Atferd

[Tarchia]

Vi har en chineese crested powder puff på 8 måneder.

Vi har hatt henne siden okt 07.

Hun er en veldig familieglad hund.

Hun gir oss masse glede, men hun har vist noen sider som har forundret oss.

Vi vet egentlig veldig lite om denne rasen.

Vi skaffet oss henne mye på grunn av allergi.

I det siste har hun vist aggresjon i form av knurring og glefsing når hun har lagt seg godt til rette både på tepper og andre steder.

Vi har 3 barn, så dette fungerer dårlig.

Hun viser denne siden til og med når vi bare går forbi henne.

Vi har med myndig stemme sagt klart NEI og tatt henne i nakkeskinnet for å vise at vi er sjefene.

Vi vil gjerne høre fra folk som har erfaring med denne type rase, og om dette er rigtig?...

Selv om vi har tatt henne og kjeftet på henne viser hun fortsatt tegn til samme tendens.

[xxx12345]

Nå har det vel vist seg at å "ta henne" ikke funker så da bør dere kanskje finne en annen metode. Men hvor mye mosjon og mental stimulans får hun? Hvor god dressur har dere på henne, kan hun nei-kommandoen? Hvis ikke så kunne dere jo like gjerne sagt lenestol - hun skjønner like lite av det uansett.

Sånn umiddelbart tenker jeg på pubertet..

[Aussieglis]

Vi har en chineese crested powder puff på 8 måneder.

Vi har hatt henne siden okt 07.

Hun er en veldig familieglad hund.

Hun gir oss masse glede, men hun har vist noen sider som har forundret oss.

Vi vet egentlig veldig lite om denne rasen.

Vi skaffet oss henne mye på grunn av allergi.

I det siste har hun vist aggresjon i form av knurring og glefsing når hun har lagt seg godt til rette både på tepper og andre steder.

Vi har 3 barn, så dette fungerer dårlig.

Hun viser denne siden til og med når vi bare går forbi henne.

Vi har med myndig stemme sagt klart NEI og tatt henne i nakkeskinnet for å vise at vi er sjefene.

Vi vil gjerne høre fra folk som har erfaring med denne type rase, og om dette er rigtig?...

Selv om vi har tatt henne og kjeftet på henne viser hun fortsatt tegn til samme tendens.

Det er ikke så alt for lenge siden dere fikk henne altså?

For meg så høres det ut som hun er litt usikker, spesielt i den settingen hvor hun ligger og slapper av. Hun føler kanskje at hun ikke får "fred nok" .. Det er viktig for en hund at de skal kunne få ligge å slappe av i fred uten å bli forstyrret. Er hun litt usikker av seg så kan det fort bli til at hun tenker at hun må "jage" dere bort. Hun har kanskje også erfart at det har hjulpet noen ganger å knurre/glefse også har hun jo fått erfare at dere blir sinte og "ekle" når hun knurrer og glefser. Kanskje er hun ikke helt sikre på dere (den nye flokken hennes) enda og føler kanskje ikke at hun kan legge all sin tillit hos dere.

Jeg ville ikke straffet henne i en slik situasjon, for det høres ut for meg som at hun er redd/usikker. Og da hjelper det ingenting å straffe henne, det kan heller gjøre ting værre faktisk. Jeg ville kanskje prøvd å funnet en plass hvor hun kan få ligge mer ifred og innrede plassen så hun vil synes den er komfortabel. Så ville jeg lært henne å ligge der, og gå dit på kommando. Også ville jeg belønnet alle frivillige "pauser" akkurat der for å få henne til å ligge der oftere og velge den plassen fremfor andre plasser. Og den plassen skal være HELLIG! Der skal ikke hunden forstyrres, og hvis den absolutt "må" forstyrres så kan man gjøre det på en mindre truende måte f.eks. Lokk henne bort med hyggelig stemme og kanskje en godbit ikke sant?

[akela]

Disse tingene som lille hunden deres sliter med kan vel BÅDE ha sammenheng med arv (altså den mentaliteten den er født med), tidlige opplevelser (siden den er så redd andre hunder), og at dere kanskje ikke helt vet hvordan dere bør takle de problemene dere opplever med den på rette måten.

Jeg synes den høres redd ut, litt sånn grunnleggende redd. Den frykter andre hunder, selv valper. Den er kanskje redd for at noen skal komme borti den når den har lagt seg på plassen sin, at den ikke skal få være i fred. Den passer på maten sin, og er redd for at den skal forsvinne kanskje.

I tillegg har jo disse tingene kanskje fått utvikle seg en smule - siden dere fremdeles har problemene der, den er like redd andre hunder, og nå TØR den si fra i hvert fall til dere? "Nå vil jeg ligge i fred, knurr"... eller "denne maten er min".

Hva sier oppdretter - som dere kanskje burde dere snakke grundig med, om det er ting den har opplevd, kanskje fra en voksen hund på kennelen?, eller om dere får inntrykk av at hvalpekullet kanskje ikke er blitt nok sosialisert med mennesker og andre hunder fra starten av. Kanskje deres hund har trengt "litt mer", og så har den ikke fått det.

Min erfaring med kinesere er bare tilfeldige parkmøter, men for meg er det hunder med en god del vilje og guts - hannhundene kan være litt "karslige", og det er iallfall ingen pingler som jeg kan huske. De VIRKER ikke sånn, men dermed kan det jo innebære at når noe er skummelt eller de er redde - så tør de kanskje protestere? Dermed kan de kanskje "virke" tøffere enn de er - mens de egentlig er redde?

Jeg tror jeg hadde tatt kontakt med en atferdsekspert som kan dette med redde hunder - og fått et slags treningsopplegg for ALT sammen, som jeg tror henger sammen; både dette med knurringen på dere og dette med redsel for andre hunder.

En liten hund som er redd har det ikke ålreit - en liten hund som føler seg trygg, også på at eierne vil den vel, har det bedre og får også bedre opplevelser. Siden dere har barn i huset, så har dere kanskje ikke helt sjansen til å prøve og feile - eller ta sjansen på at det går seg til? Siden dere har en med hår, så har den vel til og med tenner... <_< så det er jo ikke så artig hvis dere er redd for at noe skal skje.

Det er ofte eierens måte å takle ting på som kan gjøre stor forskjell. Er man usikker, kan en god atferdskonsulent hjelpe dere til å bli sikre på HVA som er riktig - noe som gjør at dere fremstår som tryggere og stødigere for hunden, og bare det i seg selv kan hjelpe.

Og ja, som flere har vært inne på, å "ta" henne i slike situasjoner KAN gjøre ting verre. Også fordi dere ikke helt vet hva dere "bør" gjøre, og kanskje gjør det litt feil i forhold til timing og det å bli "sint" - slik man gjerne blir når man er litt i villrede, vil passe på barnas velferd også etc. En god atferdsekspert vil se på DERE også, hva dere gjør, hvordan dere fremstår overfor hunden, og gi dere råd ut fra det.

[TonjeM]

Kjære vene, dere må jo ikke skremme livet av stakkaren da! Som de andre her sier, så høres dette ut som en engstelig og usikker hund. Nå er den blitt så gammel at den prøver å forsvare seg og si ifra også, dvs i form av knurring og glefsing (siden den ikke har bitt såvidt jeg har forstått, så er glefsingen ment som skinnangrep dvs en kraftig advarsel om at dere skal holde avstand).

Vi kan snu litt på vinklingen og se det litt fra biskens side. Den vil gjerne slappe av og være i fred - og det har den kanskje ikke alltid fått, den har kanskje blitt litt skremt tidligere (med en engstelig hund og 3 barn, så kan sånt fort skje - det er ingens skyld - men kommer av misforståelser fra både hundens og menneskenes side), så når dere nærmer dere blir det hele ubehagelig for hunden. Den prøver da å si i fra ved først kroppspråk/ansiktsuttrykk går jeg utifra, men vi mennesker er ofte dårlige på å se slikt, så da trapper den opp med å knurre. Husk at knurring ALLTID betyr "hold avstand". Så svarer dere med "NEI" og ta i nakkeskinn - hunden blir jo redd, den skjønner jo ikke hvorfor - den har bare bedt om å være i fred den - og lærer at når dere nærmer dere når den ligger og slapper av så er det for at dere skal ta den - så klart den fyrer opp advarslene et hakk eller 2 i den situasjonen!

Adferdsterapeut (av ordentlig type, ikke en eller annen selvutnevnt ekspert!) med erfaring fra mange hunderaser, ikke bare standard brukshunder, anbefales ja!

I mellomtiden kan dere snu litt på tankegangen. Dropp allt som heter "sjefstankegang" med denne hunden. "Jeg er sjefen"-modellen fungerer veldig dårlig på engstelige hunder for man blir så skremmende, og det bygger ikke akkurat opp tilliten. Er bisken glad i mat? Godbit kan være en kjempefin ting - men godbit skal brukes konsekvent og riktig altså! Istedenfor å tenke "jeg er sjefen og hunden skal innordne seg meg", så tenk heller "hva vil jeg hunden skal gjøre og hvordan kan jeg få den til å ville gjøre det". Det er et par tips med den tankegangen overfor her, men man kan jo detaljere det litt.

Når hunden ligger på teppet sitt så skal den ha ABSOLUTT fred - også mht hvor tett inntil den folk kommer når de skal gå forbi, finn en plass hvor det er tilfellet - legg sengen der og kast godbiter oppi der for å få den til å gå dit. Si "gå og legg deg" samtidig. Etterhvert si "gå og legg deg" like før du kaster godbiten oppi plassen. Og etterhvert si "gå og legg deg" og kast godbiten til hunden etter den har gått til plassen sin. Lær den "kom" og belønn med godbit. Lær den flytt deg (gjerne med lokking i førsten) med godbit, dvs lær den kommandoene som skal til for å få den til å flytte seg frivillig. Da får man aldri situasjoner hvor man kommer til å skremme den. Ettersom tiden går og den blir mindre skremt i hverdagen, vil den få mer tillit og bli mer robust - men dere må bryte den onde sirkelen.

Det er et spørsmål om dette er den rette hunden for dere desverre, det avhenger av hvor "livat" miljøet deres er, hvor store er barna og om de er gamle nok til å lære å lese hunden og forstå når ting er skummelt for den.. dvs om dere i det hele tatt har mulighet å gi bisken det miljøet som gjør at dere kan trives med hverandre 100 %!

Men dette er bare internett-råd ("snille metoder" er jeg dog ikke så redd for å anbefale pga de gjør sjeldent ting verre, men det kan være en del detaljer som man ikke får med seg - hverken den som svarer eller den som får svar - slik at rådene kanskje ikke hjelper). Så få fatt i noen som har rede på dette, kan se hunden og vise dere i praksis hvordan dere skal gjøre, og sette opp liste over nøyaktig hvordan dere skal løse de enkelte situasjonene.

[akela]

"Ulempen" med de såkalt snille rådene - om å støtte hunden og bygge opp tilliten dens til folk igjen - kan være at man dessverre ender med å TRØSTE hunden, og faktisk da FORSTERKE problemene. Derfor tviholder jeg litt på rådet mitt om eksperthjelp, jeg :closedeyes:

For da får du forhåpentligvis gode råd om hvordan og når du skal gjøre disse utmerkede rådene som TonjeM og Anniken formidler, og som jeg er enig i - forutsatt at du "klarer det".

Det høres kanskje teit ut at man ikke bare kan si "ti still og og oppfør deg ordentlig" til en liten hund, og at du trenger såkalt eksperthjelp til dette. Men redde hunder ER ikke greit å håndtere, uansett størrelse. Har sett noen små "angstbitere" (som man kalte dem i gamle dager), og de er ikke noe artige å komme ut for - selv om de er små.

Dessuten er det jo viktig at HUNDEN får det bedre, at den får tillit og tiltro, heller enn å kues til "stillhet", hvis du skjønner...

Les denne: http://www.manimal.no/Artikler/Frykt.htm

Det er en artikkel som Gry Løberg har skrevet om frykt, der hun blant annet skriver:

"Tidlige erfaringer er veldig viktig for at hunden skal utvikle sosial kompetanse og selvsikkerhet. Mangler hunden erfaringer tidlig i livet vil den vise frykt for mange ting og situasjoner som gjør det vanskelig for den å omgås hunder og mennesker. Likedan vil valper som ikke er eksponert for mange nok stimuli i sosialiseringsfasen, sakte, men sikkert vise frykt ovenfor nye ting og situasjoner etter som de modnes. "

og videre: "Frykt er en naturlig reaksjon og er en veldig viktig overlevelsesmekanisme. Problemer oppstår når hunden reagerer sterkt på ting som ikke er farlig, når den har begynt å generalisere frykten og frykten kanskje har begynt å blir mer intens eller fobisk. Samtidig kan hunder, som har lært at aggresjon er en måte å fjerne det som oppleves som skummelt, være potensielt farlige. Hvorvidt hunden vil utvikle frykt er avhengig av arv, hundens tidlige erfaringer og læringshistorie. Viktigst er kanskje hundens tidlige erfaringer, hvor en har mulighet til å forebygge ved å sosialisere og miljøtrene valpen i den sensitive perioden fra den er ca. 3 uker til ca. 12 uker."

Det er så utrolig viktig å bygge opp positive forventninger og trygghet og tiltro til eieren hos slike hunder - hvis man får det til. Da vil eieren som nærme seg bety noe hyggelig, heller enn "uff... hva skjer nå".

Noen hunder "tror bare det verste" i en rekke situasjoner - der en hund av åpne, tilgjengelige raser/individer ser alle mennesker som kommer som strålende og som må "overfalles" med vennlige slikk og festlig hopping, så vil hunder som har et litt "mer negativt syn" anse de samme menneskene som "en mulig trussel til det motsatte er bevist". Det samme gjelder hunders forhold til andre hunder som kommer - det er stor forskjell på både raser og individer.

Jeg mener man kan jobbe med dette, men utgangspunktet må bli tillit til DERE...

[Tarchia]

Hei og takk til alle som har svart meg. Vi har også en del venner med hund som vi har forhørt oss med men skal si vi får mange forskjellige svar. Nesten så en kan si 5 spørsm er 5 forskj svar. Men ser og skjønner litt mer etter hvert som man blir kjent med hunden. Dette med mat aggresjon mener noen at sånn skal ikke hunden oppføre seg. Jer ser også på Animal Planet hvor man gjør tester med hunden før den evnt kan omplasseres. Setter frem matskåla og tar en lekehånd for å forstyrre. Skal nevnes at denne testen hadde ikke tarchia klart i dag. Skal også nevnes at hun ikke er like like forstyrret når hun spiser foret sitt. Det er helst når hun får vår mat. Det er helt gull for henne. Vi har ikke snakket med oppdretterne etter kjøpet. De hadde masse hunder både store og små. Hadde også ei jente på 3 år som herset en del med hundene.Egentlig var ikke Tarchia til salgs. Dette skyldte de på var for at de hadde fått et spes forhold til henne. Kanskje de hadde sett en del av tingene vi har fått erfare. At hun er engstelig og redd. Hun er også underbitt men det er greit for oss. Vi må nok oppsøke en ekspert. Vi skal gjøre alt for at hun skal få det gått og bli trygg. Hun er bare helt herlig og kjempeglad når vi står opp eller har vært en tur borte. Hun er også flink med sitt,søk,ligg osv. Vi får bare håpe alt blir lettere nå mot sommeren. Aqility osv skal vi trene på.

[ida]

Her har du fått mange kloke svar. Da jeg så tråden (e), håpet jeg på at de kloke og skriveføre her inne ville svare, og det gjorde de.

Det var som å skru tiden tre år tilbake, da jeg leste om det dere sliter med. Fibi var absolutt og totalt hysterisk og livredd for det meste. Hun angrep alt og alle (og aller mest minstebarnet her), men med systematisk og varsom tilnærming, har vi nå en supersnill og tålmodig hund i de aller aller fleste situasjoner. Senest i går kveld kom det en løs goldenmann svinsende mot oss i mørke natten nede på fotballbana. Vi slapp begge hundene for å møtes på like premisser. Scilos inviterte til lek, mens Fibi logret seg bort til eieren for en klapp og "hei på deg". Det er ikke så lenge siden hun ville fått hysterisk anfall av både hund og eier, men jeg syns det fremdelses er herlig å oppleve henne som en "normal" hund i stadig flere settinger. Vi har jobbet (og jobber) systematisk og konsekvent med all hennes fryktatferd. Noe av det er vel etterhvert blitt til forsterket atferd (sykler forsvinner jo hver gang man bjeffer på dem, ikke sant), men selv slik atferd slukner ut laaaangsomt men sikkert.

Griseøre og slikt ville jeg forresten droppet for en stund. Skal hun få slikt, ville jeg holdt i den ene enden mens hun tygger på det, for så å legge det vekk. Gjenta dette flere ganger. På den måten er hun igrunnen kjempeheldig som får tygge på ditt griseøre og du har full kontroll. Ikke kos, eller snakk med henne, bare la henne tygge litt.

Er du innstillt på å legge ned en kjempejobb i denne hunden, kan det bli bra tilslutt.

[TonjeM]

Så fint! Håper at dette fikser seg for dere!

Få tak i en som kan hjelpe og jobb med bisken, så kan det bli riktig bra! Jeg skjønner at det blir vanskelig med alle de ulike svarene dere får. Jeg hadde vel ikke satt så mye lit til andre hunde-eiere med mindre de har hatt nøyaktig samme type problemer altså. Det er ikke så mange som har erfaring med frykt-aggressive hunder med matforsvar så de vet egentlig ikke hva de snakker om (selv om de er overbevist om at de gjør det). Jeg er selvfølgelig unntaket for jeg vet jo alt.. Men spøk til side, min basenji er frykt-aggressiv og det høres ut som deres bisk også er en sart nellik.. Nå må det innrømmes dere uforvarende har gjort fryktelig mye for å gjøre det verre, men det positive med det er at mye kan trenes bort igjen!

Ofte kalles denne lidelsen for "dominans aggresjon" hvilket er uhyre misvisende for man tror av betegnelsen at man skal gå inn og dominere hunden mer - og det blir veldig veldig galt. Nøkkelordet er "fjernkontroll" og rutiner, kunne ha kontroll på hunden uten å fysisk ta i den eller true den og å ha faste rutiner/mønstre som hunden kan gjenkjenne og føle seg trygg med.

Vedr testen som vises på Animal Planet, de tør ikke omplassere slike hunder med matforsvar og det er forståelig for matforsvar er ganske nifse greier. Imidlertid kan matforsvar dempes veldig mye bare man trener, er omtenksom og passer på. Det er et stort ansvar, spesielt når man har barn i omegn, og med en stor hund som kan gjøre mye skade med et bitt så hadde jeg personlig vært betenkt for å ha en sånn hund i nærheten av barn. Men dere har en liten hund, mye av det forsvaret høres ut som er tillært (matforsvar skal jo aldri aldri straffes eller herjes med) og ikke nødvendigvis iboende i hunden, så det behøver slets ikke være så galt.

Uansett - masse lykke til!

[ingar]

Vi har med myndig stemme sagt klart NEI og tatt henne i nakkeskinnet for å vise at vi er sjefene.

Vi vil gjerne høre fra folk som har erfaring med denne type rase, og om dette er rigtig?...

Selv om vi har tatt henne og kjeftet på henne viser hun fortsatt tegn til samme tendens.

Ja klart det og årsaken er at når dere "tar" henne og kjefter, så bare formiddler dere de spillereglene som gjelder her i huset. Da er det litt urettferdig syns jeg at dere oppfatter hennes atferd som ett problem når dere selv har bidratt til at hun er slik. Dere skylder også å passe på barna at de ikke forstyrrer hunden når den vil ha ro. Den er usikker som flere har hevdet og trenger minst av alt å få kjeft for det. Begynne å klikketrene den. La henne få følelsen av å mestre noe dere kan belønne. Bli trygg på seg selv og slippe å være på allerten. Kjøp boken "klikkertrening for din hund" og sett igang...i dag!