Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres erfaringer med disse rasene


GossipGirl

Recommended Posts

Dette sier jeg meg ikke helt enig i. Jeg har hatt 2 JP og begge mine har gått kjempefint sammen med både katter,kaniner og andre hunder. Rasen er kjendt for å gå fint sammen med andre dyr.

Det kan jeg signere med de 6 japanerene som hitil har bodd hos oss 4 av dem har vi nå og kattene digger de å leke med og har ikke noe i mot å deles soveplass og matskål med dem heller.

Sitter å lurer på om Anita W har vært borti bare sånne som ikke bør avles videre på som mangen oppdrettere sier(man avler ikke på dårlig gemytt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Shetland sheepdog er en veldig flott rase, men har fått inntrykk av at de er litt enmansshund, iallefall den jeg har erfaring med. Det er en selvsikker rase som elsker å jobbe, likevel blir dem ikke hyper dersom de ikke blir aktivisert over noen dager. De er lettlærte og veldig hengivende til mennesker. Kan brukes til mye forskjellig innen hundesport. De har en lang pels, men den krever ikke mye vedlikehold. Shetland sheepdog er en av de få rasene som er takler både mye og relativt lite aktivitet. Veldig tilpasningsdyktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt skikkelig forelsket i shetland sheepdog nå :angry:

Jeg tror kanskje ikke jeg bør velge japansk spisshund, hvis de ikke går bra sammen med andre dyr. Og siden jeg har 5 katter, og 1 hest, er kanskje ikke det så lurt? Men hvordan er sheltiene og papillon med andre dyr? Har dere med hundene i stallen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hest og Shetland Sheepdog. Hun er kjempeglad i hester. Står på stall med over 60 stykker, så :| Hun jager ingen, er ikke redd noen (litt for lite redd nesten) og bare godtar at de er der. Elsker å være med hesten min på tur :) Hun har i tillegg hadd omgang med kaniner, noe som gikk helt fint. Hun trodde det var hennes jobb å passe på de :P Katter elsker hun også, vil bare leke med dem! Har også hatt "omgang" med esel og gris i stallen, og finnes overhodet ikke sint på disse heller. Sau har vi møtt mye på tur, og hun bryr seg egentlig ikke nevneverdig om disse heller. De er bare artige å se på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shetland sheepdog, og hun går strålende med andre dyr :) Har hatt henne med i stallen flere ganger uten problem, hun rett og slett elsker smådyr, blir helt i hundre når hun får treffe f.eks marsvin. Jeg har også kaniner, som hun er bestevenn med :|

så sheltie sammen med andre dyr= null problem! (må tilvennes andre dyr, selvfølgelig. Phoebe er f.eks mer skeptisk til katter, fordi hun ikke er vant med de..)

Jeg synes du skal gå for sheltien ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Jepp en tråd om våre erfaringer om disse rasene, jeg har kun erfaring med japaner så da svarer jeg kun om rasen jeg kan og ikke de andre. Din erfaring med japaner viser seg å være noe helt annet en min noe som du selv skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...