Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund? hjelp?


Fluffy

Recommended Posts

Skrevet

:)

Nå tenker eg laaaaaaangt frem i tid her, ca så mye som 6 år faktisk.

Uansett eg DIGGER blodhunder. Og Ja eg er "tøff" nok til og si at det er renspikka utseende som gjør at eg liker de så godt.

Øynene på de er bare helt vannvittige. SÅ kloke og "inteligente".

De to hundene eg har nå er en del av planene mine for å kunne gi en blodhund nok stimulans og "hodebry". Treningen av de er likestor trening av meg. Eg kan ikke så mye om innlæring og trening av søk og utdanner meg selv like mye someg prøver og utdanne de. Briarden er en fantastisk flerbrukshund som eg vil bruke til det meste. Godbit søk, menneskesøk, osv osv. Det vil nok bli noen kurser på oss to tenker eg. Foxy, Retriever mix'n vil bli brukt til viltsøk, og til å gå blodspor. ( Om jaktlykke fremdeles vil trene og hjelpe oss da hehe )

Så driver eg og lufter tanker for meg selv da. Om eg skal prøve meg på import eller kikke litt på oppdretterene her i Norge og sverige.. Det er også noen i danmark som eg har kikket litt på.

Min blodhund skal lære seg og bruke nesen sin. Den skal virkelig få JOBBE. At det var såååå moro med søk hadde eg ingen aning om. Grunnen til at eg begynnte og trene med det var jo for å utdanne meg selv. Men "frykter" at dette er noe som faktisk kan ta litt av med de hundene eg har nå også.

Bør eg da prøve og finne en oppdretter som gjerne bruker hundene sine til søk? Som kanskje har resultater og vise til? Enkelt og greit eg trenger RÅD! Aner rett og slett ikke helt hvordan eg skal "angripe" mitt 6 år( ;) ) lange "prosjekt".

Som sagt lurer eg jo også litt på tanken om å importere også, eg vet så altfor godt at det går an og lese lovene og reglene inne på Nkk for import. Men er nok dessverre ikke så veldig "flink" til og lese sånne ting så eg selv forstår det hehe. Så kanske noe orker og ta seg bryet med og forklare meg litt om det? Lurer litt på import i fra Belgia faktisk. Eller kanskje England siden eg liker typene de har der. Der er jo også flere oppdrettere som driver aktivt m spor.

Æsj asså, det er så kjedelig og vente så lenge, men nå har eg meeeeeer en nok med de 2 hundene eg har for ikke og snakke om 3 ungene ;) . Men eg trøster meg med at eg har all verdens tid på og planlegge dette SKIKKELIG.

Og er vel egentlig mer eller mindre ute etter litt råd og tips om HVA eg bør tenke på ang import, jakten på søkshunden, eventuelle språk problemmer. hehe Er ikke verdens beste i engelsk nei.

Dette ble nok sikkert litt/veldig rotete, men håper dere bærer over med meg og kanskje kommer med noen gode råd og tips? Om noen av dere kjenner noen med blodhund så hadde det vært supert om eg kanskje kunne fått kontakt med de og kan spør og grave litt. Er masse eg ikke vet om rasen på tross av niherdig lesing og undersøking både på nett og i bøker.

Men asså en ting kan dere ikke nekte på. De er virkelig knuuuusbedårende.. Eller hva?

bloodhound_pups_03a.jpg

Skrevet

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja - så har du jo allverdens muligheter til å knytte kontakter rundt om. Dette er jo hunder som få her på berget antagelig bruker aktivt utover litt trening kanskje - det er vel i stor grad blitt en utstillingsrase, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Har ikke så god greie på historikken, men mitt inntrykk er at man vel ikke bruker blodhund her hjemme, fordi de fleste rednings- og tjenestehunder ofte gjør flere ting, som å kunne søke etter mennesker med rundering (altså overværssøk). Dette krever lettere/raskere (i kropp) og mer dresserbare hunder, tror jeg, og det har vel vært liten tradisjon for rene sporhunder eller id-søkshunder.

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om, og se om du får god kontakt, kan bli kjent med folk - og om de kan anbefale deg videre. Du er fersk, og det å entre "blodhundverdenen" i for eksempel England kan bli litt mer komplisert dersom du er helt ukjent med både rasen og miljøet - kontra om du klarer å skaffe deg noen referanser og "inngangsbilletter" i form av en hilsen fra bekjente, hvis du skjønner?

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

Importreglene blir på en måte mye mindre viktig enn å finne ut hvem man bør importere fra.... det første ordner seg alltids, det siste kan bli verre. Men det er folk før som har importert denne rasen, og de kan gi deg råd på veien, som nevnt ovenfor. Å kjøpe fra "riktig" kennel kan bli det som bærer eller brister; har kjent folk som har trådt kraftig feil for eksempel i forhold til helse, fordi de har hatt "feil" bekjente som ikke har gitt de mest seriøse råd angående utenlandske oppdrettere...

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

Skrevet

*klippet og ordnet litt*

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja ..

Det er ganske langt frem i tid eg tenker eg. Eg er nødt til og lære meg selv mye mer om spor trening, innlæringsmetoder osv osv.

-, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Eg jobber med saken. Sluker til meg enhver info, og vil gå en hel del med kurser og prøve og lage meg et "spornettverk"

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om,

Det FINS ikke blodhunder her i distriktet. Vet der er 1 men det er nok mer eller mindre kose/utstillingshund. Ikke sikkert, men har enda ikke lykkes i g få tak i denne personen for å få mer info om rasen og kanskje hilse på. Det lille eg har hilset på en blodhund, var vanntig stort for meg og minket ikke akkurat min facinasjon over denne råflotte rasen. Var litt i kontakt med ei som har blodhund (danmark) , men må nok innrømme at pr mail er det ikke alltid like lett og kommunisere. Og når vi snakket på tlf må eg bare si at personlighetene kræsjet litt. Eg som lurte på ting og tang var mer eller mindre den som snakket. Er ei skralebøtte og vi kan trygt si at det var ikke denne personen.

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

HELT enig i at LIVE er noe helt annet en bilder og lese det er jo helt KLART. Har planer om å reise på blodhund spesialen enten her i Norge eller danmark til neste år. I år har eg mer en nok med briard spesialen(+trening av han såklart), og mitt mål om å få Foxy trent til og bli god nok til ettersøkshund. Har også tenkt litt på og ta en tlf og to til en oppdretter i england og høre litt om englands blodhunder. Pluss blodhund klubben der såklart.

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Jobber med saken ja. Heldigvis har eg "god" tid.

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

DET er akkurat en av de tingene som virkelig facinerer meg. Er selv STA som et esel om eg setter den siden til. Og har allerede en frøken som kan være litt sta. Noe som kan være litt irriterende, men også veldig søt, at hun i det hele tatt gidder og prøve for eg gir meg IKKE før eg har fått det sånn eg vil med hjelp av positiv påvirking. Joda, det er klaaart eg har latt meg lure noenganger for hun er utspekultert også, men nå som eg har kjempe hjelp i treningen vår, har vi fått rettet opp på mye av dette og KOSER oss m treningen.

Egentlig alt i alt. SÅ har eg vel planene litt klare. Er bare usikker på hvordan eg skal "angripe" det helt. Og søker vel egentlig litt etter andre hunde eigere som har vært på jakt etter "the one" og en "oppskrift" på hvordan de gikk frem for å finne hunden med DE egenskapene de ønsker på hunden sin. Men igrunn er det vel egentlig ikke så forskjelligt i fra hvordan en går frem i søken på hund i fra oppdrettere her i norge heller. Er bare det at det føles litt mer "skummelt" og eg er livredd for å "drite på draget" :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...