Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadelig med sele?


Recommended Posts

Kan det ikke være en bitte liten misforståelse da?

Om hunden "krøker seg sammen" over lengre tid kan jo kanskje det bli en vane for hunden og gå sånn, og da kan det jo kanskje føre til skadet på ryggen men også et heller lite "lekkert" syn i utstillingsringen?

Mamma har en tibbe som ikke liker sele og krøker seg litt sammen. Dette førte til at han fikk vondt i ryggen og fikk en "knekk" på en måte en liten periode frem til mamma hadde fått massert den anspente muskulaturen bra igjen.

Det kan ikke ha vært dette oppdretteren mente litt da?

Jo, det tror jeg faktisk det kan være! :) Tenkte faktisk litt over det da jeg skreiv forrige innlegg, at sheltier kanskje ikke liker selen, og at de derfor krøker seg litt sammen- og at det faktisk er det som gjør at de kan få problemer?! hmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det tror jeg faktisk det kan være! :) Tenkte faktisk litt over det da jeg skreiv forrige innlegg, at sheltier kanskje ikke liker selen, og at de derfor krøker seg litt sammen- og at det faktisk er det som gjør at de kan få problemer?! hmm..

Liker ikke sheltier seler? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke sheltier seler? :)

Det er vel med de som andre hunder tenker eg. Tilvenning kan trenges. Men så har en også hunder som ikke liker det i det hele tatt. Sånne som mammas tibbe. Han ble aldri fortrolig med sele. Og så lenge han tydligvis trives best med halsbånd er det dette hun bruker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i følge oppdretter liker ikke sheltier sele, nei?!

Jeg har ikke spurt mine, men de har heller ikke prøvd, for eieren liker ikke sele :rolleyes:

Men en riktig tilpasset sele skal ikke gi ubehag for hunden. Fikk du hjelp til å tilpasse den da du kjøpte selen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe rase har så mye med saken å gjøre.

Sheltier liker nok ikke seler noe mindre/mer enn noen andre raser. Det er vel mer individet det går på, ikke selve rasen.

Og hadde det vært slik at sheltier generelt ikke liker seler, og derfor krøker seg sammen eller whatever så burde det vært mange flere som da gikk rundt med ryggskader o.l., inkludert mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt littegrann på denne saken i det siste og lurer på om det kan være at det at hunden trekker når den går med sele og da bygger muskler kan være årsaken? Sheltien skal jo ha gode markdekkende bevegelser, og muligens oppdretter syns at bygging av "trekkmuskler" kan ødelegge dette? Jeg vet at det er andre som mener at det er en mulighet hvertfall :blink:

Og jeg tror som andre sier at det nok ikke er rasebetinget at en sheltie ikke liker sele.... De gangene mine har hatt seler på så har det ikke vært noe som helst problem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Har tenkt littegrann på denne saken i det siste og lurer på om det kan være at det at hunden trekker når den går med sele og da bygger muskler kan være årsaken? Sheltien skal jo ha gode markdekkende bevegelser, og muligens oppdretter syns at bygging av "trekkmuskler" kan ødelegge dette? Jeg vet at det er andre som mener at det er en mulighet hvertfall :blink:

Og jeg tror som andre sier at det nok ikke er rasebetinget at en sheltie ikke liker sele.... De gangene mine har hatt seler på så har det ikke vært noe som helst problem :lol:

Ehh... det kan jo ikke være det som menes? I så fall så er vel ett kurs i anatomi på sin plass.......... (*humre*)

Jeg aner forøvrig ikke hva trekkemuskler er, men det er en kjennsgjerning at trekking hos de aller fleste raser bedrer bevegelsene. Gode muskler i fronten er bra, sterk rygg er ett stort pluss - ryggen skal jo ikke svaie som ei middels hengebru når hunden traver, det er ett tegn på en dårlig trent hund. Og frasparket skal skyve hunden forover, bakbein skal liksom ikke bare vedheng. Trekking bedrer musklatur i front, rygg og bakpart - muskler i front, rygg og bakpart bedrer bevegelsene, ergo er trekking en fantastisk måte å få frem gode bevegelser i en hund.

Konklusjon, trekking er bra trening for de fleste raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så kommer det jo an på kraften som hunden legger ned når den går i sele da - min ene selebruker tripper pyntelig ved siden av her, og bygger neppe noe annerledes muskler i så måte. Har ikke sett så mange trekk-sheltier, for å si det slik - og tror neppe rasen er så mye sartere enn for eksempel chihuahuaer, der det er endel selebrukende hunder som later til å leve utmerket med det, uten hverken skader eller feilbygging av muskler.

Sheltien er en hund som andre hunder, som Belgerpia skriver. Og de skal vel ha litt muskler de også, uten at det skader utstillingskarrieren som er så viktig? En hund som ikke "tåler" å ha på seg sele høres jo ikke veldig mentalt sterk ut, men kanskje er det heller påsettingen av selen, og at man driver og holder på butikken som kan få hunden til å se litt "krylete" ut der og da? Men derfra til å tro at det er skadelig? Nope... Da heller lære hunden det positive i å ha på det være seg sele eller halsbånd, slik en av de klassiske klikkerfilmsnuttene viser - med hvordan lære lamaer å like grimen sin :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... det kan jo ikke være det som menes? I så fall så er vel ett kurs i anatomi på sin plass.......... (*humre*)

Jeg aner forøvrig ikke hva trekkemuskler er, men det er en kjennsgjerning at trekking hos de aller fleste raser bedrer bevegelsene. Gode muskler i fronten er bra, sterk rygg er ett stort pluss - ryggen skal jo ikke svaie som ei middels hengebru når hunden traver, det er ett tegn på en dårlig trent hund. Og frasparket skal skyve hunden forover, bakbein skal liksom ikke bare vedheng. Trekking bedrer musklatur i front, rygg og bakpart - muskler i front, rygg og bakpart bedrer bevegelsene, ergo er trekking en fantastisk måte å få frem gode bevegelser i en hund.

Konklusjon, trekking er bra trening for de fleste raser.

Og så kommer det jo an på kraften som hunden legger ned når den går i sele da - min ene selebruker tripper pyntelig ved siden av her, og bygger neppe noe annerledes muskler i så måte. Har ikke sett så mange trekk-sheltier, for å si det slik - og tror neppe rasen er så mye sartere enn for eksempel chihuahuaer, der det er endel selebrukende hunder som later til å leve utmerket med det, uten hverken skader eller feilbygging av muskler.

Sheltien er en hund som andre hunder, som Belgerpia skriver. Og de skal vel ha litt muskler de også, uten at det skader utstillingskarrieren som er så viktig? En hund som ikke "tåler" å ha på seg sele høres jo ikke veldig mentalt sterk ut, men kanskje er det heller påsettingen av selen, og at man driver og holder på butikken som kan få hunden til å se litt "krylete" ut der og da? Men derfra til å tro at det er skadelig? Nope... Da heller lære hunden det positive i å ha på det være seg sele eller halsbånd, slik en av de klassiske klikkerfilmsnuttene viser - med hvordan lære lamaer å like grimen sin :rolleyes:

Må bare få si at det ikke er JEG som mener at bruk av sele ødelegger bevegelser :blink: Men jeg har hørt hvisking og tisking i miljøet om at det liksom skal være så skadelig.... men så er jo dette samme miljø som ikke vil HD røntge selv om nær slekt har sterk grad av HD :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...