Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund? hjelp?


Fluffy

Recommended Posts

:)

Nå tenker eg laaaaaaangt frem i tid her, ca så mye som 6 år faktisk.

Uansett eg DIGGER blodhunder. Og Ja eg er "tøff" nok til og si at det er renspikka utseende som gjør at eg liker de så godt.

Øynene på de er bare helt vannvittige. SÅ kloke og "inteligente".

De to hundene eg har nå er en del av planene mine for å kunne gi en blodhund nok stimulans og "hodebry". Treningen av de er likestor trening av meg. Eg kan ikke så mye om innlæring og trening av søk og utdanner meg selv like mye someg prøver og utdanne de. Briarden er en fantastisk flerbrukshund som eg vil bruke til det meste. Godbit søk, menneskesøk, osv osv. Det vil nok bli noen kurser på oss to tenker eg. Foxy, Retriever mix'n vil bli brukt til viltsøk, og til å gå blodspor. ( Om jaktlykke fremdeles vil trene og hjelpe oss da hehe )

Så driver eg og lufter tanker for meg selv da. Om eg skal prøve meg på import eller kikke litt på oppdretterene her i Norge og sverige.. Det er også noen i danmark som eg har kikket litt på.

Min blodhund skal lære seg og bruke nesen sin. Den skal virkelig få JOBBE. At det var såååå moro med søk hadde eg ingen aning om. Grunnen til at eg begynnte og trene med det var jo for å utdanne meg selv. Men "frykter" at dette er noe som faktisk kan ta litt av med de hundene eg har nå også.

Bør eg da prøve og finne en oppdretter som gjerne bruker hundene sine til søk? Som kanskje har resultater og vise til? Enkelt og greit eg trenger RÅD! Aner rett og slett ikke helt hvordan eg skal "angripe" mitt 6 år( ;) ) lange "prosjekt".

Som sagt lurer eg jo også litt på tanken om å importere også, eg vet så altfor godt at det går an og lese lovene og reglene inne på Nkk for import. Men er nok dessverre ikke så veldig "flink" til og lese sånne ting så eg selv forstår det hehe. Så kanske noe orker og ta seg bryet med og forklare meg litt om det? Lurer litt på import i fra Belgia faktisk. Eller kanskje England siden eg liker typene de har der. Der er jo også flere oppdrettere som driver aktivt m spor.

Æsj asså, det er så kjedelig og vente så lenge, men nå har eg meeeeeer en nok med de 2 hundene eg har for ikke og snakke om 3 ungene ;) . Men eg trøster meg med at eg har all verdens tid på og planlegge dette SKIKKELIG.

Og er vel egentlig mer eller mindre ute etter litt råd og tips om HVA eg bør tenke på ang import, jakten på søkshunden, eventuelle språk problemmer. hehe Er ikke verdens beste i engelsk nei.

Dette ble nok sikkert litt/veldig rotete, men håper dere bærer over med meg og kanskje kommer med noen gode råd og tips? Om noen av dere kjenner noen med blodhund så hadde det vært supert om eg kanskje kunne fått kontakt med de og kan spør og grave litt. Er masse eg ikke vet om rasen på tross av niherdig lesing og undersøking både på nett og i bøker.

Men asså en ting kan dere ikke nekte på. De er virkelig knuuuusbedårende.. Eller hva?

bloodhound_pups_03a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja - så har du jo allverdens muligheter til å knytte kontakter rundt om. Dette er jo hunder som få her på berget antagelig bruker aktivt utover litt trening kanskje - det er vel i stor grad blitt en utstillingsrase, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Har ikke så god greie på historikken, men mitt inntrykk er at man vel ikke bruker blodhund her hjemme, fordi de fleste rednings- og tjenestehunder ofte gjør flere ting, som å kunne søke etter mennesker med rundering (altså overværssøk). Dette krever lettere/raskere (i kropp) og mer dresserbare hunder, tror jeg, og det har vel vært liten tradisjon for rene sporhunder eller id-søkshunder.

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om, og se om du får god kontakt, kan bli kjent med folk - og om de kan anbefale deg videre. Du er fersk, og det å entre "blodhundverdenen" i for eksempel England kan bli litt mer komplisert dersom du er helt ukjent med både rasen og miljøet - kontra om du klarer å skaffe deg noen referanser og "inngangsbilletter" i form av en hilsen fra bekjente, hvis du skjønner?

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

Importreglene blir på en måte mye mindre viktig enn å finne ut hvem man bør importere fra.... det første ordner seg alltids, det siste kan bli verre. Men det er folk før som har importert denne rasen, og de kan gi deg råd på veien, som nevnt ovenfor. Å kjøpe fra "riktig" kennel kan bli det som bærer eller brister; har kjent folk som har trådt kraftig feil for eksempel i forhold til helse, fordi de har hatt "feil" bekjente som ikke har gitt de mest seriøse råd angående utenlandske oppdrettere...

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet og ordnet litt*

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja ..

Det er ganske langt frem i tid eg tenker eg. Eg er nødt til og lære meg selv mye mer om spor trening, innlæringsmetoder osv osv.

-, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Eg jobber med saken. Sluker til meg enhver info, og vil gå en hel del med kurser og prøve og lage meg et "spornettverk"

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om,

Det FINS ikke blodhunder her i distriktet. Vet der er 1 men det er nok mer eller mindre kose/utstillingshund. Ikke sikkert, men har enda ikke lykkes i g få tak i denne personen for å få mer info om rasen og kanskje hilse på. Det lille eg har hilset på en blodhund, var vanntig stort for meg og minket ikke akkurat min facinasjon over denne råflotte rasen. Var litt i kontakt med ei som har blodhund (danmark) , men må nok innrømme at pr mail er det ikke alltid like lett og kommunisere. Og når vi snakket på tlf må eg bare si at personlighetene kræsjet litt. Eg som lurte på ting og tang var mer eller mindre den som snakket. Er ei skralebøtte og vi kan trygt si at det var ikke denne personen.

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

HELT enig i at LIVE er noe helt annet en bilder og lese det er jo helt KLART. Har planer om å reise på blodhund spesialen enten her i Norge eller danmark til neste år. I år har eg mer en nok med briard spesialen(+trening av han såklart), og mitt mål om å få Foxy trent til og bli god nok til ettersøkshund. Har også tenkt litt på og ta en tlf og to til en oppdretter i england og høre litt om englands blodhunder. Pluss blodhund klubben der såklart.

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Jobber med saken ja. Heldigvis har eg "god" tid.

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

DET er akkurat en av de tingene som virkelig facinerer meg. Er selv STA som et esel om eg setter den siden til. Og har allerede en frøken som kan være litt sta. Noe som kan være litt irriterende, men også veldig søt, at hun i det hele tatt gidder og prøve for eg gir meg IKKE før eg har fått det sånn eg vil med hjelp av positiv påvirking. Joda, det er klaaart eg har latt meg lure noenganger for hun er utspekultert også, men nå som eg har kjempe hjelp i treningen vår, har vi fått rettet opp på mye av dette og KOSER oss m treningen.

Egentlig alt i alt. SÅ har eg vel planene litt klare. Er bare usikker på hvordan eg skal "angripe" det helt. Og søker vel egentlig litt etter andre hunde eigere som har vært på jakt etter "the one" og en "oppskrift" på hvordan de gikk frem for å finne hunden med DE egenskapene de ønsker på hunden sin. Men igrunn er det vel egentlig ikke så forskjelligt i fra hvordan en går frem i søken på hund i fra oppdrettere her i norge heller. Er bare det at det føles litt mer "skummelt" og eg er livredd for å "drite på draget" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...