Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Jeg reagerer på den korte fristen til å omplassere hundene :icon_redface:

Dette er jo krevende hunder,og noen av den har kanskje nykker som ikke hvem som helst kan takle...

Ellers er det jo en kjennsgjerning at det tar tid å omplassere hunder fordi man skal evaluere nye eiere osv for å finne det beste hjem til hundene.Det er jo helt ulogisk at hun får så kort tid på seg for da er sjangsen ganske stor for at hundene ikke får noe gode hjem i ettertid,og da har dyrevernet bare gjort vondt verre...mener jeg da.

Håper altså at hun får hjelp av dyrevernet til omplassering,og ellers håper jeg at hun får hjelp og støtte psykisk fordi dette er klare tegn på at noe er galt,og at dama har problemer.Dette må folk prøve å ha forståelse for syns jeg,selv om det er fælt at hundene har hatt mangel på tilsyn.

Det er synd at dyrevernet har latt det gå så langt,og de innrømmer jo at de har hatt stedet under oppsyn og likevel har det gått som det har gått.Ellers lurer jeg på hvor venner og familie av damen er som ikke har tatt et alvorsord med henne,og hjulpet henne.Dette er tydelig et menneske som trenger et spark bak for å komme seg på rett kjøl.

Jeg ser ikke noe galt i at damen får beholde 3-4 hunder,men dette må jo selvsagt følges med på av dyrevernet.

Tror uansett hun vil drite seg ut i kort tid,dersom hun ikke har fått sett lyset...Har hun derimot sett lyset og er oppriktig lei seg og sliter max med hva som har ramlet henne over hodet så vil hun nok ta vare på dem hun har og aldri mer få så mye dyr.

Her bør helsevesenet komme inn.De har funnet klare tegn på psykisk sykdom.Ingen som er friske og har det godt med seg selv har slikt kaos! Noen må finne ut å hjelpe damen å rydde opp i kaoset sitt i hodet sitt,ellers er det nok en tragedie.

Føler med sånne folk,selv om jeg ikke har respekt for deres manglende evne til å ta vare på dyrene så prøver jeg å skille på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer faktisk å hooke en av hundene opp med en nær kompis av meg som øsnker seg en "Loke" over alt i verden sånn ca.. De hundene jeg har møtt fra damen har alle vært trivelige (tross alt) og nå er det faktisk nærmere 50 stk belgere som trenger et nytt hjem snarest! Belgere er ikke den lettetse rasen å omplassere og jeg synes det er synd hvis mange av disse flotte hundene må avlives. Synes man helles skal prøve å hjelpe hundene nå.. Forhøre seg litt rundt om etc..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saker som dette viser jo hvor begrenset "makt" dyrevern og andre tilsynsmyndigheter har til å gripe inn i uforsvarlig hundehold. De har jo lenge prøvet å "deale" med damen, og godsnakket for å få henne til frivillig å redusere antall hunder - og så har hun sikkert snakket dem etter munnen eller så.

De har ikke "innrømmet" at de har holdt henne under oppsyn; det blir som å påstå at "de burde visst bedre". Ja, kanskje de skulle nektet damen å ha dyr allerede ifjor, da hadde det "bare" blitt halve antallet å omplassere.

Men psykiske lidelser ER ikke lett å forholde seg til - for å si det mildt. Så lenge damen kan ta hånd om seg selv og ikke direkte mishandler eller sulter ihjel dyrene, så er det helt tydelig begrenset hva man kan gjøre.

Nå "smeller man til", og ja - fristen er kort. Men damen har jo allerede fått pålegg om dette I FJOR, så kort og kort... det er vel først nå hardt virkelig er satt mot hardt.

Alle som svermer for "dyrepolitiet" i USA ser jo lignende saker selv på de "vellykkede" casene som vises på TV - hvor dyreholdet har gått over enhver stokk og stein før man klarer å gripe inn, fordi det later til å MÅTTE gå galt. Sjekk også ut i hvor mange tilfeller de godsnakker seg til å la dyresamlerne eller de andre FRIVILLIG "skrive over" hunder og katter til Dyrebeskyttelsen (som er den organisasjonen som står bak "dyrepolitiet" i USA, som ikke er offentlig, men privat og drevet av innsamlede midler) - fordi da får man hjulpet dem mens det ennå er håp.

Så det er visst ikke bare å "inndra" hunder og andre dyr i hytt og pine, for å si det slik. Kanskje bra fordi man aldri helt vil være enig i hva som er "bra nok" for hunder (noen mener jo at det å stå i hundegård uten å gå tur og være understimulert nærmest er nok til å kvalifisere som dyremishandling), men dessverre for de som er GALE nok til å gi blanke i enhver bestemmelse - eller syke nok til å nekte å "se" sannheten.

Er "ethvert liv" bedre enn intet liv? Burde man la dem få bli hos dyremishandlerne fordi de iallfall lever da, eller bør man akseptere at noen flere blir avlivet?

Forøvrig synes jeg at SLIKE hunder har MINST like stor krav på dyrebeskyttelsen hjelp som for eksempel de stakkars søte små smuglerhundene som ble konfiskert på grensen, og der alle har fått nye hjem og dyrebeskyttelsen forskutterte hele karantenebeløpet - etter at VG hadde bragt "søte bilder av de søte små".

Burde det ikke finnes "krisekenneler", og burde ikke omplasseringsorganisasjonene trå til litt ekstra i slike store saker som dette? Det er heldigvis ikke så mange som er så omfattende som disse to her.

Men flott om belgerfolk kan trå til litt for rasen sin, det er bra det - Loke! Ser hvordan man i utlandet har egne rase-"rescues", og det kan jo være litt til eksempels etterfølgelse? Det går kanskje på bekostning av salget av noen "godt planlagte" valper kanskje, men burde det ikke være verdt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å finne hjem til de er jo de fine bildene i avisen av en fly forbannet svarting og dyrevernets uttalelse om at flere av de var aggresive.. Jeg på min side er overasket over at de fikk vannet så mange, rasen er jo gjerne litt voktete og med flere løse i flokk hvorav den ene hadde valper...hmmm.. rart det gikk så greit. Tipper lakken ikke var med i husgjengen for å si det sånn...

Kompisen er på glid, veldig på glid, men liker ikke bildet han så og er litt redd for å ende med en "sånn".

Å være sperret inne i et bur uten vann og drikke i to døgn kan ta humøret fra de fleste og selv om han har rett i at Lokeliten sannsynligvis hadde vært en superhappy lykkepille uansett betyr ikke det at disse belgerene er "dårligere".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg så det etterpå at "innrømmet" ble helt feil formulert i farten det skulle vært stått "sier",men uansett så har de tydeligvis makt til å gjøre det som de gjør nå..Hva de har kapasitet til i dyrevernet er en annen sak.Jeg syns det er bedre at hundene blir avlivet enn å havne i dårlige hjem.Men må jo prøve først å se hvor mange som kan omplasseres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Problemet med å finne hjem til de er jo de fine bildene i avisen av en fly forbannet svarting og dyrevernets uttalelse om at flere av de var aggresive.. Jeg på min side er overasket over at de fikk vannet så mange, rasen er jo gjerne litt voktete og med flere løse i flokk hvorav den ene hadde valper...hmmm.. rart det gikk så greit. Tipper lakken ikke var med i husgjengen for å si det sånn...

Kompisen er på glid, veldig på glid, men liker ikke bildet han så og er litt redd for å ende med en "sånn".

Å være sperret inne i et bur uten vann og drikke i to døgn kan ta humøret fra de fleste og selv om han har rett i at Lokeliten sannsynligvis hadde vært en superhappy lykkepille uansett betyr ikke det at disse belgerene er "dårligere".

For det første så fikk de faktisk vannet den stakkars tispen med valper som lå inne i hovedhuset, hun var ikke den agressive. De som var grinete satt i bur i låven.

Jeg skjønner forresten ikke hvorfor du er overrasket over at de fikk vannet så mange? Hvorfor det?

De fleste hundene som de fikk vannet håpet vel kanskje at redningen var nær og var dermed glad for å se folk.

Du trenger ikke avis for å tegne ett ugreit bilde av belgeren, det klarer du jo fint helt på egen hånd. Faktum er at svært få belgere er agressive og mener noe med det - og da mener jeg svært få. Og tatt i betrakning av at jeg har vært hundevakt ved ett par kenneler som tidvis har hatt store antall av i alle fall tre av variantene - så tror jeg nok at jeg kan si det med ganske stor tyngde. Og nei - med ett par tre unntak hos hver av de så har ikke hundene kjent meg, jeg har vært en vilt fremmed som har tatt de både ut og inn uten at eier har vært i nærheten og jeg har aldri følt meg truet, og jeg har aldri møtt noen som har vist agressiv adferd annet enn veldig stygg lyd når jeg har ankommet......... ikke engang bruksmallene.........

Man får håpe at man her får omplassert de fleste av hundene, flere har i alle fall meldt sin interesse (erfarne belgerfolk) og fått avslag, vi får bare håpe innehaver ikke tar seg råd til å avvise for mange sånn at det blir for seint for flere av hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns forresten at i slike saker der det gjelder en bestemt rase så burdte dyrevernet tatt kontakt med raseklubben/miljøet og hatt en hånd med i spillet på omplasseringen sammen med raseklubben.For de kan vel formidle hundene videre til gode hjem?...Så får ikke hun dama bestemt og styrt så mye med det selv.Hun har jo tross alt vist at hun ikke kan ta vare på hundene sine,så da må andre ta over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, det høres jo merkelig ut at dama som ikke selv regnes som egnet til å besitte hundene, skal være den som skal ha makten og begge endene når det kommer til omplassering - og at hun i det hele tatt får lov å avvise egnede eiere som melder seg.

Å skulle ha sterke meninger hvem som bør eie hver enkelt av de femti hundene hun har... det høres merkelig ut, særlig når man vel har påpekt manglende dømmekraft rundt flere sider av hundeholdet, og at det er derfor man griper inn?

Nei, norsk dyrevernlovgivning har definitivt merkelige hull.

Ellers er det kanskje litt sånn at folk som lar seg skremme av et avisoppslag, kanskje ikke vil være helt den rette belgereier for en slik omplasseringshund uansett - at man da vil være litt av typen som går og "lurer" på hva hunden er og gransker, kanskje blir nølende, i stor nok grad til at fantastifulle belgere kjapt vil få det med seg? Sånn apropos det Belgerpia skriver...?

Husker da gamlehunden skulle på kennel, og den ene innehaveren syntes den var litt skummel - og det ble fullstendig selvoppfyllende; når noen ble nølende i forhold til den, så ble den i yngre dager kjapt overbevist om at her var det fare på ferde, og ble bjeffete.

Da damen kom over "raseskrekken" sin, som var vel fundert, så ble de verdens beste venner og hun innså hvor mye som hadde vært hennes egen påvirkning av en hund som følte seg usikker i nye omgivelser (eller, som i dyrevernssaken, med nye ting som skjedde i deres område).

Derfor kunne det kanskje vært ålreit at hundene på et eller annet vis ble testet, for å vurdere egnethet - det kan jo være en sikkerhet for potensielle nye eiere? Men dette skal altså oppdretteren selv få vurdere og mene og synse noe om... sukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så fikk de faktisk vannet den stakkars tispen med valper som lå inne i hovedhuset, hun var ikke den agressive. De som var grinete satt i bur i låven.

Jeg skjønner forresten ikke hvorfor du er overrasket over at de fikk vannet så mange? Hvorfor det?

De fleste hundene som de fikk vannet håpet vel kanskje at redningen var nær og var dermed glad for å se folk.

Du trenger ikke avis for å tegne ett ugreit bilde av belgeren, det klarer du jo fint helt på egen hånd. Faktum er at svært få belgere er agressive og mener noe med det - og da mener jeg svært få. Og tatt i betrakning av at jeg har vært hundevakt ved ett par kenneler som tidvis har hatt store antall av i alle fall tre av variantene - så tror jeg nok at jeg kan si det med ganske stor tyngde. Og nei - med ett par tre unntak hos hver av de så har ikke hundene kjent meg, jeg har vært en vilt fremmed som har tatt de både ut og inn uten at eier har vært i nærheten og jeg har aldri følt meg truet, og jeg har aldri møtt noen som har vist agressiv adferd annet enn veldig stygg lyd når jeg har ankommet......... ikke engang bruksmallene.........

Man får håpe at man her får omplassert de fleste av hundene, flere har i alle fall meldt sin interesse (erfarne belgerfolk) og fått avslag, vi får bare håpe innehaver ikke tar seg råd til å avvise for mange sånn at det blir for seint for flere av hundene.

Jeg fikk med meg at tispen var inni huset? Det står i artikkelen...

Jeg er overasket fordi dette var folk som ikke kjente hundene overhodet slik jeg leser artikkelen. Det var politi og dyrevern liksom.. De pleier ikke akkurat å risikere liv og lemmer og jeg tror neppe de sjekket om bikkjene som voktet mente alvor..

At belgere vokter bur og hjem kan umulig være særlig sjeldent, av de fire jeg har hatt er det bare en som ikke kommer med noen innsigelser hvis det kommer helt fremmede inn i bil/hus uten at jeg er til stede, og det er Loke. De tre andre har i mer eller mindre grad prøvd å si noen ord om saken. Jeg tror faktisk jeg tør påstå at sånn ca 80% av alle belgere jeg har hatt mye bekjentskap til har voktet buret med lyd når de ligger i bilen... Helt ærlig kjenner jeg springer spaniels som kan virke rimelig morske når du nærmer deg buret for mye, uten at det nødvendigvis ligger så mye alvor bak. At dyrevernet sier at enkelte av hundene som var i bur på låven var for aggresive til å vannes betyr dermed etter min erfaring at de ikke nødvendigvis er aggresive, men at de voktet buret sitt slik som ..vel... fryktelig mange hunder jeg kjenner - uavhengig av rase - gjør...

Det blir ikke belger på kompisen allikevel, dumme samboeren hans har plutselig satt seg på bakbeina - uvisst av hvilken grunn. Ved tidligere diskusjoner om hundehold har tilbakemeldingen vært positiv, men så ble det visst anderledes når det kunne bli realitet..

Får inderlig håpe alle faktisk blir omplassert, at damen ikke vil ta i mot hjelp fra enkelte av belgerfolket kan jo ha mye med stoltheten å gjøre. Det er jo tydelig at damen har vært oppe til diskusjon i miljøet flere ganger og det er kanskje vanskeligere å ta imot hjelp fra de som har kritisert åpenlyst tidligere? Jeg vet ikke, men jeg håper virkelig at hundene får en ny sjanse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er bare så synd at de fleste av hundene ikke er mulig for barnefamilier å overta grunnet manglende sosialisering.

Har dessuten sett flere annonser hvor eieren skal selge hunder og valper, og jeg synes det er rart eier kan ta flere tusen pr. hund. Det burde da være mulig å omplassere til folk som har nok kunnskap om rasen, uten å ta så mye for hundene? Da er det kanskje mulig å få flotte hjem raskere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det er bare så synd at de fleste av hundene ikke er mulig for barnefamilier å overta grunnet manglende sosialisering.

Har dessuten sett flere annonser hvor eieren skal selge hunder og valper, og jeg synes det er rart eier kan ta flere tusen pr. hund. Det burde da være mulig å omplassere til folk som har nok kunnskap om rasen, uten å ta så mye for hundene? Da er det kanskje mulig å få flotte hjem raskere?

De fleste hundene er allrede solgt, og de fleste er solgt til folk med erfaring med rasen - også barnefamilier uten at det er noen krise. Hundene fra denne oppdretteren har alltid stort sett vært sosiale og trivelige sånn at jeg tror ikke den biten er noen stor sak. At noen av de seneste valpene kanskje mangler litt på sosialiseringsbiten kan nok være, tross alt så har antallet hunder økt dramatisk på ett år og dermed minsker også tiden man kan bruke pr. hund - men jeg tror grunnlaget disse har gjør det fullt mulig å få de til å bli velfungerende hunder hos sine nye eiere.

At man tar betalt for hundene anser jeg som helt greit, det skal ikke være sånn at folk skaffer seg hund fordi de er gratis. Og det ville aldri gavnet hundene dersom de ble omplassert til folk som egentlig bare vil ha fordi de synes synd på hundene.

Skal man ha belger så skal man være genuint interessert i rasen, ikke bare skaffe en fordi den var gratis.

Så her mener jeg at oppdretteren har gjort helt rett.

Oppdretteren har fått ut ett rekordstort antall hunder på ekstremt kort tid, tross at de ikke er gitt bort og såvidt meg bekjent så har som sagt alle havnet hos folk som er interessert i rasen, ikke bare å være en del av en "redningsaksjon"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ser 6 av hundene ligger på et meget kjent nettsted til 3000,- per stk. Ikke akkurat noen garanti for at hundene får det særlig bedre...neppe noen vurdering av kjøper her, har en 3 lapper får en hunden med seg på dagen :lol:

Hva vet du om dette? Har du noen informasjon som tilsier at dette er korrekt eller er det bare din ukvalifiserte synsing?

Jeg syns det er svært ufint at man henger ut en person som ikke kan sies å være anonymisert lenger på en slik måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser 6 av hundene ligger på et meget kjent nettsted til 3000,- per stk. Ikke akkurat noen garanti for at hundene får det særlig bedre...neppe noen vurdering av kjøper her, har en 3 lapper får en hunden med seg på dagen :lol:

Og dette VET du, og ikke bare gjetter deg til ved å bruke dine "grå"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kim&Co - Hvordan i all verden kan man utgå ifra at det er "har en 3 lapper får en hunden med seg på dagen " bare fordi man annonserer hunder til salgs?

Hvem personen er synes jeg er faktisk er helt uinteressant, men det er skremmende at det er aktive, "kjente" folk som man tror hadde et bedre nettverk rundt seg til å oppdage slikt og hjelpe til på et tidligere stadium.

Men det er vel bare nok et bevis på at noe slikt kan skje hvorsomhelst og nårsomhelst.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hundene til denne dama, dere som kanskje kjenner til miljøet rundt henne?

Hun har jo tittel etter tittel på hundene, så de må jo være bra. Når det kommer til den mentale biten, er det kanskje noe annet. Men de trener ikke å være koko fordi de har levd slik.

Men hvordan skal man greie å stimulere FEMTI hunder, av en ganske aktiv rase!?

Jeg skjønner ikke at det er mulig. Fem hadde vært altfor mye for meg. To er maks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kim&Co - Hvordan i all verden kan man utgå ifra at det er "har en 3 lapper får en hunden med seg på dagen " bare fordi man annonserer hunder til salgs?

Hvem personen er synes jeg er faktisk er helt uinteressant, men det er skremmende at det er aktive, "kjente" folk som man tror hadde et bedre nettverk rundt seg til å oppdage slikt og hjelpe til på et tidligere stadium.

Men det er vel bare nok et bevis på at noe slikt kan skje hvorsomhelst og nårsomhelst.

Susanne

Når en har vanskjøtet dyrene sine, og dyrevernet er inne og gir personen en frist på å selge hundene sine, betyr dette at de dyrene som ikke er solgt innen fristen rett og slett blir hentet av dyrevernet på eiers regning...derfor antar jeg at dersom en har 3000,- får en hunden uten problem...jeg antar at den korte fristen også er årsaken til at såpass premierte og lovende hunder, går for en slikk og ingenting. Og det synes jeg blir helt feil...i og med at dette er hunder som krever nokså mye mer en det den "normale" hundeeier kan tilby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en har vanskjøtet dyrene sine, og dyrevernet er inne og gir personen en frist på å selge hundene sine, betyr dette at de dyrene som ikke er solgt innen fristen rett og slett blir hentet av dyrevernet på eiers regning...derfor antar jeg at dersom en har 3000,- får en hunden uten problem...jeg antar at den korte fristen også er årsaken til at såpass premierte og lovende hunder, går for en slikk og ingenting. Og det synes jeg blir helt feil...i og med at dette er hunder som krever nokså mye mer en det den "normale" hundeeier kan tilby.

Okay, hvor får du dette fra da? Hvor mye mer er det disse hundene krever, mener du, og hvorfor kan ikke den "normale" hundeeieren tilby dem det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...