk maten sin i dag og kattene kom og ville spise av samme skål. Akita knurra pent i fra.

Men hva ville skjed om eg hadde kommet ned i matskålen hennes? Hva er en sunn reaksjon?

Er det ikkje eg som er sjefen og har førsterett til maten?

Nei, den som spiser eier maten. Det er helt normalt at man vokter maten som man er i gang med å spise. Hvis du vil at hunden skal tåle at du tar bort maten (skjønt, det er sjelden behov for det), kan du passere matskålen og legge ekstra godbiter i skåla uten å ta den bort. Du kan også la hunden spise fra skåla i hendene dine, fremfor å sette den på bakken. Poenget er å gjøre hendene dine og deg ufarlig i nærheten av maten, at når du nærmer deg blir ikke maten borte - den blir bare enda bedre.

Skrevet

For å ta det siste først - NEI! Den som har maten, har rett til maten..

Så - det er ikke store sammenhengen mellom matforsvar ovenfor andre firbeinte og mennesker. Begge mine to har matforsvar, men de har ikke noe matforsvar ovenfor meg eller barna mine. Matforsvar har heller ikke stort med rang å gjøre, selv ranglave hunder har lov til å forsvare maten sin..

Hva som hadde skjedd om du kom bort til matskåla, finner du neppe ut før du har prøvd. Jeg anbefaler at du prøver å gi henne noe ordentlig snacks når du tester det ut, så hun lærer at hun ikke har noe å frykte. Du vil se det ganske tidlig om hun har matforsvar, blir hun stiv og slutter å spise når du kommer bort, liker hun ikke at du er der.. Hvor langt hun vil gå for å poengtere det, vet man heller ikke før man har prøvd - og da slenger jeg på at jeg ikke syns det er noe poeng i å provosere sånt helt uten videre. Hunder har rett til å få spise maten sin i fred, de som oss.

Skrevet

Fikk meg et lite sjokk i dag. eg prøvde selv å gå ned til skålen, hender går greit så lenge eg ikkje prøver å spise.

(Måtte late spise av skålen hennes når ho var mindre. då spiste ho ikkje maten sin og det var eneste måten å få ho til å spise)

Men fikk meg et knurr, og et glefs i tryne. ho har aldri vist en slik reaksjon mot meg før.

Jada dere kan få si at eg dreit på draget, og at alt var bare idiotisk gjort.

Men hadde familie på besøk sist helg, og et par ufordraelige små jævler på 3 og 6 som ikkje veit korleis dei skal oppføre seg, og et par foreldre som heller ikkje sa i fra. eg måtte ta Akita ned på rommet mitt siden de små ikkje ville høre på kva eg sa.

Tenkte etter denne helgen at eg ville finne ut av hva slags grenser Akita har på forskjellige områder.

Men jada, bare si eg er en dust.

Skrevet

Du er ikke en dust, men Akita's personlighed er stadig under udvikling, hun jo kun lige året, men som de andre siger, træn i at lægge lidt ekstra godt i skålen mens hun spise, til at starte med så bare kast en godbid eller noget andet lækkert derned, og når hun har vænnet sig til det efte nogle dage, så rykker du hånden lidt nærmere, og dumper flere godbidder i, indtil du en dag er nede i hendes skål.

Leg bytte lege med hende så hun vænner sig til at der er nogen der kommer over og ser hendes ben, men til gengæld så skal hun også vide at hvis hun lægger sig med det på sin egen plads, så vil hun heller ikke blive forstyret.

Her er en artikel om forebygnin af det: http://www.netdyredoktor.dk/sw22228.asp

Skrevet

Jeg skjønner deg godt jeg! Når hun ikke takler at du er nær skålen, tenk hvordan hun vil reagere på folk hun ikke kjenner så godt, eller på barn. Når vet du i alle fall at du tar henne vekk når hun får mat sålenge det er barn i nærheten.

Jeg har heldigvis en hund selv, som har null forsvar mot mennesker og barn. Det som betyr mest for henne i verden er pipelekene hennes, og min fetter på 3 år kan fint plukke den ut av munnen hennes, og da er hun helt med og gjør alle triksene sine for at han skal gi den tilbake :lol: Samme med mat, heldigvis. Mot hunder derimot, så har hun mat og leke forsvar.

Du kan trene på det slik som folk har nevnt, tror hunder kan ha godt av å sjønne at mat ikke er noe de trenger å beskytte fra mennesker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...