Gå til innhold
Hundesonen.no

For dyrt med renraset hund..


Car00line

Recommended Posts

I løpet av 4 egne hunder de siste 17 år, så har jeg én gang fått bruk for forsikringen jeg har hatt på hundene (heldigvis), men noen er selvsagt mer uheldig enn andre.

Jeg var sjeleglad tuppa her var forsikret den dagen hun ble tråkket på da hun var ca. 3 mnd. Det hadde kostet masse penger,hadde det ikke vært for forsikringen.

Forøvrig er det ofte vanskeligere å få til en god forsikring på en blandingshund enn på en rasehund med stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke nok penger til og kjøpe deg en hund, bør du spare til du har nok. :icon_confused: Det gjorde jeg og, selv om det kanskje er litt kjedelig. Det kan jo også koste med veterinærutgifter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si en ting. Selv om man ikke har penger til renraset hund, så betyr ikke det at man ikke har penger til å betale eventuelle veterinærutgifter. Er noen som tenker at om de ikke skal drive med noe spesielt som hunden MÅ være renraset, så er det jo like greit å kjøpe en billigere hund. Da sparer man en del på den biten, og får dermed litt ekstra penger til veterinærutgifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du må operere må du selv betale veterinæren utgiftene først, for deretter å søke om å få dette dekket av forsikringen.

Dette er ikke nødvendigvis tilfellet. Endel veterinærer har avtaler med forsikringsselskapet som tilsier at de før operasjon innhenter "samtykke" fra forsikringen. Dermed betaler eier kun egenandel før operasjonen starter. I et akutt tilfelle vil uansett ingen veterinær kreve at du betaler for tidligst dagen etter- og da er det igjen "kun" å få forsikringen i tale slik at utbetaling går direkte til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg. I tillegg koster det faktisk å ha hunden, det er jo ikke sånn at utgiftene stopper så snart valpeprisen er betalt. Har man ikke råd til veterinær, utstyr osv bør man jo ihvertfall ikke kjøpe hund.

Nei, det er da de virkelige utgiftene starter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde spare opp litt "back up penger" uansett.. Plutselig kommer det utgifter du ikke hadde regnet med..

Jeg måtte bla opp 25.000,- pga en kasterering som gikk galt, og først 3 måneder etter, så fikk jeg tilbake 15.000 og alt det kostet for rehabilitering i ettertid fikk jeg ikke dekket.. Forsikringen tar ikke alt, og man har egenandeler og får ikke igjen hele beløpet du la ut uansett. Selv om forsikringen dekker mye, så må du likevel ha penger å legge ut...

På 2 år har hunden min kostet meg 93.000 i bare veterinær avgifter. 37.000 har jeg fått igjen på forsikringen.. Er greit å ha litt penger i bakhånd.

Jeg har alltid ment at man må se litt framover når man skal skaffe seg hund, både om man har råd, tid og overskudd til å ha hunden..

Men ditt tilfelle er jo ekstremt Silje, og jeg tror de færreste har 100 000 i bakhånd til "i tilfelle rottefelle"-utgifter til hunden.

Jeg lurer på hvor mange det er her på sonen som har en solid hundekonto..

Vi vet jo at enkelte har knapt med penger, og er blakk før lønna kommer, men det er vel ingen av oss som kommer med en formanende pekefinger og sier "Hør nå her, du må iallefall ha nok med penger til bikkja di, uansett utgifter"..

Angående forsikring, så er det noe som heter "direkteoppgjør"...altså at du betaler ingenting til veterinæren...forsikringsselskapet gjør opp, og de sender deg kun regning på egenandelen, og det som i tilfelle blir over egenandelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da svært, da. Jeg har skummet denne tråden og når jeg tenker meg om har jeg ikke kjøpt mer enn èn hund i hele mitt liv, men jeg regner meg selv for en rimelig habil og ansvarsfull hundeeier likevel. Blakk er jeg også. Rett som det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...