Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste måten å lære inn sladretrening?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte jeg skulle starte en tråd om dette, både fordi jeg sliter litt med det selv, og fordi (ut i fra de jeg møter på tur) jeg tror mange andre kan ha godt av å lære noen tips:P

Snuppa er en 15 mnd gammel BC som har litt retriever-innstilling til mennesker. Spesielt mennesker som oppfører seg litt atypisk- barn, mennesker med barnevogn, funksjonshemmede osv, skal hilses på. Det er mulig dette bunner ut i en slags usikkerhet, at hun blir veldig "se så snill og grei jeg er" fordi hun egentlig synes disse er noen litt merkelige skapninger. Hun er utrolig trygg og fin med alle hun møter når hun først får hilse, veldig grei med barn, men det er altså dette med fremmede. Vi har jobbet masse med sitt-og-kontakt når noen passerer oss og hun er i bånd, og dette har vært veldig suksessfullt (iallefall så lenge menneskene ikke snakker til henne eller vil hilse), men vi har fremdeles litt trøbbel når hun er løs. Hun vil i ca 7 av 10 tilfeller bråsnu med en gang jeg plystrer, men jeg synes ikke det er OK å ha henne løs så lenge de siste tre vil hilses på.. Så, folkens, med en såppass gammel hund- hvordan ville dere gått frem for å lære inn sladretrening/en hundre prosent innkalling?

Skrevet

"Såpass gammel hund"... Tinka var vel i alle fall ett år eldre da jeg begynte å trene sladretrening med henne. ;) Og hun ER retriever, men klarer allikevel å gå forbi alle mennesker vi møter på tur, enten de sykler, jogger, har barnevogn eller om det er små barn (på de to siste roper jeg henne inn uansett om hun bare går og snuser, for å vise foreldrene at jeg faktisk har kontroll). Hunder må hun tenke seg litt om på, da...

Anyway, det jeg gjorde var å begynne i bånd. Belønne for at hun ikke reagerte noe særlig på menneskene selv om hun hadde registrert at de var der. Hun tok fort poenget og begynte å tilby kontakt med meg når hun så mennesker. Da belønnet jeg det. Etterhvert måtte hun holde kontakten lengre før hun fikk belønning, f.eks. til etter at menneskene hadde passert. I denne treningsperioden (som varte ca en uke?) gikk hun i bånd hele tiden, bare for å ha kontroll. Da jeg knipsa av båndet igjen, satte jeg litt lavere krav, dvs at hun fikk belønning for å ta kontakt med meg. Siden hun da automatisk måtte inn til meg for å få godbiten, begynte hun også å tilby dette før jeg sa "bra". Dermed kunne jeg holde kontroll over henne og belønne henne for å gå ca på plass mens vi passerte menneskene. Da var det gjort egentlig... - så hun et menneske, stoppet hun opp, så på meg og kom på plass. Hun begynte også å overføre det til andre situasjoner, eller dvs, hun ble mye mer kontaktsøkende og flink til å stoppe opp og vente på meg selv om det ikke var mennesker der. Dessuten skjønte hun at mennesker ikke er SÅÅÅÅ viktig, så det ble også mye lettere å kalle henne inn fra mennesker (det kom altså av seg selv).

Skrevet

Jeg har en sladrehund som fungerer temmelig bra når hun er i bånd. Vi har ikke fått trent på dette løs, rett og slett fordi jeg ikke har henne løs hvor vi kan finne på å møte folk; vil liker helst å gå på steder det ikke er noen andre, å ha skogen for oss selv. Så du får ta mine tips for det de er..

Jeg har trent inn dette ved at vi går langs fortau/steder det er noen folk, og klikket når hun har sett at det kommer folk. Jeg har først klikket for når hun ser på de, altså at kriteriet er at hun ser på de og er helt rolig. Deretter har hun selv funnet ut at hvis hun oppdager de før meg, så tar hun kontakt og får belønning for det. Det var i utgangspunktet ikke sladretrening jeg trente mot, men det ble nå bare sånn, og det var egentlig helt toppers. Jeg tror hun begynte å ta kontakt fordi hun hadde en klassisk betinging der, altså at hun forbandt møtende personer med godis, og at godisen kom fra meg. Det ble vel også en slags tigging; DA hadde hun mulighet til å få godis, og hun visste at sjansen for å få det når det kom folk, var stor. I tillegg så belønnet jeg det at hun tok kontakt, fordi jeg så på det som positivt, og dermed ble atferden opprettholdt. En annen grunn til at hun kanskje begynte å ta kontakt, var fordi jeg etterhvert begynte å drøye den opprinnelige atferden; altså ville jeg at hun skulle kunne gå nærmere/lengre mot de møtende personene uten at hun fikk belønning. Men det førte altså til en ny atferd: å ta kontakt med meg.

Skulle jeg videreført dette, eller startet på nytt for å trene på sladretrening, tror jeg at jeg ville startet med hunden i bånd. På den måten hindrer man i alle fall mange negative/feile atferder; som at hunden løper frem og hilser eller bjeffer eller hva den nå gjør som gjør at man vil trene på dette. Når den atferden er godt i boks, ville jeg prøvd på steder hvor hunden kunne være løs, men at den holdt seg godt i nærheten, kanskje med langline om nødvendig. Det måtte ha vært endel folk på stedet, sånn at man møtte rimelig mange, men dog med greie mellomrom, sånn at man fikk litt effektiv trening på det. Ikke for mange, som i byn, for da går jo hunden bare og tar kontakt hele tiden. Man vil jo lære hunden at godisen kommer når det kommer folk, og da må jo folkene komme fra et sted, og ikke være der hele tiden! Altså en passelig mengde folk, og likevel et sted hunden kan være litt løs.

Så går man gradvis fremover, sånn at hunden skjønner dette, og etterhvert ville jeg tatt med hunden til mer folketomme steder, kanskje skogen, hvor det ikke er så mange å møte på. Da tror jeg det ville blitt vanskeligere, i alle fall for min hund, fordi det da blir litt spesielt at det faktisk kommer noen. Min hund reagerer mer på en person i skogen, enn tusen på torget i byn, for å si det sånn, vil tro denne vanskelighetsgraden ville blitt overført til treningen også. Kanskje er din hund annerledes på det punktet, men da må man bare legge opp treningen til den hunden, utifra hva den hunden synes er vanskelig. Vil også tro at det blir vanskeligere for hunden jo "mer løs" den er, altså hvor langt unna den er. I forhold til når den går i bånd, og den bare kan stoppe litt opp og vente på eieren og se opp, så må den når den er løs kanskje snu, løpe et stykke tilbake og først da kan den ta kontakt. Og derfor tenker jeg litt mer baklengskjeding der, at hunden vet hva den skal gjøre nær eieren, når den er løs må den bare lære seg en ny atferd i tillegg, nemlig å snu og løpe mot eier (hvis den er så langt unna selvsagt). Derfor ville jeg prøvd å begrense hvor langt hunden kunne løpt i treningen, hvor "løs" den er, ikke kun for å hindre hunden i å gjøre feil, men også for å gjøre treningen enklere for den.

I mine øyne blir innkalling noe helt annet. Innkalling er fint det også altså, men jeg føler at sladretrening kanskje er mer "sikkert"? Siden det bygger på en assosiasjon hunden får, mer klassisk betinging, i motsetning til operant betinging. JEG føler det er mer automatikk i klassisk betinging, selv om det kanskje har gått over til å bli mer operant senere.. Kanskje er det bare fordi min hund reagerer slik hun gjør at jeg tenker sånn, det vet jeg ikke.. Jeg ser bare at det tok rimelig kort tid med sladretreningen, altså at hun er skikkelig stødig i den, i forhold til å ha en like stødig innkalling. Det må trenes mer på, på en annen måte, kanskje må man også arrangere situasjoner i treningen for å få trent skikkelig på innkalling. Med sladretreningen så føler jeg man kan idiotsikre den bedre før den må testes ut (altså før man slipper hunden løs)..

Skrevet

Hvis du mener i bånd (?) så lærte ikke Aysha det før hun var, tja, 3 år kanskje :P. Hun fattet interesse lenge før vi kom fram til personen, barnevognen, postkassa o.l så jeg bare stoppet (da hang hun framover i båndet) , og belønnte når hun kom tilbake til meg. Dette måtte vi kanskje gjøre 10-20 ganger før vi kom fram til tingen/personen. Men nå, hver gang hun ser noe spennende, løper hun til meg (både løs og i bånd) og vil ha godbit. Hun blir faktisk hos meg helt til jeg sier at hun får hilse.

Vet ikke om det var helt svar på det du lurte på da. Men jeg tror en på sonen med terv skrev noe om det (sladretrening), men er litt usikker. Du kan jo evnt. prøve et søk? ;)

Skrevet
I mine øyne blir innkalling noe helt annet. Innkalling er fint det også altså, men jeg føler at sladretrening kanskje er mer "sikkert"? Siden det bygger på en assosiasjon hunden får, mer klassisk betinging, i motsetning til operant betinging. JEG føler det er mer automatikk i klassisk betinging, selv om det kanskje har gått over til å bli mer operant senere.. Kanskje er det bare fordi min hund reagerer slik hun gjør at jeg tenker sånn, det vet jeg ikke.. Jeg ser bare at det tok rimelig kort tid med sladretreningen, altså at hun er skikkelig stødig i den, i forhold til å ha en like stødig innkalling. Det må trenes mer på, på en annen måte, kanskje må man også arrangere situasjoner i treningen for å få trent skikkelig på innkalling. Med sladretreningen så føler jeg man kan idiotsikre den bedre før den må testes ut (altså før man slipper hunden løs)..

Helt enig- dessuten krever en innkalling at JEG ser mennesket før henne.. Og det gjør jeg ikke alltid. Jeg har jo allerede en godt befestet sitt&kontakt i møte med folk, så da bør jeg vel heller gå videre med den, eventuelt bruke langline og gode godbiter? Siden hun er en såpass lydig og grei hund fra før så er det jo synd at dette skal "ødelegge", så jeg tenkte jeg skulle bruke sommeren med sin båndtvang til å trene på dette.. Utifra det du sier Ingvild, så høres det jo overkommelig ut.

Skrevet
Utifra det du sier Ingvild, så høres det jo overkommelig ut.

Det er definitivt overkommelig! Klarer jeg det med min oversosiale labradordust, klarer du det med lille insekt også. ;)

Skrevet
Det er definitivt overkommelig! Klarer jeg det med min oversosiale labradordust, klarer du det med lille insekt også. ;)

Hun er en labrador i sinn, den snella der, så vi får se:p Nei, det er fint å ha noen mål, og det er ett av målene for dette året. Tusen takk for hjelpsomme svar!

Skrevet

Interessant. Så langt har jeg vel drevet med innkallingstrening jeg da.

Må prøve deres teknikker tenker jeg ;)

En ting jeg lurer på da, hvorfor kaller dere det sladretrening?

Skrevet
En ting jeg lurer på da, hvorfor kaller dere det sladretrening?

Fordi hunden "sladrer" på det den ser - når den får øye på noe, løper den bort til "mamma/pappa" og "sier ifra" om det den har sett. Etterhvert vil det være naturlig at den overfører det til andre ting også, min sladrer for eksempel både på mennesker, kyr, til dels hunder og andre ting som ikke hører helt hjemme eller er litt merkelig.

Skrevet
Fordi hunden "sladrer" på det den ser - når den får øye på noe, løper den bort til "mamma/pappa" og "sier ifra" om det den har sett. Etterhvert vil det være naturlig at den overfører det til andre ting også, min sladrer for eksempel både på mennesker, kyr, til dels hunder og andre ting som ikke hører helt hjemme eller er litt merkelig.

Jepp, det kan jeg skrive under på. Merker det spesielt godt når det er noe Tulla syns er litt "skummelt" eller som hun ikke helt skjønner. Hun utfører akkurat samme atferd, men det virker som om hun gjør det for å "søke støtte" hos meg. Hun blir også mer intens i sladringen sin i forhold til mennesker, hvis hun synes noen av de er spesielt rare. Hun er ikke som Ayas hund som syns funksjonshemmede er de man hilser først på, da tar hun heller intensivt kontakt med meg, og jeg tolker det dithen at hun syns at folk med funksjonshemninger som kanskje beveger seg ganske rart i forhold til oss friske, at hun synes de er mer skumle enn vanlige folk.

Skrevet
Jepp, det kan jeg skrive under på. Merker det spesielt godt når det er noe Tulla syns er litt "skummelt" eller som hun ikke helt skjønner. Hun utfører akkurat samme atferd, men det virker som om hun gjør det for å "søke støtte" hos meg. Hun blir også mer intens i sladringen sin i forhold til mennesker, hvis hun synes noen av de er spesielt rare. Hun er ikke som Ayas hund som syns funksjonshemmede er de man hilser først på, da tar hun heller intensivt kontakt med meg, og jeg tolker det dithen at hun syns at folk med funksjonshemninger som kanskje beveger seg ganske rart i forhold til oss friske, at hun synes de er mer skumle enn vanlige folk.

Mm.. Interessant å lese. Jeg lurer på hva som trigger denne oppførselen hennes, i går møtte vi en jente med Downs Syndrom, og hun ble helt vill og ville såå gjerne bort og hilse på.. Samme med eldre, barn, barnevogner- ja, alt som skiller seg ut sånn. Jeg synes det er litt merkelig, egentlig.

Skrevet
Mm.. Interessant å lese. Jeg lurer på hva som trigger denne oppførselen hennes, i går møtte vi en jente med Downs Syndrom, og hun ble helt vill og ville såå gjerne bort og hilse på.. Samme med eldre, barn, barnevogner- ja, alt som skiller seg ut sånn. Jeg synes det er litt merkelig, egentlig.

Hva som trigger din hunds atferd, eller Tullas?

Jeg synes det høres fornuftig ut det du skriver i første innlegget, om at hun tenker "elsk meg, jeg er såå snill atte" eller noe i den duren, som egentlig bunner ut i litt usikkerhet. Men tross alt har hun funnet ut en strategi for å hanskes med denne usikkerheten, nemlig å gjøre seg smørblid, for da blir andre blide også.. Syns ikke det er den dummeste strategien, men det er like fullt en strategi som kan være irriterende nok.

Tulla går mer i jakt og er mer "mørk". Hun stirrer gjerne, altså eye/stand, på det som er skummelt. Og på de tingene hun var intens på slikt på før, så er hun nå desto mer intens på meg og kontakt. Vi kan gå langs et fortau, og noen gidder hun ikke ta kontakt for, mens andre er hun kjapp til å se på meg for, og da ser jeg kanskje at det har vært noe med den personen som hun kan ha reagert på.. dumme hunden min.. <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...