Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med jenta mi?


LeneG

Recommended Posts

Uff, jeg har ikke fått med meg dette før nå jeg. Kondolerer så masse! Skikkelig trist å høre, men et modig valg. Du får tenke på alle de gode minnene og alltid bære de med deg :angry:

Takk Andrea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Jeg tenker på Bessie uansett hva jeg gjør i løpet av dagen, for hun var alltid rundt bena mine.

Hver gang dørklokka ringer er jeg klar til å løpe foran ungene ut i gangen for å hindre Bessie å rundsleike eller skremme de som kommer. Det har blitt en innebygd reaksjon.

Når jeg kommer hjem med handleposene setter jeg de automatisk opp på bordet for at hun ikke skal begynne å tygge på noe opp i der.

Hver gang jeg setter meg i bilen og skal kjøre så ser jeg bak i bagasjen for å sjekke at alt er bra.

Når vi av en eller annen grunn befinner oss i gulvhøyde er jeg klar til å bli overfalt av sleiking.

Jeg ber unga sette maten sin godt inn på bordet for at Bessie ikke skal ta den.

Jeg har til og med byttet vannet i skåla hennes en gang etter hun ble borte.

Hun kommer nok ikke til å bli glemt nei og vi får aldri en hund som henne igjen.

Uansett så må jeg ha en hund. Helt klart!

Pratet nettopp med ei gammel koselig dame i nabolaget her som jeg besøker en gang i blant.

Hun hadde ofte besøk av Bessie.

Bessie gikk jo løs ute og da ropte denne damen på henne og gav henne litt godis. Så de var gode venner de to.

Hun ble lei seg når hun fikk vite at Bessie var død men hun var veldig enig at hun begynte å bli for dårlig.

Hun har sett utviklingen bedre enn meg tror jeg. Hun synes Bessie var blitt veldig dårlig til beins.

Litt godt å høre andres meninger. Føler meg fremdeles ganske slem men forstår at det var det beste.

Takk for trøst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...