Gå til innhold
Hundesonen.no

For dyrt med renraset hund..


Car00line

Recommended Posts

I løpet av 4 egne hunder de siste 17 år, så har jeg én gang fått bruk for forsikringen jeg har hatt på hundene (heldigvis), men noen er selvsagt mer uheldig enn andre.

Jeg var sjeleglad tuppa her var forsikret den dagen hun ble tråkket på da hun var ca. 3 mnd. Det hadde kostet masse penger,hadde det ikke vært for forsikringen.

Forøvrig er det ofte vanskeligere å få til en god forsikring på en blandingshund enn på en rasehund med stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke nok penger til og kjøpe deg en hund, bør du spare til du har nok. :icon_confused: Det gjorde jeg og, selv om det kanskje er litt kjedelig. Det kan jo også koste med veterinærutgifter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si en ting. Selv om man ikke har penger til renraset hund, så betyr ikke det at man ikke har penger til å betale eventuelle veterinærutgifter. Er noen som tenker at om de ikke skal drive med noe spesielt som hunden MÅ være renraset, så er det jo like greit å kjøpe en billigere hund. Da sparer man en del på den biten, og får dermed litt ekstra penger til veterinærutgifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du må operere må du selv betale veterinæren utgiftene først, for deretter å søke om å få dette dekket av forsikringen.

Dette er ikke nødvendigvis tilfellet. Endel veterinærer har avtaler med forsikringsselskapet som tilsier at de før operasjon innhenter "samtykke" fra forsikringen. Dermed betaler eier kun egenandel før operasjonen starter. I et akutt tilfelle vil uansett ingen veterinær kreve at du betaler for tidligst dagen etter- og da er det igjen "kun" å få forsikringen i tale slik at utbetaling går direkte til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg. I tillegg koster det faktisk å ha hunden, det er jo ikke sånn at utgiftene stopper så snart valpeprisen er betalt. Har man ikke råd til veterinær, utstyr osv bør man jo ihvertfall ikke kjøpe hund.

Nei, det er da de virkelige utgiftene starter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde spare opp litt "back up penger" uansett.. Plutselig kommer det utgifter du ikke hadde regnet med..

Jeg måtte bla opp 25.000,- pga en kasterering som gikk galt, og først 3 måneder etter, så fikk jeg tilbake 15.000 og alt det kostet for rehabilitering i ettertid fikk jeg ikke dekket.. Forsikringen tar ikke alt, og man har egenandeler og får ikke igjen hele beløpet du la ut uansett. Selv om forsikringen dekker mye, så må du likevel ha penger å legge ut...

På 2 år har hunden min kostet meg 93.000 i bare veterinær avgifter. 37.000 har jeg fått igjen på forsikringen.. Er greit å ha litt penger i bakhånd.

Jeg har alltid ment at man må se litt framover når man skal skaffe seg hund, både om man har råd, tid og overskudd til å ha hunden..

Men ditt tilfelle er jo ekstremt Silje, og jeg tror de færreste har 100 000 i bakhånd til "i tilfelle rottefelle"-utgifter til hunden.

Jeg lurer på hvor mange det er her på sonen som har en solid hundekonto..

Vi vet jo at enkelte har knapt med penger, og er blakk før lønna kommer, men det er vel ingen av oss som kommer med en formanende pekefinger og sier "Hør nå her, du må iallefall ha nok med penger til bikkja di, uansett utgifter"..

Angående forsikring, så er det noe som heter "direkteoppgjør"...altså at du betaler ingenting til veterinæren...forsikringsselskapet gjør opp, og de sender deg kun regning på egenandelen, og det som i tilfelle blir over egenandelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da svært, da. Jeg har skummet denne tråden og når jeg tenker meg om har jeg ikke kjøpt mer enn èn hund i hele mitt liv, men jeg regner meg selv for en rimelig habil og ansvarsfull hundeeier likevel. Blakk er jeg også. Rett som det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...