Gå til innhold
Hundesonen.no

Har jeg ødelagt alt?


lise og bajas

Recommended Posts

Skrevet

I dag var B ajas hjemme alene i to timer og han hadde tydeligvis hunget i stuevinduet og bjeffet (stått oppe i sofaen og bjeffa)

Har kunnet dratt fra ham ei stund før uten at det ble bjeffing og han har aldri stått i sofan tidligere. Ser ut som han blir mer og mer stressa for hver gang han er alene nå.Jeg er fortvilet for jeg føler meg bundet på hender og føtter.Kan jo ikke lure meg ut en tur til venner eller noe slik som det er nå.

Vi har trent med ham i fire mnd og startet med 3 sekunder utefor døra og økt tiden etter hvert. Nå går det feil vei...Jeg er mega frustrert faktisk...

Noen tips,trøst,andre erfaringer ???

;):):P:):P

Skrevet

Her kommer i det minste litt trøst fra meg :rolleyes: Jeg vet hvordan du har det.

Burre kunne overhode ikke være alene, raserte huset, prøvde bur, da kom vi hjem til en hund som "fråden" sto rundt munnen, skikkelig stressa.Og vi var bare borte i korte perioder.

En gang sto jeg vinduet og observerten han , vi hadde vært borte max ti min, han gikk rundt på stuegulvet og vaiet fra side til side, så ut som han var i transe.Vi Prøvde absolutt alt.

Vi begynte på bunnen i gjen: to min, ti min, et kvarter o.s.v. Jeg gikk ofte bare ut på verandaen og tok en røyk.Passet på at han var sliten(akkuratt gått tur med, )Han fikk en godbit(griseøre,dentastik o.l)Satt på radioen, så det ikke skulle være så stille i huset.

Vet ikke hva som gjorde utslaget men plutselig var det som han skjønte at : Hu kommer igjen. :rolleyes:Og når hu kommer så får jeg masse kos og ut på plen å spille fotball.

Nå kan han uten problem være hjemme en hel arbeidsdag, og han som ikke greide ti min for 3-4mnd siden.

Så det er håp. :rolleyes:

Skrevet
Her kommer i det minste litt trøst fra meg :rolleyes: Jeg vet hvordan du har det.

Burre kunne overhode ikke være alene, raserte huset, prøvde bur, da kom vi hjem til en hund som "fråden" sto rundt munnen, skikkelig stressa.Og vi var bare borte i korte perioder.

En gang sto jeg vinduet og observerten han , vi hadde vært borte max ti min, han gikk rundt på stuegulvet og vaiet fra side til side, så ut som han var i transe.Vi Prøvde absolutt alt.

Vi begynte på bunnen i gjen: to min, ti min, et kvarter o.s.v. Jeg gikk ofte bare ut på verandaen og tok en røyk.Passet på at han var sliten(akkuratt gått tur med, )Han fikk en godbit(griseøre,dentastik o.l)Satt på radioen, så det ikke skulle være så stille i huset.

Vet ikke hva som gjorde utslaget men plutselig var det som han skjønte at : Hu kommer igjen. :rolleyes:Og når hu kommer så får jeg masse kos og ut på plen å spille fotball.

Nå kan han uten problem være hjemme en hel arbeidsdag, og han som ikke greide ti min for 3-4mnd siden.

Så det er håp. :rolleyes:

godt å høre at det finnes håp...hvor gammel var Burre da han endelig falt til ro?

Skrevet
godt å høre at det finnes håp...hvor gammel var Burre da han endelig falt til ro?

Da han var liten, 3-4 mnd gikk det helt fint. Plutselig fant han ut at dette er skikkelig skummelt, da var han vel rundt en 5-6 mnd, det holdt på å "klikke i hue" på meg.Vi prøvde absolutt alt. Vi er en aktiv familie og må ha en hund som kan være alene litt en gang i blant.Nå er han 18 mnd, så han var vel ca13-14 mnd, når ting falt til ro og han skjønte at dette er helt greit. Så vi holdt på over et halvt år.Nå legger han seg, rører ingen ting. Og er glad gutt når vi kommer hjem. :rolleyes:

Så det er håp, tålmodighet mi venn, tålmodighet. :)

Skrevet
Da han var liten, 3-4 mnd gikk det helt fint. Plutselig fant han ut at dette er skikkelig skummelt, da var han vel rundt en 5-6 mnd, det holdt på å "klikke i hue" på meg.Vi prøvde absolutt alt. Vi er en aktiv familie og må ha en hund som kan være alene litt en gang i blant.Nå er han 18 mnd, så han var vel ca13-14 mnd, når ting falt til ro og han skjønte at dette er helt greit. Så vi holdt på over et halvt år.Nå legger han seg, rører ingen ting. Og er glad gutt når vi kommer hjem. :rolleyes:

Så det er håp, tålmodighet mi venn, tålmodighet. :)

Bajas er 6 mnd nå...sukk.... Vi er aktive vi også med barn osv...får bare ha litt is i magen å være usosial ei stund til da kanskje.

Han ligger rolig å ser på når jeg går ut på verandaen,når jeg vasker klær (må i vaskekjelleren), når jeg dusjer osv.

Han takler også fint å sove alene hele natten uten noe syt,sover hele natten.

Det er vell når vi blir lengre enn en halvtime han starter å bjeffe tror jeg.

Takk for svar :)

Skrevet

Hvis han nå er 6mnd, så er han jo midt i den "første" puberteten,og da kan de jo få masse rare innfall(ting som var bare gøy, er plutselig "drit " farlig, og vi som eiere står på sidelinjen og skjønner ingen ting).Det var jo i den tiden han her begynte å tulle også. Da skal du se at alt ordner seg. :rolleyes:

Skrevet

Mi var også flink til å være alene da hun var rundt 4 måneder. Plutselig ville ikke hun heller være alene mer. Bjeffa konstant! Da var det å begynne på nytt, og det gikk ikke lang tid før det var helt greit igjen. Alderen han er i, er jo ikke den letteste heller:)

Skrevet

en takk dere!!

Dette er min første valp så alt er litt nytt til tross for at jeg leser bøker og går kurs.

Håper inderlig jeg klare å takle dette uten å bli gal :)

Skrevet

Maia var sånn "jaja. pappa går ut en tur han så jeg følge rhan til døra og går og legger meg i senga mi" til hun var 4-5mnd. Nå er hun 6mnd og nå står hun oppi vinduskarmen og bjeffer på alt og alle, og skal passe skikkelig på. Sist gang hun var alene hjemme (inklusiv en katt som vi hadde glemt og slippe ut) så kom vi hjem til 2 avbitte internett kabler og ett skap som nesten var velta. skal si dem hadde lekt seg. Så håper det roer seg igjen snart. Men som oftest er hun med meg overalt da så...¨Så aldri mer katt og hund alene hjemme fest for å si det sånn.

Skrevet

6mndr er jo det som kalles spøkelsealderen hvis ikke jeg husker helt feil og det er da dem finner ut at OI dette var jo kjempefarlig dette forde om det kan være snakk om det er ting de er vandt med.

Skrevet

Jeg kan jo trøst deg litt jeg også da, for akkurat sånnn var min hund også..

Nå er hun 13 mnd, og går for det meste bare å legger seg når hun er alene, Men skal si jeg lurte på hva i himmelens navn jeg skulle gjøre når hun var på det værste, var jo helt bundet! Men Det vi hadde mest lykke med var at vi i en periode (intens treningsperiode på alene hjemme) ikke lot henne få så mye oppmerksomhet.. Hun fikk ikke klenge i sofaen, ikke konstant oppmerksomhet, slutta å leke inne osvovs.. Det var helt grusomt egentlig (værst for meg tror jeg da) Men det funka, og sakte men sikkert overlevde hun også alene uten meg!

Så det er nok bare å begynne på nytt, og ha masse tolmodghet, så du skal da se at det ordner seg=)

Skrevet
Jeg kan jo trøst deg litt jeg også da, for akkurat sånnn var min hund også..

Nå er hun 13 mnd, og går for det meste bare å legger seg når hun er alene, Men skal si jeg lurte på hva i himmelens navn jeg skulle gjøre når hun var på det værste, var jo helt bundet! Men Det vi hadde mest lykke med var at vi i en periode (intens treningsperiode på alene hjemme) ikke lot henne få så mye oppmerksomhet.. Hun fikk ikke klenge i sofaen, ikke konstant oppmerksomhet, slutta å leke inne osvovs.. Det var helt grusomt egentlig (værst for meg tror jeg da) Men det funka, og sakte men sikkert overlevde hun også alene uten meg!

Så det er nok bare å begynne på nytt, og ha masse tolmodghet, så du skal da se at det ordner seg=)

Det er nok slik som du sier at de trenger å bli mere selvstendig. jeg har nå startet med å bare gå ut og inn av døren,kaster rasket i flere omganger,vasker oftere klær,rydder i kjelleren(bor i blokk) kjører på butikken uten hund(tar 20 min).Han må jo snart bli vandt med at jeg drar hvertfall. nå har jeg også bestilt d.a.p halsbånd som jeg håper kan roe ham litt mere.

Skrevet

Kanskje han ikke er stressa fordi han er alene, men fordi han ser ting på gata? Ofte har hunder som liker å observere, vanskelig for å slå seg til ro fordi de tillates å sitte å "passe på". Vokteroppdraget blir for krevende, og det skjer alt for mye utenfor vinduet som han ikke kan kontrollere eller varsle noen om. Hva med å skyve sofaen et stykke fra vinduet slik at han ikke har mulighet til å stå og glo? Eller enda bedre; finn et annet rom i leiligheten/huset og pass på at han ikke kommer til vinduet der. La han vøre på dette rommet alene selv om dere er i huset, slik at han blir komfortabel med det. Så kan dere la han være helt alene hjemme - da blir overgangen mindre.

Her løste alt seg da jeg begynte å bruke soverommet som "hjemme alene rom". Der er det mye lukt og trygghet. I tillegg hjalp det veldig å gi hundene (bare valpen hadde problemer) en brødskive med leverpostei (for å være sikker på at de spiste opp uten å krangle om restene) like før vi lukket døra og gikk. Da er de opptatt og sysselsatt, og merker ikke så godt at vi forlater huset.

Skrevet

Jeg begynte i det små jeg også med min valp. Jeg fikk hun da hun var 4 mnd. Hun hadde da bare stått ute i valpegård med mor og søsken. Den første dagen måtte jeg på skolen, kjæresten min var sykemeldt og var hjemme med hun. Sånn sett var jeg heldig. De neste dagene var jeg også heldig, en kompis av meg var sykemeldt i 2 uker, så han hentet henne år han sto opp og hadde hun med ut osv. På denne tiden bodde jeg i egen leilighet. De skulle selges så jeg måtte flytte hjem til mor og far igjen. De har 2 hunder fra før av og pappa er hjemme på dagtid å spiser lunsj. Har ikke hatt noen problemer, men det er kanskje fordi det er to andre hunder her hele tiden.

For noen uker siden fikk pappa ny jobb, han må bo på hytta og være der noen uker. Han tok med seg de to andre hundene. Nå er Electra hjemme på dagtid fra kl 10.00 til 15.00. Hun klarer seg kjempe fint. Har spurt alle naboer i nærheten (de som er hjemme på dagtid) om de har hørt noe, ingen! Wow! Er veldig fornøyd. Hun rører heller ikke noe annet her i huset og er alltd trøtt i trynet når jeg kommer fra skolen.

Jeg vet ikke hvorfor hun er så snill, men jeg er i hvert fall fornøyd.

Håper det fikser seg med Bajas =)

Skrevet

Jeg ville startet med å fjerne muligheten til å vokte.

Det høres jo ut som det er snakk om vokting.. Hunden ser noe utenfor vinduet, og bjeffer for å få bort objektet..

Det verste er at hunden belønnes hver gang, for folk er jo faktisk ute og går av en grunn, nemlig at de skal et sted..

Så når hunden sitter der blir den belønnet hver eneste gang den bjeffer, og hunden lærer derfor av sine erfaringer at det er lurt å bjeffe, da skremmer vi bort det skumle..

En annen måte å takle problemet på er å få noen dere kjenner til å gå foran vinduet, og i det hunden bjeffer stopper vedkommende opp.

Med en gang hunden har vært stille littegrann går vedkommende igjen, men stopper ved det første bjeff..

Det må gjentas MANGE ganger for å ha ønsket effekt, men kan i mange tilfeller fungere.

Altså, saken er rett og slett å fjerne belønningen..

Hunden føler at den ikke har noen oppgave i hjemmet, og har derfor funnet seg en.. Denne oppgaven opplever så hunden at den belønnes for å gjøre..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...