Gå til innhold
Hundesonen.no

Velkommen hjem, lille Aynï!


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hihi, for en rotte! Takk for bildene, Line! :whistle:

Ja, hun er skikkelig nett, men nå i det siste har ørene vokst kjempemasse og helt ut av proporsjoner, så hun ser litt rar ut..

Skrevet
Skal vi se da, er hun ikke 10,5 uker nå? Tiden bare flyr avgårde.. :whistle:

Det har gått fort ja, synes du nettopp fikk henne hjem jeg... Valpetiden er skummelt kort! Dog er jo egentlig det litt fint innimellom og da... *flir*

Skrevet
Det har gått fort ja, synes du nettopp fikk henne hjem jeg... Valpetiden er skummelt kort! Dog er jo egentlig det litt fint innimellom og da... *flir*

Jo, den går skummelt fort. Det verste er at hun er ingen liten bebis lengre, slik hun var da vi hentet henne. Nå følger hun mer med, har litt meninger og begynner å se sammenhenger mellom ting og tang. Ting er ikke så enkle som de var i starten, for min del altså; jeg kan ikke bare gå fra henne uten at hun bryr seg lengre, noe jeg kunne før - da hun var mer i sin egen verden. Nå har hun begynt å våkne i stedet og vil være med.

Men egentlig syns jeg hun er en snill og grei valp; det er få ting vi har slått oss i hodet over, for å si det sånn, så for min del kan valpetiden bare vare og vare og vare.. Tror kanskje unghundtiden kommer til å bli verre med henne, men det vil jo tiden vise. Hun er nemlig fryktelig selvstendig. Hvis valper er ute alene og løper, så hender det de stopper når de har løpt et stykke for å se hvor det blir av eieren. Hvis eieren da snur seg og går/løper motsatt vei, pleier valpen å beine etter. Aynï derimot, hun ser at jeg snur og går min vei, og tenker sikkert "jaja, hun går der, og jeg går her", og så driter hun i meg og rusler videre på oppdagelsesferd. Noe HELT annet enn en spaniel eller retrieversak.. Og NÅ kan jeg kanskje smile litt av det, men gubban for en jobb det kan bli når hun får enda mer selvtillit og blir raskere til beins! :whistle:

Skrevet
Jo, den går skummelt fort. Det verste er at hun er ingen liten bebis lengre, slik hun var da vi hentet henne. Nå følger hun mer med, har litt meninger og begynner å se sammenhenger mellom ting og tang. Ting er ikke så enkle som de var i starten, for min del altså; jeg kan ikke bare gå fra henne uten at hun bryr seg lengre, noe jeg kunne før - da hun var mer i sin egen verden. Nå har hun begynt å våkne i stedet og vil være med.

Men egentlig syns jeg hun er en snill og grei valp; det er få ting vi har slått oss i hodet over, for å si det sånn, så for min del kan valpetiden bare vare og vare og vare.. Tror kanskje unghundtiden kommer til å bli verre med henne, men det vil jo tiden vise. Hun er nemlig fryktelig selvstendig. Hvis valper er ute alene og løper, så hender det de stopper når de har løpt et stykke for å se hvor det blir av eieren. Hvis eieren da snur seg og går/løper motsatt vei, pleier valpen å beine etter. Aynï derimot, hun ser at jeg snur og går min vei, og tenker sikkert "jaja, hun går der, og jeg går her", og så driter hun i meg og rusler videre på oppdagelsesferd. Noe HELT annet enn en spaniel eller retrieversak.. Og NÅ kan jeg kanskje smile litt av det, men gubban for en jobb det kan bli når hun får enda mer selvtillit og blir raskere til beins! :whistle:

Orry har alltid vært veldig selvstendig, og brydde seg døyten om å følge med på hva jeg drev med når han var valp. Norma derimot har alltid vært en skikkelig "dilter". Ulemper med begge deler, men jeg foretrekker dilteren tror jeg...

Det høres jo ut som hun er en "enkel" valp, misunner deg det å ikke ha trangen til å rive av seg håret :drool:

Skrevet
Orry har alltid vært veldig selvstendig, og brydde seg døyten om å følge med på hva jeg drev med når han var valp. Norma derimot har alltid vært en skikkelig "dilter". Ulemper med begge deler, men jeg foretrekker dilteren tror jeg...

Det høres jo ut som hun er en "enkel" valp, misunner deg det å ikke ha trangen til å rive av seg håret :D

Noe av det beste er jo at hun tisser på aviser. Jeg har aldri hatt en valp som har fulgt det rådet i boka før, men hun er virkelig konsekvent på det. Tror jeg har vasket etter henne tre-fire ganger siden vi fikk henne, ellers har avisene gjort susen. Og så stresser jeg utrolig lite med husrenslighet generelt; før (spesielt med krisehjemshunden, og litt med Tulla), så var det haukeøyne konstant, løfte opp og bære ut når de hadde satt seg ned for å tisse osv osv. Det gidder jeg ikke nå, ser jeg at hun akkurat har satt seg ned for å tisse, så får hun sitte. Avisene tar det. Og hvis jeg sitter og spiser og jeg kanskje kanskje aaaner at hun må tisse, så lar jeg henne tisse på avisene. Hvis jeg tilfeldigvis står rett ved siden av henne (og verandadøra) når hun setter seg ned, så løfter jeg henne opp (det har skjedd to ganger), men ellers går vi ut når vi går ut, og stresser minimalt med tiss og bajs inne. Uhell skjer, og hunder blir husrene uansett, det er min teori nå for tiden. :drool: Og det at jeg ikke gidder stresse med sånne uhell + at hun tisser på aviser, det er noe av det beste; det er en stor del av valpetiden som er litt stress og som man raskt ønsker å være ferdig med, men jeg slipper mye av det nå, så stort sett bare koser jeg meg med henne.. :whistle:

Kan tenke meg ulydighet blir et verre tema når unghunden vokser seg til - men har jeg ikke lært henne noe, kan jeg heller ikke kreve lydighet, og dermed er ikke hunden ulydig og jeg trenger ikke være sur for at den ikke hører..! God plan? :)

Skrevet
Noe av det beste er jo at hun tisser på aviser. Jeg har aldri hatt en valp som har fulgt det rådet i boka før, men hun er virkelig konsekvent på det. Tror jeg har vasket etter henne tre-fire ganger siden vi fikk henne, ellers har avisene gjort susen. Og så stresser jeg utrolig lite med husrenslighet generelt; før (spesielt med krisehjemshunden, og litt med Tulla), så var det haukeøyne konstant, løfte opp og bære ut når de hadde satt seg ned for å tisse osv osv. Det gidder jeg ikke nå, ser jeg at hun akkurat har satt seg ned for å tisse, så får hun sitte. Avisene tar det. Og hvis jeg sitter og spiser og jeg kanskje kanskje aaaner at hun må tisse, så lar jeg henne tisse på avisene. Hvis jeg tilfeldigvis står rett ved siden av henne (og verandadøra) når hun setter seg ned, så løfter jeg henne opp (det har skjedd to ganger), men ellers går vi ut når vi går ut, og stresser minimalt med tiss og bajs inne. Uhell skjer, og hunder blir husrene uansett, det er min teori nå for tiden. :drool: Og det at jeg ikke gidder stresse med sånne uhell + at hun tisser på aviser, det er noe av det beste; det er en stor del av valpetiden som er litt stress og som man raskt ønsker å være ferdig med, men jeg slipper mye av det nå, så stort sett bare koser jeg meg med henne.. :whistle:

Kan tenke meg ulydighet blir et verre tema når unghunden vokser seg til - men har jeg ikke lært henne noe, kan jeg heller ikke kreve lydighet, og dermed er ikke hunden ulydig og jeg trenger ikke være sur for at den ikke hører..! God plan? :D

Meget god plan :)

Hun høres herlig ut!

  • 4 weeks later...
Skrevet
Er litt nysgjerrig hva stamtavlenavnet hennes ble til slutt jeg? :P

Ja, det kan du lure på. Skrev melding til oppdretteren (som vi alltid gjør), og foreslo dette lange (Scilla Siberica Spring Beauty), men det tror jeg ble for langt. Og så er det en stund siden, og så kan hun ha glemt det. Men uansett, jeg var og passet flokken hennes i helga, og der så jeg en liste som så mistenkelig ut som stamtavlenavn, og i så fall skal hun hete Summer Skies. Jeg vet ikke hva det har med urter/planter osv å gjøre, men men. :lol: Hvis hun har registrert det allerede er det jo for sent å "klage", og så er det jo også litt "gøy" at oppdretteren velger navnet selv også, selv om det er stas å få være med å bestemme selv. Så det gjenstår å se da, hva det blir, men jeg tipper Summer Skies. :P

Skrevet

Blir spennende å se da. Synes nå ikke Summer Skies var så verst heller jeg da, selv om jeg likte ditt forslag best :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...