Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund? hjelp?


Fluffy

Recommended Posts

Skrevet

:)

Nå tenker eg laaaaaaangt frem i tid her, ca så mye som 6 år faktisk.

Uansett eg DIGGER blodhunder. Og Ja eg er "tøff" nok til og si at det er renspikka utseende som gjør at eg liker de så godt.

Øynene på de er bare helt vannvittige. SÅ kloke og "inteligente".

De to hundene eg har nå er en del av planene mine for å kunne gi en blodhund nok stimulans og "hodebry". Treningen av de er likestor trening av meg. Eg kan ikke så mye om innlæring og trening av søk og utdanner meg selv like mye someg prøver og utdanne de. Briarden er en fantastisk flerbrukshund som eg vil bruke til det meste. Godbit søk, menneskesøk, osv osv. Det vil nok bli noen kurser på oss to tenker eg. Foxy, Retriever mix'n vil bli brukt til viltsøk, og til å gå blodspor. ( Om jaktlykke fremdeles vil trene og hjelpe oss da hehe )

Så driver eg og lufter tanker for meg selv da. Om eg skal prøve meg på import eller kikke litt på oppdretterene her i Norge og sverige.. Det er også noen i danmark som eg har kikket litt på.

Min blodhund skal lære seg og bruke nesen sin. Den skal virkelig få JOBBE. At det var såååå moro med søk hadde eg ingen aning om. Grunnen til at eg begynnte og trene med det var jo for å utdanne meg selv. Men "frykter" at dette er noe som faktisk kan ta litt av med de hundene eg har nå også.

Bør eg da prøve og finne en oppdretter som gjerne bruker hundene sine til søk? Som kanskje har resultater og vise til? Enkelt og greit eg trenger RÅD! Aner rett og slett ikke helt hvordan eg skal "angripe" mitt 6 år( ;) ) lange "prosjekt".

Som sagt lurer eg jo også litt på tanken om å importere også, eg vet så altfor godt at det går an og lese lovene og reglene inne på Nkk for import. Men er nok dessverre ikke så veldig "flink" til og lese sånne ting så eg selv forstår det hehe. Så kanske noe orker og ta seg bryet med og forklare meg litt om det? Lurer litt på import i fra Belgia faktisk. Eller kanskje England siden eg liker typene de har der. Der er jo også flere oppdrettere som driver aktivt m spor.

Æsj asså, det er så kjedelig og vente så lenge, men nå har eg meeeeeer en nok med de 2 hundene eg har for ikke og snakke om 3 ungene ;) . Men eg trøster meg med at eg har all verdens tid på og planlegge dette SKIKKELIG.

Og er vel egentlig mer eller mindre ute etter litt råd og tips om HVA eg bør tenke på ang import, jakten på søkshunden, eventuelle språk problemmer. hehe Er ikke verdens beste i engelsk nei.

Dette ble nok sikkert litt/veldig rotete, men håper dere bærer over med meg og kanskje kommer med noen gode råd og tips? Om noen av dere kjenner noen med blodhund så hadde det vært supert om eg kanskje kunne fått kontakt med de og kan spør og grave litt. Er masse eg ikke vet om rasen på tross av niherdig lesing og undersøking både på nett og i bøker.

Men asså en ting kan dere ikke nekte på. De er virkelig knuuuusbedårende.. Eller hva?

bloodhound_pups_03a.jpg

Skrevet

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja - så har du jo allverdens muligheter til å knytte kontakter rundt om. Dette er jo hunder som få her på berget antagelig bruker aktivt utover litt trening kanskje - det er vel i stor grad blitt en utstillingsrase, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Har ikke så god greie på historikken, men mitt inntrykk er at man vel ikke bruker blodhund her hjemme, fordi de fleste rednings- og tjenestehunder ofte gjør flere ting, som å kunne søke etter mennesker med rundering (altså overværssøk). Dette krever lettere/raskere (i kropp) og mer dresserbare hunder, tror jeg, og det har vel vært liten tradisjon for rene sporhunder eller id-søkshunder.

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om, og se om du får god kontakt, kan bli kjent med folk - og om de kan anbefale deg videre. Du er fersk, og det å entre "blodhundverdenen" i for eksempel England kan bli litt mer komplisert dersom du er helt ukjent med både rasen og miljøet - kontra om du klarer å skaffe deg noen referanser og "inngangsbilletter" i form av en hilsen fra bekjente, hvis du skjønner?

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

Importreglene blir på en måte mye mindre viktig enn å finne ut hvem man bør importere fra.... det første ordner seg alltids, det siste kan bli verre. Men det er folk før som har importert denne rasen, og de kan gi deg råd på veien, som nevnt ovenfor. Å kjøpe fra "riktig" kennel kan bli det som bærer eller brister; har kjent folk som har trådt kraftig feil for eksempel i forhold til helse, fordi de har hatt "feil" bekjente som ikke har gitt de mest seriøse råd angående utenlandske oppdrettere...

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

Skrevet

*klippet og ordnet litt*

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja ..

Det er ganske langt frem i tid eg tenker eg. Eg er nødt til og lære meg selv mye mer om spor trening, innlæringsmetoder osv osv.

-, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Eg jobber med saken. Sluker til meg enhver info, og vil gå en hel del med kurser og prøve og lage meg et "spornettverk"

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om,

Det FINS ikke blodhunder her i distriktet. Vet der er 1 men det er nok mer eller mindre kose/utstillingshund. Ikke sikkert, men har enda ikke lykkes i g få tak i denne personen for å få mer info om rasen og kanskje hilse på. Det lille eg har hilset på en blodhund, var vanntig stort for meg og minket ikke akkurat min facinasjon over denne råflotte rasen. Var litt i kontakt med ei som har blodhund (danmark) , men må nok innrømme at pr mail er det ikke alltid like lett og kommunisere. Og når vi snakket på tlf må eg bare si at personlighetene kræsjet litt. Eg som lurte på ting og tang var mer eller mindre den som snakket. Er ei skralebøtte og vi kan trygt si at det var ikke denne personen.

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

HELT enig i at LIVE er noe helt annet en bilder og lese det er jo helt KLART. Har planer om å reise på blodhund spesialen enten her i Norge eller danmark til neste år. I år har eg mer en nok med briard spesialen(+trening av han såklart), og mitt mål om å få Foxy trent til og bli god nok til ettersøkshund. Har også tenkt litt på og ta en tlf og to til en oppdretter i england og høre litt om englands blodhunder. Pluss blodhund klubben der såklart.

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Jobber med saken ja. Heldigvis har eg "god" tid.

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

DET er akkurat en av de tingene som virkelig facinerer meg. Er selv STA som et esel om eg setter den siden til. Og har allerede en frøken som kan være litt sta. Noe som kan være litt irriterende, men også veldig søt, at hun i det hele tatt gidder og prøve for eg gir meg IKKE før eg har fått det sånn eg vil med hjelp av positiv påvirking. Joda, det er klaaart eg har latt meg lure noenganger for hun er utspekultert også, men nå som eg har kjempe hjelp i treningen vår, har vi fått rettet opp på mye av dette og KOSER oss m treningen.

Egentlig alt i alt. SÅ har eg vel planene litt klare. Er bare usikker på hvordan eg skal "angripe" det helt. Og søker vel egentlig litt etter andre hunde eigere som har vært på jakt etter "the one" og en "oppskrift" på hvordan de gikk frem for å finne hunden med DE egenskapene de ønsker på hunden sin. Men igrunn er det vel egentlig ikke så forskjelligt i fra hvordan en går frem i søken på hund i fra oppdrettere her i norge heller. Er bare det at det føles litt mer "skummelt" og eg er livredd for å "drite på draget" :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...