Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres erfaringer med disse rasene


GossipGirl

Recommended Posts

Dette sier jeg meg ikke helt enig i. Jeg har hatt 2 JP og begge mine har gått kjempefint sammen med både katter,kaniner og andre hunder. Rasen er kjendt for å gå fint sammen med andre dyr.

Det kan jeg signere med de 6 japanerene som hitil har bodd hos oss 4 av dem har vi nå og kattene digger de å leke med og har ikke noe i mot å deles soveplass og matskål med dem heller.

Sitter å lurer på om Anita W har vært borti bare sånne som ikke bør avles videre på som mangen oppdrettere sier(man avler ikke på dårlig gemytt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Shetland sheepdog er en veldig flott rase, men har fått inntrykk av at de er litt enmansshund, iallefall den jeg har erfaring med. Det er en selvsikker rase som elsker å jobbe, likevel blir dem ikke hyper dersom de ikke blir aktivisert over noen dager. De er lettlærte og veldig hengivende til mennesker. Kan brukes til mye forskjellig innen hundesport. De har en lang pels, men den krever ikke mye vedlikehold. Shetland sheepdog er en av de få rasene som er takler både mye og relativt lite aktivitet. Veldig tilpasningsdyktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt skikkelig forelsket i shetland sheepdog nå :angry:

Jeg tror kanskje ikke jeg bør velge japansk spisshund, hvis de ikke går bra sammen med andre dyr. Og siden jeg har 5 katter, og 1 hest, er kanskje ikke det så lurt? Men hvordan er sheltiene og papillon med andre dyr? Har dere med hundene i stallen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hest og Shetland Sheepdog. Hun er kjempeglad i hester. Står på stall med over 60 stykker, så :| Hun jager ingen, er ikke redd noen (litt for lite redd nesten) og bare godtar at de er der. Elsker å være med hesten min på tur :) Hun har i tillegg hadd omgang med kaniner, noe som gikk helt fint. Hun trodde det var hennes jobb å passe på de :P Katter elsker hun også, vil bare leke med dem! Har også hatt "omgang" med esel og gris i stallen, og finnes overhodet ikke sint på disse heller. Sau har vi møtt mye på tur, og hun bryr seg egentlig ikke nevneverdig om disse heller. De er bare artige å se på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shetland sheepdog, og hun går strålende med andre dyr :) Har hatt henne med i stallen flere ganger uten problem, hun rett og slett elsker smådyr, blir helt i hundre når hun får treffe f.eks marsvin. Jeg har også kaniner, som hun er bestevenn med :|

så sheltie sammen med andre dyr= null problem! (må tilvennes andre dyr, selvfølgelig. Phoebe er f.eks mer skeptisk til katter, fordi hun ikke er vant med de..)

Jeg synes du skal gå for sheltien ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les EN gang til hva jeg skrev, "den som er MINST grei med andre hunder og dyr". Jeg har også en japansk spisshund, vi har katt, kanin, marsvin og høns som hun går helt fint sammen med. Jeg har ikke sagt at japansk spisshund IKKE går sammen med andre hunder og dyr. Jeg har, i motsetning til dere, satt de tre rasene opp mot hverandre. Så skal vi ta det med teskje, siden flere av dere er litt toutchy rundt egen rase her:

Tibetansk spaniel er munkenes varslingshund, altså varsle, ikke jage bort, annet enn en og annen "ond ånd". Så de varsler, men "fikser" ikke på egenhånd, de trekker seg ofte unna. Er mange generasjoner siden, og det er vel svært få munker på denne siden av jordkloden som avler på de egenskapene den skulle ha, men likevel - det ligger latent. (F.eks. ligge i høyden og skue, og varsle det som varsles må)

Shetland sheepdog var en gjeter som skulle gjete, ikke ete... Den skulle være robust og tåle både tøft vær og tøff sau, men den skal fortsatt være mild. Gjeter nok svært få sauer de sheltiene vi ser i dag, men de er fortsatt en robust hund med mildt vesen.

Japansk spisshund er i utgangspunket laget KUN for utseende, altså ingen egenskaper annet enn å være en vakker selskapshund i snerten størrelse og masse hvit pels, og vi vet vel alle hva utseendeavl gjør med en rase? Nå var ikke japansk spisshund en særlig hyggelig hund når den kom til vår side av kloden, så oppdrettere har gjort en formidabel jobb med gemyttet. Men som med alle andre raser, så ligger det arv i enhver hund. Det er en hund med masse energi og den er kvikk, og slikt gemytt har en tendens til å "boble litt" og kan gå ut over den som er så frekk å komme for nærme. Altså, tibbe og sheltie smyger seg unna og søker støtte i eier, men japansk spisshund facer frekkasen. Uten at det nødvendigvis er i betydning negativt.

Ble det tydeligere nå? Jeg gjentar - japansk spisshund er av de tre rasene den som går MINST greit med andre hunder osv. Ser dere poenget nå?

Nå er dette fortsatt en tråd om våre erfaringer med diverse raser, så i stedet for å kommentere at jeg har feil, så kan dere jo heller benytte anledningen til å fortelle om deres erfaringer med de andre rasene, så man får et sammenligningsgrunnlag? Tror det ville hjelpe trådstarter mer i sitt valg av hund.

Jepp en tråd om våre erfaringer om disse rasene, jeg har kun erfaring med japaner så da svarer jeg kun om rasen jeg kan og ikke de andre. Din erfaring med japaner viser seg å være noe helt annet en min noe som du selv skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...