Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund? hjelp?


Fluffy

Recommended Posts

:)

Nå tenker eg laaaaaaangt frem i tid her, ca så mye som 6 år faktisk.

Uansett eg DIGGER blodhunder. Og Ja eg er "tøff" nok til og si at det er renspikka utseende som gjør at eg liker de så godt.

Øynene på de er bare helt vannvittige. SÅ kloke og "inteligente".

De to hundene eg har nå er en del av planene mine for å kunne gi en blodhund nok stimulans og "hodebry". Treningen av de er likestor trening av meg. Eg kan ikke så mye om innlæring og trening av søk og utdanner meg selv like mye someg prøver og utdanne de. Briarden er en fantastisk flerbrukshund som eg vil bruke til det meste. Godbit søk, menneskesøk, osv osv. Det vil nok bli noen kurser på oss to tenker eg. Foxy, Retriever mix'n vil bli brukt til viltsøk, og til å gå blodspor. ( Om jaktlykke fremdeles vil trene og hjelpe oss da hehe )

Så driver eg og lufter tanker for meg selv da. Om eg skal prøve meg på import eller kikke litt på oppdretterene her i Norge og sverige.. Det er også noen i danmark som eg har kikket litt på.

Min blodhund skal lære seg og bruke nesen sin. Den skal virkelig få JOBBE. At det var såååå moro med søk hadde eg ingen aning om. Grunnen til at eg begynnte og trene med det var jo for å utdanne meg selv. Men "frykter" at dette er noe som faktisk kan ta litt av med de hundene eg har nå også.

Bør eg da prøve og finne en oppdretter som gjerne bruker hundene sine til søk? Som kanskje har resultater og vise til? Enkelt og greit eg trenger RÅD! Aner rett og slett ikke helt hvordan eg skal "angripe" mitt 6 år( ;) ) lange "prosjekt".

Som sagt lurer eg jo også litt på tanken om å importere også, eg vet så altfor godt at det går an og lese lovene og reglene inne på Nkk for import. Men er nok dessverre ikke så veldig "flink" til og lese sånne ting så eg selv forstår det hehe. Så kanske noe orker og ta seg bryet med og forklare meg litt om det? Lurer litt på import i fra Belgia faktisk. Eller kanskje England siden eg liker typene de har der. Der er jo også flere oppdrettere som driver aktivt m spor.

Æsj asså, det er så kjedelig og vente så lenge, men nå har eg meeeeeer en nok med de 2 hundene eg har for ikke og snakke om 3 ungene ;) . Men eg trøster meg med at eg har all verdens tid på og planlegge dette SKIKKELIG.

Og er vel egentlig mer eller mindre ute etter litt råd og tips om HVA eg bør tenke på ang import, jakten på søkshunden, eventuelle språk problemmer. hehe Er ikke verdens beste i engelsk nei.

Dette ble nok sikkert litt/veldig rotete, men håper dere bærer over med meg og kanskje kommer med noen gode råd og tips? Om noen av dere kjenner noen med blodhund så hadde det vært supert om eg kanskje kunne fått kontakt med de og kan spør og grave litt. Er masse eg ikke vet om rasen på tross av niherdig lesing og undersøking både på nett og i bøker.

Men asså en ting kan dere ikke nekte på. De er virkelig knuuuusbedårende.. Eller hva?

bloodhound_pups_03a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja - så har du jo allverdens muligheter til å knytte kontakter rundt om. Dette er jo hunder som få her på berget antagelig bruker aktivt utover litt trening kanskje - det er vel i stor grad blitt en utstillingsrase, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Har ikke så god greie på historikken, men mitt inntrykk er at man vel ikke bruker blodhund her hjemme, fordi de fleste rednings- og tjenestehunder ofte gjør flere ting, som å kunne søke etter mennesker med rundering (altså overværssøk). Dette krever lettere/raskere (i kropp) og mer dresserbare hunder, tror jeg, og det har vel vært liten tradisjon for rene sporhunder eller id-søkshunder.

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om, og se om du får god kontakt, kan bli kjent med folk - og om de kan anbefale deg videre. Du er fersk, og det å entre "blodhundverdenen" i for eksempel England kan bli litt mer komplisert dersom du er helt ukjent med både rasen og miljøet - kontra om du klarer å skaffe deg noen referanser og "inngangsbilletter" i form av en hilsen fra bekjente, hvis du skjønner?

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

Importreglene blir på en måte mye mindre viktig enn å finne ut hvem man bør importere fra.... det første ordner seg alltids, det siste kan bli verre. Men det er folk før som har importert denne rasen, og de kan gi deg råd på veien, som nevnt ovenfor. Å kjøpe fra "riktig" kennel kan bli det som bærer eller brister; har kjent folk som har trådt kraftig feil for eksempel i forhold til helse, fordi de har hatt "feil" bekjente som ikke har gitt de mest seriøse råd angående utenlandske oppdrettere...

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet og ordnet litt*

Hvis det er snakk om så langt frem i tid, ja ..

Det er ganske langt frem i tid eg tenker eg. Eg er nødt til og lære meg selv mye mer om spor trening, innlæringsmetoder osv osv.

-, og da fordrer jo vellykket resultat som sporhund at DU kan mest mulig, og har folk som har erfaring med rasen som hjelpere?

Eg jobber med saken. Sluker til meg enhver info, og vil gå en hel del med kurser og prøve og lage meg et "spornettverk"

Du kan vel prøve å spore deg frem til de blodhundmiljøene som er rundt om,

Det FINS ikke blodhunder her i distriktet. Vet der er 1 men det er nok mer eller mindre kose/utstillingshund. Ikke sikkert, men har enda ikke lykkes i g få tak i denne personen for å få mer info om rasen og kanskje hilse på. Det lille eg har hilset på en blodhund, var vanntig stort for meg og minket ikke akkurat min facinasjon over denne råflotte rasen. Var litt i kontakt med ei som har blodhund (danmark) , men må nok innrømme at pr mail er det ikke alltid like lett og kommunisere. Og når vi snakket på tlf må eg bare si at personlighetene kræsjet litt. Eg som lurte på ting og tang var mer eller mindre den som snakket. Er ei skralebøtte og vi kan trygt si at det var ikke denne personen.

De jeg kjenner som har sjeldne raser her på berget, valfarter i stor grad til utlandet - til rasespesialer, kennelbesøk etc for å lære mer. Kanskje du kan prøve å få tatt deg en tur til britiske blodhundprøver, som later til å bli holdt, slike ting? Det er jo ikke så langt unna eller uoverkommelig. Å se ting "live" er noe HELT annet enn å se på bilder og lese om det.

HELT enig i at LIVE er noe helt annet en bilder og lese det er jo helt KLART. Har planer om å reise på blodhund spesialen enten her i Norge eller danmark til neste år. I år har eg mer en nok med briard spesialen(+trening av han såklart), og mitt mål om å få Foxy trent til og bli god nok til ettersøkshund. Har også tenkt litt på og ta en tlf og to til en oppdretter i england og høre litt om englands blodhunder. Pluss blodhund klubben der såklart.

Jo mer du lærer deg om spor og søk generelt, med de to rasene du allerede har, jo bedre vil det være. Som en god praktiker kan lettere vite hva man skal spørre om...

Jobber med saken ja. Heldigvis har eg "god" tid.

Det som står rundt om på hjemmesider, er vel forøvrig at de kan være noen ordentlige stabeiser som lever i sin egen luktverden...

DET er akkurat en av de tingene som virkelig facinerer meg. Er selv STA som et esel om eg setter den siden til. Og har allerede en frøken som kan være litt sta. Noe som kan være litt irriterende, men også veldig søt, at hun i det hele tatt gidder og prøve for eg gir meg IKKE før eg har fått det sånn eg vil med hjelp av positiv påvirking. Joda, det er klaaart eg har latt meg lure noenganger for hun er utspekultert også, men nå som eg har kjempe hjelp i treningen vår, har vi fått rettet opp på mye av dette og KOSER oss m treningen.

Egentlig alt i alt. SÅ har eg vel planene litt klare. Er bare usikker på hvordan eg skal "angripe" det helt. Og søker vel egentlig litt etter andre hunde eigere som har vært på jakt etter "the one" og en "oppskrift" på hvordan de gikk frem for å finne hunden med DE egenskapene de ønsker på hunden sin. Men igrunn er det vel egentlig ikke så forskjelligt i fra hvordan en går frem i søken på hund i fra oppdrettere her i norge heller. Er bare det at det føles litt mer "skummelt" og eg er livredd for å "drite på draget" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...