Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien til en super innkaling


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Dansk Svensk Gårdshund på 4 måneder.

I det siste har jeg begynnt å ta henne med på treff og felles turer.

Hun er egentli ganske flink på innkalling, HVIS jeg har godbit self.

Jeg lurer egentli bare på, hva gjør dere når dere trener innkalling ?

Skrevet

Brukte alltid langline fra hun var valp når jeg trente innkalling,

kom hun ikke så fikk hun seg et rykk og da jobbet jeg henne inn i utgangstilling med godbit eller leke.

Når jeg trener innkalling i dag gjør jeg det på forskjellige måter, spørs hva jeg skal trene på.. akkuratt nå er det farten hennes jeg trener på, når hun er halvveis mot meg snur jeg meg å kaster ball bakover for å få opp farten hennes.

Hvis hunden din ikke kommer på innkalling syns jeg du skal ha på langline HELE tiden til du er sikker på at den kommer, selv uten godbit.

Langline er alfa og omega når man trener inn en hundre prosent innkalling!

Skrevet

Godbiter kan ofte være en litt passiv måte å belønne på, særlig når hundens alternativ - det spennende som er ute i verden - kan virke mer forlokkende. Jeg bruker også godbiter, men særlig på en valp og unghund er det gull verdt å "leke den inn" - så du har en gjenstand eller to som betyr svært mye. Jeg veksler for eksempel mellom en pipeball og en drakampleke, og den siste er veldig gjev - det er superbelønningen, det å få ha drakamp med meg.

Derimot bruker jeg aldri langline, fordi min erfaring er at de kjapt lærer seg å skille mellom "på og av", og da må du så jobbe for å få bukt med det også, later det til. Nå har jeg ikke hvalper som "bevisst" stikker av fra meg, eller holder seg unna meg, det bare blir ikke slik her i huset.

Jeg velger heller veldig bestemt hvor og når hvalpen skal være løs, og følger med på omgivelsene - så jeg kan gå og hente den når jeg synes er nok. Jeg har valpen mye i bånd, tar båndet mye av og på - kanskje går den bare i bånd 60-70 meter, til forstyrrelsen er borte. Når hvalpen ER løs, er jeg ganske aktiv - eller jeg har funnet "lekekamerater" til hvalpen, så den aldri blir sittende og se seg rundt og få ønske om å være på farten til et annet, morsommere sted.

Treffer vi hunder som det skal lekes med, så får hvalpen herje med dem. Er det veldig morsomt, henter jeg den bare inn - jeg venter til det er pause i leken et øyeblikk, står rett ved, og så ser kanskje hvalpen på meg, jeg smatter litt, sier litt hei hei, den får kanskje en godis, kanskje er den litt hos meg; at jeg holder den mildt fast, koseklør litt her og der, eller gir litt godis, kommer den andre hvalpen/hunden den leker med (og er naturligvis grei...), så "snakker" jeg litt med den også, så hvalpen skjønner at "eieren min er stas gitt, selv de andre liker eieren min".

Jeg bruker "kom"-ordet ofte, når hunden er på vei tilbake, når den vil selv, når det ikke er noe annet som skjer så det alltid lykkes (igjen fordi hvalpen da forhåpentligvis har lært at hos eier er det gøy).

Når vi skal strekke det mer - så finner jeg "kjedelige lekekamerater", som voksne hunder som ikke gidder så mye, og så kaller vi inn når hvalpen kanskje føler seg en smule oversett eller avvist der i gården. Og så videre. Vi trener mye innkalling i langt bånd også, at det å bråsnu seg mot meg og komme til meg er stas, der blir det å vente hvalpen litt ut, kanskje ta et halvt skritt bakover, og når hvalpen er i gang med å snu - så sier jeg ordet og så kommer leken frem, og så leker vi

Da blir det ikke lokking - som iblant utarter seg til at eier nærmest følger etter hvalpen sin med leken... :blink:

Vi passerer minst like mange hunder i bånd uten at hvalpen får hilse, derimot så venter jeg til den er litt mer "av" i forhold til den andre hunden, tar kontakt - og så leker VI sammen, og da er alternativet skikkelig herjing med MEG. Det blir en balanse - når vi kommer inn i en park hilser vi aldri på første hunden, noen ganger ikke annen eller tredje eller femte heller, det skal ikke bli noen automatikk eller overvekt av lek med andre hunder (jeg har alltid to hunder da, så sosial kontakt er det plenty av, inklusive våre faste "hundevenner" som ikke er få). Noen ganger går vi til parken, snur igjen før vi går inn i den, og går og trener på noe annet - så det ikke blir "nå skal skal skal skal vi til parken og herje". Noen ganger får den sagt litt hei i bånd, andre ganger er det full lek og løping.

Jo mer kontakt med hunden og interesse den får for alt det DU kan tilby, jo bedre, litt forenklet sagt. Og jo mer aktiv deltager du er, og ikke bare en som leier hunden til et festlig sted med morsomme andre hunder, jo bedre. Godbiter er bra, og leker.

Men det må ikke bli slik at du VISER den at du har godis eller ball, og at du LOKKER den med det "se hva du skal få hvis du kommer hit" - jeg har sett voksne hunder som ikke gadd komme til eier hvis ikke den hadde sett at ballen var med på tur i lommen!

Skrevet

Hun er ganske flink til å følge "med" på meg, hun kommer alltid tilbake for å se hvor jeg er, og leter etter meg hvis vi går mangen i sammen.

Hun bråsnur med en gang jeg roper navnet, men hvis vi er mange, og jeg er langt bak, så er det ikke alltid hun ser meg..

Men når hun får øye på meg, er hun kjapp med og komme.. da får hun masse beløning.

Skrevet
Jeg lurer egentli bare på, hva gjør dere når dere trener innkalling ?
Jeg bruker langline. Vel det er galt å si egentlig for jeg bruker ikke langline for å trene inkalling, men langline er noe som alltid henger på hunden utendørs fra den er 8 uker og frem til rundt 5-6 mnd. Da unngår jeg problematikken line av/line på. Så passer jeg på å ikke navngi gal atferd- Dvs at jeg aldri kaller på hunden når den f. eks står og snuser på noe spennende. Valper kan ikke norsk så da unngår jeg å lære den at å snuse på noe spennende heter "kom". Jeg venter da ut hunden og når den allikevel har startet i min rettning, så navngir jeg heller den atferden med "kom" eller noe. Da kobbler snart hunden rett ord med rett atferd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...