Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund? hjelp?


Fluffy

Recommended Posts

Skrevet

:)

Nå tenker eg laaaaaaangt frem i tid her, ca så mye som 6 år faktisk.

Uansett eg DIGGER blodhunder. Og Ja eg er "tøff" nok til og si at det er renspikka utseende som gjør at eg liker de så godt.

Øynene på de er bare helt vannvittige. SÅ kloke og "inteligente".

De to hundene eg har nå er en del av planene mine for å kunne gi en blodhund nok stimulans og "hodebry". Treningen av de er likestor trening av meg. Eg kan ikke så mye om innlæring og trening av søk og utdanner meg selv like mye someg prøver og utdanne de. Briarden er en fantastisk flerbrukshund som eg vil bruke til det meste. Godbit søk, menneskesøk, osv osv. Det vil nok bli noen kurser på oss to tenker eg. Foxy, Retriever mix'n vil bli brukt til viltsøk, og til å gå blodspor. ( Om jaktlykke fremdeles vil trene og hjelpe oss da hehe )

Så driver eg og lufter tanker for meg selv da. Om eg skal prøve meg på import eller kikke litt på oppdretterene her i Norge og sverige.. Det er også noen i danmark som eg har kikket litt på.

Min blodhund skal lære seg og bruke nesen sin. Den skal virkelig få JOBBE. At det var såååå moro med søk hadde eg ingen aning om. Grunnen til at eg begynnte og trene med det var jo for å utdanne meg selv. Men "frykter" at dette er noe som faktisk kan ta litt av med de hundene eg har nå også.

Bør eg da prøve og finne en oppdretter som gjerne bruker hundene sine til søk? Som kanskje har resultater og vise til? Enkelt og greit eg trenger RÅD! Aner rett og slett ikke helt hvordan eg skal "angripe" mitt 6 år( ;) ) lange "prosjekt".

Som sagt lurer eg jo også litt på tanken om å importere også, eg vet så altfor godt at det går an og lese lovene og reglene inne på Nkk for import. Men er nok dessverre ikke så veldig "flink" til og lese sånne ting så eg selv forstår det hehe. Så kanske noe orker og ta seg bryet med og forklare meg litt om det? Lurer litt på import i fra Belgia faktisk. Eller kanskje England siden eg liker typene de har der. Der er jo også flere oppdrettere som driver aktivt m spor.

Æsj asså, det er så kjedelig og vente så lenge, men nå har eg meeeeeer en nok med de 2 hundene eg har for ikke og snakke om 3 ungene ;) . Men eg trøster meg med at eg har all verdens tid på og planlegge dette SKIKKELIG.

Og er vel egentlig mer eller mindre ute etter litt råd og tips om HVA eg bør tenke på ang import, jakten på søkshunden, eventuelle språk problemmer. hehe Er ikke verdens beste i engelsk nei.

Dette ble nok sikkert litt/veldig rotete, men håper dere bærer over med meg og kanskje kommer med noen gode råd og tips? Om noen av dere kjenner noen med blodhund så hadde det vært supert om eg kanskje kunne fått kontakt med de og kan spør og grave litt. Er masse eg ikke vet om rasen på tross av niherdig lesing og undersøking både på nett og i bøker.

Men asså en ting kan dere ikke nekte på. De er virkelig knuuuusbedårende.. Eller hva?

bloodhound_pups_03a.jpg

Skrevet

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja - så har du jo allverdens muligheter til å knytte kontakter rundt om. Dette er jo hunder som få her på berget antagelig bruker aktivt utover litt trening kanskje - det er vel i stor grad blitt en utstillingsrase, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Har ikke så god greie på historikken, men mitt inntrykk er at man vel ikke bruker blodhund her hjemme, fordi de fleste rednings- og tjenestehunder ofte gjør flere ting, som å kunne søke etter mennesker med rundering (altså overværssøk). Dette krever lettere/raskere (i kropp) og mer dresserbare hunder, tror jeg, og det har vel vært liten tradisjon for rene sporhunder eller id-søkshunder.

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om, og se om du får god kontakt, kan bli kjent med folk - og om de kan anbefale deg videre. Du er fersk, og det å entre "blodhundverdenen" i for eksempel England kan bli litt mer komplisert dersom du er helt ukjent med både rasen og miljøet - kontra om du klarer å skaffe deg noen referanser og "inngangsbilletter" i form av en hilsen fra bekjente, hvis du skjønner?

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

Importreglene blir på en måte mye mindre viktig enn å finne ut hvem man bør importere fra.... det første ordner seg alltids, det siste kan bli verre. Men det er folk før som har importert denne rasen, og de kan gi deg råd på veien, som nevnt ovenfor. Å kjøpe fra "riktig" kennel kan bli det som bærer eller brister; har kjent folk som har trådt kraftig feil for eksempel i forhold til helse, fordi de har hatt "feil" bekjente som ikke har gitt de mest seriøse råd angående utenlandske oppdrettere...

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

Skrevet

*klippet og ordnet litt*

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja ..

Det er ganske langt frem i tid eg tenker eg. Eg er nødt til og lære meg selv mye mer om spor trening, innlæringsmetoder osv osv.

-, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Eg jobber med saken. Sluker til meg enhver info, og vil gå en hel del med kurser og prøve og lage meg et "spornettverk"

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om,

Det FINS ikke blodhunder her i distriktet. Vet der er 1 men det er nok mer eller mindre kose/utstillingshund. Ikke sikkert, men har enda ikke lykkes i g få tak i denne personen for å få mer info om rasen og kanskje hilse på. Det lille eg har hilset på en blodhund, var vanntig stort for meg og minket ikke akkurat min facinasjon over denne råflotte rasen. Var litt i kontakt med ei som har blodhund (danmark) , men må nok innrømme at pr mail er det ikke alltid like lett og kommunisere. Og når vi snakket på tlf må eg bare si at personlighetene kræsjet litt. Eg som lurte på ting og tang var mer eller mindre den som snakket. Er ei skralebøtte og vi kan trygt si at det var ikke denne personen.

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

HELT enig i at LIVE er noe helt annet en bilder og lese det er jo helt KLART. Har planer om å reise på blodhund spesialen enten her i Norge eller danmark til neste år. I år har eg mer en nok med briard spesialen(+trening av han såklart), og mitt mål om å få Foxy trent til og bli god nok til ettersøkshund. Har også tenkt litt på og ta en tlf og to til en oppdretter i england og høre litt om englands blodhunder. Pluss blodhund klubben der såklart.

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Jobber med saken ja. Heldigvis har eg "god" tid.

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

DET er akkurat en av de tingene som virkelig facinerer meg. Er selv STA som et esel om eg setter den siden til. Og har allerede en frøken som kan være litt sta. Noe som kan være litt irriterende, men også veldig søt, at hun i det hele tatt gidder og prøve for eg gir meg IKKE før eg har fått det sånn eg vil med hjelp av positiv påvirking. Joda, det er klaaart eg har latt meg lure noenganger for hun er utspekultert også, men nå som eg har kjempe hjelp i treningen vår, har vi fått rettet opp på mye av dette og KOSER oss m treningen.

Egentlig alt i alt. SÅ har eg vel planene litt klare. Er bare usikker på hvordan eg skal "angripe" det helt. Og søker vel egentlig litt etter andre hunde eigere som har vært på jakt etter "the one" og en "oppskrift" på hvordan de gikk frem for å finne hunden med DE egenskapene de ønsker på hunden sin. Men igrunn er det vel egentlig ikke så forskjelligt i fra hvordan en går frem i søken på hund i fra oppdrettere her i norge heller. Er bare det at det føles litt mer "skummelt" og eg er livredd for å "drite på draget" :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...