Gå til innhold
Hundesonen.no

Velkommen hjem, lille Aynï!

Huldra

Av Huldra,
i Valpeprat

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar
Peers Experienced

Peers

Skrevet
Skrevet
Skal vi se da, er hun ikke 10,5 uker nå? Tiden bare flyr avgårde.. :whistle:

Det har gått fort ja, synes du nettopp fikk henne hjem jeg... Valpetiden er skummelt kort! Dog er jo egentlig det litt fint innimellom og da... *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Det har gått fort ja, synes du nettopp fikk henne hjem jeg... Valpetiden er skummelt kort! Dog er jo egentlig det litt fint innimellom og da... *flir*

Jo, den går skummelt fort. Det verste er at hun er ingen liten bebis lengre, slik hun var da vi hentet henne. Nå følger hun mer med, har litt meninger og begynner å se sammenhenger mellom ting og tang. Ting er ikke så enkle som de var i starten, for min del altså; jeg kan ikke bare gå fra henne uten at hun bryr seg lengre, noe jeg kunne før - da hun var mer i sin egen verden. Nå har hun begynt å våkne i stedet og vil være med.

Men egentlig syns jeg hun er en snill og grei valp; det er få ting vi har slått oss i hodet over, for å si det sånn, så for min del kan valpetiden bare vare og vare og vare.. Tror kanskje unghundtiden kommer til å bli verre med henne, men det vil jo tiden vise. Hun er nemlig fryktelig selvstendig. Hvis valper er ute alene og løper, så hender det de stopper når de har løpt et stykke for å se hvor det blir av eieren. Hvis eieren da snur seg og går/løper motsatt vei, pleier valpen å beine etter. Aynï derimot, hun ser at jeg snur og går min vei, og tenker sikkert "jaja, hun går der, og jeg går her", og så driter hun i meg og rusler videre på oppdagelsesferd. Noe HELT annet enn en spaniel eller retrieversak.. Og NÅ kan jeg kanskje smile litt av det, men gubban for en jobb det kan bli når hun får enda mer selvtillit og blir raskere til beins! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Peers Experienced

Peers

Skrevet
Skrevet
Jo, den går skummelt fort. Det verste er at hun er ingen liten bebis lengre, slik hun var da vi hentet henne. Nå følger hun mer med, har litt meninger og begynner å se sammenhenger mellom ting og tang. Ting er ikke så enkle som de var i starten, for min del altså; jeg kan ikke bare gå fra henne uten at hun bryr seg lengre, noe jeg kunne før - da hun var mer i sin egen verden. Nå har hun begynt å våkne i stedet og vil være med.

Men egentlig syns jeg hun er en snill og grei valp; det er få ting vi har slått oss i hodet over, for å si det sånn, så for min del kan valpetiden bare vare og vare og vare.. Tror kanskje unghundtiden kommer til å bli verre med henne, men det vil jo tiden vise. Hun er nemlig fryktelig selvstendig. Hvis valper er ute alene og løper, så hender det de stopper når de har løpt et stykke for å se hvor det blir av eieren. Hvis eieren da snur seg og går/løper motsatt vei, pleier valpen å beine etter. Aynï derimot, hun ser at jeg snur og går min vei, og tenker sikkert "jaja, hun går der, og jeg går her", og så driter hun i meg og rusler videre på oppdagelsesferd. Noe HELT annet enn en spaniel eller retrieversak.. Og NÅ kan jeg kanskje smile litt av det, men gubban for en jobb det kan bli når hun får enda mer selvtillit og blir raskere til beins! :whistle:

Orry har alltid vært veldig selvstendig, og brydde seg døyten om å følge med på hva jeg drev med når han var valp. Norma derimot har alltid vært en skikkelig "dilter". Ulemper med begge deler, men jeg foretrekker dilteren tror jeg...

Det høres jo ut som hun er en "enkel" valp, misunner deg det å ikke ha trangen til å rive av seg håret :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Orry har alltid vært veldig selvstendig, og brydde seg døyten om å følge med på hva jeg drev med når han var valp. Norma derimot har alltid vært en skikkelig "dilter". Ulemper med begge deler, men jeg foretrekker dilteren tror jeg...

Det høres jo ut som hun er en "enkel" valp, misunner deg det å ikke ha trangen til å rive av seg håret :D

Noe av det beste er jo at hun tisser på aviser. Jeg har aldri hatt en valp som har fulgt det rådet i boka før, men hun er virkelig konsekvent på det. Tror jeg har vasket etter henne tre-fire ganger siden vi fikk henne, ellers har avisene gjort susen. Og så stresser jeg utrolig lite med husrenslighet generelt; før (spesielt med krisehjemshunden, og litt med Tulla), så var det haukeøyne konstant, løfte opp og bære ut når de hadde satt seg ned for å tisse osv osv. Det gidder jeg ikke nå, ser jeg at hun akkurat har satt seg ned for å tisse, så får hun sitte. Avisene tar det. Og hvis jeg sitter og spiser og jeg kanskje kanskje aaaner at hun må tisse, så lar jeg henne tisse på avisene. Hvis jeg tilfeldigvis står rett ved siden av henne (og verandadøra) når hun setter seg ned, så løfter jeg henne opp (det har skjedd to ganger), men ellers går vi ut når vi går ut, og stresser minimalt med tiss og bajs inne. Uhell skjer, og hunder blir husrene uansett, det er min teori nå for tiden. :drool: Og det at jeg ikke gidder stresse med sånne uhell + at hun tisser på aviser, det er noe av det beste; det er en stor del av valpetiden som er litt stress og som man raskt ønsker å være ferdig med, men jeg slipper mye av det nå, så stort sett bare koser jeg meg med henne.. :whistle:

Kan tenke meg ulydighet blir et verre tema når unghunden vokser seg til - men har jeg ikke lært henne noe, kan jeg heller ikke kreve lydighet, og dermed er ikke hunden ulydig og jeg trenger ikke være sur for at den ikke hører..! God plan? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Peers Experienced

Peers

Skrevet
Skrevet
Noe av det beste er jo at hun tisser på aviser. Jeg har aldri hatt en valp som har fulgt det rådet i boka før, men hun er virkelig konsekvent på det. Tror jeg har vasket etter henne tre-fire ganger siden vi fikk henne, ellers har avisene gjort susen. Og så stresser jeg utrolig lite med husrenslighet generelt; før (spesielt med krisehjemshunden, og litt med Tulla), så var det haukeøyne konstant, løfte opp og bære ut når de hadde satt seg ned for å tisse osv osv. Det gidder jeg ikke nå, ser jeg at hun akkurat har satt seg ned for å tisse, så får hun sitte. Avisene tar det. Og hvis jeg sitter og spiser og jeg kanskje kanskje aaaner at hun må tisse, så lar jeg henne tisse på avisene. Hvis jeg tilfeldigvis står rett ved siden av henne (og verandadøra) når hun setter seg ned, så løfter jeg henne opp (det har skjedd to ganger), men ellers går vi ut når vi går ut, og stresser minimalt med tiss og bajs inne. Uhell skjer, og hunder blir husrene uansett, det er min teori nå for tiden. :drool: Og det at jeg ikke gidder stresse med sånne uhell + at hun tisser på aviser, det er noe av det beste; det er en stor del av valpetiden som er litt stress og som man raskt ønsker å være ferdig med, men jeg slipper mye av det nå, så stort sett bare koser jeg meg med henne.. :whistle:

Kan tenke meg ulydighet blir et verre tema når unghunden vokser seg til - men har jeg ikke lært henne noe, kan jeg heller ikke kreve lydighet, og dermed er ikke hunden ulydig og jeg trenger ikke være sur for at den ikke hører..! God plan? :D

Meget god plan :)

Hun høres herlig ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider
  • 4 weeks later...
Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Er litt nysgjerrig hva stamtavlenavnet hennes ble til slutt jeg? :P

Ja, det kan du lure på. Skrev melding til oppdretteren (som vi alltid gjør), og foreslo dette lange (Scilla Siberica Spring Beauty), men det tror jeg ble for langt. Og så er det en stund siden, og så kan hun ha glemt det. Men uansett, jeg var og passet flokken hennes i helga, og der så jeg en liste som så mistenkelig ut som stamtavlenavn, og i så fall skal hun hete Summer Skies. Jeg vet ikke hva det har med urter/planter osv å gjøre, men men. :lol: Hvis hun har registrert det allerede er det jo for sent å "klage", og så er det jo også litt "gøy" at oppdretteren velger navnet selv også, selv om det er stas å få være med å bestemme selv. Så det gjenstår å se da, hva det blir, men jeg tipper Summer Skies. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Maskot
      Over/understimulert? Eller noe annet i veien?

      Av Maskot · Skrevet

      Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Busann
      Shejap's Perfect Pablo "Yoshi"

      Av Busann · Skrevet

      Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Maskot
      Shejap's Perfect Pablo "Yoshi"

      Av Maskot · Skrevet

      Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Ravensburger
      Shejap's Perfect Pablo "Yoshi"

      Av Ravensburger · Skrevet

      Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Maskot
      Treningsprogram lydighet valp 6 måneder

      Av Maskot · Skrevet

      Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...