Veien til en super innkaling

[ipadda]

Jeg har en Dansk Svensk Gårdshund på 4 måneder.

I det siste har jeg begynnt å ta henne med på treff og felles turer.

Hun er egentli ganske flink på innkalling, HVIS jeg har godbit self.

Jeg lurer egentli bare på, hva gjør dere når dere trener innkalling ?

[Jane]

Brukte alltid langline fra hun var valp når jeg trente innkalling,

kom hun ikke så fikk hun seg et rykk og da jobbet jeg henne inn i utgangstilling med godbit eller leke.

Når jeg trener innkalling i dag gjør jeg det på forskjellige måter, spørs hva jeg skal trene på.. akkuratt nå er det farten hennes jeg trener på, når hun er halvveis mot meg snur jeg meg å kaster ball bakover for å få opp farten hennes.

Hvis hunden din ikke kommer på innkalling syns jeg du skal ha på langline HELE tiden til du er sikker på at den kommer, selv uten godbit.

Langline er alfa og omega når man trener inn en hundre prosent innkalling!

[akela]

Godbiter kan ofte være en litt passiv måte å belønne på, særlig når hundens alternativ - det spennende som er ute i verden - kan virke mer forlokkende. Jeg bruker også godbiter, men særlig på en valp og unghund er det gull verdt å "leke den inn" - så du har en gjenstand eller to som betyr svært mye. Jeg veksler for eksempel mellom en pipeball og en drakampleke, og den siste er veldig gjev - det er superbelønningen, det å få ha drakamp med meg.

Derimot bruker jeg aldri langline, fordi min erfaring er at de kjapt lærer seg å skille mellom "på og av", og da må du så jobbe for å få bukt med det også, later det til. Nå har jeg ikke hvalper som "bevisst" stikker av fra meg, eller holder seg unna meg, det bare blir ikke slik her i huset.

Jeg velger heller veldig bestemt hvor og når hvalpen skal være løs, og følger med på omgivelsene - så jeg kan gå og hente den når jeg synes er nok. Jeg har valpen mye i bånd, tar båndet mye av og på - kanskje går den bare i bånd 60-70 meter, til forstyrrelsen er borte. Når hvalpen ER løs, er jeg ganske aktiv - eller jeg har funnet "lekekamerater" til hvalpen, så den aldri blir sittende og se seg rundt og få ønske om å være på farten til et annet, morsommere sted.

Treffer vi hunder som det skal lekes med, så får hvalpen herje med dem. Er det veldig morsomt, henter jeg den bare inn - jeg venter til det er pause i leken et øyeblikk, står rett ved, og så ser kanskje hvalpen på meg, jeg smatter litt, sier litt hei hei, den får kanskje en godis, kanskje er den litt hos meg; at jeg holder den mildt fast, koseklør litt her og der, eller gir litt godis, kommer den andre hvalpen/hunden den leker med (og er naturligvis grei...), så "snakker" jeg litt med den også, så hvalpen skjønner at "eieren min er stas gitt, selv de andre liker eieren min".

Jeg bruker "kom"-ordet ofte, når hunden er på vei tilbake, når den vil selv, når det ikke er noe annet som skjer så det alltid lykkes (igjen fordi hvalpen da forhåpentligvis har lært at hos eier er det gøy).

Når vi skal strekke det mer - så finner jeg "kjedelige lekekamerater", som voksne hunder som ikke gidder så mye, og så kaller vi inn når hvalpen kanskje føler seg en smule oversett eller avvist der i gården. Og så videre. Vi trener mye innkalling i langt bånd også, at det å bråsnu seg mot meg og komme til meg er stas, der blir det å vente hvalpen litt ut, kanskje ta et halvt skritt bakover, og når hvalpen er i gang med å snu - så sier jeg ordet og så kommer leken frem, og så leker vi

Da blir det ikke lokking - som iblant utarter seg til at eier nærmest følger etter hvalpen sin med leken...

Vi passerer minst like mange hunder i bånd uten at hvalpen får hilse, derimot så venter jeg til den er litt mer "av" i forhold til den andre hunden, tar kontakt - og så leker VI sammen, og da er alternativet skikkelig herjing med MEG. Det blir en balanse - når vi kommer inn i en park hilser vi aldri på første hunden, noen ganger ikke annen eller tredje eller femte heller, det skal ikke bli noen automatikk eller overvekt av lek med andre hunder (jeg har alltid to hunder da, så sosial kontakt er det plenty av, inklusive våre faste "hundevenner" som ikke er få). Noen ganger går vi til parken, snur igjen før vi går inn i den, og går og trener på noe annet - så det ikke blir "nå skal skal skal skal vi til parken og herje". Noen ganger får den sagt litt hei i bånd, andre ganger er det full lek og løping.

Jo mer kontakt med hunden og interesse den får for alt det DU kan tilby, jo bedre, litt forenklet sagt. Og jo mer aktiv deltager du er, og ikke bare en som leier hunden til et festlig sted med morsomme andre hunder, jo bedre. Godbiter er bra, og leker.

Men det må ikke bli slik at du VISER den at du har godis eller ball, og at du LOKKER den med det "se hva du skal få hvis du kommer hit" - jeg har sett voksne hunder som ikke gadd komme til eier hvis ikke den hadde sett at ballen var med på tur i lommen!

[ipadda]

Hun er ganske flink til å følge "med" på meg, hun kommer alltid tilbake for å se hvor jeg er, og leter etter meg hvis vi går mangen i sammen.

Hun bråsnur med en gang jeg roper navnet, men hvis vi er mange, og jeg er langt bak, så er det ikke alltid hun ser meg..

Men når hun får øye på meg, er hun kjapp med og komme.. da får hun masse beløning.

[ingar]

Jeg lurer egentli bare på, hva gjør dere når dere trener innkalling ?

Jeg bruker langline. Vel det er galt å si egentlig for jeg bruker ikke langline for å trene inkalling, men langline er noe som alltid henger på hunden utendørs fra den er 8 uker og frem til rundt 5-6 mnd. Da unngår jeg problematikken line av/line på. Så passer jeg på å ikke navngi gal atferd- Dvs at jeg aldri kaller på hunden når den f. eks står og snuser på noe spennende. Valper kan ikke norsk så da unngår jeg å lære den at å snuse på noe spennende heter "kom". Jeg venter da ut hunden og når den allikevel har startet i min rettning, så navngir jeg heller den atferden med "kom" eller noe. Da kobbler snart hunden rett ord med rett atferd.